27 februar 2006

TreStykker er en uavhengig workshop for arkitektstudenter fra de tre arkitektskolene i Norge: Sivilarkitektstudiet ved NTNU, Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO) og Bergen Arkitektskole (BAS).

Sommeren 2004 var første gang workshopen ble arrangert, da det ble bygget et byromselement i form av en pir på Kongens gates allmenning i Trondheim.

Prosjektet ønsker en videreføring og søker nå etter sponsorer.

Broen som ble bygget i 2004 har endt opp som kortfilm.

Intensjonene bak TreStykker er å jobbe med en konkret situasjon. Gjennom å bygge selv får vi større materialforståelse, og vi lærer om hvordan skisser og ideer på tegnebordet fungerer i virkeligheten. TreStykker er en god mulighet for arkitektstudenter å komme i kontakt med leverandører, ingeniører, håndverkere, som er våre fremtidige samarbeidspartnere.

Næringslivet får gjennom TreStykker vist frem sine produkter, og på den måten markedsført seg mot en viktig kundegruppe.

TreStykker er et levende prosjekt i det offentlige rom. Vi ønsker å tilføre studentbyen Trondheim nye og spennende kvaliteter. Det temporære i TreStykker-prosjektene gir oss mulighet til å skape debatt og gjøre noe utenom det vanlige.

Trestykker 06

23 februar 2006

Under en seremoni på Stockholm Furniture Fair ble VM-husene utenfor København kåret til årets beste nordiske byggverk. Det ukonvensjonelle boligkomplekset har blitt kritisert kraftig, men juryen beskriver det som "begynnelsen på en ny type av boligarkitektur".

Prisen deles ut årlig av arkitektur- og designmagasinet Forum. Årets vinner er utført av det danske arkitektfirmaet Plot.

Juryns motivering:
»Efter ett halvt sekel av fler intetsägande lådor än någon kan räkna är dansk arkitektur än en gång redo att explodera på den internationella scenen. Förr kallades miraklet Scandinavian Design. Idag går det under namnet Plot. Att Bjarke Ingels och Julien De Smedt besitter en unik kapacitet att översätta skarp analys till förföriska formfyrverkerier visste vi redan, men inte att de var kapabla att introducera ett nytt sätt att bo. För VM-husen i Ørestaden kan inte beskrivas på annat sätt; de två uppglasade volymerna kan vara början på en ny typ av bostadsarkitektur där samtidens krav på flexibilitet och individualism paras med en spirande kollektivism. Efter detta är ingenting sig likt, varken i Danmark, Norden eller världen.«

Men från början såg det mörkt ut för projektet. VM-husens glasade fasader och oregelbundna lägenheter i två till tre plan beskrevs som omöjliga att sälja. Per Høpfner:

»Intressenterna kom och tittade på ritningarna och förväntade sig att få se ett HTH-kök och några sovrum och så fick de plötsligt någonting utan skiljeväggar och med skeva balkonger. Då lade vi ner försäljningen och sade att nu startar vi om: vi bygger hela skiten och sedan säljer vi i ett svep. Man kan inte sälja sådana lägenheter på projektstadiet. Man måste se.«

»Våra vänner brukar ägna en månad åt att riva väggar när de flyttar«, säger Ingels. »Här har vi gjort tvärtom. I stället för att leta efter den perfekta familjelägenheten har vi gjort en massa olika modeller som man själv kan skärma av efter behov. Det har blivit en del excentriska lägenheter med en massa konstiga hörn.«

Sammanlagt 34 verk gick vidare till finalen. Dessa bedömdes av en internationell jury: Hélène Binet, schweizisk fotograf; Peter Cook, brittisk arkitekt; Kristin Feireiss, tysk journalist, författare, curator och arkitekturkritiker; Satyendra Pakhalé, indisk industridesigner; Detlef Rahe (ordförande), tysk industridesigner och arkitekt.

Bland finalverken återfanns världsnamn som Norman Foster, Zaha Hadid, Diener & Diener och Michael Young. VM-husens närmaste konkurrenter var två geografiskt närliggande verk, Ordrupgaard konstmuseum av Hadid och Kastrups havsbad av White arkitekter, alla tre belägna i Köpenhamnsområdet. Övriga två nominerade var Mafoombey, en mobil paviljong att lyssna till och uppleva musik i, av Martti Kalliala, Esa Ruskeepää och Martin Lukasczyk, Helsingfors; samt Svalbard forskningscenter av Jarmund/Vigsnæs arkitekter, Oslo.


Kontroversiella bostadshus årets bästa byggnadsverk.

Årets beste nordiske byggverk

19 februar 2006

Glasgow-firmaet Gareth Hoskins Architects har hatt ansvaret for utformingen av det nye arkitekturgalleriet i Victoria and Albert Museum, et samarbeid med Royal Institute of British Architects, som ble åpnet i vinter.

Galleriet inneholder en fast utstilling med fokus på arkitekturhistorien, og i tillegg jevnlige tema- og separatutstillinger. Utstillingene gir et innblikk i de enorme mengdene av tegninger, fotografier, modeller, brev mm som de to instituasjonene har i sine arkiver. Storbritannia har ikke noe dedikert arkitekturmuseum, noe som innebærer at dette initiativet innfrir et udekket behov.

Galleriet er delt inn i tre hoveddeler: «The Art of Architecture», «The Function of Buildings», og «Architects and Architecture». Den faste utstillingen gir et internasjonalt overblikk. Utstillingen retter seg først og fremst mot allmennheten, men materialet har en slik kvalitet at også bør interessere fagfolk. Her vises blant annet et kapitél fra Panteon fra 200-tallet, en nordafrikansk koranfrise fra 1200-tallet, 1800-tallsmodeller av The Palace of Westminster og Alhambra, et dørhåndtak designet på 1930-tallet av Walter Gropius og modeller av prosjekter av blant andre Nigel Coates og Richard Rogers.

I tillegg til den faste utstillingen vil det arrangeres tre temporære utstillinger i året.

I et intervju som arkitektur.no har gjort med Charles Hind, sjefkurator for RIBAs samlinger, forklares noe av bakgrunnen for museet. Han forklarer at utviklingen av arkitekturfaget i Storbritannia alltid har vært veldig splittet. Derfor har det rett og slett ikke vært et tilstrekkelig grunnlag for et nasjonalt arkitekturmuseum, og det nye galleriet har heller ikke som oppgave å fokusere på hjemlig arkitektur, men heller synliggjøre RIBAs og The Victoria & Albert Museums samlinger.

RIBAs samlinger er en av de største i verden, noe som skyldes at en systematisk innsamling begynte allerede i 1834, samt at store mengder materiale har kommet gjennom donasjoner, samt i form av regulære innkjøp. For å få plass til alt har RIBA leid store lokaler, en leiekontrakt som gikk ut i 2002 , noe som fremtvang en leting etter nye lokaler, samt at man så seg om etter samarbeidspartnere. Samtisid hadde V & A nettopp gjennomført en stor evaluering av sin virksomhet, som konkluderte med at nettopp arkitektur var et område som museet hadde forsømt. Begge parter hadde dermed mye å vinne på et nært samarbeid i form av et konsept for et galleri for allmennheten, samt en mer rendyrket forsmingsinstitusjon.

Charles Hind kommer også med en interessant uttalelse om Prins Charles engasjement:

- Jeg vil ikke trekkes inn i en for inngående debatt om prins Charles og det angrepet han rettet mot ny arkitektur i 1984. Men selv om mange arkitekter jevnt over forbanner ham, så ledet hans uttalelser til en debatt om arkitektur også hos den brede allmennhet. På 50- og 60-tallet var de fleste mennesker vant med at arkitektur var noe som andre bestemte for dem. I dag er det noe som kan debatteres, og som debatteres ivrig.


To view this video, you will need to download and install the Apple QuickTime™ Player


V&A - The Architecture Gallery.

Nytt arkitekturmuseum i London

18 februar 2006

Urban design er en ny måte å tenke og planlegge byer på, og representerer en planleggingsmetode som allerede er utbredt i Storbritannia og Nederland.

I disse dager samles noen av de fremste på dette feltet til en konferanse i Bergen i regi av Nordic Urban Design Association. Foredragsholderne representerer noen av de mest profilerte internasjonale selskaper innen urban design og arkitektur, og har gjennom sine prosjekter demonstrert behovet for urban design som kompetanse.

Samtidig legges det vekt på hvilken økonomisk verdi og vekst prosjektene oppnår ved bruk av urban design som verktøy i planleggingsfasen av ethvert stort prosjekt.

- Urban design handler om å finne ut hvordan folk oppfører seg i byen. Hvor beveger de seg? Hvor stopper de og hviler?

Tim Stonor beskriver en av de viktigste metodene innenfor urban designer. Selv jobber han med en programvare som spår folks bevegelser i byen. I tillegg teller og observerer han mennesker i byen og ber dem svare på hva de ønsker seg med et nytt bygg eller område. Svarene gir god hjelp til byplanleggere og arkitekter som skal utvikle byen.

Mennesker i byene beveger seg ifølge Stonor etter et svært forutsigbart mønster.

- Handel er fundamentalt for urbanitet. I hele verden handler vi etter samme mønster, enten det er langs en gate, på et marked, i en souk eller på et kjøpesenter. Men når vi kommer utenfor handleområdene, til boligene våre, strukturerer vi det på forskjellige måter avhengig av hvilket land vi er i, sier Stonor.


Et omfattende case-study kan du finner her.

Flere undervisningsistitusjoner her hjemme har tilbud innen "Urban Design", UiS har til og med en egen bachelor i "Byutvikling og Urban Design", som skal sette studentene "i stand til å skape design, form og uttrykk basert på funksjonelle, estetiske og miljømessige krav. Det innebærer en kombinasjon av både kreative, analytiske og tekniske ferdigheter, estetisk sikkerhet og teknisk kompetanse. Din interesse for å skape forestillinger og bilder av fremtidige by- og områdeutforming er helt avgjørende. Det er også viktig at du er interessert i både frihåndstegning, form og farge og bruk av informasjonsteknologi som du skal arbeide med i hele prosessen fra de første skisser til ferdige prosjektforslag og utførelse.."

Oppdatering: Universitetet i Stavanger vil fra høsten 2006 kunne tilbye et masterstudium i byutvikling og urban design:

Studiets sentrale mål er å kunne forstå sammenheng mellom de daglige, konkrete utbyggingsoppgaver og den langsiktige utviklingen som gradvis gir oss nye omgivelser og nye levemåter i gamle omgivelser. Fokus rettes mot både forming av omgivelsene, og mot prosessene som påvirker og styrer denne formingen.

Første del av studiet tar for seg den utbygde byens utfordringer. Ombygging av byen, endringer i livsstil, teknologiske og sosiale endringer, er med å omforme hverdagens byrom, gater og plasser. Endringene utfordrer våre forestillinger om hva byen er eller skal være, og stiller nye krav til form og design. Omforming krever innsikt i å formulere oppgaven, utføre design, og sikre gjennomføringen.

I neste del er perspektivet utvidet til større byregioner. Dagens bylandskap utvides og omdefineres. Transport er et sentralt tema, både for byens rom og for hverdags-livet. Byens strukturer og nettverk er de sentrale stikkordene.

Studiets tredje semester tar for seg storbyen i et internasjonalt perspektiv, og gjennomføres som utenlandsstudium i samarbeid med Aalborg Universitet eller University of California Davis.

I siste semester utarbeides hovedoppgave med veiledning, ut fra kompetansefelt og egne interesser.


En gyllen skorpe by - bt.no.

Nordic Urban Design 2006

RIBApix er en diger database med arkitekturfotografier fra samlingen til British Architectural Library og Royal Institute of British Architects. Vistnok det største arkitekturrelaterte bildearkivet i verden, og selv om ikke alle bildene finnes på nett er dette en betydelig ressurs.

RIBApix covers world architecture of all periods together with related subjects such as interior design, landscape, topography, planning, construction and the decorative arts. Many of the images are also of social documentary importance.

Informasjon om priser finner du her,

mens bildene kan sees her: RIBApix - Royal Institute of British Architects.

RIBApix

17 februar 2006

Studentkonkurransen om utforming av Oslos nye rullebrettanlegg på Jordal er arrangert av den norske mur- og betongbransjes satsingsprosjekt bygggutengrenser.no.

Juryen mente NTNU-studenten Bertil Haugens "Tredeling" var det beste, men dette forslaget skisserte et anlegg som var altfor stort i forhold til konkurransens retningslinjer. Dette medførte at forslaget "Skate Valley", tegnet av Carl Julius Claussen fra AHO, ble utropt som vinner av konkurransen.

"Tredeling" anbefales likevel dersom det blir aktuelt å jobbe videre med anlegget, da i et redusert format.

Juryens generelle kritikk

Juryen er godt fornøyd med både den kvantitative oppslutning om konkurransen og kvaliteten på det arbeide som er nedlagt. Til sammen gir utkastene en bred og god belysning av de muligheter den valgte tomt gir for å realisere et skateboardanlegg av høyt kvalitet.

Mange av utkastene viser en moden og profesjonell tilnærming til oppgaven og gode, kreative løsninger på de utfordringer oppgaven stiller. Juryens skatetekniske rådgivere har uttrykt forbauselse over hvor godt mange har satt seg inn i og forstått skatesportens egenart og behov, og har laget anlegg som er både varierte og utfordrende.

I en del av utkastene er det dessverre arbeidet lite med situasjonsplanen, både angående forholdet til det tilliggende parkanlegg og de eksisterende kjøreveier og ganglinjer. Mange har også laget anlegg som overstiger programmets arealkrav tildels ganske betydelig.

Mange av deltakerne viser gledelig stor innsikt i bruk av betong som byggemateriale, og har visst å utnytte de rike formgivingsmuligheter som betongen gir anledning til. Enkelte utkast inneholder også svært kreative, nytenkende måter å behandle betongens overflate på.

Utkast nr. 21 - "Skate valley"
Utkastet forsøker å markere den gamle idrettsplassens halvsirkelformede avgrensning mot sør, uten å være helt konsekvent på dette.

Servicebygget ligger godt plassert med god tilgjengelighet og god utforming. Det er nedsenket 1m under terrengnivå og tjener som et inngangsparti og portal for anlegget. Bygget er godt innpasset i terrenget ved at parkskråningen mot øst er trukket opp som starten på husets takflate. Resten av taket er tenkt som en inngjerdet oppholds- og tilskuersone. Det burde ha vært mulig å bevege seg ned fra takflaten også mot vest, men dette vil lett kunne tilpasses.

Skatetekniske er anlegget greitt utformet, men med noe få utfordringer. Mulighetene til å forbedre dette gjennom videre bearbeidelse er gode. Kombinasjonen av gangsone og streetdel langs fotballbanens kortside vil kunne skape uheldige kollisjoner og må løses bedre.

Anlegget er nøkternt, realistisk og økonomisk og svarer godt til programmets forutsetninger. Utkastet er godt presentert, men beskrivelsen er noe tynn. Oversiktsperspektivet er meget godt, naturtro og informativt.

Utkast nr. 7 - "Tredeling"
De aktive skateboardere som juryen har benyttet som konsulenter fremhever dette utkastet som det skatemessig klart beste. Utkastet har svært mange gode kvaliteter og gir rom for en rekke ulike kjøremønstre, ferdighetsnivåer og utfordringer. Utkastet viser et anlegg som reetablerer den gamle halvsirkelformede avslutning av Jordal idrettsplass mot sør. I tillegg til denne betongstøpte halvsirkelen, har anlegget en ekstrasone mot sørøst, i form av en overgangssone mellom park og streetanlegg som fremstår som svært attraktiv. Et problem med denne sonen er at det lett kan oppstå konfliktsituasjoner mellom forbipasserende fotgjengere og skatere, men dette mener juryen kan la seg enkelt løse. Utkastet viser ellers gode grep som på en ryddig måte sikrer folk mot å forville seg inn på aktivitetsflaten.

Servicebygget er enkelt og velformet, med en naturlig plassering sentralt i anlegget, samtidig som det er lett tilgjengelig fra gangveien fra sør og øst. Gress-skråningen mot øst får god egnethet som naturlig tribune.
Anlegget er svært stort i areal, og må reduseres vesentlig dersom det skal kunne realiseres innenfor de rammer som til å foreligger.

Presentasjonen er meget god, men kanskje noe "tørr". Aksonometrien er svært fortellende, likeså de mange informative diagrammer.

Juryens konklusjon og anbefaling

Etter å ha plukket ut 6 utkast til en avsluttende inngående vurdering, har juryen konsentrert seg om 2 utkast som man har funnet å ha slike kvaliteter at de begge kan danne utgangpunkt for en videre detaljbearbeidelse og senere realisering, nemlig utkastene nr. 7 og 21.

Juryen og de skatetekniske rådgivere har konkludert med at utkast nr. 7 har en skateteknisk utforming som er konkurransens klart beste og som med små bearbeidelser vil gi et meget attraktivt skateanlegg som både kan nyttes som nasjonalanlegg og til daglig bruk av utøvere i alle ferdighetsnivåer.

Ved kontrollmåling har det dessverre vist seg at nr. 7 har en størrelse som langt overstiger programmets angivelse av 1500 m2 "effektiv kjøreflate" som utgangspunkt for løsningene. Totalt har nr. 7 en størrelse (inkl. kjørestripene i parken) på ca. 3300 m2, altså mer enn dobbelt av hva programmet angir.

Juryen har av denne grunn funnet at utkast nr. 7 ikke kan kåres til konkurransens vinner. En så stor arealoverskridelse representerer en vesentlig tilsidesettelse av en av konkurransens viktigste premisser, og juryen finner det følgelig urettferdig å tildele dette utkastet 1. premie. Juryens konklusjon er dermed at utkast nr. 21 tildeles 1. premie og kåres til konkurransens vinner.

Juryen vil imidlertid anbefale overfor konkurransens arrangører ”byggutengrenser.no”, NORB og Oslo kommune at utkast nr. 7 legges til grunn for det videre arbeide med realisering av nytt nasjonalanlegg for skateboard på Jordal Idrettsplass. Etter juryens mening er det mulig å redusere dette anleggets størrelse betydelig, samtidig som juryen ser at programmets angivelse av 1500 m2 som ramme med fordel bør kunne økes, uten at dette gjør bygging av anlegget kostnadsmessig urealistisk.

Les alle juryens vurderinger (Word-dokument).

Bygg Uten Grenser.

Oslos rullebrettanlegg

For 50 år siden utviklet Per Tveit nettverksbuebroen, men kun to broer ble bygget, en i Steinkjer og en over Bolstadstraumen, men deretter har lite skjedd på mange år. Det til tross for at Tveits bro byr på langt høyere sikkerhet mot brudd, samtidig som den slanke konstruksjonen har estetiske kvaliteter.

En nettverksbuebro skiller seg fra en tradisjonell buebro ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger. Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på broen når den blir belastet.

Forskjellene i materialbruk er imponerende. I forhold til en Tveitbro har en tradisjonell buebro følgende verdier, når lengde og kapasitet er lik:
  • Brobanen blir fra to til åtte ganger så tykk.
  • Stålvekten blir fra to til fire ganger så høy.
  • Det blir fra 15 til 30 ganger så lange sveisesømmer.
  • Det blir mellom tre og syv ganger så mye ståloverflate å beskytte mot korrosjon.
  • Betongkonstruksjonene vil trenge mer vedlikehold enn på Tveitbroen.
Åtte år etter at han gikk av med pensjon har Tveit flere studenter fra Tyskland, og en bro er nettopp ferdigstilt i Dresden. Ytterligere en er under bygging.

Mer informasjon om dette på Tveits nettsider. Her finner du også omfattende forklaringer av selve konstruksjonen.

I Tsjekkia er det bygget en nettverksbuebro, og en tysk doktorgradsstipendiat arbeider med Tveitbroen i Spania. I Vietnam er en under planlegging på hovedveien mellom Hanoi og Saigon. På Rhode Island har de bygget en, og i Peru teller de på knappene.

Det er normalt ikke lett å bli profet i eget land, men nå har Vegvesenet også fått øynene opp for Tveitbroen, og lyser ut anbud på detaljprosjektering av en nettverksbuebro over Brandangersundet i Sogn og Fjordane. Broen bli 290 meter lang med et spenn på 220 meter.

TU.no - Nettverksbuebroen kommer for fullt.

Nettverksbuer kommer for fullt

16 februar 2006

Gangbrua over riksveien skulle bli et landemerke, og representere Førdes nye ansikt. Når byggverket nå er kommet opp er det imidlertid ikke fullt samsvar mellom tegninger og hva byggherren faktisk har satt opp.

Arkitekten bak prosjektet, Erik Collett i Kritt Arkitekter AS, mener det som nå er bygd innebærer en «vesentleg endring» i forhold til det godkjende prospektet.

Collett er dermed totalt usamd med sin tidlegare oppdragsgjevar Qvam AS, som i den ferske dispensasjonssøknaden karakteriserer endringane som «mindre vesentlege for det totale fasadeintrykket».

I går sende Collett si faglege utgreiing om saka over til Førde kommune. Her legg arkitekten vekt på at hans gangbru har ei fasadeinndeling som indikerer retning, og som strekk seg frå det eine bygget over til det andre:

«En valgt geometrisk rombeform gir et slikt strukket uttrykk. Dette dynamiske uttrykket understreker gangbroens letthet i forhold til de to store, massive handelshusene.»

Og om varianten som Qvam AS har sett opp: «Kvadratet, derimot, er retningsnøytralt og statisk. (...) vil også virke tyngre.»


Collett opplyser også at Kritt Arkitekter AS, som ansvarleg søkar, korkje fekk melding frå Qvam eller Førde kommune om at dei var ute av prosjektet og at teikningane var endra


Himmelbru blir helvete i Førde - bt.no.

Himmelbru med bismak

14 februar 2006

Gjenbruk av industribygg har vært en trend både i USA og Europa de siste tiårene, og etter åpningen av Tate Modern i London har transformasjonsprosesser av industribygg fått stor oppmerksomhet.

For å belyse ny bruk av eksisterende arkitektur tar utstillingen Transform 06 utgangspunkt i ombyggingsprosessen av Hausmanns gate 16, med referanser til nasjonale og internasjonale transformasjonsprosesser.

Norge har flere eksempler på gjenbruk av industribygg, som Union Scene i Drammen og Tou Scene i Stavanger. Langs Akerselva ligger de på rekke og rad: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, studentsiloen og transformatorstasjonen i Hausmanns gate 16 som huser boliger, kafeer, Norsk Design- og Arkitektursenter, Norsk Designråd og Norsk Form.

