- Det som skjer på Løren er typisk for utbygging i dag. Man bygger kvartalsstrukturer og håper på en levende bydel, sier rektor ved Arkitekthøgskolen, og i sin tid grunnlegger av Institutt for urbanisme, Karl Otto Ellefsen.
- I etterkrigstiden transformerte vi jomfrulig mark og hadde boligmangel. I dag bygger vi boliger og næringer på gamle industritomter. Prosjektene er mindre hver for seg i utstrekning og inngår i den allerede etablerte byen, sier sivilarkitekt Øystein Grønning. Han er fagleder urbanisme i DARK, landets største arkitektkontor og arbeider med byanalyser, byutvikling og byforming.
- Det er bra at de retter sin oppmerksomhet bort fra funksjonalismens ofte sterke subburbane lys-, luft- og utsiktsidealer til oppmerksomhet om fellesarenaene. Man kan alltids diskutere formene, men det er annen sak, sier Øystein Grønning.
- Det urbane er blitt et slags mantra. Og det er jo fint dersom man får til å bygge levende bymiljøer Men bare det å bygge kvartalstruktur betyr ikke automatisk at man lykkes. Det finnes nok av tette områder som ikke har større urbane kvaliteter enn en gjennomsnittlig drabantby sier rektor og arkitektprofessor Ellefsen.
Høy utnyttelsesgrad kan også være økonomisk motivert fra utbyggers side, og dermed fungere som skjul for valg av billige løsninger med dårlige utearealer, dårlig orientering av leiligheter med liten lysflate, vanskelige inngangsforhold og mangel på nettopp de funksjonene som kjennetegner et levende bymiljø.
- Urbant er blitt en slags klisjé som enhver bruker om prosjektet sitt. Det mest provoserende er å høre om Pilestredet Park omtalt som urbant. Det er det ikke. Her har snarere forstaden flyttet inn i sentrum, bak en opphøyet mur og parkering til oppover øra. Der gikk vi virkelig glipp av en mulighet til å reparere byen og ta gata tilbake, sier Grønning. Han mener at urbanitet forutsetter elementene rom og atferd. – Urbanitet kan framstilles som en fusjon av romlig fortetting, aktivitet og menneskelig konsentrasjon og integrasjon, utdyper han.
TU.no - Drabantbyen er død - leve urbane bydeler.
- I etterkrigstiden transformerte vi jomfrulig mark og hadde boligmangel. I dag bygger vi boliger og næringer på gamle industritomter. Prosjektene er mindre hver for seg i utstrekning og inngår i den allerede etablerte byen, sier sivilarkitekt Øystein Grønning. Han er fagleder urbanisme i DARK, landets største arkitektkontor og arbeider med byanalyser, byutvikling og byforming.
- Det er bra at de retter sin oppmerksomhet bort fra funksjonalismens ofte sterke subburbane lys-, luft- og utsiktsidealer til oppmerksomhet om fellesarenaene. Man kan alltids diskutere formene, men det er annen sak, sier Øystein Grønning.
- Det urbane er blitt et slags mantra. Og det er jo fint dersom man får til å bygge levende bymiljøer Men bare det å bygge kvartalstruktur betyr ikke automatisk at man lykkes. Det finnes nok av tette områder som ikke har større urbane kvaliteter enn en gjennomsnittlig drabantby sier rektor og arkitektprofessor Ellefsen.
Høy utnyttelsesgrad kan også være økonomisk motivert fra utbyggers side, og dermed fungere som skjul for valg av billige løsninger med dårlige utearealer, dårlig orientering av leiligheter med liten lysflate, vanskelige inngangsforhold og mangel på nettopp de funksjonene som kjennetegner et levende bymiljø.
- Urbant er blitt en slags klisjé som enhver bruker om prosjektet sitt. Det mest provoserende er å høre om Pilestredet Park omtalt som urbant. Det er det ikke. Her har snarere forstaden flyttet inn i sentrum, bak en opphøyet mur og parkering til oppover øra. Der gikk vi virkelig glipp av en mulighet til å reparere byen og ta gata tilbake, sier Grønning. Han mener at urbanitet forutsetter elementene rom og atferd. – Urbanitet kan framstilles som en fusjon av romlig fortetting, aktivitet og menneskelig konsentrasjon og integrasjon, utdyper han.
TU.no - Drabantbyen er død - leve urbane bydeler.
Nye urbane bydeler?
09:12
Ernst Schwitters (1918-1996) var den meste markante fotografen innen norsk modernisme. Han var selvlært som fotograf, men ble påvirket av Man Ray og László Moholy-Nagy og andre i kretsen rundt faren Kurt Schwitters.
Zaha Hadid ble valgt til utbyggingen av det danske museet Ordrupgaard høsten 2001, og endte opp med å gi det gamle herskapshuset et tilbygg som brøt radikalt med det opprinnelige. Bygningen sto ferdig i fjor høst.
Innlegg
