31 mars 2006

Hardanger Hotell var det største av ti hotell i turistmetropolen Odda. Så kom tungindustrien. Røyken la seg over bygda, turistane forsvann, hotella gjekk dukken etter tur, Hardanger Hotell blei rådhus alt i 1916. Sidan blei det brukt som forsamlingshus, kino, til vidaregåande skule, som bustadhus og som godsterminal. Eine fløya vart riven på 60-talet, resten i 1976. Til store protestar frå mange oddingar.

Hotellet var eit landemerke. Mange meiner noko har mangla i Odda etter at det vart rive. Det svære bygget, som var den største trebygningen i Nord-Europa, gjorde det lunt i Odda sentrum. Hotellet stod som ein vernande vegg mot trekken frå fjorden. Klimaet i Odda vart endra då det svære sveitserhotellet til arkitekt Hans Heinrich Jess frå 1896 blei borte.


Dei som snakkar om å byggja opp att Hardanger Hotell, vil ha ein kopi av det gamle og meiner huset dels kan brukast til hotell, dels til andre ting.

- Hotellet skal ikkje opp att fordi vi vil leika gamle dagar, men for å kunna gjenskapa noko av stemninga frå den tid, og for å kunna fortelja den fantastiske historia. Odda må vekkjast frå tornerosesøvnen. Vi må tenkja stort. Kanskje kan underet skje. Det vi ønskjer oss er ein pengesterk investor som let seg begeistra av den galne ideen, som vil vera med på å henta fram att glamouren i Odda, seier Randi Bårtvedt.

For tida vert det arbeidd med å finna ut kva det vil kosta å reisa hotellet opp att, og med å laga ein brosjyre som presenterer ideen.


Vill ide søkjer investor - bt.no.

Hardanger hotell kan gjenoppstå

29 mars 2006

Forsoningskirken ble reist i Berlin på 1800-tallet, og unnslapp bombene under andre verdenskrig. Den havnet imidlertid i et ingenmannslandet ved Muren i Øst-Berlin, og det øst-tyske regimet bestemte seg for å rive kirken i 1985. langt på vei et eksempel på hvordan destruksjon av bygninger også kan være en politisk handling.

Etter den tyske gjenforeningen ble det besluttet å bygge et lite kapell på samme sted, og med det begynner nok en spennende historie.

De bærende veggene i kapellet er nemlig laget av hardstampet jord, en byggeteknikk med tusenårig hsitorie som har fått en renessanse i forbindelse med økende miljøbevissthet. FN påpeker blant annet at utviklingslandenes enorme boligproblem ikke kan løses uten at jord blir benyttet i stor skala som bygningsmateriale.

I den vestlige delen av verden er jordmaterialets overlegne økologiske kvaliteter mer aktuelle, men ikke desto mindre interessante i kombinasjon med andre materialer, som for eksempel halm.

«I dag blir jord ifølge FN brukt i en massiv målestokk av hundrevis av millioner mennesker over hele verden for bygging av enkle boliger. En ny generasjon arkitekter og ingeniører er dessuten blitt fascinert av denne høyverdige økologiske ressursens kvaliteter. De moderniserer dens teknologi og tilpasser jordkonstruksjoner i et vidt arkitektonisk spekter. I industrialiserte land framstår bygningene primært som nye ikoner for samtidskreativitet i stilige boliger og øko-livsstil; i utviklingsland primært som et middel for å imøtekomme den enorme bolignødens utfordringer.»
Jean Dethier, Ruth Eaton; «Bygging med naturlige materialer». Byggekunst nr. 7, 2003 (via arkiteknytt.no)

Tilbake til kapellet i Berlin:

Risen literally from the dust of a divided Berlin, the Chapel of Reconciliation stands as one of the most compelling examples of contemporary rammed-earth architecture I've seen in a long time. Located on a site that had once been a deadly no-man's-land, the Chapel is Berlin's first public building, and sole church, constructed of load-bearing earth. The minimalist oval building, designed by Berlin architects Rudolf Reitermann and Peter Sassenroth, was completed in 2000 and consists of a monumental rammed-earth core structure flanked with a translucent facade of wooden louvers.

While the warm aesthetics of the building and its use of sustainable natural methods should be enough to please any fan of modern green architecture, what's perhaps more moving is how these aspects have been used to serve a symbolic and spiritual purpose for its parishioners. Not only is the Chapel sited on the foundation of its pre-war predecessor, but also within its thick clay walls are embedded the remains of the former Church of Reconciliation which was demolished by the GDR in 1985 (citing "security measures" due to its location between Soviet watchtowers). (kilde inhabitat.com)

Les mer på kapellets hjemmesider, hvor det blant annet er mange bilder fra byggeprosessen.

Kapelle der Versöhnung i Berlin

Møbelindustrien samler seg om en ny møbelportal, www.norwegianfurniture.no. Her skal du kunne finne det du trenger å vite om norsk møbelindustri og norske møbler. Forbildet er åpenbart www.danishfurniture.dk.

Alle besøkende søke etter produkter og produsenter og gå videre til andre sider som er relatert til norske møbler. I tillegg finnes et eget markedsbibliotek, som er et tilbud for medlemmer.

Ambisjonen er at dette skal bli den foretrukne oppslagssiden for alle de som ønsker bli mer kjent med produkter, produsenter eller få informasjon om norsk møbelbransje.

Foreløpiog virker det litt tynt rent innholdsmessig, men det kommer seg vel.

Norwegianfurniture.no.

Norwegianfurniture.no

FOTO: ODDLEIV APNESTH for Bergens TidendeI siste nummer av «Syn og Segn» har Katrine Sele skrive ein tankevekkjande artikkel som heiter «Kven tok livet av Mekken?». Artikkelen handlar om striden mellom Norsk Bremuseum i Fjærland og utvidingsplanane for bensinstasjonen til Hans Haugen, grannen til Bremuseet. Striden enda med at museet overtok heile bensinstasjonen, og at Hans Haugen, den milde og stillfarande mann, som aldri ville nokon noko vondt, drog seg inn i bakgrunnen. Bensinstasjonen gjekk konkurs under hans eigarskap.

Oslo-eliten på bygdetur
Djupast sett skildrar Katrine Sele korleis det må gå når folk med dress, slips og Holmenkolldialekt engasjerer seg i eit bygdeutviklingsprosjekt som Norsk Bremuseum i realiteten er. Oslo-eliten på kulturell bygdetur tykkjer det er ei dødssynd at bensinstasjonar har torvtak, naturstein, neonlys og Statoilskilt. Dei meiner at noko slikt, eit slikt bygg, vil øydeleggja for Bremuseet, «ein spiss av grå betong så vidt synleg bak vegkroa», som ho skriv. Ho nemner desse bygdeutviklarane på namn: Peter Butenschøn, direktør i Norsk Form, Fehn-entusiast og kulturskribent Mari Lending i Aftenposten.

Formann i Den Norske Turistforening, Knut Ore. Turistforeningen er forresten blitt det nye domene til Kristin Krohn Devold, høgrekvinna i feltuniform. Også økonomidirektør i Olav Thon-gruppa, Øystein Trøseid, engasjerer seg mot den nye bensinstasjonen. To av desse personane sit i styret for Bremuseet. Dei har eit kontaktnett og ei påverknadskraft som kan skrema fan på flatmark. Riksadvokat Sven Ole Fagernæs har heller ikkje mykje sans for bensinstasjonar på bygdene, med torv på taket, vel å merka.


Når Holmenkollåsen driv bygdeutvikling - bt.no.

Når Holmenkollåsen driv bygdeutvikling

Institusjonen Fritt Ord ønsker å gi litteraturen en ny arena i Norge, og etablerer Litteraturhuset etter mønster av europeiske litteraturhus.
I Tyskland og Østerrike har det de senere tiår blitt etablert en rekke litteraturhus, med formål å formidle og vekke interesse for litteratur og lesning.

Litteraturhuset vil være lokalisert i Wergelandsveien 29 i Oslo, som ble tegnet av arkitekt Henry Fearnley Coll og oppført for Oslo Lærerskole i 1932. Høgskolen i Oslo har de siste 12 årene benyttet huset til undervisningsformål. Fritt Ord vil finansiere ombygging og tilpasning av bygget slik at det kan benyttes til litteraturhus, og vil i tillegg yte årlige bidrag til driften frem til 2014.

Litteraturhuset vil tilby et variert program, og formidle både skjønn- og faglitteratur for et bredt publikum. Wergelandsveien 29 har 3500 kvm tilgjengelig, og huset vil blant annet inneholde auditorier, bokhandel, antikvariat, kafé, utstillingslokaler og seminarrom. Litteraturhuset vil tilby et variert spekter av aktiviteter, deriblant opplesningskvelder, debattmøter, konserter, utstillinger, skrivekurs og skolebesøk. Institusjonen vil samarbeide med andre europeiske litteraturhus og ta opp både norsk og utenlandsk litteratur.

Det er Fritt Ords håp at Litteraturhuset vil bli en møteplass for alle som har interesse for litteratur – lesere, forfattere, studenter, skoleelever og folk i bokbransjen, og at institusjonen vil inspirere til debatt og økt interesse for skjønn- og faglitteratur.

Institusjonen vil spesielt satse på å nå ut til skoleelever og innvandrergrupper.
Litteraturhuset skal i tillegg være et sted der litteratur blir skapt ved at lokaler vil gjøres tilgjengelig for skribenter.

I april 2005 åpnet Litteraturhus København som det første tilbud av denne type i Norden. Fritt Ord håper at oppstarten av Litteraturhuset kan inspirere til etablering at litteraturhus i andre norske og nordiske byer, slik at et nettverk etter tysk og østerriksk mønster etter hvert kan vokse frem.

Litteraturhuset skal etter planen åpne høsten 2007.

Les mer

Fritt Ord - Litteraturhuset

28 mars 2006

Det er aldri gøy å være kjip, men ved lanseringen av det norske produktet EarForce "One" kan jeg ikke la være. Spesielt kjedelig er det fordi produktet er utviklet, designet og bygget i Norge.

Men til saken: Klikk på bildet og sammenlign to ulike tilnærminger til design av en portabel høyttaler.

Øverst ser du EarForce One, nederst Creative TravelDock 900. Rett skal være rett, størrelsesforholdet er ikke 100% korrekt, og det nederste produktet har ingen form for Bluetooth-overføring, som er en av EarForce tekniske fortrinn, men det er ikke poenget.

Den betydelige forskjellen er utseende, samt det foldbare designet som gjør at det ene produktet passer i en lomme, mens det andre trolig må ned i en sekk eller skulderveske.

Ifølge Forbruker.no planlegger EarForce å sette "One" i produksjon ganske snart, og regner med å ha produktet klart for butikk i august i år.

Ønsker dem alt hell og lykke, men foreslår et umiddelbart redesign. En kommer dessverre ikke særlig langt, bare med en teknisk velfungerende løsning.

Forbruker.no: Norsk Bluetooth-dings på CeBIT.

To portable høyttalerløsninger

Foto: Rune Sævig for Bergens TidendeNår vi først skulle byggja nytt, ville vi ha eit moderne hus som skil seg ut, som skaper ein kontrast i nabolaget, utan å dominera dei husa som låg her frå før, seier seier Per Finne til Bergens Tidende.

Han og kona laga lister over kva behov det nye huset skulle dekka. Bladde i bøker og festa gule lappar på bilete av ting dei likte. Alt dette fekk arkitekten Svein Skibnes opp i hendene, men fekk tolka dette grunnlagsmaterialet fritt.

Huset har form som to skoøskjer, den eine litt meir framskoten enn den andre. Langsidene på huset vender mot aust og vest, kortsidene mot nord og sør. Heimen opnar seg mot Vangsvatnet, fjellet Gråsida på motsett side og landskapet under Hanguren. Kontakten med landskapet er størst i stova og på kjøkenet, og oppe på foreldresoverommet, der dei vaksne kan sovna i fullmåneskinet og vaknar med fri sikt inn i fjellheimen. Frå dobbeltsenga er det full utsikt utan den minste innsikt.

Fremste delen av andre etasje er foreldreavdelinga. Her er det også arbeidsbord under vindauga og ein raud skyvedørsvegg som delar rommet i to. Bak skyvedøra er dobbeltsenga med utsikta. Ei anna skyvedør fører ut på ein stor terrasse som ligg oppå stovetaket.

Den delen av huset der stova ligg, er bygd av leca som er pussa og farga koksgrå. Resten av huset er bygd i tre og kledd med kvitbeisa panel. I hagen skal det byggjast eit overbygg over uteplassen, under denne skal det liggja store kvadratiske skiferheller.


Naturnær bustad - bt.no.

Naturnær bustad på Voss

27 mars 2006

Globalisering og spredning av teknologi gjør produkter like over hele verden. Industrifremstilte produkter kan lett bli kjedelige - de blir for perfekte. Vi lever i en individualisert verden og vil ha gjenstander med sjel.

Som en reaksjon mot dette ser vi nå at designere oppsøker tradisjonelt håndverk. Nærhet til materialene og produksjonen blir viktig for å sikre en tydelig identitet. Vi kan snakke om en ny håndverkstradisjon like mye som en ny designtrend.

Utstillingen My World svarer på dette: Wokmedia, Neutral, Danny Brown, Doshi Levien, Alison Willoughby, Committee og Peter Traag har utviklet produkter med tydelig identitet og tydelig avsender. Sengetøy med digitale animasjoner, dekorativ tapet basert på bilder av søppel og lappetepper som viser manipulerte landskap sett fra lufta er eksempler påhvordan designerne utfordrer og krysser grenser.

Utstillingen arrangeres i samarbeid med British Council.

25.05. – 02.07. Norsk Forms vårutstilling

My World: The New Subjectivity in Design

24 mars 2006

Tate Modern i London en stor retrospektiv utstilling over to ledende Bauhaus-pionerer. Tittelen "From the Bauhaus to the New World" peker i retning av The New World, siktes det selvsagt til læreres og studenters fortsatte virke i USA etter nasjonalsosialistenes stenging av skolen i 1933, men også til den utopiske dimensjonen ved Bauhaus, uttrykt gjennom verk og for lengst kanoniserte tekster.

Utstillingen omtales i Morgenbladet:

Kunstskolen Bauhaus – grunnlagt i Weimar av arkitekten Walter Gropius i 1919, reetablert i Dessau og Gropius' emblematiske bygning i 1925, og videreført ved amerikanske eliteuniversiteter – var et så utenom det vanlige vellykket prosjekt at virksomheten stadig har like stor karakter av aktualitet som av historisk referanse. Slik kan historien om den innflytelsesrike Hochschule für Gestaltung, og dens virkningshistorie, betegnes med paradokset en realisert utopi.

Bauhaus representerte i sin tid et brudd med de akademiske kunstutdannelsene og – for arkitekturens del – et markant farvel til Beaux-Arts-tradisjonens undervisningsformer og historieforståelse.
/../
Både Moholy-Nagy og Albers bidro til utformingen og utøvelsen av dette pedagogiske idealet, som sentrale lærekrefter i Bauhaus' berømte og hyppig kopierte Vorkurs – grunnutdanningen alle studenter gjennomgikk før man siden spesialiserte seg innenfor møbeldesign, glassarbeid, skulptur, grafisk design, tekstil, keramikk, fotografi, film, maleri eller arkitektur. Verkstedet dannet paradigme for utdanningen, og det var alt annet enn vanntette skott mellom de forskjellige fagområdene.


Det arbeidet som kanskje best demonstrerer Moholy-Nagys øvelser i grenselandet mellom forskjellige medier og materialer er den roterende skulpturen Light Prop for an Electric Stage (1928-30), konstruert i metall, glass og transparente plater. Originalen befinner seg i The Fogg Museum of Fine Arts i Cambridge, Massachusetts. Presis kvart på to plugger en museumsvakt ulidenskapelig inn strømmen, og skakk og slitt snurrer og knirker den i 10-15 minutter. Skulpturen kaster sitt lys omkring i et lite rom fylt av El Lissitzky, Kandinskij, Malevitsj og diverse Bauhaus-gjenstander Walter Gropius brakte med seg, og gir den som måtte ønske det en daglig auratisk rystelse.

Utstillingen er et bidrag til den pågående tematiseringen av modernismens historie, men fungerer ikke som et kritisk innspill. I sin kronologiske velordnethet bidrar utstillingen mest til å begrense en grenseoverskridende virksomhet til en ren estetikkhistorie.


Josef Albers og László Moholy-Nagy
From the Bauhaus to the New World
Tate Modern, London. Utstillingen vises til 4. juni

Morgenbladet.

Video: An Introduction to Albers and Moholy-Nagy
Duration 9 minutes 39 seconds

Streaming video (Real Video format):
arrow Albers & Moholy-Nagy - Broadband version
arrow Albers & Moholy-Nagy - Narrowband version

Download video (MP4/QuickTime format):
arrow Albers & Moholy-Nagy - MP4 Download (71.3 mb)
transcript Read transcript

Bauhaus-skolen - en realisert utopi.

23 mars 2006

Du lener deg over i svingene som på en motorsykkel, men den er stabil som en firehjuling. Den er ment for kjøring både på og av vei. "Sykkelen" er tidligere presentert på en messe i Italia, hvor den fikk stor oppmerksomhet.

Leanster er utviklet av Geir Brudeli i samarbeid med Hareide Design Mill, med tidligere sjefdesigner i Saab, Einar J. Hareide i spissen.

Brudeli Leanster lages foreløpig kun på bestilling, og koster 20.000 Euro uten avgifter.

This new, unique vehicle provides extraordinary riding experiences. It’s not a car, it’s not a motorcycle. It is a Brudeli! The vehicle is best described as something in-between a motorcycle and a so-called all terrain four wheel ATV-quad. It’s leaning in corners like a motorcycle, at the same time having the stability of a sport quad.

The Brudeli is intended both for on-road and off-road use. It’s about fun and safety. The two wheels in front in combination with the stabilizing foot boards preserve the motorcycle riders experience. Still, the driver is able to control the vehicle for sporty riding, on slippery roads and in corners. The two wheels in front also provide shorter brake length.

The Brudeli is a joyful and easy drive. Even people without previous motorcycle driving experience quickly manage and enjoy the Brudeli.

The company Brudeli Tech AS and Ms.Sc. Geir Brudeli have been working with the project for several years. The project resulted in a patented leaning-mechanism system. Hareide Designmill has been involved in the development of the Brudeli since the start in 2001.


Brudeli Tech AS.

Brudeli Leanster

22 mars 2006

Syv team får den utfordrende oppgaven med å utarbeide alternativ bruk for tre områder i Fjordbyen. Til sammen 22 arkitektteam konkurrerte om syv oppdrag på delområdene Filipstad, Vippetangen-Revierkaia og Ormsund-Alnas utløp.

Hensikten med disse alternative studiene er å "sikre bredden i beslutningsgrunnlaget som vil bli lagt fram for politisk behandling i Bystyret senere i år".

Nedenfor er de ulike prosjektene illustrert i forhold til hverandre for å vise helheten i Fjordbyen. Kartet gir et overordnet bilde, dog forenklet, av hvordan fremtidens Fjordby kan bli seende ut. De orange delene i kartet er dagens uavklarte områder.


Oppdragene er fordelt slik:

Filipstad – gjenbruk:
Arkitektskap as, Oslo. Underkonsulenter: SWECO Grøner as, Oslo

Filipstad – sentrumsutvidelse:
3RW Arkitekter as, Bergen). Underkonsulenter: Karres en Brands og Opticonsult, Nederland

Vippetangen – gjenbruk:
Metropolitan Workshop, UK. Underkonsulenter: Max, Space Syntax og Alan Baxter&Associates, UK.

Vippetangen – destinasjon:
DARK Arkitekter as, Oslo. Underkonsulenter: Rambøll Norge, Oslo, og blauraum architekten, Tyskland.

Vippetangen – aktivitetspark:
Asplan Viak as, Sandvika. Underkonsulenter: Ghilardi+Hellsten ans, Oslo.

Alna fjordpark:
Multiconsult as, Oslo.Underkonsulenter: a-lab as og Fuglum as, Oslo.

Ormsund lokalsenter:
Dyrvik Arkitekter as, Oslo. Underkonsulenter: Civitas as og Dronninga landskap, Oslo.

De aktuelle områdene:

Filipstad
Areal: 318,9 daa. I dag sted for Color Lines kaianlegg for fergene til Tyskland og Danmark sammen med en betydelig del av containervirksomheten til Oslo Havn KF. NSB har også virksomhet i området. Filipstad grenser mot Aker Brygge og Tjuvholmen i vest og mot Frognerstranda i nordøst, og er sydvendt med et unikt utsyn over fjorden. Området gjennomskjæres i dag av E-18. Bystyret har vedtatt at området skal selges og frigjøres for byutvikling etter at Bjørvika og Tjuvholmen er ferdig utbygget. Hjortneskaia vil også i fremtiden romme fergeterminal, og kaianlegget ble i 2004 betydelig oppgradert. Filipstad er det siste store området i/for realiseringen av Fjordbyvisjonen.

Vippetangen-Revierkaia
Areal: 120,9 daa. Vippetangen og Revierkaia er området fra spissen av Vippetangen og til Oslo Havnelager ved Langkaia. Grenser til Bjørvika i nord-nordøstlig retning og til Akerhusstranda i nordvest. Kaianlegget på Vippetangen betjener to ferger til Danmark. Kaianlegget på Revierkaia blir til en viss grad benyttet som cruisehavn i sommermånedene. Det vil også i fremtiden være fergeterminal på Vippetangen - i tråd med bystyrets vedtak om delt fergeterminalløsning for Oslo. Revierkaia har en sentral og viktig rolle i den pågående revitaliseringen av Kvadraturen og Akershus festning.

Alnas utløp ved Kongshavn
Areal: 132,4 daa (hele Kongshavn). Kongshavn grenser til Bjørvika i nord og Sjursøya i sør. Her munner også Oslos lengste elv, Alna ut i fjorden. Området vil i all hovedsak fortsatt bli brukt til havneformål. Endelig avklaring av dette vil være avhengig av den nye, midlertidige containerterminalen på Sjursøya. Området preges av utfyllinger gjennomført de senere år og har forholdsvis dårlige grunnforhold for utbygging.

Ormsund
Areal: 156,8 daa (hele Ormsund-Bekkelaget). Ormsund-Bekkelaget er det syd-østligste prosjektområdet i Fjordbyen. Preges i dag av en moderne containerhavn med effektive kraner. Terminalen kan etter effektiviseringen håndtere 160.000 TEU i året. Bystyret har vedtatt at området skal byutvikles fra 2008. Naboområdet i sør er tatt opp til regulering av Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. Området vil bli foreslått omregulert til bolig- og næringsformål.

Fjordbyen Oslo.

Fjordbyen - Oslo

21 mars 2006

- Dette er helt unikt, sier Svein Kjelstrup Olsen til Bergens Tidende: - Det første boligbygget i Norge, ja i verden for den del, som produserer mer energi enn det forbruker, legger han til.

Møllendal i Bergen skal bli en ny bydel med Kunsthøgskolen, boliger, butikker, kafeer og byplasser. Reguleringsplanen for Kunsthøgskolen er imidlertid stilt på vent, etter at Statsbygg ble pålagt å skrelle ned størrelse og pris på det nye skolebygget.

Kjelstrup Olsen mener det nye tårnhuset kler den kommende Kunsthøgskolen i Bergen langt bedre enn de forrige planene for Mølleneset. Ikke minst fordi bygget som ligger nærmest skolebygget er redusert til bare fire etasjer.

Tårnhus - og kraftverk

Hadeland Glassverk skal levere en lysekrone med en vekt p å 4 tonn til bruk i det nye operahuset i Bjørvika.

Den cirka fire tonn tung lysekronen består av cirka 17.000 glassenheter av det reneste glasset som er mulig å oppdrive, og skal plasseres i himlingen over hovedscenen.

Den dekorative lysekronen fungerer også som en akustisk reflektor. Lysekronen har en diameter på syv meter og blir festet i taket ca. 16 meter over parketten. Lysekronen består av 4200 stk. 3W LED-pærer (Light Emitting Diode) med hvitt lys. Et sirkulært himlingselement av eik omkranser lysekronen. Totalt seks firmaer leverte anbud.

Hadeland Glassverk er stolte over å levere lysekronen til det nye operahuset.

- Vi er kjempeglade for at Hadeland Glassverk ble valgt som entreprenør for dette prestisjeprosjektet. Vi har siden forrige århundre vært en sentral leverandør av utsmykking og belysning til offentlige bygg i Norge, sier Maud Bugge, designsjef i Hadeland Glassverk.

Lysekrone til Operaen

badeland pictureI likhet med andre europeiske byer ligger det største potensiale for sentrumsutvikling i Stavanger på østkanten. Et 600 daa stort tidligere havne- og industriområde i forlengelse av sentrum er nå gjenstand for en spennende byomformingsprosess.

Et 600 dekar stort og sentumsnært område I Stavanger er klar for omfattende byomforming og nyetablering. Gjennom byplan-messige hovedgrep åpnes bydelen mot sjøen.

Under følger aktuell informasjon om selskapet og pågående delprosjekter.

Felt

Grøntdrag og byrom med hver sine særpreg og innholdsmessige tema etableres i hvert delområde i bydelen. Alle forbindes med sjøen. Overordnede konsepter utvikles basert på ulike tema:
  • Økopark I Breivig møtes ny sjøfront og eksisterende friområder
  • Maritimt senter Fra tunnelen til Lervig åpnes et felt som gir utsikt over havnebassenget og fjorden
  • Kulturscene Midt i Varmen opparbeides en fortettet urban sone
  • Rekreasjon Fra Johanneskirken til Spilderhaugvigå opprettes en sammenhengende park
  • Vannpark Rundt Badedammen skapes et indre, grønt byrom med gløtt til sjøen i alle retninger.
  • Sjøfront En forlengelse av av Den Blå Promenaden knytter byrom og grøntdrag sammen fra sentrum og helt inn i Breivig.

felt picture

Distribusjon og transmitter

Etablering av nye og utvidede eksisterende transportsystem og infrastruktur. Bedre og enklere overganger mellom bydelen og sentrum/Storhaug.

Haugesundsgata opparbeides som trafikkåre og utformes som allé. Kollektivåre for buss og bybane etableres gjennom Ryfylkegata der stoppesteder legges sentralt i hvert av feltene. Sjøfronten opparbeides til gang- og sykkelveg. Store terrengforskjeller, blokkerte gateløp og Bybroens kulvertlokk er barrierer som transformeres til viktige overgangsledd; f.eks kombineres trappene over kulvertlokket ved Johanneskirken med et mindre utendørsamfi. I Haugesundsgata formes tunnelåpning og kulvertlokk som inngangsportal til området. En forlengelse av kulvertlokket gir nye fotgjenger- og sykkel-forbindelser fra Pedersgata og inn i området.

distribusjon picture

Byvev og merker

Ulike nye bystrukturer for fortetting og ny utbygging. Historiske og nye kjennemerker i bydelen.

Rundt gjennomfartsåre og kollektivtrasé opparbeides eksisterende kvartalsstruktur med 6-7 etasjer i øst-vest-gående lameller. I et mellomliggende område skal på- og tilbygg supplere den eksisterende bebyggelsen. Ny og sammensatt kvartalsstruktur i 3-5 etasjer etableres på utfylte kaiområder. Mot sjøen etableres frittliggende bygninger og bygnings-komplekser med ulike funksjoner.

I tillegg til eksisterende landemerker som Johanneskirken, siloene og Tous eldre bygningsmasse, etableres nye landemerker i sjøfronten i form av særpregede høyhus.

byvev picture

Generator

Funksjoner som skaper ringvirkninger og genererer aktivitet.

Strategisk plassering av viktige funksjoner i tilknytning til felt; f.eks lokalsenter i forbindelse med kulturscene, badeland i forbindelse med rekresajonsfelt, samt marina og hav-forskningssenter i tilknytning til maritimt senter.

badeland picture

Stas

Bylandskap som arena for design og utsmykning: bymøbler , belysning, beplantning og gatebelegg.

stas picture

Urban sjøfront.

Urban sjøfront

19 mars 2006

Vandreutstillingen er laget på oppfordring av Nordisk Ministerråd for å feire at det er 50 år siden Scandinavain Design ble et internasjonalt begrep. Utstillingen omfatter 200 gjenstander og viser først en mindre historisk del med designikoner fra 1950-60 tallet, og vises i Kunstindustrimuseet i perioden 18.03.06-13.08.06.

Den største delen av utstillingen er viet samtidsdesign fra de fem nordiske land. Gjenstandene er gruppert etter Italo Calvino's "Seks påminnelser for det neste årtusen": letthet, hurtighet, nøyaktighet, synlighet, mangfoldighet og gjennomførthet.

Utstillingen debatterer de mytene som har versert om Scandinavian Design. I siste avdeling av utstillingen settes et kritisk lys på de stereotypene som har utviklet seg. Her viser samtidens designere sine humoristiske og ironiske tolkninger. De mest kjente samtidsdesignere fra de fem nordiske land deltar.

Webutstilling: www.scandesign.org

Vandreutstillingen er laget på oppdrag av The Nordic Council of Ministers, Nordic Cultural Projects Abroad. www.norden.org, og blir presentert på følgende steder:
  • Palazzo Triennale, Milano 2. april-13. juni 2004 www.triennale.it
  • Designmuseum, Gent 2. juli-19. september 2004 http://design.museum.gent.be/
  • The Museum of Decorative Art, Praha 9. oktober 2004-2. januar 2005 www.prague-museums.com
  • The Museum of Decorative Art, Budapest 18. januar-8. mars 2005 www.imm.hu
  • The Museum of Decorative Art, Riga 24. mars-5. juni 2005 www.dlmm.lv
  • Lighthouse, Glasgow 19. juni-28. august 2005 www.thelighthouse.co.uk
  • The Museum of Decorative Art and Design, København 15. september-20. november 2005 www.kunstindustrimuseet.dk
  • The Röhss Museum of Decorative Arts and Design, Gøteborg 3. desember 2005-26. february 2006 www.designmuseum.se
  • Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Oslo 18. mars-14. mai 2006
  • I 2006-2007 turnerer utstillingen videre til Spania, Bulgaria, Kroatia og Slovenia

Scandinavian Design beyond the Myth

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism