Bygger større hytter enn hus

Ifølge Prognosesenteret er 2006 det året hvor gjennomsnittsstørrelsen på nybygde hytter er større enn det vi nygger av nye boliger. Helt konkret 103 kvadratmeter i snitt for hytter mot 101 for boligen.

Siden 1986 har den norske gjennomsnittshytta vokst fra rundt 60 kvadratmeter til knapt 103 kvadratmeter i år. Det er en økning på 64 prosent. Til sammenligning er gjennomsnittssørrelsen på nye boligene i Østlandsområdet i år nede i 72,6 kvadratmeter.

Dette forteller forsåvidt to historier: Større hytter, men også flere mindre boliger. Det bygges rett og slett svært få nye eneboliger.

- For å overleve tidsklemma må nordmenn bo sentralt, og akseptere å bo trangt. Nordmenn flest har slått seg til ro med at de ikke kan få eneboliger der de ønsker å bo, i nærheten av jobb, skoler, barnehager og kulturtilbud. Eneboligdrømmen blir i stedet realisert gjennom hytta, sier administrerende direktør Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret til DN.

100 000 nordmenn skal ha planer om å kjøpe hytte. 40 prosent av disse vil ha hytte ved sjøen, 40 prosent på fjellet og 20 prosent i innlandet. Flest nordmenn vil ha hytte nær vannet.

- Det ligger an til at hytteprisen vil stige minst like mye som boligprisen. Men det vil ikke stige like mye overalt. Etter hvert som tilbudssiden øker, vil hytter i enkelte områder i fjellet ikke stige i verdi.

- På fjellet er det plass til alle. Men ikke alle de som vil til sjøen, får plass ved sjøen. Så får du noe der, kan det være et kupp, sier Øye til Aftenposten.

Det er de enkle og pr. dags dato relativt billige hyttene som har det største vekstpotensialet. I en mer og mer stresset hverdag er det kanskje flere og flere som er ute etter ro, fred og en usjenert beliggenhet. Igjen ifølge samme mann fra Prognosesenteret.

Bygger større hytter enn hus

19:03

Arkitekturdagen 2006

Arkitekturdagen 2006 tematiserer koplingen mellom arkitektur og teknologi. Stedet er Trondheim – landets teknologihovedstad. Som foredragsholdere har vi invitert internasjonale høyprofilerte arkitekter og ingeniører. Arkitekturdagen 2006 skal vise oss de unike mulighetene, utfordringene og hva kombinasjonen av høy kvalitet på arkitektur og teknologi kan føre til.

På Arkitekturdagen lanseres også den åpne arkitektkonkurransen om Berg studentby i Trondheim.

Fredag 3. november 2006, NOVA Kino, Trondheim

Foreløpig program fredag 3. november Kent Larson, Massachusetts Institute of Technology (MIT), Boston Hvordan ny teknologi, materialer og designstrategi kan brukes i framtidens bolig. Yes Architecture, Munchen/Graz-basert arkitektkontor, etablert av Ruth Berktold og Marion Wicher Yes jobber med et bredt spekter av prosjekter og utforsker bruk av ny datateknologi og nye materialer i designprosesser og i både den digitale og fysiske verden. ArkitekturBüro DI Hermann Kaufmann Hermann Kaufmann er en anerkjent arkitekt med praksis i Voralberg, Østerrike og professor på Det tekniske universitetet i München. Har spesialisert seg innen trearkitektur og passivhus. Charles Walker, Arup, London Charles Walker er både arkitekt og ingeniør, ansvarlig for en rekke store høyprofilerte prosjekter hos Arup, blant annet i samarbeid med Renzo Piano Building Workshop og UN Studio. David Nelson, Foster & Partners, London Et av verdens ledende arkitektkontorer ansvarlig for en rekke anerkjente internasjonale prosjekter, fra hovedkvarteret for Swiss Re i London til det største byggeprojektet på kloden, Beijing internasjonale flyplass. UTSTILLING I GALLERI KIT Teknologi og Arkitektur, utstilling av studentarbeider ved NTNU. Gjesteutstilling fra Faculty og Arts & Architecture, University of Brighton, UK. PRISUTDELING Betongtavlen. Nal-pris. LANSERING AV ÅPEN ARKITEKTKONKURRANSE På Arkitekturdagen 3. november lanseres den åpne arkitektkonkurransen om Berg studentby i Trondheim. Konkurransen er et samarbeid mellom utbygger Studentsamskipnaden i Trondheim, Husbanken og NAL Ecobox. Dagen avsluttes med fest på Dokkhuset i Nedre Elvehavn. Foreløpig program lørdag 4. november Befaring ved Trondhjems Arkitektforening (TAF) Nidarosdomens nye besøkssenter (Eggen Arkitekter 2006) samt Erkebispegården (Eggen Arkitekter 1997) Oppmøte på Vestfrontplassen foran Nidarosdomen. Påmelding ikke nødvendig. Befaring ved Trondhjems Arkitektforening (TAF) St. Olavs Hospital, delvis ferdigstilt. Utførende arkitekter: FRISK Arkitekter AS og Medplan Arkitekter AS/Madsø-Sveen Arkitekter. Oppmøte ved hovedinngangen til Kvinne-Barn-senteret, i Olav Kyrres gate, omtrent midt i sykehusets område. Påmelding ikke nødvendig. BEFARING TIL KONKURRANSETOMTEN Berg studentby i Trondheim.

Mer om Arkitekturdagen 2006

Arkitekturdagen 2006

18:05

Den beste broen over Hardangerfjorden

Kjersti Nerseth, leder i Bergen arkitektforening, skriver i BT at mange ingeniører og arkitekter ikke føler seg sikre på at Hardangerbrua får den kvaliteten som prosjektet fortjener. Dette skyldes at en offentlig byggherre velger å tegne broen selv, og dermed ignorerer anbefalinger fra Storting og en samlet faggruppe om å arrangere en internasjonal konkurranse.

Derfor skrev Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) – som er Instanes' eget forbund – og Norske Arkitekters Landsforening (NAL) et brev til Statens vegvesen 23. juni i år, der gir de uttrykk for sin bekymring: «Beslutningen om å gjennomføre prosjekteringen av et anlegg av denne størrelse og viktighet internt i organisasjonen gjennom Vegdirektoratets bruavdeling (angivelig for å styrke etatens egenkompetanse) er sterkt betenkelig i forhold til å utlyse prosjekteringen for internasjonal konkurranse.»

Internasjonale konkurranser utlyses for at særlige krevende og kostbare prosjekter skal sikres de beste rammebetingelser. Deltakerne danner tverrfaglige prosjekteringsgrupper av ingeniører og arkitekter og knytter til seg andre faggrupper med nødvendige kunnskaper.

Hensikten med konkurranse er å sørge for at det foreligger flere forslag som kan vurderes i forhold til hverandre. Hvordan kan vi ellers vite at vi har fått det beste broprosjektet? Det er dette debatten handler om.

Hvordan vet vi om vi får det beste? - bt.no

Den beste broen over Hardangerfjorden

23:08

Debatt om Norsk Form

"Hvor går Norsk Form?" spør Ole Rikard Høisæther i Dagbladet for en drøy uke siden. Høisæther trekker blant annet fram den danske professoren Søren Kjørup, som i 2003 fikk i oppdrag fra Norsk Kulturråd å utarbeide en rapport om NF's virksomhet i de første ti år. Rapporten på nærmere 200 sider er til dels temmelig kritisk, men også konstruktiv. Det underlige er at den ikke fikk større oppmerksomhet da den kom i 2004. I så fall kan det henge sammen med en av Kjørups konklusjoner:

«cite>... Norsk Forms entusiastiske stab er mere fokuseret på alle aktiviteterne end på - banalt og ligefrem sagt: 'hvad der kommer ud af det'.» Han foreslår å bedre operasjonelle beskrivelser av prosjektenes målsettinger, «... og ikke kun at konstatere at aktiviteterne finder sted.» Og han foreslår som flere andre har gjort før og etter ham, «... om Norsk Form og Norsk Designråd kan nærme sig hinanden så meget at det bliver naturlig at de to organisationer slås sammen til en.»

Høisæther får svar fra Paul H. Amble, styreleder Norsk Form, som mener "Norsk form leverer". Her får han imidlertid motbør: "Hvorfor slipper Norsk Form unna?" spør Andreas Engesvik.

Paul Amble svarer:

Høisæther ville sikkert ha prioritert annerledes om han hadde fått direktørstillingen i Norsk Form i 2002. Han var som kjent søker, og det er selvsagt helt legitimt å ha andre meninger enn dagens styre og ledelse. Men vi spør oss: Hva vil Høisæther med dette innlegget? Han anklager oss for å satse for bredt, og foreslår at vi skal slå oss sammen med Norsk Designråd - for å bli enda bredere? Videre hevder han at Norsk Form spriker i flere retninger. Om vi ikke drev med forskjellige satsninger, ville vi rett og slett ikke gjøre jobben vår som en nasjonal stiftelse for arkitektur, design og stedsutvikling. Norsk Form er en formidlings- og prosjektbedrift som arbeider gjennom pilotprosjekter med stor overføringsverdi. Arbeidskraften er vår største ressurs - som i andre kunnskapsbedrifter. Vi er ingen høytlønnet bedrift, men en gruppe meget engasjerte medarbeidere - som leverer.


HØISÆTHER KLAGER på for lite presse. Kan det være at han følger dårlig med? 1343 presseklipp i 2005 er det beste Norsk Form har oppnådd siden oppstarten i 1993. Tallene finnes i vår årsmelding. Slike dokumenter bør leses før man går ut og mener mye. Høisæthers «bevismateriale» er Norsk Forms hjemmesider, der en feil - sidene har vært under omlegging - har gjort at presseklipp ikke er lagt ut. Dette er nå rettet opp. Det er svært viktig for en kulturorganisasjon å være synlig, blant annet ved å markere seg i pressen. Til det brukes store ord for å få store overskrifter. Vi ser det slik nå at ungdomstiden til Norsk Form er over. Vi arbeider mot bredden, og har tredoblet presseklippene de siste årene. Klipp fra utenlandsk presse er også mer enn tredoblet de siste tre årene. Norsk Form skal selvsagt delta i debatter, og kommuniserer fortsatt gjerne sterke meninger der det trengs, men dette må ikke forveksles med bomskudd.

Andres Engesvik skriver deretter blant annet dette:

NF Sliter med å legitimere sitt pengebruk. De beskriver sine 13 første år som «ungdomstid». En ungdomstid som har kostet en kvart milliard.

Professor Søren Kjørup skriver i sin evaluering av NF i 2003 at «Norsk Forms entusiastiske stab er mer fokusert på aktivitetene enn på - banalt og likefrem sagt - hva som kommer ut av dem». Hvorfor og hvordan slipper NF unna med dette?

Sett utenfra har Brit Fougner vært en usynlig leder. Problemene til NF eskalerte den dagen hun ble ansatt. Styret og innstillingsutvalget hoppet bukk over faglig diskusjon om profil og utvikling og ansatte istedet den som hadde vært der lengst.

NF sier at de leverer og begrunner dette med antall presseklipp. Dette er useriøst og forteller ikke noe om kvalitet og faglig ambisjon.

En sammeligning: Form Designsenter i Malmø (en by med 275.000 innbyggere), en regionalforening av Svensk Form, trekker i snitt 200.000 besøkende i året. De produserer selv 4-5 utstillinger og viser totalt 25 utstillinger i året. Budsjettet er 9 millioner svenske kroner, 35 prosent av dette er offentlig støtte, og senteret har 12 ansatte.

NF derimot har hatt cirka 250.000 besøkende så lenge de har eksistert. De mottar ca. 30 millioner i offentlig støtte i året og er cirka 25 ansatte. Likevel skryter NF av at de har hatt 30.000 besøkende i 2005.

Noe av forklaringen kan selvsagt være at Sverige er et land med en helt annen tradisjon for design, men så er det jo også nettopp det Norsk Form har som oppgave å rette opp i.

• Hvorfor slipper Norsk Form unna?
• Norsk Form leverer
• Hvor går Norsk Form?

Debatt om Norsk Form

09:30

Påbygget arbeiderbolig

Arkitektfirmaet 3 RW står bak påbyggingen av en tomannsbolig i Skansemyrsveien i Bergen. Etter familieforøkelse fra tre til fire ønsket familien seg en større og mer praktisk gang, et lyst kjøkken, samt ekstra soverom og bad. Det gamle huset hadde dessuten få og små vinduer, og en stor garasje plassert på den beste og mest solrike plassen på tomten. Familien fikk et bygg som legges merke til.

Tilbygget som ble ferdigstilt i 2004 står som en klar kontrast til arbeiderboligen fra 1950-tallet: flatt tak og fasade kledd med loddrette usymmetriske furubord. Det 50 kvm store bygget har form som en L som omslutter den eksisterende boligen. På fremsiden fremtrer tilbygget som diskret, mens det nye dominerer i forhold til det gamle på baksiden. Den gamle garasjen ble revet og erstattet med en carport i forlengelsen av tilbygget.

- Vi mener at nye boliger og tilbygg skal gjenspeile de som bor der, vise de nye behovene, og at det er bygd i dag. I tillegg er det viktig å skape overraskelser. Altfor ofte blir arkitektur styrt av konvensjonene, mener arkitekt Sixten Rahlff i 3 RW arkitekter

- Utbyggingen måtte noen runder i tilsynsutvalget for byens utseende, men gikk raskt igjennom siden bygget var så radikalt annerledes. Jeg tror at hvis arkitekter har en klar holdning til det de holder på med, vil det ikke være noe problem å få gjennomslag for slike byggeprosjekter, sier Rahlff.

- Selvfølgelig var det noen eldre som ikke helt skjønte hvorfor vi ikke kunne bygget et møne, og som kommenterte at flatt tak ikke passer så bra i Bergen. Men ingen protesterte mot utbyggingen, forteller Graff.

Bygget for barna - bt.no

Påbygget arbeiderbolig

09:17

Norsk samtidsarkitektur 2000–2005

Norsk samtidsarkitektur 2000–2005
Kunsthallen på Tullinløkka 14.10.06–07.01.07
Foto: Kim Müller

Hva er de "beste" bygningene fra de fem siste årene? Hvilke nye bygninger vil få plass i norsk arkitekturhistorie? Det vil være ulike oppfatninger av dette, men et kvalifisert svar er den juryerte utstillingen "Norsk samtidsarkitektur 2000-2005" som Nasjonalmuseet åpner i Kunsthallen på Tullinløkka 14. oktober.

Norge er et rikt land med intens byggeaktivitet. Men i hvilken grad resulterer den store byggevirksomheten i markante kvalitetsbygninger? Store etablerte kontorer er representert i utstillingen, men den markerer også et gjennombrudd for en ny generasjon av norske arkitekter.

Det er femte gang utstillingen produseres, og den er i ferd med å bli en tradisjon: Første versjon av "Norsk samtidsarkitektur" viste arbeider fra 1975-85, så fulgte 1985-90, 1990-1995 og deretter 1995-2000. Disse utstillingene er de mest omfattende mønstringene vi har av norsk samtidsarkitektur, og katalogene er blitt viktige dokumentasjonskilder for den som vil få en oversikt over norsk arkitektur fra 1975 frem til i dag.

Høydepunktene innen norsk samtidsarkitektur
Utstillingen viser høydepunktene innen norsk samtidsarkitektur ferdigstilt mellom 2000-2005. En fagjury har vurdert og valgt ut 50 bygninger fra de fem siste årene tegnet av norske arkitekter i Norge og utlandet. Byggene varierer i størrelse; fra interiørprosjekter, hytter og boliger til store komplekse anlegg, som for eksempel Bibliotheca Alexandrina av Snøhetta AS. Noen arkitekter tar for seg det sosiale aspektetet, som Code:arkitektur AS' prosjekt Bosteder for hjemløse i Moss. Mens andre utmerker seg med en klar miljøprofil, som for eksempel arkitektfirmaet Helen & Hard AS i Stavanger som transformerer gamle brakker fra oljeindustrien til attraktive lavkostnadsleiligheter for unge.

Formidling og utstillingspresentasjon
Utstillingen skal formidle og dokumentere norsk samtidsarkitektur. Hvordan arbeider arkitekter for å nå frem mot målet? Hvordan skapes ideer? I det hele tatt; hvordan ser norsk samtidsarkitektur ut? Byggene presenteres gjennom tekster, fotografier, illustrasjoner, modeller og materialprøver. I forbindelse med noen av prosjektene vises det film.

Visninger
"Norsk samtidsarkitektur 2000-2005"s første visning er i Kunsthallen på Tullinløkka. Deretter vandrer utstillingen til store deler av Norge, mens en engelsk utgave vandrer verden rundt i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Norsk samtidsarkitektur 2000–2005

Norsk samtidsarkitektur 2000–2005

12:40

Lite bygging av eneboliger

Frem til mai var det tatt i bruk kun 41 store boliger i Trondheim. Hvis utviklingen holder seg resten av året, kan 2006 bli et bunnår i bygging av eneboliger og andre store boliger.

Før var det boligkooperasjonen som bygde boliger i blokk. I eneboliger var det stor grad av selvbygging. Nå er det private utbyggere med omsetning og bunnlinje som målestokk som står for utbyggingen, og boligkjøperne får ferdige leiligheter bygd i store og små prosjekter. Selvbygging er nesten borte.

- Det er svært sjelden vi sier nei til en utbygging på grunn av beliggenheten, men nylig sa Byutviklingskomiteen nei til et prosjekt på Selsbakk, fordi vi kom til at tomta ikke er egnet for boliger. Vi bør gi flere avslag, sier Byrkjeflot.

- Boligbyggingen er blitt ekstremt markedsstyrt og bolig er blitt forbruksvare, sier Tor Holm, direktør i Trondheim og omegn Boligbyggelag (TOBB).

Nei til småleiligheter

Lite bygging av eneboliger

18:17

Råkultur

Bjørn Carlsener kunstneren som har båret på drømmen om å bygge et kunstgalleri i nettopp dette bygget i over ti år. Etter at han oppdaget hva som skjulte seg bak den slitne transformatorstasjonen til NSB, har han aldri vært i tvil. Bygningen som en gang sørget for strømforsyning til alle tog mellom Oslo og Sørlandet, skulle bli et kunstgalleri. Den lå der som en mystisk kirke og skjulte store saler. Carlsen har gått opp mange motbakker underveis, men for et år siden fjernet Jernbaneverket endelig de store transformatorene i bygget. Da begynte forvandlingen.

- En økende trend, sier fagdirektør for arkitektur ved Norsk Form, Nina Berre. Tate Modern i London er et eksempel. Sir Giles Scotts gamle kraftstasjon ble for seks år siden omgjort til et museum for moderne kunst. Nå er bygningen en attraksjon i seg selv. Men også i Norge skjer det. Norsk industri flagger ut, byene blir renset for industri. Rundt omkring i landet står derfor mange industribygg tomme. Stadig flere ser verdien og muligheten i slike bygg. I Arendal bygget de bomullsfabrikken om til en kunsthall. I Oslo er en gammel seilduksfabrikk blitt til en kunsthøyskole. Nylig holdt Black Debbath konsert i en gammel papirfabrikk i Drammen.

- Gammel arkitektur kan gi oss noe som ikke nye bygg kan, sier hun. Tidligere i år arrangerte Norsk Form utstillingen "Transformasjon 06" med nettopp gjenbruk av industribygg som tema.

Råkultur

Råkultur

17:53

Ti år med Canon Ixus

Med 44 modeller, og 33 millioner kameraer kan Canon er stolt feire 10 år med IXUS, kameraet som sparket i gang en revolusjon og redefinerte hele kompaktkameramarkedet.

Det originale IXUS Advanced Photo System (APS)-kameraet ble lansert i 1996 og ble en umiddelbar designklassiker. Med solid kamerahus i rustfritt stål og Yasushi Shiotanis unike "firkant og sirkel"-design, startet IXUS en trend der både funksjon og form spilte en viktig rolle. En markedsandel på 30 % ble oppnådd bare måneder etter lanseringen – kameraet ble APS-alderens mestselgende kamera. Totalt ble mer enn 10,5 millioner APS-baserte IXUS-kameraer solgt på verdensbasis .

IXUS ble lansert som et kompaktkamera med et definitivt, lettgjenkjennelig design og avlet hundrevis av imitasjoner. Serien banet veien for en helt ny kamerakategori.

Uforlignelige IXUS
Fire sentrale designprinsipper preget de første IXUS-kameraene og er fortsatt kjernen i de 44 modellene som er produsert i løpet av disse ti årene:

1. Firkant og sirkel:
   Resultatet av mer enn 100 utkast - Shiotanis firkant- og sirkelkonsept formidler brukervennlighet, enkelhet og estetikk – kjennetegnet på det nye IXUS-merket. Firkant- og sirkelmotivet er lett gjenkjennelig og har preget IXUS helt siden den gang.
   


2. Moteriktig tilbehør:
   Det opprinnelige IXUS-kameraet ble designet vel så mye som et lekkert tilbehør som et bildeverktøy. Her introduserte Canon begrepet "kamera som motetilbehør" – det kunne bæres som et smykke i en elegant halslenke. Dette preger fortsatt IXUS-modellene.
   


3. Avanserte materialer:
   Canons fokus på design gikk lenger enn til ytre fremtoning og omfattet også kamerahusets materialer. Man benyttet en nyutviklet overflatebehandling av rustfritt stål for å oppnå den luksuriøse, myke følelsen. Spesialbehandlede materialer er fortsatt en viktig del av IXUS-designet – dette kommer ikke minst frem med titan-modellen Digital IXUS 900 Ti.
   


4. Toppavansert teknologi:
   Canons første IXUS var betydelig mindre enn konkurrerende merker, og ble bejublet som en seier for avansert ingeniørkunst og miniatyriseringsteknologi. IXUS er brukt som plattform for Canons siste nyvinninger de siste ti årene.

Digital IXUS
Canon brakte IXUS-designet inn i digitalfotograferingens verden i år 2000. Man miniatyriserte objektivsystemet og sentral teknologi med imponerende 50 %, for å oppnå tilsvarende kompakte format som det opprinnelige APS-baserte IXUS-kameraet. Digital IXUS var verdens minste og letteste digitalkamera ved lanseringen. Canon solgte mer enn 800 000 enheter på verdensbasis og befestet Canons posisjon som markedsleder. Siden den gang har mer enn 22 millioner forbrukere over hele kloden kjøpt et Digital IXUS . Den mest populære modellen til nå har vært Digital IXUS 50, som solgte mer enn to millioner enheter.

Ti år med Canon Ixus

00:31

Vakre vegers pris 2006

Fylkesveg 365 i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane er ein av dei vakraste vegane i Noreg. Strekninga Bulandet - Værlandet er 6,7 kilometer lang og seks bruer bind saman dei to grendene Bulandet og Værlandet i dette øyriket langt ute i havet.

Dette er den vestlegaste busetnaden i Noreg. Bulandet og Værlandet har ein busetnad på om lag 470 menneske. Det har tidligare ikkje vore vegsamband mellom dei to bygdene. Kommunikasjon mellom øyene har vore ferje. Den nye vegen var ferdigstilt i 2003 etter ein byggeperiode på to år, til ein kostnad på 195 millionar kroner.

Vegstrekninga er 6,7 km lang. Delar av vegen er bygt som einfelts veg med møteplassar. Vegen si lineføring er godt tilpassa det småkuperte landskapet. Vegskjeringane er mjukt avrunda, og liknar dei naturlege formasjonane i terrenget.

De låge øyene er bunde saman av i alt 6 bruer med ei total lengde på 986 meter. Både kryssingspunkt, inndeling i spenn, plassering og utforming av søyler og landkar er vektlagt i planfasen. Bruene er bygget med stålkasser eller stålbjelkar i spenna, landkar i betong og brudekke av betong.

vegvesen.no - Årets vinner er Bulandet-Værlandet, Askvoll

Vakre vegers pris 2006

13:54

WTC

I 2003 ble Daniel Libeskind utropt som vinner av arkitektkonkurransen om gjennoppbyggingen på World Trade Center-tomta / Ground Zero.

Libeskinds utkast var spennende arkitektur med skyskraperen Freedom Tower som et sentralt midtpunkt.

Libeskinds løsning tok hensyn til de døde og etterlatte ved å sette av store arealer som skulle brukes til et parkanleggg til minne de nesten 3000 som omkom.

Larry Silverstein, eiendomsutvikleren som forpakter tomta, mente imidlertid at de skisserte løsningene ble for kostbare, og det var satt av for lite plass til kontorer og butikker. Libeskind måtte dermed godta at en arkitekt utnevnt av Silverstein skulle være med å endre planen.

Freedom Tower skal nå bygges et annet sted enn opprinnelig skissert, og 70 etasjer med kontorer skal gi verdifulle leieinntekter. Den planlagte nedsunkne hagen står også i fare for å måtte vike for et shoppingkompleks og en transitt-terminal for offentlig kommunikasjon.

Se en dokumentar fra byggingen av det opprinnelige World Trade Centre:

WTC

16:00

Miljøet er viktigst

Hva slags styring har myndighetene med vår tids gullgravervirksomhet? Tenker noen på det kulturelle aspektet - på det estetiske? Er dette i tråd med norsk tradisjon og byggeskikk?

- Nei, sier arkitekt Chris Butters, som denne høsten kommer med boken "Hytteskikk" på Kommuneforlaget.

Arkitekten Ketil Kiran, tidligere president i Norske Arkitekters Landsforbund, har engasjert seg i norsk hytteutbygging i flere år. Han synes ikke at den er god nok.

- Planarbeidet gjøres av utbyggerne, ikke av en tung, faglig stab. Det vanlige er at utbyggerne kjøper et område, lager et privat forslag, og så går det gjennom den kommunale kvernen. De er styrt av at de skal ha mest mulig penger igjen for investeringene. Det er bare greit hvis kommunen har kraft og kompetanse nok til å ta andre hensyn enn de økonomiske.

Arkitektene: Miljøet er viktigst

Miljøet er viktigst

01:17

Bruk av tre i fokus

"Trebiennalen" 2006 i Kristiansand, "Massivtre som byggemateriale" i Bergen, og "Tre for fremtiden" i Oslo tilbyr alle ulike innfallsvinkler til hvordan tre kan utnyttes som byggemateriale.

Trebiennalen 2006 i Kristiansand vil fokusere på to store forandringer som i dag foregår innen byggenæringen. For det første økende industrialisering i form av prefabrikasjon og modulbygging og for det andre overgang til bruk av digitale produktmodeller i prosjektering, bygging og forvaltning. Begge forandringene er så gjennomgripende at vi kan tale om et paradigmeskifte for byggenæringen.

"Massivtre som byggemateriale" er tema for en konferanse i Bergen med fokus på et materiale som er svært miljøvennlig, lett og har mangfoldige bruksmuligheter i byggebransjen. Spesielt i mellomeuropeiske land har moderne trebyggeri tatt i bruk massivtre som konkurransedyktig og attraktivt byggemateriale. I de siste 5 årene har massivtre-bølgen også nådd nordiske land. Vellykkete, eksperimentelle og prisbelønnede bygg er eksempler for utviklingen.

Tre for fremtiden går av stabelen i Oslo. Programmet for konferansen er nå klart, og det er på tide å melde seg på. Blant deltagerne er landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, som skal presentere regjeringens satsing på skog og tre.

Bruk av tre i fokus

21:01

Arkitektenes comeback i New York

Etter nesten 40 år med nitriste høyhus er en arkitektonisk renessanse i ferd med å sette preg på "Manhattan skyline", skriver Dagens Næringsliv.

Det ene prosjektet mer spennende enn det andre er på trappene i New York. Arkitekt Daniel Liebeskind snakker om en renessanse, andre snakker om en revolusjon.

Arkitekter som har ønsket å skape spennende høyhus, har måttet reise andre steder. Etter at kjedelige høyhus har skutt i været, er det sågar blitt et ordtak at i New York følger ikke form funksjonen, form følger finansene.

Man må 80 år tilbake for å finne New Yorks arkitektoniske gullalder. Chrysler-bygningen og Empire State Building var blant høyhusene som ble reist da.

Men neste år står Renzo Pianos New York Times-bygning klar. Raimund Abrahams totempåle ble reist i 2002, Williams & Tsiens American Folk Art Museum og Yoshio Taniguchis Moma kom i årene etterpå.

Skyskraperen som virkelig har fått kritikerne til å finne frem superlativene og øyne nytt håp for New Yorks høyhus, er mediegiganten Hearsts nye hovedkvarter like sør for Central Park. Neste måned er det åpningsfest for bygningen, som er briten Norman Fosters første i New York.

dn.no - Arkitektenes comeback i New York

Arkitektenes comeback i New York

19:52

UD vil til Vestbanen

De nåværende lokalene i Victoria terrasse er for små for Utenriksdepartementet. Nå er Jonas Gahr Støre i dialog med Statsbygg om å flytte til Vestbanen.

Rundt den fredede Vestbane-bygningen på Aker Brygge i Oslo skal det komme fire, store bygninger. Det ene skal være et kulturbygg med bibliotek, museum og kino. De tre andre er regulert til næringseiendom av ulike slag.

- Statsbygg har bekreftet overfor meg at det er en dialog med UD om flytting til Vestbane-tomten. Hvis UD bestemmer seg for dette, tar byen imot med åpne armer, sier byråd for byutvikling i Oslo, Grete Horntvedt (H), overfor VG.

Støre planlegger nytt praktbygg

UD vil til Vestbanen

19:39

Informasjonsprogram om kulturminnevern

Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) har laget interaktivt informasjonsprogram om kulturminnevern for statsansatte. Programmet er Web-basert og krever ingen særskilt tilgang, passord eller programvare for å fungere(Webleser med Flash). Her foreligger tre moduler som hver tar ca. 15 minutter å gjennomgå.

• Klikk her for å starte Modul 1
• Klikk her for å starte Modul 2
• Klikk her for å starte Modul 3

Informasjonsprogram om kulturminnevern

19:31

Fallingwater - Half-Wright

En fantastisk crossover: en visualisering av Frank Lloyd Wrights Fallingwater bygd for familen Kaufmann i 1939. Det er laget en rekke lignenede visualiseringer opp gjennom årene, men det som er spesielt spennende med denne er at den bruker dataspillet HalfLife til selve rendringen.



HalfLife er et av verdens mest spilte dataspill, ikke minst når man renger med Counter Strike. Spillet er laget av det amerikanske selskapet Valve og solgt i millioner kopier siden første versjon ble lansert i 1998. Med HalfLife 2, som kom i 2004, lanserte Valve spillmotoren Source som er benyttet for å rendre denne videoen. Det gir noe av den beste rendringen som spillverdenen kan tilby, hvilket ikke sier så rent lite.

Det finnes en video med høyere oppløsning, men video yter ikke denne modellen full rettferdighet. Fullt utbytte får du først når du beveger deg rundt i modellen på egenhånd, fortrinnsvis med et rimelig fett skjermkort. Modellen kan lastes ned via denne siden.

Dersom dette første til at du vil vite mer om dette spesielle huset kan du sjekke ut denne videoen:

Fallingwater - Half-Wright

17:37

Hardangerbrua og norsk byggekunst

Stortingsrepresentant Øivind Halleraker sit i transport- og kommunikasjonskomiteen. Han sender no sit brev til samferdsleminister Liv Signe Navarsete der han legg fram idear om korleis Hardangerbrua kan nyttas til å marknadsføra regionen.

Halleraker seier til Bergens Tidende at han har vore i kontakt med fleire aktørar som kan tenkja seg å vera med å finansiera ekstratiltak rundt Hardangerbrua.




- Kan dette tolkast slik at Stortinget så å seia oppfordrar til arkitektkonkurranse om brua?

- Det kan det kanskje. No trur eg nok det vert bra det som Statens vegvesen kjem fram med. Men i tillegg til brua, kan vi tenkja oss eit opplevingssenter for norsk byggjekunst. Og kva med ein heis opp til toppen av tårnet, utvendig og i glas?

Arbeidet med tilførsletunnelane startar neste år, medan arbeidet på sjølve brua kjem i gang i 2008. Hardangerbrua vert truleg opna i 2011.

Vil ta heis til topps på Hardangerbrua - bt.no

Hardangerbrua og norsk byggekunst

10:29