Prestisjetung pris til HÅG

HÅG ble tildelt den prestisjetunge Gold Award den 14. juni på NeoCon® 2006 i Chicago, USA. Den årlige NeoCon® som ble arrangert for 38. gang, er verdens største møbelmesse. Blant hundrevis av nyskapende produkter vant HÅG gull i sin kategori med det nye produktet: HÅG Conventio Wing.

Designjuryen ved NeoCon® valgte å gi prisen til HÅG Conventio Wing for nyskapende visuell design, høy kvalitet og den unike løsningen for bevegelse. Stolen kan resirkuleres og er Greenguard-sertifisert, og HÅG er en av de første produsentene i Europa som har bestått denne sertifiseringen. Dessuten, er stolen testet og godkjent i henhold til standardene EN13761 og ANSI/BIFMA, i tillegg til at den har 10 års garanti.

HÅGs Conventio Wing-serie er utviklet i slitesterke og lette materialer. Stolene er enkle å håndtere, flytte og vedlikeholde. De kan stables og er tilgjengelige i seks forskjellige farger, med eller uten møbelstoff. Du kan velge mellom 4 ben eller fotkryss. HÅG Conventio Wing er perfekt til møterom, konferanserom, skoler/universiteter, restauranter osv.

"Vi er beæret over å motta denne prestisjetunge internasjonale prisen i konkurranse med kontorstoler med design i verdensklasse. Det er også en anerkjennelse av det harde arbeidet og de store visjonene i R&D-teamet vårt, i samarbeid med designeren Peter Opsvik," sier adm. direktør Lars Ivar Røiri."

HÅG Conventio Wing er en stol med en inviterende "åpen bok"-design, som har en trendy og ung stil. Den kan stables, er miljøvennlig og har topp sittekomfort med HÅGs unike bevegelsesmekanisme. Denne anerkjennelsen fra designjuryen ved NeoCon® er en stor ære, og den inspirerer oss til å fortsette å fokusere på god design," sier direktøren for R&D, Hilde Britt Mellbye.

Prestisjetung pris til HÅG

00:27

Designrelatert FoU og finansiering gjennom SkatteFUNN

14. september 2006 arrangerer Norsk Designråd seminar om finansiering av designrelaterte utviklingsprosjekter, i samarbeid med SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Patentstyret

Nå kan bedrifter søke om finansiering av designrelaterte utviklingsprosjekter gjennom finansieringsordningen SkatteFUNN. Målet med seminaret er å gi deltagerne en innføring i hvilke muligheter dette kan gi. Seminaret gir et innblikk i sammenhengen mellom design og innovasjon og hva som kjennetegner designrelatert FoU.

Program

10.00 - 10.10 Velkommen
Jan R. Stavik, adm. dir. Norsk Designråd

10.15 - 10.35 Design som verktøy for innovasjon
Skule Storheill, senior rådgiver, Norsk Designråd

10.40 - 11.10 Det lønner seg å tenke nytt via SkatteFUNN
Ragnhild Rønneberg, avd. dir. SkatteFUNN, Norges Forskningsråd

11.15 – 11.55 Asono - designforankret FoU og bruk av SkatteFUNN
Richard Schrøder, daglig leder, Asono

12.00 - 12.50 Lunsj

12.55 - 13.35 Handicare - designforankret FoU og bruk av SkatteFUNN
Tom Myklebust, adm. direktør, Handicare

13.40 - 14.00 SkatteFUNN og sikring av industrielle rettigheter
Carl Fredrik Karlsen, seksjonssjef, Patentstyret

14.00 - 16.00
Mulighet for individuelle samtaler med representanter fra både SkatteFUNN, Norsk Designråd, Patentstyret og Innovasjon Norge om designrelaterte utviklingsprosjekter (faglig veiledning, finansiering, patentering/designrettigheter).


Dato: Torsdag 14. september 2006, påmeldingsfrist 8. september
Sted: DogA Norsk Design- og Arkitektursenter
Hausmanns gate 16, 0182 Oslo
www.doga.no

Designrelatert FoU og finansiering gjennom SkatteFUNN - Norsk Designråd

Designrelatert FoU og finansiering gjennom SkatteFUNN

08:33

"Funkitsch"

Vi er vitne til en ny stilforvirring i arkitekturen, skriver Jan Carlsen i Morgenbladet.

"Trangen til å herme mellomkrigstidens funkis må plasseres der den hører hjemme: i lommetyvens gapestokk."

For en ti-tolv år siden, etter den patetiske postmodernismens kapitulasjon, startet et lekende arkitektonisk eksperiment her i landet, som begynte som en famlende tilbakevending til funksjonalismens puristiske formspråk – jeg tenker på nyfunkisen. I dag har denne retningen utartet til en markedsstyrt mote, en klisjépreget etteraping.
/../
Både når det gjelder ferdighusindustrien og arkitekttegnede bygninger, og når det kommer til utforming av interiører, møbler og ulike bruksgjenstander, er funkisen er i skuddet igjen.
/../
I nærheten av NRK-bygningen ovenfor Majorstua, også det i et autentisk funkisstrøk, ligger et annet eksempel: det prisbelønte boligområdet Marienlyst Park (Lund Hagem Arkitekter, 2004). Disse hvite, åtte etasjer høye blokkene, med horisontale vindusbånd og balkongbrystninger, er til forveksling lik sine eldre nabobygninger. De er vakre, slår det meg, slik Odd Nerdrums malerier er vakre.
/../
Min påstand er at ikke bare kopieringen av klassisismens og andre epokers formgivning bør henvises til epigoneriets skraphaug. Også trangen til å herme mellomkrigstidens funkis må, som alt annet kosmetisk fasademakeri, plasseres der den hører hjemme: i lommetyvenes gapestokk.

Slik noen klarsynte foregangsmenn også gjorde for mer enn 150 år siden. Ta for eksempel åpningsscenen i Mari Lendings interessante tekst Omkring 1900 – Utkast til en norsk arkitektonisk topikk (2005), en spennende doktorgradsavhandling ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Der refser slottsarkitekt Hans Linstow i 1841 (sic) kollegaen Christian H. Grosch for hans historisme – det vil si det åndstyveri som baserer seg på eklektisk gjenbruk av motiver hentet fra romantiske "Idee-Magaziner". Den produktive Grosch – han tegnet blant annet Børsen, Norges Bank og Universitetet på Karl Johan – ble stemplet som "en flittig compilator" av Linstow, som mente Grosch benyttet arkitektoniske knep man kunne "kjøbe paa Leipziger Bokhandler-Børs". Han bedrev altså nettopp den sitatbesatte virksomhet vi i dag kaller kitsch.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet

Oppdatering:
Artikkelen følges opp med "Myter om modernismen" der president i Norske Arkitekters Landsforbund Jannike Hovland ikke synes problemet med funkiskopiering er overveldende.

Hvor mye kan man hente fra fortiden før det kalles plagiat? spør hun retorisk.
- Både funksjonalisme og minimalisme er stiler som kan plagieres og gjøres salgbare. Men sampling er vanlig i mange andre kunstformer, som billedkunst, design og musikk. Når er dette omsatt til et samtidsuttrykk? Og når er dette bare dårlig?

Hovland nevner Madonnas låt "Hung Up" (2005), hvor popstjernen samplet Abbas hit "Gimme! Gimme! Gimme!" (1979), som eksempel.
- Noen kalte det plagiat, andre kalte det frekk rekontekstualisering.

Se ogsp "På vei mot en samtidsarkitektur".

"Funkitsch"

08:35

Bokinstallasjoner

To kunstnere og en arkitekt har gått sammen for å gjennomføre tre installasjoner med og om bøker i Bokbyen Tvedestrand, en by som ekspanderer i sommerhalvåret når fjorden og områdene langs denne blir en del av byen.

Bokhandlene forholder seg i stor grad til bruken av bøker på en rent praktisk måte i forhold til lesing - Opphengt! vil fokusere på bøker og byen i en mer konseptuell og estetisk kontekst.

OPPHENGT! har blitt et prosjekt som i stor grad handler om avfall, forfall og muligheter. To av lokalene vi disponerer har i lengre tid stått og forfalt i et slags limbo mellom et ønske om å rive og et ønske om å bevare. Til Veggs - installasjonen i Gjestehuset tillitsbokhandel - er i sin helhet bygget av paperbacks. Disse representerer på mange måter litteraturens avfall, både i innhold (legeromaner og "pulp fiction") og i sin fysiske form; paperbacks er ikke laget for å vare, men for å leses og kastes. I Gjestehuset har vi tatt for oss bøkene etter at de er "tømt" for sitt innhold som lesestoff og jobbet med en ny måte å oppleve avfall og forfall i en estetisk og konseptuell kontekst.

Veiviser er en varde av bøker som først ble montert midlertidig på Dirnes (Borøy) og siden flyttet inn i det tidligere Nynorsk Antikvariat hvor den blir stående ut utstillingsperioden. Også her har vi benyttet oss av Bokbyens avfall, nok en gang i dobbelt betydning - størsteparten av bøkene er fra Det Bestes Bøker, knapt noe høydepunkt i litteraturens historie. Varden knytter bånd mellom byens fortid som sjøfartsby og nåtiden som bokby og handler om transformasjoner og vilje til å gå i bresjen for å finne nye løsninger.

SVOP/T består av kunstner Sigrun Vik Olsen, arkitekt og designer Simona Ferrari og kunstner Trond Kasper Mikkelsen.

SVOP/T

Bokinstallasjoner

01:05

Skal designe fremtidens boliger

- Hvorfor må det være så vanskelig å skifte halogenlyspærer, trekke ut stikkontakter og åpne balkongdører, spør Norsk Designråd.

En ny rapport viser vanlige barrierer i norske boliger, og Norsk Designråd vil nå samarbeide med Husbanken om et boligprosjekt med mer inkluderende design.

Skal designe fremtidens boliger - Norsk Designråd

Rapporten: Fra barriere til innovasjon (PDF)

Skal designe fremtidens boliger

17:38

"Ugress i hagen"

Børre Skodvin, visepresident i Norske Arkitekters Landsforbund, følger opp den siste tidens arkitekturdebatt i Dagens Næringsliv.

"Å hyre en arkitekt til å tegne et hus innebærer at man kan velge blant hele verdens arkitektstand", skriver Skodvin.

Samtidig skal vi huske at å hyre en arkitekt til å tegne et hus innebærer at man kan, om man vil og gidder, velge blant hele verdens arkitektstand, et antall muligheter som burde fjerne alle bekymringer om arkitektonisk ensretting.
/../
Men hva så med opphavet til hele rabalderet? 1. august ble vi informert om at Stein Erik Hagen, hele Norges kremmerkonge, følte seg lurt av sin arkitekt, og mente seg trukket inn i et virvar av kostbare løsninger som hverken han selv eller hans representanter kunne forutsett. Siden det å bygge er en tidkrevende affære er det ikke uvanlig at byggherren i slike saker representeres ved en prosjektleder, en kompetent person som får ansvar for å ivareta byggherrens interesser. En som vet nok om hva det koster å bygge til å gi en fortløpende vurdering av bunnlinjen, og som sørger for at konkurrerende priser innhentes og kontraktene oppfylles. En som tør å stille seg mellom børs og katedral.

dn.no - Ugress i hagen

"Ugress i hagen"

16:56

Strid om tak i Hemsedal

Hemsedal kommunes krav til tradisjonell byggeskikk - nærmere bestemt saltak - kan sammenlignes med å kreve at turistene ifører seg vadmel og treski, ifølge arkitekt Henriette Salvesen til Dagens Næringsliv. Hun tar til orde for at norske fjellkommuner i større grad må tillate samtidsarkitektur i fjellet.

Hennes poeng er at takform bør være underordnet såfremt en hytte er godt terrengtilpasset og vegetasjonen er bevart. Hun ser på sin egen sak som prinsipelt viktig, og mener den er av arktitektfaglig og nasjonal interesse.

- Det er av nasjonal interesse at vi også på fjellet kan få lov til å bedrive samtidsarkitektur. Man får lov ved sjøen, eksempelvis de flotte hyttene til Lund Hagem. Det er en rekke flotte eksempler som tar stedets kvaliteter på alvor. Med dagens teknikker, tilgjengelige glasstørrelser er arkitekturen litt annerledes en den kunne være i gamle dager, sier Salvesen.

Kommentarene til artikkelen i Dagens Næringsliv er også interessante, ikke minst fordi mitt generelle inntrykk er at arkitekter i langt større grad risikerer å bli "fanget" av byggherrens økonomiske avveininger snarere enn det motsatte. Det ser ikke ut til å være DNs leseres mening :

Det er forståelig at kommunene prøver å ta vare på stedets egenart. Vi ser hvordan det gikk med norske bygder på 50- 60 og 70-tallet da det ble bygget "samtidsarkitektur". Disse bygdene er nå skamfulle over arkitekturen og bruker store ressurser på å "dekke over" dette med mere tradisjonell arkitektur.
----
Manipulatoriske arkitekter får byggherrer til å gi etter for påvirkning. Særlig gjelder dette for offentlige bygg, hvor "byggherren" ikke er konge, men ryggradløse og lettpåvirkelige kommiteer.
----
Tilfeldige arkitektoniske innfall forsøpler landskapet. Ingenting er så foreldet i morgen som det som er moderne idag!
----
Salvesen har helt rett. Hemsedal er i ferd med å utvikle seg til en fullskala orgie i vadmel, nikkers, og alt som er gammeldags. De lokale politikerne lever med et fast blikk rettet mot fortiden, og ser ikke muligheten i det nye. Hvorfor har vi ikke et feriested u Norge som alpine Vals i Sveits? Der har samtidsarkitektur trukket tusenvis av turister hele året, og da ikke bare i påsken.
----
Hva er pent med ubehandlet forskalet betong i yttervegg? Hva er flott og nyskapende med rektangulære kasser? Legg jord over og beplant, eller bygg det inn i en kasse med saltak så det dekker råbetongen. Smakløst, ikke utfordrende, uferdig, ikke kunstnerisk. Dårlig arkitekthåndtverk!

Nå skal det sies at div.A så absolutt kan tegne saltak, om enn av det litt mindre markante slaget. det er hytten tegnet for Jebsen på Kvitfjell i alle fall et eksempel på. Dette har jo også sine praktiske sider, flate tak i snøsmeltinga med vekslende varme og kuldegrader er jo ikke akkurat en ideell kombinasjon med flate tak.



dn.no - Kriger om hyttetak i Hemsedal

Oppdatering 28.09.06:
I Arkitekturnytt skriver Bente Sand blant annet dette:

Strengt tatt er vel alt som til en-hver tid bygges, samtidsarkitektur, uansett hvilken form det måtte anta. Retrobyggeri og hermende referanser til tidligere tiders byggeløsninger sier også sitt om vår kulturelle nåtilstand. Men det er ikke vanskelig å være enig med Salvesen i at absolutte saltakskrav oppleves som meningsløse. Og bedre ville det ikke vært om det var omvendt, at alle måtte bygge flatt.

Det sentrale poenget er at dersom politikere og planmyndigheter tror de kan sikre gode løsninger på dagens hyttefelt-utbygginger gjennom å stille detaljerte utformingskrav til det enkelte bygg, så tar de feil. Det er forståelig at det er fristende å gripe til kjente formbilder når utbyggingspresset er stort og landskapet endres raskt, men det hjelper lite. En trenger ikke dra lenger enn til Salvesens nabotomt for å skjønne det.

Der har Stormoen Invest og eier Einar Hagen oppført en forskriftsmessig saltakshytte, men rensket samtidig tomten for opprinnelig vegetasjon og etterlot seg en meget ureglementær utfylling, så ille at den utløste et uanmeldt inspeksjonstilsyn i oktober 2005.

Strid om tak i Hemsedal

16:24

Norske trebygg

23. august kl. 19.30 er det offisiell åpning av en utstilling om norsk trearkitektur fra stavkirkene til idag. Utstillingen vises i de nordiske ambassadenes felleshus i Berlin.

Utstillingen med tittelen "Norwegischer Holzbau - 1000 Jahre Handwerk und Architektur" (Norske trebygg, 1000 års håndverk og arkitektur) er laget av Stiftelsen Byens Fornyelse i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin. Ansvarlige for utformingen er Audun Engh, Arne Sødal og Claus Zapffe.

Utstillingen har en stor seksjon viet Keiser Wilhelms norske dragestilsanlegg "Konsnæs" i Potsdam, tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe og oppført på 1890-tallet for å betjene keiseren yacht. Byens Fornyelse er sammen med tyske partnere engasjert i e prosjekt for å gjenoppbygge hovedbygningen, som ble ødelagt i 1945. Tre bevarte tømmerbygninger planlegges overtatt av en stiftelse med betydelig norsk deltakelse. Hensikten er å opprette et senter for norsk kultur og reiseliv på Kongsnæs. Byens Fornyelse arbeider også for gjenoppbygging aV den nesten identiske bygningen Hasselbakken Restaurant som lå på St. Hanshaugen til den ble ødelagt av brann i 1936.

Til utstillingen har Ottar Romtveit, som underviser i tradisjonelle byggeteknikker ved Høgskolen i Telemark, laget en stor modell i skala 1:10 av den tapte hovedbygningen på Kongsnæs. I utstillingen inngår også en presentasjon av Strømmen Trevarefabrikk, laget av Akershus Fylkesmuseum. Strømmen hadde en stor produksjon av ferdighus i tre stor omkring forrige århundreskifte, med eksport til mange land..

Stavkirkene presenters som Europas eldste bevarte trehus. Utstillingen har også avdelinger viet nye trebygninger fra de siste årene. Her presenteres bygninger i ulike stilarter og for ulike formål, fra Sametinget til tradisjonelle laftehytter i fjellheimen. Mange unge arkitekter eksperimenterer med ny bruk av tre som byggemateriale. Utstillingen legger samtidig vekt på å vise at gamle håndverksteknikker og lokal byggeskikk innen trebygging er levende tradisjoner og en viktig del av norsk samtidsarkitektur. Dagens trearkitektur er preget av pluralisme. Både tradisjonelle og nye stilarter anvendes med godt resultat.

Det fremheves også at tre er et bærekraftig byggemateriale. Nye teknikker som massivtre gir økte muligheter for å bygge i tre også i nye byområder. Dermed kan bærekraftige materialer kombineres med en bærekraftig urban struktur. Røros presenteres som et historisk forbilde på tett bebyggelse i tre, og man kan studere verdens høyetse bolighus i tre, bygget på Svartlamon i Trondheim for et par år siden.

Utstillingens temaer utdypes i en 32 siders trykksak som distribueres gratis. Utstillingen varer til 29. september. Det arbeides med planer for senere visninger i bl.a. New York, Bern, Wien og Trondheim.

• Den norske Berlin-ambassadens presentasjon av utstillingen
• Om Kongsnæs i Potsdam
• Byens Fornyelse - Nyhetsbrev nr. 7, 2006
• Strandveien 37

Norske trebygg

00:49

Negative til signalbygg på Jæren

Plan- og økonomikomiteen i Time kommune godkjent bygging av et høyhus på mellom 53 og 64 meter i Hetlandskvartalet II på Bryne. I forkant av prinsippsak om utforming av bygget har kommunen hentet inn en faglig vurdering av prosjektet fra sivilarkitektene Einar Jarmund og Ellen Hellsten i Oslo.

De konkluderer med at utformingen av Forum Jærens signalbygg vekker «liten begeistring».

- Når en utbygger har fått lov til å bygge høyere enn noen andre, bør kommunen stille ekstraordinære krav til utforming. Dette forslaget er ikke ekstraordinært, tvert imot er det et bygg som kunne stått hvor som helst i verden. Vi har sans for tanken om å bygge et vertikalt bygg i et horisontalt landskap, men dette skal altså være et signalbygg, et symbol for Jæren, i mange generasjoner. Vi synes ikke dette bygget har en riktig form til å symbolisere et helt unikt landskap i Norge, kommer det fra arkitekt Einar Jarmund.

www.jbl.no

Negative til signalbygg på Jæren

13:59

Design for alle

Design for alle blir et stadig viktigere satsingsområde for både private og offentlige organisasjoner.

I tillegg presenterer vi prosjekter Norsk Designråd er involvert i samt designutmerkelser, seminarer, nettsteder, artikler og publikasjoner med fokus på Design for alle.

Hva er Design for alle?

Design for alle, også kalt universell utforming, universell design og
inkluderende design, handler om å utvikle produkter, tjenester og omgivelser for flest mulig brukere med en stor variasjon av behov, innenfor rammen av det som er kommersielt gjennomførbart.

En gjennomtenkt design etter prinsippene for universell utforming vil føre til mer brukervennlige produkter og en utvidet brukergruppe og resultere i et mer inkluderende samfunn. Ved å være pro-aktive i forhold til nye krav og direktiver om like vilkår som snart gjør seg gjeldende i inn- og utland, vil det også bidra til økt konkurransekraft for norsk industri i et globalt marked.

Design for alle til det beste for alle

Det er ingen grunn til at produkter og tjenester vi omgir oss med i hverdagen er ekskluderende for mange brukere hver dag og for mange ofte nok til at det er irriterende. For at like vilkår skal bli en realitet, må de som deltar i utviklingen av infrastruktur, varer og tjenester, ha tilgjengelighet for alle som sentral premiss i sitt arbeid.

Prinsippene for universell utforming

For å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen har en gruppe av amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere utarbeidet sju prinsipper for universell utforming.

Prinsippenes navn:
1. Like muligheter for bruk
2. Fleksibel i bruk
3. Enkel og intuitiv i bruk
4. Forståelig informasjon
5. Toleranse for feil
6. Lav fysisk anstrengelse
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

Design for alle - Norsk Designråd

Design for alle

00:35

Livlig funksjonalismedebatt

- Hvorfor er det ikke flere som kritiserer den norske funksjonalismen?, spør Dagens Næringsliv.

- Det er fordi Norge er et knøttlite land der gutteklubben Grei bestemmer og Statsbygg er den største oppdragsgiveren for arkitekter. Jeg får anonyme telefoner fra arkitekter som synes det er jævlig ålreit at jeg står frem, men de tør ikke selv fordi de lever av staten, sier Sandmæl til DN.

Dette begynte med Lars Aarønæs innlegg under overskriften "Norske skjeletter" hvor han blant annet omtaler Stein Erik Hagens nye hytte som et skjelett av stålpilarer, glass og skifer. Aarønes mener dette er et eksempel på "en minimalisme uten sjel, bein uten kjøtt".

Ifølge Jan Carlsen sparker Aarønes inn åpne dører. Carlsen mener at norske arkitekter forlengst har innsett at det er lov å bruke fantasien: "arkitektprofesjonen har forlengst innsett at man har lov til å være mer sensuell og fantasifull"

Erling Dokk Holm, stipendiat ved Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo, omtaler deretter Finn Sandmæl som "sannsynligvis en av de viktigste norske nålevende arkitektene" og skriver: "Det Odd Nerdrum er for malerkunsten, er Finn Sandmæl for arkitekturen."

Sist kommer en av hovedpersonene, Finn Sandmæl, også på banen med et innlegg.

Først Aarønes:

Stein Erik Hagen er selve inkarnasjonen av den norske storbonden, både i sinn og i skinn. Han er en godt polstret materialist. Førtimillionershytta hans på Røssholmen er derimot noe av det skrinneste du kan tenke deg.

Hagen kritiserer sine arkitekter Lund Hagem for å ha gjort hytta dobbelt så dyr som budsjettert. Milliardæren mener likevel at stedet er blitt helt praktfullt .

Er det? Røssholmen-hyttas uttrykk er nakent og ribbet. Hytta framstår som et skjelett. På Røssholmen står ei grind av stålpilarer, glass og skifer. Den er med andre ord bygget helt etter samme oppskrift som en rekke andre, moderne bygninger i Norge. Ingen dekor. Ingen raushet. Ingen farger. Konturene minner om liggende melkekartonger. En minimalisme uten sjel, bein uten kjøtt.

Så Carlsen:

Min hovedinnvending mot Aarønæs argumentasjon er at han skjærer all modernisme over samme kam, stilens utøvere mangler, som han sier, en attraktiv fagfilosofi. Hva da med tankene som ligger til grunn for den frodig utformede Mortensrud kirke i Oslo av Jensen & Skodvin Arkitektkontor, det poetiske Tønsberg bibliotek av Lunde & Løvseth Arkitekter eller det elegante, nye bykvartalet på branntomta i Trondheim, tegnet av trioen Arne Henriksen, Carl-Viggo Hølmebakk og Jensen & Skodvin? Blant andre gode eksempler kunne jeg nevne Universitetsbiblioteket til Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor på Blindern i Oslo og, for å ta et nymoderne pionerverk, Sverre Fehns betagende Villa Busk i Telemark.

For kanskje er det nettopp framveksten av en mer mangfoldig og inkluderende formingsvilje som preger den nye arkitektgenerasjonen. En kortvarig positiv tendens gjorde seg gjeldende på 1980-tallet, besjelet av arkitektstandens motvilje mot etterkrigstidens brutalisme, men den såkalte postmodernismen utartet, som vi vet, til en etterapende lek med fortidens motiver. Derimot kom det signaler om et arkitektonisk tøvær i 1990-årene, og nå etter årtusenskiftet ser vi gledelige tegn på en arkitektur som frigjør seg fra den figurfattige senfunksjonalismens tvangstrøye.

Deretter Holm:

Min hypotese er at Finn Sandmæls suksess ikke er tilfeldig. Den kommer fordi det finnes en etterspørsel etter en mann som kan konvertere drømmer om perfekte liv til fysisk realitet. Hans arkitektur gir forestillinger om vellykkethet og overskudd. Han kan skape innhold i Hallvard Flatlands forestilling om å leve som en skotsk slottsherre, og han kan innskrive Kjell Inge Røkke - gjennom sitt hyttetun - i de norske folkeeventyrene.

Det er dette som er Finn Sandmæls geni, at han klarer å gi innhold til tankene de rike har om seg selv. Dette er ikke en dårlig egenskap, kanskje er det tvertimot det omvendte. Det er å hjelpe til med å gi estetiske formuleringer av vår tids tanker, og gi de rike sine biografier i bygd form.

Det er symptomatisk at Finn Sandmæl er ikke-eksisterende i fagtidsskriftene og i de faglige fora for arkitektur i dette landet. Om 100 år står sannsynligvis fortsatt de byggene Sandmæl har signert, og nye historier er skrevet. Kanskje har han da fått en egen epoke kalt opp etter seg?

Og så Sandmæl:

Jeg har de siste ti år påstått at den norske funksjonalismen er ekstremt frigid og politisk ensrettet. Når så den eminente arkitektskribent Jan Carlsen i sitt innlegg på mandag beskriver de siste 15 års arkitektur som en figurfattig senfunksjonalistisk tvangstrøye, da må jeg spørre: Hvorfor sa han ikke noe før? Hvorfor tør ikke flere si noe nå? Når Carlsen i tillegg vedlegger «pionerverk» Villa Busk i Bamble av arkitekt Sverre Fehn, da tør jeg påstå at for den norske husarkitekt er fehnske, lineære, trange, smale bygg, hvor funksjonen er det sekundære og utseende det primære, det ypperste innen arkitektur.

Således kreerer arkitekten en ideologisk/abstrakt struktur som ikke fungerer, men ser svært så fancy ut i designblader. Realiteten er: Arkitektens ego er viktigere en byggherrens ønsker. Således dekkes rike Norge i dag av hus som senere generasjoner vil anse som monstergravstøtter over stalinismens siste rester. Den norske bygge uskikk med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) som pådriver og de kommunale bygningsvesener som utøvere, er således skapt. Selvfølgelig klaget Hagen til arkitekten på at 40 millioner for glass og luft var mer enn nok. Da blir jo hytta til Røkke billig; han fikk jobåde torv og steinvegger av meg, i tillegg til en hel haug med kjeft. Kjell Inge har erfart at det koster å være kar når man ønsker seg design. Ikke noe er for dyrt hvis arkitektens, det vil si mitt, alibi er at jeg gir kunden en hytte med sjel. Skjelett sier Lars Aarønæs at Hagens hytte er – implisitt sier han kanskje også at Hagen har handlet på Rimi og får som fortjent.

Livlig funksjonalismedebatt

23:53

Svi gummi, ikke bensin

Tesla Roadster har linjer som kan bringer tankene i retning av fyrrige biler med bensinmotor. Den akselererer fra 0 til 100 km/t på 4 sekunder og det butter ikke før ved 220. Imidlertid er dette en el-bil som ifølge Tesla skal kunne klare 400 km på hver oppladning.



Bilen skal være leveringsklar til neste år.

Om natta plugger du i stikkontakten i ladepunktet, og i løpet av bare 3 timer er batteriet fulladet.

100% Torque, 100% of the Time

The Tesla Roadster delivers full availability of performance every moment you are in the car, even while at a stoplight. Its peak torque begins at zero rpm and stays powerful beyond 13,000 rpm.

This is the precise opposite of what you experience with a gasoline engine, which has very little torque at a low rpm and only reaches peak torque in a narrow rpm range. This forces you to make frequent gear changes to maintain optimal torque. With the Tesla Roadster, you get great acceleration and the highest energy efficiency at the same time. All while requiring no special driving skills to enjoy it. This makes the Tesla Roadster six times as efficient as the best sports cars while producing one-tenth of the pollution.

Tesla Motors - efficiency & performance

Svi gummi, ikke bensin

23:32 Tesla

Z-car

Zaha Hadid designer det meste, fra møbler til bygninger og nå også en bil. Z-Car heter det prosjektet.

Forløpig har engelske GTM kun laget en modell som utstillt under Hadids retrospektive utstilling ved Guggenheim-museet i New York, men det snakkes seriøst om å få bygget en kjørbar prototype.

The car was commissioned by a London art dealer who wanted something that would be both a work of art and method of transport. They have been working with an engineering firm in the UK to design a hybrid of electric and gas with the capacity to switch to hydrogen. It is a three wheeler, "shaped like a water drop" for minimum wind resistance - and has a large asymmetric front hatch that gives a panoramic front view.

It will be smaller than a VW Golf but larger than a Smartcar. The models at the Guggenheim will be sold as art. "We're working on building one functioning, road-going prototype," says Kenny Schachter ( who commissioned it) "The goal is that within seven months from today we will have one, fully licensed in the UK. And if it works, there's a good response and we can discern some kind of demand for the vehicle, we'll have all the moulds and everything. We'll be in place to take it forwards to low-volume manufacture." - Trehugger.com

Z-car

11:16

Zaha Hadid med fabrikk for BMW

Zaha Hadid står bak sentralbygningen ved BMWs nye fabrikk i Leipzig. Hele anlegget har kostet 1,3 milliarder Euro har fabrikken kostet. Det er prisen for et anlegg som skal kunne produsere 650 biler daglig.

I tillegg til å være tilpasset moderne bilproduksjon skal fabrikken fungere som et utstillingsvindu for BMW. Hvert år regner man med minst 50.000 besøkende år. Dermed er det lagt stor vekt på estetiske kvaliteter, og bygningene sammenlignes da også med Peter Behrens AEG-fabrikk og Walter Gropius Fagus-fabrikk fra tidlig i forrige århundre.


Fabrikken har blitt bygd i en tid med stor konkurranse fra andre land med billigere arbeidskraft og mange tror at dette kan være den siste store bilfabrikken som vil bli bygget i Tyskland.

Zaha Hadid vant Pritzker-prisen i 2004, en pris som gjerne omtales som arkitekturens Nobelpris.

• Flere bilder fra prosjektet
• Vinnerutkastet - modell

Zaha Hadid med fabrikk for BMW

11:12

Per Spook

Per Spooks karriere som motedesigner har vært enestående. Han kom til Paris i 1959, 20 år gammel. Etter praksis i motehusene Dior og Yves Saint Laurent ble han ansatt som sjefsdesigner hos Louis Féraud i 1962. I 1977 åpnet han motehus i eget navn.

I årene frem til 1994 presenterte han to haute couture-kolleksjoner hvert år, for tre av dem vant han fransk motes høyeste utmerkelser: Gullsynålen og Gullfingerbølet.

Museet for samtidskunst fram til 17.09.06

Rekonstruksjon av studio i Paris
Utstillingen, som vil bestå av ca. 120 haute couture-antrekk, er den første store presentasjonen av Per Spook som motedesigner. Den tar utgangspunkt i hans kreativitet. Utstillingens kjerne vil derfor være en rekonstruksjon av Per Spooks studio i motehuset i Paris. Publikum vil få innsikt i Per Spooks virke som motedesigner og i de problemstillingene han arbeidet med i kolleksjonene. Gjennom dette åpnes det også for innsikt i virksomheten til hans motehus spesielt, og til franske haute couture-motehus generelt.

Sammen med videoer fra kolleksjonsvisningene i Paris, vil temaene gi publikum muligheten til å danne seg et bilde av Per Spooks kreativitet i hele den perioden motehuset eksisterte.

Per Spook

00:33

The Serpentine Gallery 2006

The Serpentine Gallery i Kensington Garden i London inviterer hvert år en ledende arkitekt til å tegne en sommerpaviljong som plasseres på plenen utenfor galleriet. I år er det Rem Koolhaas og Cecil Balmond som har hatt dette oppdraget.

Blant de tidligere bidragsyterne finner vi Zaha Hadid, Daniel Liebeskind, Toyo Ito, Oscar Niemeyer og Alvaro Siza/Eduardo Souto de Moura.

The centrepiece of the design is a spectacular ovoid-shaped inflatable canopy that floats above the Gallery’s lawn. Made from translucent material, the structure is illuminated from within at night. The canopy can be raised into the air or lowered to cover the amphitheatre below according to the weather.

The walled enclosure below the canopy functions both as a café and forum for daily televised and recorded public programmes including live talks and film screenings in the Time Out Park Nights at the Serpentine Gallery programme. Highlights include two 24-hour interview marathons (convened by Koolhaas and Hans Ulrich Obrist) with leading politicians, architects, philosophers, writers, artists, film-makers and economists exposing the hidden and invisible layers of London.

The Serpentine Gallery

The Serpentine Gallery 2006

00:22