Utstillingen arrangeres av Norsk Designråd, Norsk Form, Norsk Design og Arkitektursenter og Aspelin Ramm, i samarbeid med AF Ragnar Evensen, OBOS, DnB NOR, Anth. B. Nilsen Eiendom og Union Eiendomsutvikling. Utstillingskonseptet er utviklet av SixSides.


Åpningstider for utstillingen
1. februar – 1. mars
man–fre 1000–1700 ons til 1800
lør–søn 1200-1600

Utstillingen Transform 06 - Norsk Designråd.



Statsråden tale ved åpningen av utstillingen transform 06:

Kjære alle sammen!

Dette var virkelig spennende: Ny bruk av gamle industrilokaler. Som tatt rett ut av regjeringas kulturminnepolitikk! For kulturminner er ikke bare minner etter overklassens historie. Minst like viktige er minnene etter arbeidsfolk og deres liv og virke. Regjeringa er opptatt av at de kulturminnene vi tar vare på og sikrer for ettertida, skal vise mangfoldet i det norske samfunnet. Det er få industriarbeidsplasser igjen i landet. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på de flotte, gamle bygningene som huser historia fra en ganske nær fortid, da Norge hadde sin oppblomstring som industrinasjon. Vi skal sørge for at de blir satt i stand og blir tatt i bruk på nye måter, til glede for dagens og morgendagens befolkning.

Flott tittel på utstillingen: Transform06. Den henspiller selvsagt på den endringen – transformasjonen – som har skjedd med dette gamle industrilokalet. Vi ser mange slike eksempler i dag, på gamle industrilokaler som får nye funksjoner når de ikke lenger kan brukes til det de opprinnelig var ment for. Men dette er jo egentlig ikke noe nytt. Til alle tider har bygninger skiftet innmat og endret funksjon. De har blitt ombygd og påbygd i takt med skiftende behov og skiftende eiere. Det som er spesielt for vår tid og vår kultur, er den omfattende transformasjonen som finner sted når det gjelder de gamle industrianleggene. Utflaggingen av norsk industri har ført til at en rekke tidligere industribygg rundt omkring i landet står tomme. Disse er det spesielt viktig å ta vare på slik at de ikke forfaller. De representerer en viktig del av norsk historie, både industrihistoria og arkitekturhistoria. Mange av dem ble i sin tid bygd av noen av datidas fremste arkitekter, og de formidler den samfunnsmessige betydningen norsk industri og produksjon har spilt opp gjennom åra.

Selve området vi nå er i, området langs Akerselva, illustrerer denne transformasjonen på en god måte. Her har en rekke arbeidsplasser knyttet til kultur og kunnskap overtatt for lokalene som tidligere rommet viktige arbeidsplasser knyttet til industrien som vokste fram langs elva, særlig på slutten av 1800-tallet. For oss som er satt til å forvalte kulturminnene etter denne delen av historia, er dette både interessant og positivt. Vi ønsker selvsagt ikke at disse kulturminnene skal forsvinne, og vi mener at det beste vernet de kan få er at de blir brukt, gjerne til nye formål.

På begynnelsen av 1980-tallet var området preget av gamle, nedslitte og tomme fabrikkbygninger, fysisk forfall og et dårlig miljø. Mange gode krefter trakk i samme retning, og prosjektet Akerselva miljøpark ble oppretta i 1986. Prosjektet var et samarbeid mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Og som ansvarlig for denne sektoren, er jeg stolt over å kunne stå her og skryte litt av staten. I denne aktuelle saken viste staten handlekraft og styrte utviklinga i riktig retning.

I dag er størstedelen av elveløpet tilgjengelig for allmennheten, med grønne parker, turveger og fiskemuligheter. Alt dette gjør området langs Akerselva til et viktig rekreasjons- og turområde for Oslos befolkning. Et vellykket eksempel på hva samarbeid mellom offentlige og private aktører kan få til.

Vi begynner nå å få en del gode eksempler på verdiskaping basert på lokale kulturminner. Det er hyggelig også å kunne vise til prosjekter i hjembyen min, Drammen, i denne sammenhengen. Jeg besøkte nettopp Union Scene. Der hadde jeg gleden av å nyte de flotte, tidligere industrilokalene som nå er kombinert med nybygg til et stort og viktig kultursenter. Der, som her, er eierne opptatt av å ta vare på historia samtidig som de ser, og utnytter, mulighetene for ny bruk. Det er nå en helt spesiell stemning i slike gamle lokaler, en stemning som slår mot oss når vi kommer inn. Den er knyttet til historia som ligger i veggene her, og den kan ikke gjenskapes i nye bygg. Omformingen av denne gamle transformatorstasjonen har blitt en interessant syntese mellom gammelt og nytt, der mange av industriens spor og sår forteller sine egne og viktige historier, som vi bør kjenne og lytte til.

Jeg registrerer at det blant eiendomsutviklerne her i Oslo er ganske så ulike syn på og holdninger til det å bevare de gamle bygningene slik de står i dag, og jeg vil derfor takke Aspelin Ramm som eier denne bygningen og som har gjort en fremragende jobb med å sette den i stand, i et tett og godt samarbeid med Byantikvaren.

Som jeg sa til å begynne med, er dette som hentet rett ut fra regjeringas kulturminnepolitikk. Vi er akkurat i ferd med å sette i verk et prosjekt for verdiskaping basert på de lokale kulturminnene. Her ønsker vi å fokusere på kulturminnene som ressurser i lokalsamfunnet, ressurser som gir lokalsamfunnet identitet, som gjør at folk ønsker å bo der de bor, og som tiltrekker seg næringsvirksomhet og derigjennom generer verdiskaping også på andre områder. I en slik utvikling spiller kulturarven en viktig rolle. Den kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet. Vi som lever i dag, forvalter den bare på vegne av generasjonene som kommer etter oss. Det er vårt ansvar å passe på at den ikke forringes, men gir grobunn for nye opplevelser og nye kunnskaper. Regjeringa ønsker å overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok.

Regjeringa vil føre en politikk som skaper gode møteplasser mellom menneskene. Derfor er vi også opptatt av at kulturminnene skal være tilgjengelige, for de fleste. Jeg har lyst til å nevne her at Miljøverndepartementet og Norsk designråd samarbeider i forbindelse med regjeringas handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det setter jeg stor pris på.

Jeg har hørt at denne utstillingen også viser til andre arkitektoniske innfallsvinkler og eksempler på ny bruk av transformatorer i inn- og utland. Jeg tror at utstillingen vil inspirere publikum, utbyggere, arkitekter, ulike brukere og ikke minst, norske kommuner, som sitter på forlatte industribygninger og som leter etter nye måter å bruke dem på og muligheter for nye arbeidsplasser. Da sier jeg: Look to Hausmannsgate 16.

Og med alle mulige ønsker om en god opplevelse, erklærer jeg utstillingen Transform06 for åpnet.

Transform 06

Planens mål er å legge til rette for en videre utvikling av indre Oslo som hovedstad og kraftsentrum i en bærekraftig byregion. Samtidig skal miljøer som viser historisk kontinuitet, og andre viktige bymiljøkvaliteter, sikres. Planforslaget viser at det er mulig å kombinere utvikling og bevaring.

Oslos særpreg som en sammensatt og historisk by kan kombineres med en dynamisk byutvikling. Indre Oslos urbanitet og karakter bør utvikles gjennom et mangfold av bymessige egenskaper som en positiv forventning til det nye, en åpen og multikulturell profil, gode offentlige byrom, et attraktivt, mangfoldig og differensiert handelstilbud og et variert og kvalitativt godt botilbud.

I tillegg bør indre Oslo utvikles som en god arena for innovasjon og kreativitet med et differensiert næringsliv, og en bred arena for utdanning, rekreasjon og kulturell utfoldelse.

Indre Oslo bør opprettholde og videreutvikle sine fysiske karaktertrekk som fremtredende og tydelige landskapsformer, et konsentrert sentrum med en tydelig hovedstadsprofil, en småskalert storby, en sammensatt, mangfoldig og moderne by åpen for nye aktiviteter og en historisk by hvor nasjonal og lokal kulturhistorie kan leses.

Utviklingsstrategien legger opp til ekspansjon av sentrum, urbanisering langs utviklingskorridorer og strøksgater, utvikling av knutepunkter og flerkjerneområder samt spredt fortetting for øvrig. Utviklingsstrategien kan illustreres som en ring, et "hjul" av urbane kjerneområder med sentrum som ”nav” og med utviklingskorridorer og strøksgater som "eiker". I randsonen av den tette byen ligger ulike knutepunkter og Kunnskapsbyen med forsknings- og institusjonsområder som både regionalt og bymessig har sterke endringskrefter knyttet til seg. De ulike delområdene i "hjulet" gis et noe større utviklingsrom enn byen for øvrig.

Les også hva Aftenposten-aften skrev om planen 19. mai 2004: Vil bevare "halve byen"

Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten - Kommunedelplaner.

Byutvikling og bevaring i indre Oslo

08 februar 2006

Lars Bendrup og hans arkitektkontor Transform av med seieren i Europan 8. I år er det åttende gang konkurransen arrangeres, men det er første gang et område fra Bergen deltar.

Arkitektene ser for seg shopping, underholdning, kontorer, servicenæring og boliger organisert i tre separate bånd med åpne rom på alle kanter. Bilene gjemmes under bakken.


- Tjue arkitektteam leverte inn forslag til tomten i Åsane, og nå står vi igjen med en vinner, sier arkitekt Torunn Åsheim i Bergen Tomteselskap AS.

- Det spørs om resultatet kommer til å se ut akkurat som på tegningene vi har i dag, men jeg tror det er lett å utvikle vinnerforslaget videre, sier hun.

Teamet har brukt to måneder på å utvikle forslaget, uten at Bendrup har hatt anledning til å se området med egne øyne.

Ved Farao, for et prosjekt! - bt.no.

Forslaget, som Bendrup og hans team brukte to måneder på å utvikle, legger opp til tre parallelle bånd med bygninger. Nærmest veien ligger en 40 meter bred seksjon som inneholder 50.000 kvadratmeter med butikker. Mot Hesthaugen/Sælegrend borettslag er det gjort plass til 25.000 kvadratmeter for hotell- og boligformål, og i midten blir det foreslått 25.000 kvadratmeter med kontorer, service og kultur.

Inspirasjonen fra ”fjellrekken” rundt Åsane har gitt de iøynefallende trekantformene. I juryens begrunnelse legges det vekt på at gater og plasser er forbeholdt myke trafikanter. Løsningen er å gjemme bilene under bakken, på en 30.000 kvadratmeter stor parkeringsplass.

Pyramider i Åsane

07 februar 2006

Ei gruppe leidd av Arkitektgruppen lille frøen AS har vunne plan- og designkonkurransen om å teikne det nye sentralbygget for Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) i Sogndal. Under mottoet "Missing Link" har prosjektet skilt seg klårt ut ved å leggje til det manglande leddet som kan binde saman bygningane på høgskulen.

Juryen har hatt eit spennande arbeid og meiner arkitektkonkurransen har vore svært vellukka. Det har vore viktig å få innspel frå dei ulike brukargruppene på Høgskulen undervegs i vurderinga. Rektor Johs. Thaule og direktør Hans Jørgen Binningsbø ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har vore medlemmer i juryen. Dei er godt nøgde med vinnarutkastet og meiner at det er eit godt og tenleg bygg som vil markere Høgskulen på ein positiv måte.

Statsbygg har gjennomført den avgrensa plan- og designkonkurransen på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet (tidlegare Utdannings- og forskingsdepartementet). I alt 38 arkitektkontor ønskte å delta, og fem vart valde ut til å gå vidare i ei avgrensa konkurranse.

Forprosjektet skal vere ferdig før året er omme, og målet er byggjestart i slutten av 2008. Brutto arealramme for bygget blir på 7600 m2, og den estimerte entreprisekostnaden er på nærare 140 millionar kroner.
Lille frøen AS teiknar nybygget til Høgskulen i Sogn og Fjordane.

"Missing Link" i Sogndal

01 februar 2006

Bryggen i Bergen synker, og en nødvendig redningsaksjon går ut på å jekke opp gårdene i fronten, slik at det kan bygges nye fundamenter. Bedrifter med erfaring fra oppjekking av plattformer i Nordsjøen skal bidra med sin kompetanse.

Fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd i Hordaland forteller at arbeidet skal starte i løpet av året. Den første gården som skal jekkes opp skal heves 70-80 centimeter. Forberedelsene inne i bygget har pågått i cirka ett år.

Stiftelsen Bryggen har i mange år arbeidet med å bytte ut ødelagt treverk over bakkenivå, det nye de siste årene er at grunnmassen under Bryggen også råtner og synker sammen.

I 2002 ble det igangsatt et EU-prosjekt for å kartlegge årsakene, og ikke minst hva som kan gjøres for å stoppe prosessen og restaurere de skadde bygningene.

Flere fagmiljøer ble koblet inn i arbeidet: Stiftelsen Bryggen, Riksantikvaren Vest, Multikonsult Noteby, Fylkeskommunen, Nationalmuseet i København, NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), fagmiljøer i Stettin i Polen, York i England og Delft i Nederland. Siden har NIVA (Norsk institutt for vannforskning i Bergen) og NGU (Norges geologiske undersøkelse i Trondheim) kommet til.

Bryggeg�rdene skal jekkes opp - bt.no.

Bryggegårdene jekkes opp

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism