31 januar 2006

- Det som skjer på Løren er typisk for utbygging i dag. Man bygger kvartalsstrukturer og håper på en levende bydel, sier rektor ved Arkitekthøgskolen, og i sin tid grunnlegger av Institutt for urbanisme, Karl Otto Ellefsen.

- I etterkrigstiden transformerte vi jomfrulig mark og hadde boligmangel. I dag bygger vi boliger og næringer på gamle industritomter. Prosjektene er mindre hver for seg i utstrekning og inngår i den allerede etablerte byen, sier sivilarkitekt Øystein Grønning. Han er fagleder urbanisme i DARK, landets største arkitektkontor og arbeider med byanalyser, byutvikling og byforming.


- Det er bra at de retter sin oppmerksomhet bort fra funksjonalismens ofte sterke subburbane lys-, luft- og utsiktsidealer til oppmerksomhet om fellesarenaene. Man kan alltids diskutere formene, men det er annen sak, sier Øystein Grønning.

- Det urbane er blitt et slags mantra. Og det er jo fint dersom man får til å bygge levende bymiljøer Men bare det å bygge kvartalstruktur betyr ikke automatisk at man lykkes. Det finnes nok av tette områder som ikke har større urbane kvaliteter enn en gjennomsnittlig drabantby sier rektor og arkitektprofessor Ellefsen.

Høy utnyttelsesgrad kan også være økonomisk motivert fra utbyggers side, og dermed fungere som skjul for valg av billige løsninger med dårlige utearealer, dårlig orientering av leiligheter med liten lysflate, vanskelige inngangsforhold og mangel på nettopp de funksjonene som kjennetegner et levende bymiljø.

- Urbant er blitt en slags klisjé som enhver bruker om prosjektet sitt. Det mest provoserende er å høre om Pilestredet Park omtalt som urbant. Det er det ikke. Her har snarere forstaden flyttet inn i sentrum, bak en opphøyet mur og parkering til oppover øra. Der gikk vi virkelig glipp av en mulighet til å reparere byen og ta gata tilbake, sier Grønning. Han mener at urbanitet forutsetter elementene rom og atferd. – Urbanitet kan framstilles som en fusjon av romlig fortetting, aktivitet og menneskelig konsentrasjon og integrasjon, utdyper han.

TU.no - Drabantbyen er død - leve urbane bydeler.

Nye urbane bydeler?

30 januar 2006

Tall fra Enova viser at nye kontorbygg bruker i gjennomsnitt 288 kWh/m2 per år mens bygg fra før 1931 kun behøver 201 kWh/m 2 per år.

"- Vi tror intensjonen i byggforskriftene systematisk omgås ved bruk av energirammemetoden for beregning av energibruk, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad hos Enova. Enova er et statlig foretak etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Energirammemetoden er en av flere metoder som benyttes for å beregne energibruk under prosjektering. Den åpner for bruk av både solvarmetilskudd og personvarmetilskudd, mens den overhodet ikke tar hensyn til kjølebehov.
"

Utstrakt bruk av glass er en av årsakene til det høye energiforbruket, noe som skaper et betydelig behov for kjøling. I den kommende forskriften om energibruk vil behovet for kjøling bli ivaretatt, noe som kan føre til at bruken av glassfasader blir redusert.

Enovas statistikk for energibruk er basert på 9,3 millioner kvadratmeter næringsbygg, som er omtrent åtte prosent av den totale massen i Norge.

- Nye bygg sluker energi - Teknisk Ukeblad.

Nye bygg sluker energi

26 januar 2006

Tyskeren Michael Wolf har vært bosatt i Hong Kong en årrekke. Gjennom bildeserien Architecture of Density gir han et innblikk i en verden som gjør sterkt inntrykk på en naturkjær nordmann.

I Hong Kong bor det 6700 mennesker per kvadratkilometer, mot 1152 i Oslo. Dermed ender man i Hong Kong opp med i stable mange i høyden, noe Wolfs bilder dokumenterer mesterlig.

Some of the structures in the series are photographed without reference to the context of sky or ground, and many buildings are seen in a state of repair or construction: their walls covered with a grid of scaffolding or the soft colored curtains that protect the streets below from falling debris. From a distance, such elements become a part of the photograph's intricate design.

Upon closer inspection of each photograph, the anonymous public face of the city is full of rewarding detail- suddenly public space is private space, and large swatches of color give way to smaller pieces of people's lives. The trappings of the people are still visible here: their days inform the detail of these buildings. Bits of laundry and hanging plants pepper the tiny rectangles of windows- the only irregularities in this orderly design.


MICHAEL WOLF | PHOTOGRAPHY | HONGKONG.

Architecture of Density

21 januar 2006

Ernst Schwitters (1918-1996) var den meste markante fotografen innen norsk modernisme. Han var selvlært som fotograf, men ble påvirket av Man Ray og László Moholy-Nagy og andre i kretsen rundt faren Kurt Schwitters.

Schwitters kom til Norge som 18-årig flyktning i 1937 og ble etter hvert den mest markante fotografen innen norsk modernisme.Utstillingen viser hvordan Ernst Schwitters kunstnerskap ble formet i spenningen mellom hans kunstneriske arv og møtet med Norge.

Utstillingen viser 98 s/h-fotografier fra perioden 1930-1960 og konsentrerer seg om Schwitters sentrale temaer: landskap, arkitektur og akt.

Utstillingen er produsert av Kurt und Ernst Schwitters Stiftung ved Sprengel Museum i Hannover i samarbeide med Preus museum.


Preus museum.

nettsidene til Goethe Institut står blant annet følgende om Schwitters og hans arbeider:

Norsk landskap gjorde inntrykk på Ernst Schwitters og var særlig i emigrasjonsårene 1937 og helt til midten av 1950-årene hans foretrukne motiv. Internasjonalt kjent ble han for sine arkitektur- og industrifotografier. Disse bildene står funksjonalisme-estetikken nærmest. De speiler hans arbeid med formale eksperimenter og Neues Sehen. Etter eget utsagn drev Ernst Schwitters kontinuerlig med aktfotografering helt fra tidlig 1930-tall. I 1940-årene oppsto kostbart iscenesatte, kunstferdig utarbeidede verk, som med sine surrealistisk influerte dobbelteksponeringer gjenspeilet tidsånden og ble vist verden over med stor suksess.

Fotografen Ernst Schwitters er stort sett ukjent i Tyskland. Han deltok riktignok i mer enn 200 gruppeutstillinger og hans arbeider ble vist i de fleste europeiske land og på alle kontinenter, men han gjorde aldri noe forsøk på å delta i utstillinger eller konkurranser i Tyskland.

Ernst Schwitters

Zaha Hadid ble valgt til utbyggingen av det danske museet Ordrupgaard høsten 2001, og endte opp med å gi det gamle herskapshuset et tilbygg som brøt radikalt med det opprinnelige. Bygningen sto ferdig i fjor høst.

Forventningene i Danmark har det ikke vært noe å si på: "Danmark vil få et motstykke til Daniel Liebeskinds jødiske museum i Berlin eller Frank Gehrys Bilbao-Guggenheim, om enn i mye mindre skala", skrev avisen Information.

Stjernearkitekt
Zaha Hadid hører til blandt verdens stjernearkitekter. I mere end 20 år har hun udfordret arkitekturens og modernismens dogmer og søgt nye veje i bygningskunsten. Hendes bygninger er altid i kontakt med det aktuelle sted, ligesom det opleves med Ordrupgaards nye tilbygning.
Samtidig skiller de sig ud fra mængden og markerer sig med selvstændige former.
"Selvom Zaha Hadids tilbygning har et markant anderledes, nutidigt udtryk i forhold til det oprindelige herskabshjem, har hun formået at leve sig ind i den særlige ånd, der kendetegner stedet, og på fornem vis omsat denne til vores tid. Ordrupgaard bevarer trods den nye tilbygning sin grundlæggende karakter", vurderer Ordrupgaards direktør Anne-Birgitte Fonsmark.

Tilbygget er blitt et svært sammensatt museumsbygg, tilpasset ulike behov. Utstillingssalene er lukkede, innadvendte soner, preget av myke, organiske former.

Støbeprocessen
Den nye tilbygningen er støbt af sort lavabeton. Støbeprocessen er foregået på byggepladsen, hvor store støbeforme blev opstillet til fremstillingen af de buede vægge, der både krummer op mod taget og ind under gulvet. Væggene er konstrueret af to betonskaller med isolering imellem. Støbningen af skallerne er sket ved, at sort, selvkompakterende lavabeton er blevet presset ind i formene nedefra. For at få en jævn overflade med så få luftbobler som muligt, er betonen til den yderste skal blevet pumpet ind gennem huller i den inderste skal. Støbeprocessen har været omfattende, da tilbygningen ikke har to vægge, der er ens - tværtimod har hver væg en helt unik geometri.

VELKOMMEN TIL ORDRUPGAARD.

Zaha Hadid - Ordrupgaard

20 januar 2006

Vorarlberg blir i dag framhevet som et av de mest interessante områdene for samtidsarkitektur i Europa. Den vestligste staten i Østerrike er skilt fra resten av landet av det mektige fjellmassivet Arlberg, mens nabolandene Tyskland, Sveits og Italia ligger snublende nær.

Utviklingen begynte med noen revolusjonerende boligprosjekter på 1960-tallet. Effekten ble ennå sterkere og mer vidtrekkende med neste generasjon arkitekter på 1980-tallet. Disse arkitektene kalte seg "Vorarlberger Baukünstler". De ble internasjonalt kjent for sine enkle trekonstruksjoner som egnet seg til brukermedvirkning i planlegging og bygging. Gruppen propaganderte for en økologisk, rasjonell hverdagsarkitektur som forutsetning for en åpen, moderne boform.

I dag er kvalitetsbevisst bygging nesten en borgerplikt i Vorarlberg, og det blir sjelden bygget uten arkitekt. Høsten 2000 fastslo designmagasinet "Wallpaper": "Etter å ha saumfart hele jordkloden, er vi enstemmig i vår beslutning om å kåre Vorarlberg til den mest progressive regionen i verden når det gjelder ny arkitektur."

Nyskapende arkitektur
Baumschlager-Eberle er det største arkitektkontoret i Vorarlberg og har spilt en viktig rolle i utviklingen av nyskapende arkitektur i regionen. Hovedkontoret deres ligger fremdeles i Bregenz ved Bodensjøen, men de har vokst seg ut av Vorarlberg og har nå kontor også i Vaduz og Wien og oppdrag i mange land.


"Konstruktiv provokasjon. Samtidsarkitektur i Vorarlberg"

viser tettheten av samtidsarkitektur av høy kvalitet i Vorarlberg. Utstillingen prøver også å besvare det ofte stilte spørsmålet om årsakene til den positive arkitekturutviklingen i området. Her vises arkitektur som en del av en levende byggekultur med alle dens tekniske, designmessige, samfunnsmessige, økologiske og håndverksmessige aspekter.

Utstillingen, som er delt inn i 13 temaer presentert på syv romelementer, ble laget som en vandreutstilling på initiativ fra Fransk arkitekturinstitutt (ifa) i samarbeid med Vorarlberg arkitekturinstitutt (vai). I Paris ble den sett av bortimot 20.000, og senere er den vist i elleve franske byer.

Prosjektene som vises illustrerer spennet i "Baumschlager-Eberles" arbeider, fra regionale hus til store internasjonale prosjekter. Her presenteres vellykkede arkitektoniske tilpasninger til både landlige og urbane kontekster. Arkitektkontoret benytter seg alltid av det siste innen teknologisk utvikling for å oppnå høyest mulig standard i kvalitet og komfort. Utstillingen inneholder tegninger, modeller, fotografisk dokumentasjon og video.

Konstruktiv provokasjon Baumschlager-Eberle - Nasjonalmuseet for kunst, arktitektur og design.

Nyskapende østerisk arkitektur

Den nye gangbroen skal spenne over Damsgårdssundet og knytte de nye boligområdene på Gyldenpris og Løvstakksiden tettere på sentrum.

Om vinnerutkastet fra danske KHR arkitekter AS mener juryen:
- Plan Z er konkurransens sterkeste forslag, og det som etter juryens mening best tar hensyn til forutsetningene i konkurransen samtidig som det tilfører Bergen nyskapende arkitektur. Forslaget har utviklet føringene i konkurransen til sin styrke og løser funksjonskravene om tilgjengelighet for alle på en overbevisende måte. Z-formen vever sundet sammen og underbygger bystrategien om integrering.

Øvrige deltakere i konkurransen:
  • HLM arkitektur og plan (Bergen) i samarbeid med Ove Arup & Partners og Multikonsult
  • ØKAW AS Arkitekter MNAL (Oslo) i samarbeid med Grindaker landskapsarkitekter og Dr Techn Olav Olsen AS
  • Dissing + Weitling arkitekter (Danmark) i samarbeid med Flint & Neill Partnership
  • 4AD, Italia
  • Spence Associates (Storbritannia) i samarbeid med Techniker Ing.
  • Skidmore Owings and Merril (USA)

Slik skal Damsgårdsbroen bli - bt.no.

Damsgårdsbroen: Plan Z

ALA Architects fra Finland vant arkitektkonkurransen om teater- og konserthuset i Kristiansand med prosjektet «TUTU ».

- Bygningen griper stedets ånd og opplevelsens magi i et enkelt og lett forståelig, men samtidig grandiost, grep. Vi tror at dette vil bli Kristiansands nye landemerke, sa juryleder Stein Hannevik under offentliggjøringen.

Prosjektet har en total kostnadsramme på 1,1 milliarder norske 2003-kroner og skal etter planen være ferdig i 2010.

TU.no - Finsk landemerke i Kristiansand - Teknisk Ukeblad.

Finsk landemerke i Kristiansand

19 januar 2006

Snøhettas utkast til nytt bygg for Kunsthøgskolen i Bergen. Hvis alt går etter oppskriften, kan bygget stå innflyttingsklart til skolestart høsten 2009. Et foreløpig anslag tyder på at prisen blir rundt en halv milliard kroner.

Juryen vurderer vinnerutkastet som «friskt og viljesterkt», og peker særlig på hovedideen med et samlet tak som spenner over bygningsmassen og store deler av tomten. Det heter også at dette er et av de få utkastene som har arbeidet med en tilpasning til de stedlige topografiske forhold. «Takets utforming vil gi en sterk fjernvirkning og være godt eksponert og det vil dessuten også være interessant å skue ned på fra fjellsidene omkring»

To utkast fikk hederlig omtale. Det ene var levert av tyske Behnisch, Behnisch & Partner, som har samarbeidet med Rambøll Bergen og Smedsvig Landskapsarkitekter. Det andre var signert britiske Brisac Gonzalez Architects.

Les mer om prosjektet i Bergens Tidende.

"1.1 Promille" - prosjektbeskrivelse, som PDF-fil (17 MB).

1.1 Promille - Kunsthøgskolen i Bergen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism