31 oktober 2006

Det må vel helst kalles en prøveballong når Terje Johan Skjelbred i NCC anlegg Vest foreslår å bygge to skyskrapere i glass og stål og en moderne cruisehavn med plass til 10-12 skip, samtidig som han vil samle rederier og andre sjørelaterte kontorer, miljø og reiselivssenter, kommunale kontorer, kongresshotell, miljø- og markedssenter mm.

- Vi får landemerker i glass som speiler byens fremtid og stolte historie. Mot nord får vi pirer og kaier som kan ta 10-12 cruiseskip samtidig. Og Bergenhus med sin stolte historie mot sør.

Og videre:

- Ved å pøse inn penger inn i området Koengen/Bergenhus, kan vi anlegge et amfi til glede for rocke- og operafantaster. Hele byens befolkning er sikkert enige om at slik det ser ut i dag på dette sentrale og viktige området for Bergen, vil vi ikke ha det.

Visjonen presenteres dermed som følgende "kinderegg":
  • Økte turistskipsanløp og dermed flere turister, økte inntekter til Koengen/Bergenhus.
  • Flere arbeidsplasser i moderne kontorer i sentrum, ved nytt tunnelanlegg. Stor tilgjengelighet.
  • Mindre sentrumstrafikk og en tilnærmet bilfri by.
Slik kan Sandviken bli - bt.no

Høydesyke i Bergen

18:52
Designkonkurransen Unge Talenter arrangeres i år for 16. året på rad. Konkurransen er de unge designernes mulighet til å vise sine beste designprosjekter for næringslivet, media og det norske folk.

Konkurransen retter seg mot studenter ved norske og utenlandske designhøyskoler, innen alle designprofesjoner. Du kan delta i inntil tre år etter avsluttet studie.

Det vil deles ut tre priser i Åpen klasse og en pris for Design for Alle.

Søknadsfrist: 9. november 2006 kl 1800.

Vinnerne blir offentliggjort på Designdagen 15. mars, 2007 i DogA i Oslo.
Utstilling

De beste bidragene i konkurransen blir invitert til å delta i en stor utstilling sammen med Merket for God Design i DogA i Oslo fra slutten av mars og ut april 2007. Det har tidligere år vært ca. 30 produkter som er valgt ut av juryen.

Unge talenter 2007

18:39
I forbindelse med London Design Festival 2006 stiller et antall norske designere og designgrupper ut sine arbeider under tittelen 100% Norway.

Dette er en omfangsrik utstilling av nyere norsk design som gir god oppmerksomhet til de representerte designerne, men også til norsk design forøvrig.

100% Norway 2006 er et samarbeid mellom den norske ambassaden i London, Innovasjon Norge, Snøhetta, Løvetann, Norsk Designråd, insidenowray.no og magasinet Blueprint. Utstillingen er sponset av Hydro, Sea-cargo, Vikingfjord og VOSS.

Mer informasjon:
Utstillingens adresse i London: U-Block, Old Truman Brewery, 146 Brick Lane, E1 6QL
Åpningstider: 21.09 – 01.10 Mandag-lørdag 10-21, Søndag 11 - 18, gratis adgang

Noen eksempler fra utstillingen:

Alta bike - Frost Produkt, Norway Says and Bleed


Rake hook, coat hanger - Hive


Carpets by Ege with bespoke 100% Norway design - Snøhetta and Skin Design.


Kitchenware - Johan Verde


Asono Mica MP3 player - Norway Says. Manufactured by Asono



Greenseat - Gerilja Works


1+1 shelves - Johan Ørbeck Aase

100% Norway 2006 (Norway - the official site in the UK)

100% Norway

18:22

30 oktober 2006

Tema for årets Venezia bienalle er «Byer, arkitektur og samfunn» hvor man gjør forsøk på å gjøre biennalen til en arena for debatt omkring konsekvensene av en eksplosiv befolkningsvekst og urbanisering verden over.

- Ti prosent av verdens befolkning bodde i byer for hundre år siden. I dag bor femti prosent av oss i byer, og om tyve år vil åtti prosent være byborgere.

Dette er en utfordring til alle samfunnsengasjerte mennesker, påpeker kurator Richard Burdett.

Burdett lister opp fem hovedpunkter som han mener må til for at byer skal kunne fungere som gode samfunn:
  1. Arkitektur og medvirkning, dvs. etablering av offentlig tilgjengelige bygninger, som en viktig faktor for å inkludere alle byborgere i sine samfunn.

  2. Gode transportløsninger er et tegn på sosial rettferdighet for alle.

  3. Byer må være modeller for god bærekraftig utvikling på alle nivåer i infrastrukturen.

  4. Offentlige uterom skal være arena for toleranse og gi byborgerne tilgang til alle lag av byens kompleksitet.

  5. Godt styrte byer gir gode byer, uavhengig av størrelse, beliggenhet eller økonomisk potensial. Uten et bystyresett som anerkjenner at kvaliteten av de fysiske omgivelsene er en forutsetning for sosial likhet, vil byer ikke lykkes i å kunne nyte godt av potensialet i den kulturelle utvekslingen og økonomiske utviklingen i byen.
Arkitektnytt

Byenes utfordring

21:52

29 oktober 2006

Treteknisk, Tresenteret og TreFokus inviterer i samarbeid med Allskog og Showroom 333 til seminar om massivtre.

Massivtrehåndboka er snart ferdig og på seminaret vil de viktigste temaene knyttet til bruk og prosjektering med massivtre bli berørt.

Foredragsholderne er de fremste ekspertene på massivtre i Norge.

Program
  • 1230 – 1300 Lunsj
  • 1300 – 1320 Ny håndbok i massivtre, Jarle Aarstad Treteknisk
  • 1320 – 1340 Massivtre – ny byggemetode, Jarle Aarstad Treteknisk
  • 1340 – 1410 Dimensjonering med massivtre, Geir Glasø -Treteknisk
  • 1410 – 1430 Benstrekk m/kaffe, mineralvann og frukt
  • 1430 – 1500 Lydutfordringer i boligblokker i tre, Geir Glasø -Treteknisk Institutt
  • 1500 – 1530 Brannutfordringer i boligblokker i tre, Harald Landrø - Tresenteret
  • 1530 – 1600 Prosjekteksempler og leverandører, Jarle Aarstad - Treteknisk
Fokus på Tre 20 - Massivtre
Invitasjon MASSIVTRESEMINAR 16. nov 2006

Massivtreseminar i Trondheim

19:42

28 oktober 2006


Passivhus fra Ölsbundt, Østerrike.
En rapport fra SINTEF Byggforskning viser hvordan man kan bygge en bolig med en energibelastning som er 1/4 av en vanlig bolig.

Reduksjonen oppnås med først å redusere energibehovet maksimalt. Dette oppnås med å bygge uten luftlekkasjer, bruke ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, ha superisolerte konstruksjoner og vinduer.

Elbehovet reduseres ved å bruke energieffektivt utstyr og belysning, samt ved enkel behovsstyring og visualisering av energibruken.

Et forenklet vannbårent oppvarmingssystem, sammen med en kombinert solfanger og biopelletskjel, fører til ytterligere reduksjon av tilført energi. I tillegg får man en konvertering til miljøvennlig fornybar energi (biopellets).

Ekstrakostnadene for dette energikonseptet er estimert til å ligge mellom 685 kr/kvm og 1805 kr/kvm, og har en inntjeningstid på mellom 9,6 år og 26,9 år.

Les rapporten Faktor 4 Boliger

Reduserer energibehovet i boliger

21:55
Samfunnsmessige utviklingstrekk varierer i styrke og når ulike land til ulik tid. Hva kan vi i Norge lære av boligpolitiske erfaringer fra andre europeiske land?

En rekke internasjonalt anerkjente forskere deltar på Husbankens 60-årsjubileumskonferanse 16. november.

Eksempler som belyses under konferansen er økt flytting mellom regioner og europeisk integrasjon, som skaper sosiale og økonomiske endringer som også påvirker boligsektoren.

Hvordan møter de ulike landene denne utviklingen, og vil vi trenge nye boligpolitiske virkemidler for det nye århundret i Norge?

- Vi har fortsatt utfordringer knyttet til bostedsløse og andre vanskeligstilte grupper, og boligpolitikken er et viktig element i bekjempelsen av fattigdom. Ved å hente inn erfaringer fra andre europeiske land ønsker vi å bidra til å bygge kunnskap som trengs for å lykkes i boligpolitikken også de neste 60 årene, sier administrerende direktør i Husbanken, Geir Barvik.

Invitasjon med program og informasjon om foredragsholderne (PDF)

Tid
Torsdag 16. november 08.30-16.00.

Sted
Radisson SAS Plaza Hotell, Oslo

Påmelding
Bindende påmelding innen fredag 3. november.

Det er ingen deltakeravgift.

Europeiske erfaringer - nyttig for Norge?

21:35

23 oktober 2006

Halmbyggeteknikk er en relativt ny måte å bygge hus på i Norge. For ca. 10 år siden ble ideèn hentet fra USA, det er realisert en rekke prosjekter av forskjellig type her i landet. Halmbyggeteknikken har raskt spredt seg over hele verden og regnes i dag som den raskest voksende byggemetode på verdensbasis, ikke minst fordi halmhus har en rekke positive miljøegenskaper.

I dette klippet kan du se sivilarkitekt Rolf Jacobsen, som også har skrevet en bok med innføring i teknikken, historisk utvikling, egenskaper, byggemetoder og detaljer samt en rekke eksempler på prosjekter. Boken kan bestilles direkte fra forfatteren.

I et notat om denne byggeteknikken skriver Jacobsen:
Prinsippet er uhyre enkelt; tørre, hardt pressede halmballer, rett fra jordet, stables som store legoklosser og pusses på begge sider. Resultatet er imponerende: høy isolasjonsevne, god brannmotstand, gode miljøkvaliteter, egnet for egeninnsats og
derved også rimelig. I sum står vi her overfor den kanskje mest avanserte byggemetode som finnes. Utfordringen blir å ”løfte” en slik grasrotinspirert byggemetode inn i fagmiljøer og inn i forskningsmiljøer slik at det kan oppstå en fruktbar utveksling av kunnskap og ideèr. Det helhetlige avanserte vil kunne møte det teknologisk avanserte.


Denne tomannsboligen på Veflingstad ved Stange er Norges største boligbygning av halm.
Foto: Gaia Arkitekter
Omkring 500 halmballer går med til et hus på 120 kvadratmeter. Avhengig av halmkvaliteten ligger prisen på 5 til 15 kroner pr. ball. Kan du gjøre en del selv, vil du derfor kunne spare penger. Ellers er utgiftene for et halmballhus på nivå med et vanlig hus - 14.000 kroner pr. kvadratmeter.

Tenker man radikalt og kombinerer halmballer og gjenbruksmaterialer, kan husbyggeren komme ekstremt billig fra det. Det fins hus, blant annet i Danmark, der byggekostnadene kom på 1000- 2000 kroner kvadratmeteren, sier Jacobsen til Forbruker.no.

I Danmark har man også gjennomført større prosjekter i offentlig regi. I den forbindelse har det danske bygningsforskningsinstituttet utgitt en egen håndbok.

På Idebanken.no kan man også lese om halmhus:

Motivasjonen for å bruke halm er ønsket om et miljøvennlig hus med et godt inneklima, forhåpentligvis til en rimelig penge. Halm er et naturprodukt som etter endt bruk enkelt kan komposteres og tilbakeføres til jorden. I Norge oppsto det i 2000 940 000 tonn avfall ved bygging og riving av bygninger. At en større del av bygningsmassen bør bestå av gjenbruk- og komposterbare materialer er innlysende, og vi kan alle være med på å gjøre vårt her. Halm har også stort fortrinn i selvbygg. Under veiledning kan alle delta i byggprosessen. Det er en fantastisk følelse når mange i sammen har skapt noe så konkret som et hus. Også barn deltar og får erfare handlingsbåren kunnskap (viktig i vår teoretiske verden). Nettopp selvbygg muligheten gir halm et stort fortrinn. Store besparelser i innleid profesjonell arbeidskraft gir økonomisk gevinst (det kan faktisk være vanskelig å finne noen profesjonelle som kan bygge med halm).

Halmhus i Herskind ved Århus under oppføring. Her ses det bærende bindingsverket av tre utfyllt med halmballer. (Foto Lars Keller)


Innen husbygging bør vi rette mer fokus på det totale energiforbruket til huset, det vil si energiforbruket under bygging og i bruk. Det nytter lite å bygge et nullenergihus om det krever enorme mengder energi å bygge det. Selv om det skulle bruke minimalt med energi i hele levetiden kan totalenergiforbruket bli høyere enn f. eks. for et laftet hus med lavt energiforbruk i byggperioden og noe større behov for oppvarming i løpet av levetiden. Halm som bygningsmateriale er svært lite energikrevende. Når så en halmvegg er superisolerende gir det stor energigevinst både under bygging og i bruk. Et annet miljøvennlig byggemateriale er ubrent leire, som det trengs bare 2-5% så mye energi til å produsere som betong eller brente murstein. Korrekt bygget vil en halmvegg også være diffusjonsåpen og pustende, noe som bidrag positiv til et godt inneklima.

Noen eksempel fra Idébankens database:

Bygging av hus i halm

22:29

Foto: ØKAW Arkitekter.
Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen mener den nye Holmenkollbakken bør bygges i tre.

- Jeg oppfordrer trenæringen til å være offensiv, komme på banen og gjøre seg interessant i en tidlig fase. Vis fram hvor flott en Holmenkollbakke kan bli hvis en bruker norsk tre og treteknologi, sier Riis-Johansen. - Skibakker er bygd i tre i mange år. Tre er et tradisjonsrikt materiale som vil passe glimrende til Kollens lange historie. Jeg utfordrer bransjeaktørene til å samarbeide og eventuelt også se på mulighetene for bruk av tre i kombinasjon med andre materialer, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Det arbeides med anleggsplan for ny Holmenkollbakke i Oslo kommune. Planen skal ferdigstilles i desember, og skal etter planen behandles i bystyret februar/mars 2007.

Arkitektkonkurranse blir trolig etter bystyrets vedtak.

Bygg Holmenkollen i tre!

21:04

18 oktober 2006

Dersom du er i Bergen, få med deg Next: A Primer On Urban Painting

Filmen tar for seg graffitiens plass i populærkulturen i dag.

Det som begynte som en liten film om kunstformens utvikling fra mer enn tre tiår tilbake og frem til i dag, i storbyer som Miami og New York, utviklet seg etter hvert til en introduksjon til graffitikunstens verdensomspennende utbredelse. Aravena trekker linjene helt tilbake til gudfedre som Doze Green fra The Rocksteady Crew, og viser hvordan de unge graffitikunstnerne tar kunstarten til stadig nye nivå – men hvilke? Gjennom intervjuer med unge, fremadstormende kunstnere verden over, skisserer Aravena opp hvor graffitien er på vei, og hvordan den farges av sine lokale omgivelser, fra Tokyo til Paris, til Sao Paolo og Berlin.

Next: A Primer On Urban Painting

10:59

17 oktober 2006

Norske arkitekters landsforbund har nominert fem prosjekter til Mies van der Rohe-prisen 2007:
Mies van der Rohe Awards

Mies van der Rohe Awards 2007

19:56

14 oktober 2006



Hålogaland teater
Foto: Elmer Laahne
Hva er de "beste" bygningene fra de fem siste årene? Hvilke nye bygninger vil få plass i norsk arkitekturhistorie? Det vil være ulike oppfatninger av dette, men et kvalifisert svar er den juryerte utstillingen "Norsk samtidsarkitektur 2000-2005" som Nasjonalmuseet åpner i Kunsthallen på Tullinløkka 14.10.06–07.01.07.

Norge er et rikt land med intens byggeaktivitet. Men i hvilken grad resulterer den store byggevirksomheten i markante kvalitetsbygninger? Store etablerte kontorer er representert i utstillingen, men den markerer også et gjennombrudd for en ny generasjon av norske arkitekter. Utstillingen er kuratert av Anne Marit Lunde.

Det er femte gang utstillingen produseres, og den er i ferd med å bli en tradisjon: Første versjon av "Norsk samtidsarkitektur" viste arbeider fra 1975-85, så fulgte 1985-90, 1990-1995 og deretter 1995-2000. Disse utstillingene er de mest omfattende mønstringene vi har av norsk samtidsarkitektur, og katalogene er blitt viktige dokumentasjonskilder for den som vil få en oversikt over norsk arkitektur fra 1975 frem til i dag.

Høydepunktene innen norsk samtidsarkitektur
Utstillingen viser høydepunktene innen norsk samtidsarkitektur ferdigstilt mellom 2000-2005. En fagjury har vurdert og valgt ut 50 bygninger fra de fem siste årene tegnet av norske arkitekter i Norge og utlandet. Byggene varierer i størrelse; fra interiørprosjekter, hytter og boliger til store komplekse anlegg, som for eksempel Bibliotheca Alexandrina av Snøhetta.

Noen arkitekter tar for seg det sosiale aspektetet, som Code:arkitekturs prosjekt Bosteder for hjemløse i Moss. Mens andre utmerker seg med en klar miljøprofil, som for eksempel arkitektfirmaet Helen & Hard i Stavanger som transformerer gamle brakker fra oljeindustrien til attraktive lavkostnadsleiligheter for unge.

Nasjonalmuseet

Norsk samtidsarkitektur 2000–2005

00:47
OMVEG - arkitektur og design langs 18 nasjonale turistveger

Turistvegprosjektet, en nasjonal reiselivssatsing i regi av Statens vegvesen, presenteres i Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo fram til 19. november.

Alle som interesserer seg for reiseliv, norsk arkitektur eller bare vil gå rundt hele Norge på noen minutter bør sette av tid til et besøk på utstillingen.

I dag har fire vegstrekninger status som Nasjonal Turistveg. Sammen med 14 andre strekninger tilbyr de naturopplevelser helt utenOM det. Målet er at alle 18 vegstrekningene skal står ferdige i 2015 og tilsammen utgjøre 18 unike biter av én nasjonal turistattraksjon. Både lokalt og sentralt arbeides det for å skape unike norgesopplevelser for vegfarende langs til sammen 1620 kilometer av de vakreste vegstrekningene i de mest særegne og spennende landskapene landet vårt har å by på.

Et filmteam har oppsøkt ulike turistvegprosjekter, filmet arkitekturen, naturen og intervjuet besøkende. Fjernstyrte biler med webkameraer kjører omkring på den 17 meter lange skulpturen av Norge. Der bilene stopper på rasteplasser og utsiktspunkter, vises filmer fra det konkrete stedet på tre storskjermer.

Stegastein med utsikt over Aurlandsfjorden. Tegnet av Tommie Wilhelmsen og Todd Saunders. Foto: Vegar Moen


Publikum kan gå rundt og over hele landet på en rampe som slynger seg inn mellom furustammer, inspirert av Sohlbergplassen, et av de spektakulært utformede stoppunktene som ble åpnet i år. Kjernen i Turistvegprosjektet er nettopp formidling av den særegne, norske naturen som kan oppleves fra bilvinduet eller ved å rusle utenfor bilen på spennende stoppunkter.

Omveg

00:34

12 oktober 2006


Foto: Aslakr
Debatten om hvorvidt tre er bedre enn betong, i et miljøperspektiv, fikk igjen fart på seg da rapporten "Et klimavennlig Norge" konkluderte som følger:
"Økt treforbruk vil kunne gi reduserte klimagassutslipp dersom dette erstatter andre og mer belastende materialer i bygningssektoren. Den klimamessige gevinsten ved for eksempel overgang fra betong til massivt tre kan grovt anslås til 0,4 tCO2-ekv. pr. tonn økt treforbruk.

Tilsvarende tendenser gjelder for overgang fra lette stålkonstruksjoner til massivt tre og for overgang fra lette bindingsverkskonstruksjoner i tre til massivt tre, selv om utbyttet her er noe lavere (henholdsvis 0,3 og 0,25 tCO2 pr. tonn økt treforbruk)."

Det imildertid fremdeles flere syn på denne saken.

På Byggutengrenser.no kan en lese følgende:

Det er imidlertid ikke et enkelt regnestykke å finne ut hvem som leverer det mest miljøvennlige produktet. Trær er jo aller høyeste grad naturlige og det samme er stein. Tilvirkning av byggematerialene står for 10-20 % av det samlede miljøregnestykket. Resten handler om for eksempel levetid, energibehov, vedlikeholdsbehov og CO2-opptak og -lagring.

Mur og betong har svært lang levetid. I et livsløpsperspektiv viser mange forskningsrapporter at det ikke er miljøforskjeller mellom mur og betong og andre byggematerialer. Mur og betong er materialer som har sterke fordeler i et land som Norge. De er så godt som vedlikeholdsfrie, de tåler fukt og vann bedre enn noen andre materialer, de brenner ikke, de er materialer som kan varieres i det uendelige både når det gjelder form, farge, volum og oppgave.

CO2-lagring i byggematerialer tas også opp i Randers-utvalgets rapport. Betong opptar og lagrer CO2. Dette er et område det forskes stadig mer på for å kategorisere materialene riktigst mulig i forhold til CO2-kvoter. En stor undersøkelse ved det danske Teknologisk Institut konkluderte nylig med at betongs miljøvurdering i livsløpssammenheng måtte revurderes betydelig i lys av CO2-opptaket.

Med henvisning til disse rapportene:

Tre vs betong i et miljøperspektiv

17:04

10 oktober 2006


Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo
Oslo kommunes byarkitekturpris 2006 delt ut. Vinneren ble tomten Villa Korsnes, Ekelyveien 5 E, som er omgitt av eldre hvite sveitservillaer med høye gavler, og det virker naturlig å utforme en skjermet hage innrammet av lave bygningsfløyer.

Prosjektet ble ferdigstilt i 1999.

Rådet mener at huset løser mange utfordringer. Tomten er omgitt av eldre hvite sveitservillaer med høye gavler, og det virker naturlig å utforme en skjermet hage innrammet av lave bygningsfløyer. Stuen med sin lette trekonstruksjon og glassflater danner, sammen med hagen, et åpent fellesrom for brukerne. Huset spiller på åpenhet mellom interiør og natur.

Til tross for et moderne uttrykk underordner huset seg omgivelsene med de voluminøse eldre nabohusene som fortsatt preger silhuetten sammen med de gamle trærne. Garasjen og espalier mot Ekelyveien skjermer det private rommet. Prosjektet oppfattes som innovativ og nyskapende i forhold til omkringliggende bebyggelse.



Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo


Tiltakshaver: Lars Korsnes
Arkitekter: Torstein Ramberg AS Sivilarkitekt MNAL
Landskapsarkitekt: Sundt & Thomassen AS

Les mer om de nominerte byggene.

Villa Korsnes fikk Oslos arkitekturpris

21:35

08 oktober 2006

Den skandinaviske paviljongen
Den Skandinaviske paviljongen.
The Architecture Foundation har i samarbeid med Arkitektur- og Designavdelingen på The Museum of Modern Art, New York, startet «VeniceSuperBlog».

Welcome to Venice SuperBlog - a site of debate, reaction and news with contributions from some of the world’s leading architects, critics and curators. Hosted by The Architecture Foundation and The Museum of Modern Art’s Department of Architecture and Design, Venice SuperBlog is broadcast from the Italian Pavilion and acts as a portal between the Biennale and the world. We invite you to explore the website and leave your comments.

Via bloggen kan du blant annet laste ned intervjuer med arkitekter og en rekke
foredrag. Disse kan brukes som audioguide til de ulike utstillingene, men fungerer også som selvstendige presentasjoner.

Kategorier:

Venice SuperBlog

19:48

07 oktober 2006

Markedet for ferdighytter er større enn noensinne. Der du før var avhengig av en en kreativ arkitekt og egne snekkerferdigheter kan drømmehytta nå realiseres som byggesett. Produsentene lanserer stadig flere hytter som avviker fra de vi vanligvis forbinder med tradisjonelle hytter. Etterspørselen etter modernistiske ferdighytter er nemlig økende.

Typisk for de nye hyttetypene er mange og store glassflater samtidig som arkitekturen gjenspeiler at vi bruker hytta annerledes enn tidligere. Mer tid tilbringes på kjøkkenet, som derfor er viet mer oppmerksomhet enn tidligere, og selve fasadearkitekturen er svært forskjellig fra den urnorske hytta med saltak og smårutete vinduer.

Hjukse Bruk har tre nye modernistiske hytter klare til vinteren, alle tegnet av den prisbelønte islandske arkitekten Gudmundur Jonsson. Felles for hyttene er at de enkelt kan utvides uten å ødelegge linjene.

- Jeg ville komme med et alternativt tilbud til hyttene som råder på markedet, og gjøre det til en ny opplevelse å være på hytta. På Island er vi opptatt av at vi kan se fjell og natur. De tradisjonelle norske hyttene har små vinduer som sitter altfor langt oppe på veggen - det er som om vi skal mure oss inne på hytta. Men utsikt er veldig viktig for meg, og ved å ha vinduene helt ned til gulvet oppnås sterkere kontakt med naturen, sier Jonsson.

Les mer i Hyttemagasinet / Forbruker.no


Bilder fra:

Flere hytter i moderne stil

23:06

06 oktober 2006

Lavutslippsutvalgets utredning "Et klimavennlig Norge" gir anbefalinger om hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. Rapporten tar konkret opp problemstillingene knyttet til betong versus tre i et miljøperspektiv. Dette slår klart ut til fordel for bruk av tre.

Lavutslippsutvalgets rapport er et viktig bidrag til hvordan Norge kan etablere en langsiktig generasjonsmålsetting for de norske klimagassutslippene. Rapporten utdyper løsninger som CO2-fangst og lagring, innfasing av biodrivstoff og energikrav til bygninger.

Økt treforbruk vil kunne gi reduserte klimagassutslipp dersom tre erstatter andre og mer belastende materialer i bygningssektoren. Den klimamessige gevinsten ved for eksempel overgang fra betong til massivt tre kan grovt anslås til 0,4 tCO2-ekv. pr. tonn økt treforbruk. Tilsvarende tendenser gjelder for overgang fra lette stålkonstruksjoner til massivt tre og for overgang fra lette bindingsverkskonstruksjoner i tre til massivt tre, selv om utbyttet her er noe lavere (henholdsvis 0,3 og 0,25 tCO2 pr. tonn økt treforbruk).

Ved omlegging av byggemåten ved en middels økning i treforbruket (en økning i bruk av trematerialer til 40 prosent av det tekniske potensialet) i nye bygg, vil vi kunne oppnå en innsparing i klimagassutslippene på ca 0,3 MtCO2-ekv. pr. år. Dette tilsvarer 20-30 prosent av klimabelastningene knyttet til produksjon av nye bygninger i Norge. I størrelsesorden kan dette sammenliknes med de reduksjoner man kan oppnå ved at energiforbruket i nybygg reduseres med 30 prosent. Og disse tiltakene utelukker ikke hverandre. Her er det snakk om «ja takk, begge deler».

I tillegg til innsparingene ved overgang til tre og treprodukter i nybygg som umiddelbart vil kunne godskrives i det nasjonale klimaregnskapet etter prinsippene i Kyoto-protokollen, vil trevirke også binde opp CO2 gjennom fotosyntesen, og bygningsmassen vil dermed kunne fungere som et CO2-lager

I forbindelse med CO2 og klima er det hvor mye karbon vi klarer å holde ute av kretsløpet over tid som er avgjørende. Siden skog og treprodukter henger så nøye sammen, er det viktig å ha litt innsikt i de relative størrelsene det er snakk om. Lageret av karbon i treprodukter i Norge (bygninger, papir, avfall og lignende) er av SFT beregnet til å utgjøre i underkant av 11 MtCO2. Dette utgjør bare 5,7 promille av samlet lager i hele skogøkosystemet. Når vi kun ser på størrelsen av karbonlagrene, er altså lageret i treprodukter i dag nærmest ubetydelig sammenliknet med lageret i skogene, og spesielt jordsmonnet.

I klimasammenheng er den årlige netto endringen i disse lagrene viktigere enn selve lagerstørrelsen. Også på dette området har SFT fått utført beregninger. Hvert år tilsvarer netto økning av karbonlageret i treprodukter ca. 0,5 MtCO2, mens tilsvarende økning for skog tilsvarer 14–17 MtCO2, det vil si ca. 30 ganger høyere.

Årlig forbruk av tømmer i treprodukter i Norge tilsvarer ca. 9 MtCO2 (justert for import/ eksport). Selv med usikkerhet i tallene gir dette en meget lav lagringseffektivitet for karbon. Kun 5–6 prosent av årlig tilført karbonmengde fra tømmerstokken finnes igjen som netto årlig økning i lagret karbonmengde i treproduktene. At det er så liten økning i lageret av treprodukter kommer av den korte levetiden for papirprodukter, rivning av eldre bygninger, nedbrytning av avfall og annet. For å øke skogbrukets rolle i klimasammenheng er det derfor viktig å bidra til å øke lagringstiden for skogprodukter. I denne sammenheng er den korte levetiden for papir et stort problem. Ca. 50 prosent av tømmeret går til papirproduksjon, og gjennomsnittlig levetid for papir er ikke mer enn ett drøyt år. Denne virkeligheten gjør resirkulering av papir til et ganske effektivt tiltak for å heve skogproduktenes bidrag. Det papiret som ikke kan resirkuleres bør gå til energigjenvinning.

Utover dette ligger det et stort potensial i produktutvikling av mer varige produkter, og produkter som kan erstatte varer som betong, stål og aluminium. Problemet med sistnevnte gruppe er store utslipp av CO2 under produksjon.

Oppdatering 10.10.06:
Betongbransjen står på sitt, men de kan ikke ha lest rapporten.


Les rapporten i sin helhet - Pdf-dokument, 3 MB.

Lavutslipputvalgets nettsider

Økt bruk av tre bra for miljøet

11:27
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism