Piaggio MP3

Hmm, det kan se ut som om italienske Piaggio er i ferd med å kommer Brudeli Leanster i forkjøpet. I alle fall ser dette ut til å være et lignende konsept, om enn i et litt annet marked: To hjul foran og et bak gir det beste fra to verdener, stabilitet som en firehjuling og fleksibilitet som en tohjuling.

Piaggio MP3 ser kanskje litt merkelig ut, men dette venner en seg nok raskt til. Ikke minst fordi brukervennligheten synes å være på topp, noe som jo er scooter-markedet i et nøtteskall.

Det er spennende at det tenkes nytt på motorsykkelfronten, både i forhold til design og tekniske løsninger. Bedre kjøreegenskaper, økt komfort og sikkerhet utvider markedet for små kjøretøy noe som er bra i et miljøperspektiv. La bilen stå, kjør scooter :)

Dessuten er det er ikke så vanskelig å se for seg denne doningen med forhjulstrekk og bedre bakkeklaring (ala Brudelis KTM) noe som må gi en uovertruffen fremkommelighet i terrenget.

PIAGGIO MP3.

Piaggio MP3

01:45

Åpning av Berlin Hauptbahnhof

Etter Berlinmurens fall og som en følge av den tyske gjenforeningen oppsto behovet for en ny sentralstasjon i Berlin. Områdene som lå brakk mellom øst og vest, midt i bynes sentrum, har gitt en unik mulighet til å sette opp et monumentalt byggverk på en svært sentral plassering, et prosjekt som ikke ville vært mulig å gjennomføre i noen annen storby uten omfattende sanering av eksisterende bygninger.

Hauptbhanhof ble offisielt åpnet i går natt etter at byggingen har pågått siden 1998. Dette ble toppet med en kjempemessig feiring som samlet titusenvis av Berlinere. Noen skår i gleden er det riktignok, om ikke annet for arkitekten som ikke var til stede ved åpningen. I forhold til de opprinnelige planene er den eksisterende bygningen blitt redusert, noe som har forårsaket uoverenstemmelser mellom byggherren og arkitekten.



Uansett, flott har det absolutt blitt og dimensjonene er heftige, dette blir Europas største stasjon med 300.000 passasjerer daglig. Til sammen 760 tog vil passsere hver eneste dag, og i tillegg kommer 800 tog på S-banen. Byggekostnadene beløper seg da også til rundt ti milliarder norske kroner for selve jernbanedelen, og i tillegg kommer kontorbygg, og tilhørende infrastruktur. For å flytte togpassasjerene er det installert 54 rulletrapper, seks panoramaheiser og 43 vanlige heiser.



Berlin har allerede mange jernbanestasjoner, men ingen har etter gjenforeningen fått status som hovedstasjon. Dette er dermed også en bygning med stor symbolverdi, et felles prosjekt plassert i grenseområdet mellom de to tidligere tyske statene. Den tidligere aksen øst-vest suplleres nå med jernbanespor i retning nord-sør. Store deler av denne nye nord-sørforbindelsen er bygd i området langs den tidligere Berlinmuren.

Siden 1882 lå Lehrter Bahnhof på denne tomta. Bygningene ble sterkt skadet under krigen, men Berlins 750-års jubileum i 1987 ble Lehrter Bahnhof pusset opp til sin originale stand og erklært verneverdig. Til tross for dette ble de gamle bygningene revet i 2002 ut fra argumentet om at Hackescher Markt, en annen stasjon på linjen mellom øst og vest, har de samme arkitektoniske kvalitetene. Denne stasjonen ble restaurert mellom 1994 go 1996.

Om Berlin Hauptbahnhof i Wikipedia (engelsk).

Mer om prosjektet (tysk).

Jernbanemagasinet.





Området slik det ser ut fra verdensrommet via Google Maps, dvs for et par års tid siden:



Hele herligheten: stort sett utenfra, kjempedigert når en kommer inn:

Åpning av Berlin Hauptbahnhof

19:17

Paradise Found: En dokumentar om islamsk arkitektur

This feature-length documentary examines Islam's rich and significant contribution to western art and culture. Presenter and art critic, Waldemar Januszczak, sets out on an epic journey of discovery across the Muslim world from Central Asia to the heart of the Middle East and beyond. He reveals a world of awe-inspiring architecture, spectacular Islamic treasures and a host of artists and craftsmen, bringing the largely unknown and fascinating story of Islamic art and architecture to the attention of the public.

Paradise Found: En dokumentar om islamsk arkitektur

22:33

Vandring i funkisland

Mange møtte opp da forsker, konservator og Frøen-beboer Jon Brænne og Fortidsminneforeningen tok interesserte med på en runde i norsk funkishistorie.

- Korsmo mente bygninger skulle utformes som en totalitet, i et samspill mellom arkitektur, dekor, innredning, møbler, pynt- og bruksgjenstander. Disse såkalte skjørt- og blusehusene var en svært interessant del av samarbeidet mellom Aasland og Korsmo og en spennende del av historien, forteller Jon Brænne.

- Korsmo og Aasland var jo med på den formidable utviklingen innenfor bygg og byggteknikk som kom på begynnelsen av 30-tallet. Rundt 1880 trengte man maks 30 materialer for å bygge et hus, i 1910 10.000 materialer og altså i 1930 var antallet steget til omkring 30.000. At det bugnet av ideer var derfor neppe underlig, sier Brænne.

Husene som ble ferdigstilt i 1928/29 ble så populære at de ble gjenstander for diverse reklamer for både maling og jernrammer.

Lokalavisen Frogner og St.Hanshaugen.

Vandring i funkisland

15:01

Østkanutstillingen

I en artikkel i Boligsak i By og Bygd i 1922 lanserte boliginspektør Nanna Broch ideen om en boligutstilling på Østkanten i Oslo.

Kunde vi nu ikke f.eks. få igjen en utstilling her i Kristiania i likhet med «Nye-hjem-utstilling 1920, men legge den midt blandt dem som saken gjelder - midt ute på østkanten?

På alle de mennesker som gjennem årelang fortvilet venten på bedre forhold halvt eller helt mister motet og troen på at det nogensinne kan bli bedre, vilde det være som en varm opmuntring og et muntert smil: Vi gir os ikke!

1923 åpnet den første Østkantutstillingen
Utstillingen omfattet stue, spisestue og soveværelse og ble vel mottatt både av publikum og presse. Prosjektet var så vellykket at det ble gjentatt samme sted to år senere.

I 1926 ble det dannet en forening som hadde til formål å få etablert et permanent utstillingslokale. To år senere sto et utstillingsbygg ved Ankerbrua ferdig og den første faste utstillingen åpnet.

I november 1930 åpnet Østkantutstillingen en utstilling med funksjonalistiske møbler tegnet av arkitekt Knut Knutsen: «Et hjem for rastløse nutids-mennesker».

Knudsen skrev følgende om utgangspunktet for Østkantutstillingens arbeide ;

I løpet av de siste 15--20 år er der bygget tusener av nye leiligheter i og om Oslo. De er ensartede i formen, i rumstørrelse, plassen varierer ikke utenfor en meget begrenset kvadratmeter-størrelse, de skaper et alment og ensartet behov.

Utviklingen som Knudsen refererte til var ikke et særnosk fenomen, men forekom i en rekke land rundt omkring i verden. Dette var i sin tur forutsetningen for den internasjonale utvikling innen møbelindustrien; møblene ble mindre, lettere og mer egnet for maskinell produksjon. Norske møbelhandlerne syntes imidlertid bare i liten grad å ha tilpasse seg denne utviklingen - det meste av det man fant i butikkene var stort og prangende, bregnet for "staselige borgerhjem".

Hovedsaken for Østkantutstillingen var nettopp å gi råd og vink og ideer og levere det nødvendige for innredning av moderne hjem. Østkantutstillingen fikk støtte av Oslo kommunne - ikke mist fordi kommunen var en betydelig utbygger av mindre leiligheter.

Husets innredning var hovedsaken - men også så langt som mulig husets norske innredning. Utstillingen skulle forsøke å finne frem det beste og mest høvelige av norske ting. Derfor kunne man på utstillingen finne gardinstoffer, tepper, billedreproduksjoner, keramikk, fajance, ulike stoltyper etc, alt produsert i Norge.

Videre inneholdt den første utstillingen tekstilkunstneren Ulrikke Greves arbeider, steintøy fra Egersund og Andreas Schneiders pottemakerarbeide, samt litografier av blant andre Erik Werenskiold og Henrik Sørensen.

Fra 1928 og fram til 2. verdenskrig ble det åpnet mer enn 50 utstillinger i regi av Østkantutstillingen. Omtrent tredjeparten av disse var monteringer i leiligheten, de øvrige var utstilling av ulike typer innredning og etterhvert i større grad utstillinger som problematiserte et tema.

Østkanutstillingen

14:31

640m over Aurland and 20120 km from Tokyo

Kommer du fylkesvei 243 mellom Aurland og Lærdal bør du stoppe på Aurlandssida ved det prisbelønnte utsiktpunktet «640m over Aurland and 20120 km from Tokyo». Utsiktsbrua ved Stegastein er utført i impregnert limtre med stålkjerne, og strekker seg 33 meter ut mot dalen. Ytterst er det bare en plate i herdet glass som skiller deg fra den fantastiske utsikten

Sivilarkitektane Todd Saunders og Tommie Wilhelmsen står bak prosjektet som er en del av satsningen på norske turistveier.

- Dette er eitt av fleire delprosjekt langs den nasjonale turistvegen over fjellet mellom Aurland og Lærdal. Heile strekninga skal vere ferdig med fleire nye punkt innan 2008. Men dette er utan tvil det mest spektakulære, seier delprosjektleiar i den nasjonale satsinga, Bjørn Andresen i Vegvesenet Region Vest.

Utsiktsbrua har hausta merksemd og omtale i ei rekke internasjonale design- og arkitekturmagasin, og arkitekt Todd Saunders er nøgd med det uttrykket anlegget har fått.

- Vi ville gje folk opplevinga av å forlate fjellsida, å kome ut i lufta, seier han.

Samtidig har arkitektane lagt vekt på å la naturen kome i fremste rekke, og ikkje bygge nokon invaderande installasjon.

Samtidig seier Statens Vegvesen at nettopp informasjon er ei av dei viktigaste sidene ved det nasjonale turistveg-prosjektet.

- Det står sentralt i heile satsinga, seier Bjørn Andresen. - Det skal stå gode info-tavler langs vegane før ein kjem inn på dei enkelte rutene. I tillegg skal det stå tavler ved dei enkelte punkta langs ruta. Og på nettet finn dei reisande det dei treng på www.turistveg.no.

Les mer i Bergens Tidende

og hos Todd Saunders Sivilarkitekt.

640m over Aurland and 20120 km from Tokyo

17:31

DesignMai - Berlin

DesignMai

DesignMai - Berlin

19:14

NAL ut mot Statsbygg i saken om Kunsthøgskolen i Bergen

I et brev til statsbygg gir NALs uttrykk for at Statsbygg har fattet sin beslutning om å avvikle forholdet til konkurransevinneren Snøhetta på feilaktig grunnlag.

Statsbyggs primære begrunnelse for bruddet er respekt for konkurranseinstituttets seriøsitet: Man oppfatter det som useriøst å la konkurransens vinner få anledning til å fortsette sitt kontraktsfestede arbeide dersom det underveis er skjedd så store endringer i prosjektet at vinnerutkastets fremste karakteristika ( - i dette tilfelle: Takkonstruksjonen) er borte.

NAL er uenig i denne vurderingen. Det er nettopp ved å fastholde forholdet til konkurransens vinner at man viser respekt for konkurranseinstituttet, når situasjonen har utviklet seg slik den har i denne saken. Det er ingen skrevne eller uskrevne regler verken i norsk eller internasjonal konkurransekultur blant arkitekter som tilsier noe annet, og vi kan heller ikke se at lov og forskrift om offentlige anskaffelse har noen bestemmelser som tilsier den holdning Statsbygg her har inntatt.

Det finnes også flere eksempler på at en slik praksis er naturlig, selv om denne situasjon heldigvis inntreffer sjelden. Av hjemlige saker kan nevnes rådhusene i Fredrikstad og i Kongsberg, internasjonalt er Riksdagen i Berlin og Jean Nouvels konferansesenter i Lausanne eksempler på dette.

NAL vil derfor tilrå Statsbygg å ta opp igjen samarbeidet med konkurransevinner Snøhetta så snart som mulig.

Les brevet i sin helhet.

NAL ut mot Statsbygg i saken om Kunsthøgskolen i Bergen

22:48

Norway Says vinner Designprisen06

Totalt ble det innsendt 21 bidrag til den første nasjonale industridesignkonkurransen. Fem av bidragene ble nominert, og helt til topps gikk "Norway Says" med DAB1, en digitalradio designet for ASONO.

Asonos DAB1 er som navnet sier beregnet for DAB-formatet, men har også FM RDS-tuner, samt støtte for avspilling av Mp3- og WMA-filformatene. Med innebygget minnekortleser for kort av typen Secure Digital, kan man spille av filer fra minnekortet eller lagre radiosendinger somfiler. Det er også inn- og utlinje, høyttalerutgang, samt utgang for hodetelefoner.

Om vinneren sier juryen blant annet:

Årets vinner demonstrerer fullt ut industridesign-fagets potensial og kommersielle kraft inn mot et av de mest konkurranseutsatte markedene i verden. Gjennom oppdaterte formale og konseptuelle løsninger er produktet sensitivt designet slik at det posisjoner seg presist og tydelig i markedet.

Årets vinner viser igjennom produktet en global tilnærming der produksjonen er basert på underleveranser fra hele verden, samtidig som samarbeidsbedriften og eierskapet er fra Norge.

Prisen bestod av en statuett og en sjekk på 50.000 kroner.

De øvrige nominerte var:

• Bård Eker Industridesign for KOENISEGG CCX, sportsbil
• ACCENDO for modulvegg til barn, for Åspro AS
• Eva Widenoja for Nettstasjon for Møre Trafo AS
• Formel Industridesign for Force10 langrennsstav for SWIX

Juryen mente at bredden på de nominerte arbeidene viste et svært høyt design-faglig nivå, der alle bidragene representerte innovasjon på høyst ulike måter. Norway Says demonstrerte, ifølge juryen, en tydelig internasjonal orientering.

Norway Says vinner Designprisen06

20:15

Renzo Piano - verdens viktigste arkitekt

Time Magazine har utpekt det de anser som verdens mest betydningsfulle personer - "Time 100: the people who shape our world".

På denne listen har den italienske arkitekten Renzo Piano fått plass.

Arkitekten Richard Rogers, som samarbeidet med Piano om Pompidou-senteret i Paris, kaller Piano "the Bellissimo Builder":

Renzo Piano is an absolute master of light and lightness. He has a fantastic understanding of construction and the scale of pieces. I don't think there is anybody like him. He's the son of a builder who was very close to his father and very proud that he was a builder; it gives him tremendous roots. The unusual thing about Piano, 68, is that he works from small to big. I had never met an architect like that before


Noen av arbeidene han er presentert her:

• Centre Pompidou, Paris, France, 1972 to 1976.
• Menil Collection, Houston, Texas, 1982 to 1986.
• IRCAM Extension, Paris, France, 1988 to 1989.
• Rue de Meaux Housing, Paris, France, 1988 to 1991.
• Kansai Airport Terminal, Osaka, Japan, 1994.
• Nasher Sculpture Center, Dallas, Texas, 2003.
• High Museum Expansion, Atlanta, Georgia.

Samt noen artikler:

July 1, 2005	The New York Times "A Curvy Klee Museum, Sprouting From the Swiss Hills" - Alan Riding ENG - 1 page - PDF 4.23 MB »
July, 2005	Der Spiegel "Heimholung des Unfassbaren" - Susanne Beyer GER - 2 pages - PDF 4.40 MB »
Jan 5, 2005	New York Times "A man about Town, in Glass and Steel" - Robin Pogrebin ENG - 2 pages - PDF 2.41 MB »

TIME.com: Renzo Piano.

Renzo Piano - verdens viktigste arkitekt

13:38