30 desember 2006

Os sentrum kan stå foran en ansiktsløftning av de sjeldne. Prosjektet «Os Sjøfront» inneholder bl.a. boligblokker på mellom fire og syv etasjer, kanaler, ny molo og 200 båtplasser.

I forbindelse med utbyggingsprosjektet, er det også planlagt et større kunst- og kultursenter. Det hele prosjektert av LINK Arkitekter.

- Det er jo et veldig stort prosjekt. Det er klart at det blir nok litt diskusjon om dette. Vi har diskutert vesentlig mindre bygg enn dette på Os. Men diskusjon om utviklingen av tettstedet og kommunen er bare sunt, sier ordfører Søviknes.

Vil gjøre Os til Venezia - bt.no

Vil gjøre Os til Venezia

Utbyggingen av Bjørvika kan ikke ses isolert fra byens tilstand. Oslo er rett og slett full. Byen er en av de hurtigst voksende byene i Europa og i år er det ventet en befolkningsvekst på 10 000 innbyggere. Hvor skal Oslo ekspandere?

Nærmere 20 år med kontinuerlig befolkningsvekst har gjort oslofolk egoistiske. Ingen skal røre markagrensa. De grønne lungene i byen er hellig. Ingen skal bygge høyere enn at alle skal se Ekebergåsen uansett hvor i byen de er. De som har flytta hit vil trekke stigen opp etter seg slik at de som kommer etter dem må bosette seg andre steder. Men hvem har egentlig rett til Oslo?

Plikter ikke vi som bor her å ønske alle som vil hit velkommen?


Foreløpig står det 1-0 mellom Folket og Høyrebyrådet. Synsere som vet mer om budsjettbalanse, funkisarkitektur, skiftenøkler og innbundet papir bruker media som mikrofonstativ for sine mølluktende visjoner om kniplingsgardiner og hvitmalt stakitt. Folket som 10 av 10 ganger svarer park hvis de får muligheten til å velge mellom bygninger og park aner ferten av Høyrebyrådets blod og svimer rundt i blodtåke. Defensive politikere svarer med å vise til inngåtte avtaler og går på tå hev for ikke å forstyrre statsministeren fra Nordberg som har begynt å brumme der oppe fra 17. etasje i den Picassodekorerte høyblokka ved Hammersborg. Debatten om Barcodeprosjektet er havnet i en bakevje mellom et gjerrig Rådhus som vil dytte så mye av utgiftene som mulig over på utbyggerne, og et egoistisk folk som vil stenge byen. Men la det ikke herske tvil: Barcodeprosjektet gir oss i samtiden en unik mulighet til å få en helt ny bydel som kan bli både Oslos og Norges prakteksempel på hvordan flerfunksjonelle 24-timers bydeler kan utformes.

Føleri i Bjørvika - Dagbladet.no

Oppdatering 05.01.07:

Ketil Moe kommer med et tilsvar i Aftenposten. han skriver blant annet:

Innvendingene mot lamellene i Barcode kan sammenfattes i tre punkter:
  • Tomteutnyttelsen tvinger frem en bebyggelse med en høyde som forstyrrer opplevelsen av Oslo-gryta som et sentralt element i byens identitet, og tar utsikten og steds-opplevelsen fra strøkene i bakkant. Spesielt viktig er dette for områdene nord og øst for Akerselva, som har sentrum mellom seg og fjorden. Er denne endringen av byens hovedtrekk et godt og nødvendig trekk ved Barcode og Fjordbyen?

  • Å forme byggene som en kam av høye og dype lameller gir gjennomsyn langs noen siktlinjer, men kammen er så tykk at den vil fremstå som et tett og truende redskap.

  • Er vi sikre på at et karnevalsopptog av pussige høyhus danner en verdig og respektfull ramme rundt Bjørvika, Operaen og det nye museet i Middelalderparken?
Det er et grunnproblem for Bjørvika-utbyggingen at den gjennomføres etter rene markedsliberalistiske prinsipper, der myndighetene selger ut strategisk viktige arealer, og fortjenesten skal bestemme kvaliteten. Planen for området har mange gode kvaliteter, men den sluker også noen kameler som man ikke kan utgi for god faglig planlegging. Her har Plan- og bygningsetaten et problem.

Føleri i Bjørvika

Gamle Fjellhvil hotell skal byttes ut med moderne leiligheter. Med ski inn og ski ut, to garasjeplasser til hver leilighet, balkong og en fantastisk utsikt er det duket for luksus på Norefjell.

Det foreløpige bygge- og deleforbudet for Fjellhvil er opphevet. Byggeplanen er for tiden ute til offentlig høring, men kommunen har gitt klarsignal til å starte salget av de planlagte leilighetene. Fem er allerede solgt, og megler Johanna Kåwe i Privatmegleren forteller at pågangen har vært stor. Hun er ikke overrasket.


- Stedet har en fantastisk beliggenhet, og Link Arkitekter har tatt godt vare på utsikten når de har tegnet bygningene. De har tenkt nytt, og brukt mye glass for å fange utsikten, sier Kåwe.

Dermed er så godt som alle sikret panoramautsikt ut over fjellet og ned mot bygda og Krøderfjorden.


Luksusliv i fjellet - Drammens Tidende

Luksusliv i fjellet


Machu Picchu (Foto: peterme AttributionShare Alike)
Foreløpig ligger Taj Mahal i India, den kinesiske mur, pyramidene i Egypt og steinskulpturene på Påskeøya best an til en plass på listen over "Verdens syv nye underverker".

Folkene bak prosjektet mener det er på høy tid at det blir laget en oppdatert liste over vår tids flotteste menneskeskapte monumenter. Den nye listen blir en demokratisk liste, der millioner av mennesker verden rundt skal få være med på å bestemme.

- Så langt har 23 millioner mennesker fra flere enn 200 land gitt sine stemmer i kåringen, forteller initiativtageren til "New7Wonders Foundation" (også bare kalt N7W), den sveitsiske eventyreren Bernard Weber, på telefon fra organisasjonens pressekontor i Belgia. Det var i 2001 Weber startet arbeidet med kampanjen. Under mottoet "Our Heritage is our Future" (vår arv er vår fremtid) skal verdens underverker sikres for våre etterkommere. Avstemningen foregår både på Internett og via telefon.

Den endelige listen skal presenteres under et storstilet arrangement i Lisboa i Portugal 7.7. 2007.


Klart for syv nye underverker

Syv nye underverker

26 desember 2006


"Machine Man", av Lasse Gjertsen
Arkitekturen kommer fra oss, og er til for oss. Vi behøver bygninger. Vi er slik skapt at vi klarer oss ikke uten hjelp av det vi bygger.

Men det er mer. Samfunn har et fellesskap gjennom sitt språk, sine vaner, sine skikker, i måter å skaffe seg næring på, sine ferdigheter og kunnskaper, i sine måter å kle seg på, og i sine byggemåter. I sin arkitektur.

Arkitekturen er ikke så ofte beskrevet som det som gjør at et samfunn gjenkjenner seg selv og bekrefter seg selv. I de samfunn vi lever i, er det ikke tydelig. Men ser man for eksempel på masaiene eller shakerne, så blir det tydelig hvordan byggemåter bekrefter et samfunn.
Vi har ikke så ofte med oss en slik tanke når vi bygger. Som påfunn ville det blitt noe fortvilet kunstig. Men det er mulig det er noe vi savner. En mangel på tilhørighet. Det kan synes å være slik.


Les hele Paul Irgens sitt innlegg i Arkitektnytt.no.

Hvor kommer arkitekturen fra?

22 desember 2006



Originalfotoet tatt av Bart Fields.

God Jul!

Riksantikvaren reiser innsigelse mot høyden på husene i Bjørvika. Det nye forslaget til reguleringsplan i Bjørvika vil gi åpning for høyder Riksantikvaren ikke kan akseptere i forhold til resten av byens oppbygging.

Siktlinjen fra Toftes gate mot Ekebergåsen er ikke sikret. Høydene i utbyggingsfeltene øst i området mot Middelalderbyen øker også. Riksantikvaren er meget bekymret for at detaljplanleggingen av Bjørvikas delplaner ser ut til å føre til at presset på volum og høyde i utbyggingen nær Middelalderbyen vil øke. Det vil kunne gi uakseptable negative effekter på både Middelalderbyen i Oslo og 1800-tallsbyen.

Riksantikvaren reiser også innsigelse mot mangler på plankartet når det gjelder de delene av reguleringsområdet som er et automatisk fredet kulturminne. Det gjelder fornminneområdet Middelalderparken. Dette området er ikke merket spesialområde bevaring.

Riksantikvaren har også tidligere levert innsigelse på reguleringshøyder i Bjørvika. Den gangen ble reguleringsplanen forandret og innsigelsen ble trukket tilbake. Nå er flere av disse forutsetningene borte, derfor reiser Riksantikvaren igjen innsigelse mot reguleringsplanen.

Riksantikvaren anmoder også Oslo kommune om å vurdere om dagens eiendomsmarked kan gi grunnlag for å beregne volumbehovet på nytt, både i dette området og i Bjørvika som helhet.

Innsigelse mot reguleringsplan i Bjørvika

For andre gang i år har Statsbygg delt ut pris for fremragende arkitektur til arkitekturstudenter ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Med denne prisen ønsker Statsbygg å motivere studentene. Prisen er på 20.000 kroner.

Statsbyggs jury har bestemt å dele prisen mellom to studenter på AHO. Prisen er delt ut til Sara B. Bua for prosjekt Generasjonsboliger i Hollenderkvartalet på Grønland i Oslo. Prosjektet viser bofellesskapsløsninger på en forbilledlig og enkel måte. Statsbygg verdsetter at det jobbes med dette temaet i dagens boligmarked.

Den andre prisen gikk til Henrik Width Kristiansen for prosjekt Under-Exposed, konserthall i Berlin. Prosjektet belyser samspill mellom arealer over og under bakken – og hvor arealene under bakken gir føringer for hvordan byrommet over kan brukes.

Aktuelt: Statsbygg

Statsbyggs pris for fremragende arkitektur

17 desember 2006

Nordmannen Bjørn Hansen har gått i kompaniskap med arkitekt Finn Sandmæl. Sistnevnte skal tegne et hus som er 1015 meter høyt. Bygget benytter visstnok teknologi som er utviklet for å bygge oljeplattformene. Bygget som Sandmæl tegner minner om en langstrukket opp-ned pyramide, som hviler på søyler i hvert hjørne.

Ifølge Hansen er dette et prosjekt som bare kan realiseres i Asia og Midtøsten. Der legger utbyggerne enorme summer ned i et kappløp for å være høyest og for å vise verden. Foreløpig leder Dubai hvor Burj Dubai vil bli verdens høyeste hus med 850 meter.

Burj Dubai blir trolig den høyeste skyskraperen i verden når den blir ferdig i november 2008. Høyden på gigantbygget vil bli holdt hemmelig inntil den blir åpnet, men vil bli et sted mellom 705 meter og 950 meter.

Burj Dubai er tegnet av arkitektfirmaet Skidmore, Owings & Merrill i Chicago, som har tegnet høye bygninger siden 1936. Skyskraperen skal bygges i stål, betong, aluminium og glass. Det vil inneholde hotell, forretninger, kinoer, kontorer og luksusleiligheter. Bygningen vil sannsynligvis ha over 160 etasjer.

"Dubai Waterfront" vil ha en diameter på 20km x 15km, og her bygges altså verdens høyeste skyskraper. Byggeprosjektet består til sammen av 5 gigantiske øyer, og en elv like bred som Nilen langt inn i ørkenen.

Dubai Waterfront er verdens desidert største utviklingsprosjekt ved stranden. Arealet er på 440 km², altså like stort som hele Oslo Kommune. Her vil over 1 million mennesker bo og arbeide.


Dubai Waterfront

Verdens høyeste byging

14 desember 2006

Design- og prosjekteringskonkurranse Ny klaffebru over Nidelva avgjort. Vinnergrupperinga består av Cowi Norge, Cowi Danmark, arkitekt Dissing+Weitling (København) og landskapsarkitekten Agraff (Trondheim).

Bruprosjekteringa skal nå raskt føres videre og forutsatt at det går i orden med bl.a. finansieringa og omreguleringa, vil bygging av brua kunne starte alt sommeren 2007 og stå ferdig på tampen av 2008.

Juryens vurdering:
Alle nødvendige konstruksjonselementer er gitt en bevisst utforming og spiller godt sammen. Brua har en egenidentitet i forhold til nærheten til nabobruene, er en positiv kontrast, og gir et godt svar i forhold til sin plassering. Intensjonen om letthet er oppnådd i selve konstruksjonen, i elementer over brubanen, i fargesetting og ved å unngå en tung motvektskasse. Brua vil kunne framstå som et "forsiktig" landemerke som er verdig.

Totalvurdering
Den foreslåtte horisontalkurvaturen understreker den lettheten arkitektene har hatt som intensjon for brua. Den løser også det formmessig vanskelige forholdet til nabobruene på en elegant måte. Dette oppnås imidlertid ikke i samme grad når brua bygges med fire felt. Juryen vurderer det byplanmessige aspektet til å veie tyngst, dvs bruas innpassing i et framtidig byutviklingsområde. Dette var også en meget klar holdning fra kommunens representant. Derfor anbefales en rett linjeføring som gitt i forutsetningene for konkurransen.

Flere detaljer fra forslaget.

Ny klaffebru over Nidelva

13 desember 2006

Bygningene som er planlagt i området bak den nye operaen i Bjørvika har mildt sagt vært kontoversielle. Mange mener operaen fortjener mest mulig åpent rom og vil ha en park i stedet for de to store byggene nærmest operaen. En egen aksjon er startet mot den såkalte "barcode"-arkitekturen som er foreslått lenger øst.

Nå skjærer byrådsleder og havnestyret gjennom og vil legge nye planer for området. Dermed inviteres igjen arkitekter til å tenke fritt omkring denne bydelens utforming.



- Hovedstrukturen i reguleringsplanen ligger der. Men det er riktig å diskutere hvert delområde separat, ikke minst i lys av debatten som har vært, sier Lae, som understreker at en klar bestilling til arkitektene blir at operaen skal være synlig.

Arbeidet med arkitektkonkurransen starter etter planen rett over nyttår. Havnevesenets eiendomsselskap, HAV, skal stå for gjennomføringen.


Nå skal området tegnes om - oslopuls.no

Ny arkitektkonkurranse i Bjørvika

12 desember 2006

Det er laget mange flotte biler gjennom tidene. Men hvilke er de med best design? Og hva er egentlig godt bildesign? Dansk Design Center gir åtte eksempler på utstillingen "FASCINATION OF TRANSPORTATION", som viser bildesign gjennom et halvt århundre.

Siden den første bil så dagen lys for mere end hundrede år siden, har mennesket været fascineret af den. Og for bilproducenterne gælder det om at kunne omsætte denne fascination til markedsrettede og designorienterede løsninger, der giver værdi – for både producenten og bilejeren. Derfor er det afgørende at kunne forene tekniske køreegenskaber med signalværdi og æstetik. Og derfor investeres der stadig større ressourcer på at udvikle det helt rigtige design. Design der sælger – og ikke mindst fascinerer.

Utstillingen vises fra 18. november 2006 – 18. mars 2007 i Dansk Design Center.

Godt bildesign er design, der danner skole. Når bilen bliver en skulptur i bevægelse, og form og funktion går op i en højere enhed. Hånd i hånd med innovation og nye tekniske landvindinger.

Ud fra dette har en jury nedsat af Dansk Design Center udpeget otte bud på biler fra de sidste 50 år, der med deres design har været nyskabende og kendetegnende for deres tid. For en bil er ikke alene et transportmiddel – den er symbol på den personlige frihed, eksponent for nye tendenser, udtryk for signalværdi og ikke mindst verdens bedste innovation og design.

Udstillingen ”FASCINATION OF TRANSPORTATION” viser udviklingen i bildesign gennem 50 år. Bilerne er vidt forskellige, men fælles for dem alle er, at de på hver deres måde har haft betydning for vores oplevelse - og ikke mindst - fascination af bilen som et af historiens vigtigste designikoner.


De åtte utvalgte bilene er:
  • Citroën ID/DS (1955)
  • Morris Mini (1959)
  • Jaguar E-type (1961)
  • Ford Mustang (1965)
  • Ford Sierra (1982)
  • Ferrari Testarossa (1984)
  • Alfa Romeo 156 (1997)
  • Porsche 911 (2006)
Bilerne er valgt ud fra følgende kriterier:
  • Bilen skal være industrielt produceret i perioden fra ca 1950 til 2006.
  • Der skal som udgangspunkt vælges minimum én bil fra hvert årti.
  • Bilen skal opfattes som en skulptur i bevægelse.
  • Primært fokus skal være på bilens æstetik frem for eksempelvis bilens bæredygtighed, køreegenskaber og økonomi.
  • Bilen skal være udtryk for godt design med sammenhæng mellem form og funktion.
Den niende scene
Med på udstillingen er også en ”niende scene”, der i udstillingsperioden viser fire skiftende biler, der hver især sætter fokus på begreberne sikkerhed, bæredygtighed, co-branding og customizing af biler.

Bilerne på den niende scene er:
The Tailormade Audi, 18. november – 6. december 2006
BMW Z4 , 8. december 2006 – 7. januar 2007
Volvo C30, 9. januar – 27. februar 2007
Toyota Avensis, 1. marts – 18. marts 2007

DDC - Danish Design Centre : Fascination of Transportation

Fascinasjon og transport

11 desember 2006

Institution of Civil Engineers (ICE) i Storbritannia har gitt prisen ”Overseas Prize” til Per Kristian Ekeberg og Ketil Søyland fra bruseksjonen i Sandvika for artikkelen ”Flisa bridge, Norway - a record breaking timber bridge”.

Artikkelen sto i ICEs tidsskrift ”Bridge Engineering” i mars 2005 og omhandler prosjektering og bygging av Flisa bru som åpnet i juni 2003.

Brua er totalt over 180 meter lang og er verdens lengste kjørebru i tre med hensyn til spennvidde (lengste spenn er over 70 meter). Norconsult var rådgivende ingeniør for bruarbeidene. Konseptet ble utviklet i samarbeide med Statens vegvesen Region øst, Vegdirektoratet, Moelven Limtre og Plan Arkitekter i Trondheim.

Brukonstruksjonen består av tre separate fagverk; en midtseksjon som krager ut over pilarene og fritt opplagte seksjoner i sidespennene som er koblet til midtseksjonen i ledd. Sidekrefter tas opp av vindfagverk og stive stålrammer ved pilarene og i sidespennene.



Brudekket er et tverrspent tredekke bestående av 9” plank spent sammen med høyfaste stålstag og er beskyttet av membran under slitelag av asfalt. Bruas rekkverk har føringsskinner og håndlist av limtre og stolper av stål.

Brua er fundamentert på de gamle fundamentene som var i god forfatning, og forsterket med stålkjernepeler for lastøkningen som den nye brua medfører.

To ingeniører i Norconsult fikk pris for artikkel om trebruer - Norconsult

Fikk pris for artikkel om trebruer

Etterspørselen etter nye bygg er i ferd med å sprenge tilbudet av råvarer og arbeidskraft - ikke bare i Norge, men i hele Europa. Konsekvensen kan bli rådyre bygg med elendig kvalitet, skriver Dagens Næringsliv.

- I Norge kommer vi til å få de dyreste og dårligste nybyggene noensinne, frykter administrerende direktør Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret as.


Ifølge Øye er Europa i realiteten utsolgt for sement, betong, gips, trelast, stål og aluminium. Samtidig er det i ferd med å bli skrikende mangel på fagfolk som kan bearbeide byggevarene. Prisene vil gå opp, og kvaliteten vil synke som følge av at mange entreprenører blir fristet eller presset til å kutte svinger, sier Øye.

Les mer i Dagens Næringsliv: - Rådyrt og dårlig kvalitet

Dyrt, men dårlig kvalitet

For ti år siden lanserte Olav Selvaag prosjektet for en ny type byboliger hvor eierne kan bygge ut sine leiligheter med mesaninetasje (mellometasje).

- Vi har patentsøkt det at vi selger leiligheten som et åpent volum og ikke med fast rominndeling. Med ekstra takhøyde er volumet så stort at det kan inneholde de funksjoner som trengs i en bolig, sier prosjekt- og konseptutvikler Ola Thorsnes i Selvaagbygg AS.

Selvaagbygg presenterer prosjektet slik:

Mange vil ønske å bo sentralt, helst i nærheten av jobben og gjerne ha mulighet til å jobbe hjemme. Samtidig har de selvbyggerens behov for å utforme sitt eget hjem, ikke bare innrede det.

I Tambourgården er ikke leilighetene som andre leiligheter. Her er kubikkmeter vel så viktig som kvadratmeter, for du bestemmer selv hvor mange kvadratmeter leiligheten din skal bestå av. I Jens Bjelkes gate 71 finner du 36 store «skoesker» som er nærmere 5 meter høye, 5 meter brede og 14 meter dype. Boenheteneleveres med en grunnflate på 61-80 m2 og kan bli opp mot det dobbelte, før du er ferdig.

Prosjektet selges som «råbygg», slik at hver og en kan sette sitt preg ved hjelp av rominndelinger,åpne løsninger, mezzaniner, gallerier, trapper, lyssetting og annet som kan friste.

På taket blir det anlagt park og parsellhager, løftet over byens støv og larm. Her vil det bli muligheter for lek, soling, sosialt samvær og trim.


Ideen er å selge leilighetene som råbygg, slik at den enkelte kjøper kan sette sitt særpreg på rominndeling og løsninger generellt.

- Problemet med byboliger er at man ofte har noe på loftet og i kjelleren, dit det er langt og ubekvemt å gå og hvor det kan være usikkert for innbrudd. Tanken til Olav Selvaag var at det innenfor volumet skal være mulig å inkorporere alle funksjoner, at man kan ha alt rundt seg. Boligen skal innredes sånn som folk lever og ønsker å bo, slik at vi som utbygger ikke behøver å bestemme hvordan folk skal innrede boligene sine, forklarer Ola Thorsnes til Forbruker.no.

Selger leiligheter som råbygg

07 desember 2006

Paul Irgens etterlyser en sterkere forankring til praksis i arkitektutdanningen:

Opprinnelig måtte man ha 12 måneders praksis før man kunne begynne å studere arkitektur på NTH. Praksistiden ble stadig redusert og kom også til å innbefatte noen måneder på arkitektkontor.

For meg er det en forunderlig tanke at en noe mer teknisk-praktisk holdning skulle gjøre en mindre kunstnerisk. Har ofte sammenlignet arkitektyrket med å være musiker og billedkunstner. Kan man noe som har med faget å gjøre, har man større kunstnerisk frihet til å forme noe. En jazzpianist uten fingerferdighet kan ha mange ideer, men det blir umulig å virkeliggjøre dem. En maler som kan sine medier ut og inn – akryl, gouache, olje, akvarell – har flere muligheter for å kunne skape.

En arkitekt som kan faget, kan mer, og det gir muligheter for skaping. Kan man tro. Om det nødvendigvis betyr kunstnerisk frihet, og om den er nødvendig for å lage god arkitektur, er faktisk også et spørsmål.

/../
Det er noe forunderlig med dette at undervisning blir noe i seg og for seg selv. En lukket verden. Som en selskapsklubb.
/../
I medisinerstudiet i Trondheim møter studentene pasienter allerede etter et par uker. Man får en forståelse, vil jeg tro, av hva hensikten er med det yrket man har valgt.

Så kan man tenke seg noe annet for arkitekturstudiet – at det i det hele tatt ikke finnes en arkitektskole. Ikke noe beskyttet miljø utenfor folkeskikken.
Man kan tenke seg det finnes i en by et miljø der man tar hånd om de som skal studere. Som ønsker å bli arkitekter. Miljøet finnes i dét som er de praktiserende og deres forening. Den foreningen kan – muligens – sammenlignes med et akademi der det er noen ansatte som har ansvar for noe som kan være de akademiske disipliner – arkitekturhistorie, kulturhistorie, grunnleggende tekniske ting. I Trondheim har man eksempelvis et byggforsk-ningsinstitutt man kan dra nytte av.

Min erfaring fra egen studietid er at man slett ikke behøver gå på skole for å lære seg å prosjektere. Til tider syntes det ganske bortkastet. Ikke minst fordi visse lærere var ridd av prestisje, fordommer, favorisering og forsvar av eget territorium. Spesielt så det ut til at det siste tok mye tid. For en som hadde sommerjobber på kontor praktisk talt hver sommer, var det mer å lære der.

Det som nå ser ut til å være ødeleggende, er denne lukkete skoleverdenen der tidsskriftenes bemerkelsesverdigheter gjør stort inntrykk.


Les hele innlegget på Arkitektnytt.no

Om arkitektur i praksis

Tross mildværet i Oslo blir det garantert hvit jul i Statsbygg og Prosjekt Nytt Operahus. Ca. 12.000 kvadratmeter med italiensk carramarmor er lagt på taklandskapet som vil fungere som en vrimleplass for besøkende når operaen åpner.



Statsbyggs video fra leggingen av taket
Helikopterbildet fra 3. desember viser 38.000 marmorsteiner som til sammen veier cirka 5000 tonn. Det er brukt over 30 kilometer med fugemasse.

Også forplassen og sonen ned mot vannet skal dekkes med marmor og norsk granitt fra Rennebu.

Statsbygg - Operaen

Hvit jul i stein

06 desember 2006

Ole Petter Wullum lanserer møbel-kolleksjonen "Kloss for kids" på Den internasjonale møbelmessen i Stockholm i januar 2007.

Barnestolen "Sjiraffen" har gripetak på hver side - lik snuten til en sjiraff. Stolen er laget i kryssfiner, et tynt, men sterkt materiale, og har overflate i plastlaminat. Sjiraffen skal også få et bord som kan hektes på i front, og flere tilleggsprodukter er på vei.

«Tassen» er et annet produkt i serien, en taburett der sitteflate stimulerer barnas motorikk. Den gir assosiasjoner til dyras verden, er lett å ta med seg, og blir dermed også en aktiv lekekamerat.

Fra før har Kloss utviklet «Kloss oppbevaring», et fleksibelt byggesystem av klosser med mange muligheter. I stolserien «Knerten og Lillebror» har Wullum utviklet søte, robuste stoler som passer store og små barn og personalet. Bordet «Folder» skal også settes i produksjon. Wullum har så langt funnet to produsenter som kan ta seg av produksjonen, den ene ligger i Danmark - den andre er Møbeltrend som ligger på Singsås.

- Møbeltrend er den eneste norske produsenten som har CNC-fresere - et robotisert, datastyrt produksjonsverktøy som sikrer høy og forutsigbar kvalitet, avslutter Ole Petter Wullum.


Møbler for minstemann

Kloss for Kids

04 desember 2006

Mazdas futuristiske konseptbil Nagare antyder hvordan Mazda-design vil være i 2020.

Mazdas sjefsdesigner forteller:
"Vi begynte med å studere bevegelse og dens effekt på omgivelsene: hvordan vind former sand i ørkenen, hvordan vann beveger seg over havets bunn, og synet av lava som flommer ned en fjellside. Naturlige bevegelser lager et inntrykk i hjernen, og det er det vi håper å fange med Nagare."



dn.no - Fremtidsvyer fra Mazda

Mazda Nagare Concept

01 desember 2006

Den moderne arkitekturen er i fare. Ingen står opp og forsvarar nyare bygg når nokon finn det for godt å riva, byggja om eller byggja på.

Arkitektur som er for ung til å ha fått status som verdfull og verneverdig, har ingen fast forsvarsadvokat. Og arkitekten som teikna det opphavlege bygget, blir sett på som brysam om han set seg imot ei planlagd endring.

I 1963 fekk Bergen landets første kjøpesenter, på Sletten. Eit funkisanlegg av Arne S. Halvorsen, typisk for si tid. Tilsvarande bygg i byen Tapiola i Finland blei freda. Dit blir det framleis arrangert guida arkitekturturar frå Helsinki.

Det som i Finland blei ein attraksjon, vart øydelagd i Bergen. Sletten Senter er ombygd, funkisanlegget er borte.

Moderne arkitektur er i fare - bt.no

Moderne arkitektur er i fare

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism