Ifølge Prognosesenteret er 2006 det året hvor gjennomsnittsstørrelsen på nybygde hytter er større enn det vi nygger av nye boliger. Helt konkret 103 kvadratmeter i snitt for hytter mot 101 for boligen.Siden 1986 har den norske gjennomsnittshytta vokst fra rundt 60 kvadratmeter til knapt 103 kvadratmeter i år. Det er en økning på 64 prosent. Til sammenligning er gjennomsnittssørrelsen på nye boligene i Østlandsområdet i år nede i 72,6 kvadratmeter.
Dette forteller forsåvidt to historier: Større hytter, men også flere mindre boliger. Det bygges rett og slett svært få nye eneboliger.
- For å overleve tidsklemma må nordmenn bo sentralt, og akseptere å bo trangt. Nordmenn flest har slått seg til ro med at de ikke kan få eneboliger der de ønsker å bo, i nærheten av jobb, skoler, barnehager og kulturtilbud. Eneboligdrømmen blir i stedet realisert gjennom hytta, sier administrerende direktør Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret til DN.
100 000 nordmenn skal ha planer om å kjøpe hytte. 40 prosent av disse vil ha hytte ved sjøen, 40 prosent på fjellet og 20 prosent i innlandet. Flest nordmenn vil ha hytte nær vannet.
- Det ligger an til at hytteprisen vil stige minst like mye som boligprisen. Men det vil ikke stige like mye overalt. Etter hvert som tilbudssiden øker, vil hytter i enkelte områder i fjellet ikke stige i verdi.
- På fjellet er det plass til alle. Men ikke alle de som vil til sjøen, får plass ved sjøen. Så får du noe der, kan det være et kupp, sier Øye til Aftenposten.
Det er de enkle og pr. dags dato relativt billige hyttene som har det største vekstpotensialet. I en mer og mer stresset hverdag er det kanskje flere og flere som er ute etter ro, fred og en usjenert beliggenhet. Igjen ifølge samme mann fra Prognosesenteret.
Bygger større hytter enn hus
19:03

"Hvor går Norsk Form?" spør Ole Rikard Høisæther i Dagbladet for en drøy uke siden. Høisæther trekker blant annet fram den danske professoren Søren Kjørup, som i 2003 fikk i oppdrag fra Norsk Kulturråd å utarbeide en rapport om NF's virksomhet i de første ti år. Rapporten på nærmere 200 sider er til dels temmelig kritisk, men også konstruktiv. Det underlige er at den ikke fikk større oppmerksomhet da den kom i 2004. I så fall kan det henge sammen med en av Kjørups konklusjoner:
Arkitektfirmaet 3 RW står bak påbyggingen av en tomannsbolig i Skansemyrsveien i Bergen. Etter familieforøkelse fra tre til fire ønsket familien seg en større og mer praktisk gang, et lyst kjøkken, samt ekstra soverom og bad. Det gamle huset hadde dessuten få og små vinduer, og en stor garasje plassert på den beste og mest solrike plassen på tomten. Familien fikk et bygg som legges merke til.
Bjørn Carlsener kunstneren som har båret på drømmen om å bygge et kunstgalleri i nettopp dette bygget i over ti år. Etter at han oppdaget hva som skjulte seg bak den slitne transformatorstasjonen til NSB, har han aldri vært i tvil. Bygningen som en gang sørget for strømforsyning til alle tog mellom Oslo og Sørlandet, skulle bli et kunstgalleri. Den lå der som en mystisk kirke og skjulte store saler. Carlsen har gått opp mange motbakker underveis, men for et år siden fjernet Jernbaneverket endelig de store transformatorene i bygget. Da begynte forvandlingen.



Fylkesveg 365 i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane er ein av dei vakraste vegane i Noreg. Strekninga Bulandet - Værlandet er 6,7 kilometer lang og seks bruer bind saman dei to grendene Bulandet og Værlandet i dette øyriket langt ute i havet.







