Nytt miljøvennlig isolasjonsmateriale

Isolasjonsmaterialet Ultimat ser ut til å være et miljøvennlig alternativ på lere måter. Det er bare tredjeparten så energikrevende å produsere som isolasjon av mineralull. Bruken medfører dessuten ingen helsemessig risiko, samtidig som isolasjonsevnen er helt på høyde med andre isolasjonsmaterialer.

I produksjonen av Ultimat utnyttes tekstilavfall fra tekoindustrien og privat husholdning. I dag ligger store mengder tekstilavfall rundt på søppelfyllinger der det råtner og utvikler metangass.

I løpet av ett år dreier det seg sannsynligvis om ca. 20 000 tonn tekstilavfall, som produserer metangass med drivhuseffekt tilsvarende 280 000 tonn CO2 per år. Dette er like mye som utslippet fra 100 000 personbiler.

Ved å bruke tekstilavfall i produksjonen reduseres disse miljøbelastningene betydelig. I og med at isolasjonsmatten også kan gjenvinnes og brukes på nytt, er den et ekstra godt bidrag i arbeidet for et bedre miljø.

Ultimat produseres av opprevne tekstilfibrer og formes til isolasjonsmatter i ulike tykkelser. Som bindemiddel i Ultimat benyttes polyesterfibrer som varmes opp og smeltes. Smeltet polyester er bestandig og løses ikke opp over tid eller endres av ytre påvirkninger.

Ved produksjon av Ultimat isolasjon i tykkelse 15 cm er energiforbruket kun 4 kWh per kvadratmeter matte. Til sammenligning krever produksjon av en isolasjonsmatte av mineralullfiber i samme tykkelse 14 kWh. Strømforbruket er med andre ord bare en tredel.

Nytt miljøvennlig isolasjonsmateriale

20:18 Materialer

Museum på Vigeland

Juryen kåret forslaget med motto 'Elephant & Castle' til vinner av arkitektkonkurransen, og torsdag ble dette offentliggjort på Galleri Gustav Vigeland/Lindesnes bygdemuseum.

I juryuens omtale står det blant annet:

Juryen mener at Elephant & Castle har vist den beste forståelsen for stedet gjennom en regional tilpasning i urbanitet, målestokk og materialbruk. Dualiteten i hovedgrepet bringer noe nytt inn i den lokale situasjonen. Prosjektet etablerer rom, både inne og ute, som er tilpasset aktivitetsnivået uten at det vil virke øde. Det har vist et sterkt grep i forhold til å tenke på kontrastene i utstillingen som en vandring i et forløp over flere plan, mens biblioteksdelen er mer stasjonær. Møteplassene ligger i skjæringspunktet mellom disse. Prosjektet er sympatisk, underfundig, lekent, originalt og modig.

I vinnerbidragets tekst står følgende om konseptet:

Bygget rommer to hovedfunksjoner - bibliotek og museum, lagt i hvert sitt bygningsvolum. Biblioteket ligger som et enkelt glassprisme på bakkeplan, og åpner seg mot omgivelsene med åpne glassfasader som inviterer oss inn. I kontrast til biblioteket, ligger museet som et lukket volum – lik et skrin hegner det om sine gjenstander. Besøket i museet tok meg ut på en vandring i en vertikal sirkelbevegelse - gjennom temautstillinger på det øvre nivået og via et høyt utstillingsrom ned til det åpne magasinet under bakken.

Lindesnes Kommune - Slik blir det nye museet på Vigeland

Museum på Vigeland

22:35

- Lønnsomt å bevare det gamle

- Det er uforståelig at enkelte gårdeiere ikke ser hvilken berikelse gamle og rare hus er for byen vår. Å bevare det gamle, er lønnsom eiendomsutvikling. Hvis man blander gammelt og nytt, får vi et bymiljø hvor folk kjenner seg igjen og trives bedre. Da ender man opp med en større verdi, sier administrerende direktør Peter Groth i eiendomsselskapet Aspelin Ramm.

Firmaet har fått flere byggeskikkpriser, og Groth synes det er synd at ikke flere gårdeiere samarbeider med Byantikvaren.

Han får delvis støtte av Christian Ringnes, som brukte 45 millioner kroner på å sette i stand Ekebergrestauranten.

- Vi fikk en dialog med de antikvariske myndigheter. I gamle dager skulle man bevare for å bevare. Nå har det endret seg til å bevare med siktemålet at ting skal være i bruk. Det gjør at man kan tilpasse med nennsom hånd, sier Ringnes.

- Lønnsomt å bevare det gamle/ oslopuls.no

- Lønnsomt å bevare det gamle

23:43

Jakter på unge formgivere

Turistvegprosjektet jakter på dyktige, unge arkitekter, landskapsarkitekter og designere som har lyst til å presentere seg.

Målet er å knytte til seg nye kreative kontakter som kan være nyttig i det videre arbeider med å utvikle Nasjonale turistveger.

- Vi ønsker å finne frem til 10–15 enkeltaktører eller grupper av tverrfaglige team til å utarbeide skisseprosjekt for en rekke tiltakspunkter langs fremtidige Nasjonale turistveger i årene 2007–2010 sier "jaktleder" Janne Walker Ørka fra Tursitvegprosjektet.

Den nasjonale satsingen på de 18 utvalgte vegstrekningene har et meget høyt ambisjonsnivå. Sammen og hver for seg skal de utvalgte strekningene bli et nasjonalt turistprodukt av høy internasjonal kvalitet.Målet er å tilby vegfarende turister de mest storslåtte naturopplevelsene fra bilvinduet og på spennende stoppesteder underveis.

Det er i utviklingen av slike nye og spennende stoppesteder vår jakt på unge formgivere kommer inn.

Påmelding leveres på e-post innen 09. februar 2007 til;
Statens vegvesen, Turistvegprosjektet
v/ Janne Walker Ørka
janne.orka@vegvesen.no

Konkurransegrunnlag og informasjon vedrørende presentasjon vil bli sendt ut den 19. februar 2007. Presentasjonene vil skje i tidsrommet mars–april 2007 og vil primært bli avholdt i Oslo, Trondheim, Tromsø og Stavanger eller Bergen.

• Unge formgivere_pdf

Turistvegprosjektet

Jakter på unge formgivere

22:28

Påbyr heis i nye hus over tre etasjer

Hittil har heiser bare vært forlangt i blokker på fem etasjer eller mer. Reformen, som trer i kraft fra 1. januar neste år, skjer gjennom en endring i teknisk byggeforskrift og trenger ingen behandling av Stortinget. Med dette kommer Norge på linje med kravene i de andre nordiske landene

- Andelen eldre vil øke betydelig i årene fremover. Derfor blir det stadig flere som har behov for en bolig som er tilpasset ulike grader av bevegelseshemming, sier kommunalministeren.

I en tre etasjers boligblokk vil ekstrakostnadene for installasjon av heis utgjøre et sted mellom 90.000 og 100.000 kroner per leilighet.

Påbyr heis i nye hus over tre etasjer

Påbyr heis i nye hus over tre etasjer

20:54

- Bjørvika er dårligst tenkelig sted for vikingskipene

Universitetsstyret vedtok flytting av vikingskipene 20. desember. Per G. Klem, sivilingeniør fra skipslinjen på Massachusetts Institute of Technology i USA, er kritisk og mener vi må se minst 200–300 år fram i tid når vi diskuterer flytting av disse skipene.

- Bjørvika er det dårligst tenkelige stedet å flytte vikingskipene til. Vedtaket i universitetsstyret er blitt gjort på sviktende grunnlag. Dette er en sak av så stor nasjonal interesse at den må avgjøres av Stortinget, uttaler Klem. Han er nå bachelorstudent i arkeologi og spesielt opptatt av Osebergskipet.

- Sikkerheten for vikingskipene i Bjørvika er ikke blitt utredet i et langtidsperspektiv på flere hundre år. Et nytt museum der vil være omringet av tungtrafikk og jernbane med de farer det innebærer, noe togkollisjonen på Lillestrøm stasjon i april 2000, da to gasstanker tok fyr, minner oss om. Sentralbanestasjonen, motorveitunnelen og bensinlagrene på Sjursøya kan bli aktuelle terrormål, og i verste fall også krigsmål på lengre sikt. Havnivået kan også bli et problem i fremtiden, utdyper han. Middelalderparken ligger bare fem meter over havnivået i dag.

For å styrke formidlingen av vikinghistorien mener han at det er bedre å bygge kopier av alle vikingskipene som er funnet i Norge for pengene en flytting av originalskipene på Bygdøy vil koste og plassere kopiene i den planlagte Middelalderparken i Bjørvika. – Er flyttekostnadene overhodet estimert? spør han.

Uniforum nett no - Bjørvika er dårligst tenkelig sted for vikingskipene

- Bjørvika er dårligst tenkelig sted for vikingskipene

20:03

Studenter foretrekker luksushybler

Til tross for at Studentsamskipnaden i Oslo har over hundre ledige studenthybler, står 300 studenter i boligkø. Årsaken er at svært mange norske studenter ikke ønsker å flytte inn i hybler med lav standard. Dermed står 300 studenter i boligkø, til tross for at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) lover deg bolig på dagen.

Leder i SiOs hovedstyre, Silje Winther, påpeker at SiOs oppgave er å gi studentene det de trenger, og ikke nødvendigvis det de har lyst på. Dette til tross for at etterspørselen etter de dyrere leilighetene med høyere standard har økt de siste årene, mens de billigste og mest nedslitte hyblene ofte står ledige ved årsskiftet. I år er det flere billige hybler enn noensinne som står tomme, mens ventetiden på de dyrere er på mange måneder.

Studentpolitisk talsperson i Venstrealliansen, Benjamin Jonsrud, tror imidlertid det er nødvendig å oppgradere også de øvrige billigste hyblene, og ikke bare Kringsjå, for at de norske studentene blir fornøyde. Når SiO får oppgradert de mest slitne hyblene, tror han at problemet med tomme hybler vil løse seg.

Universitas - Studenter foretrekker luksushybler

Studenter foretrekker luksushybler

17:38

"iPod"-bygning i Dubai

En gigantisk "iPod" med 23 etasjer skal bygges i Dubai. Bygningen skal plasseres i en gigantversjon av iPodens dockingstasjon, hvilket blant annet betyr at den vil helle seks grader bakover.

iPaden tegnes av Hong Kong-baserte James Law Cybertecture og har en prislapp på 5,1 milliarder kroner og skal stå ferdig i 2009.

Det er ikke bare på utsiden høyhuset henter inspirasjon fra ny teknologi. De mellom 200 og 280 leilighetene og kontorene blir fulle av nyvinnende teknologiske løsninger. Dermed blir også prisen ganske stiv: 5,1 milliarder kroner.

James Law Cybertecture International

"iPod"-bygning i Dubai

17:30

Hardangerbru-arkitekturen klar

Hardangerbrua vert eit landemerke. Når brua står ferdig om fem år vil den ha ein varig signatur som passar inn i landskapet. Statens vegvesen vil presentere dei arkitektoniske hovudgrepa med to opne tunnelportalar og to brutårn på meir enn 200 meter.

- Hovudutfordringa har vore å finne i balansen mellom å få brua til å gli så godt som mogeleg inn i landskapet samstundes som den skal ha sin eigen signatur. Eg meiner at vi har lukkast med det. Brua tek omsyn til den brå overgangen mellom tunnel og bru blant anna med opne og tilpassa tunnelportalar, seier arkitekt Pål Jørgensen i Forum Arkitekter - som har teikna desse elementa.

Trass i at dei skal ta opp store krefter og ragar meir enn 200 meter opp i lufta, er brutårna blitt slanke konstruksjonar som vil gå godt inn i landskapet.

- Utforminga av tårntoppane har fått ei utforming som skal gi assosiasjonar til dei bratte fjellsidene og skredløpa som pregar brua sine ville og vakre omgivnader, seier Jørgensen.

Selv har jeg sansen for å trekke det litt lenger i form av portalenes og tårnenes mulige referansene til Minas Morgul, kjent fra Peter Jacksons tolkning av Ringenes Herre. Kanskje burde en forfølge tanken og etablere dette som en skikkelig tursitmagnet?

Noregs største
Statens vegvesen sitt arbeid med Hardangerbrua i Ullensvang og Ulvik herad i Hordaland er godt i gang. Klargjeringa av arkitekturen er ein viktig milepel i prosjektet. Allereie i mars vil anleggsarbeidet på Vallavik-sida starte.

- Brua vil verte den lengste hengebrua i landet. Den vil tene både lokalsamfunn, regionen og landsdelen. Den kryssar ein av våre lengste fjordar i eit landskap der naturoppleving har vore og vil vere bakgrunn for å besøke regionen. I tillegg til å lette kvardagen for dei busette og for handel og næring, er eg ikkje i tvil om at brua vil lokke fleire reisande til Hardanger, seier regionvegsjef Ole Chr. Torpp i Statens vegvesen.

Hardangerbrua vil inngå i riksvegane 7 og 13 – og dermed i stamvegnettet. Brua skal erstatte dagens ferjesamband mellom Bruravik og Brimnes. Det vert ei tofelts hengebru med eit hovudspenn på 1.310 meter og ei totallengde på 1.380 meter. Heile prosjektet er kostnadsrekna til vel 1,8 milliardar kroner.

Hardangerbru-arkitekturen klar

21:28

Brian Eno: Det bli lys

Brian Eno maler med lys på en måte som har mer til felles med livemusikk enn de har med tradisjonelle malerier. «Da jeg begynte å arbeide med visuell kunst igjen, hadde jeg lyst til å lage kunstverk som lignet mer på musikk enn malerier,» forteller han. «Det betyr å lage et visuelt verk som likevel forandrer seg sakte over tid.»

Eno har formet og bøyd lys til levende malerier i omtrent 25 år, og han har rigget til kunstgallerier over hele verden med modifiserte TVer, programmerte projektorer og tredimensjonale lysskulpturer.

Brian Eno 77 Million Paintings Interview

Men ikke nå lenger. Eno har funnet en metode som gjør det mulig å vise lysmaleriene hans - rundt 77 millioner totalt - hjemme. Multikunstneren har i samarbeid med teknologiske eksperter laget et dataprogram som kontinuerlig smelter sammen de gjennomskinnelige lysmaleriene hans, lager et kunstverk som er i kontinuerlig forandring, og viser det på dataskjermen din. Sammen med bildene spilles det av et tilfeldig sammensatt spor med ambientmusikk som aldri er det samme. Programmet kan lage omtrent 77 millioner permutasjoner av de visuelle kunstverkene til Eno. Navnet på programmet er treffende nok «77 Million Paintings».
TV = lys
/../
Det første Eno gjorde, var å snu opp ned på TV-konseptet. Han tok det ut av det narrative rom og inn i bildekunstens verden. Han tok opp utsikten fra leiligheten sin i New York og satte opptaket på utstilling i kunstgallerier. Utstillingene ble voldsomt populære - de fredfulle bildene trollbandt de besøkende i flere timer i strekk. Deretter lagde Eno tredimensjonale, zigguratlignende lysskulpturer ved hjelp av gamle bilderør og skumfylte plater. Han eksperimenterte også med lysbildeapparater og abstrakte bilder som forandret seg over tid.
/../
Mer enn 300 av maleriene til Eno ble digitalisert for programmet «77 Million Paintings», og de fleste av dem var lysbilder. Det omhyggelige arbeidet med å skanne og retusjere hvert enkelt maleri gjorde Robertson ved hjelp av Adobe Photoshop og en Macintosh-maskin. «Jeg tok håndlagde elementer og satte dem inn i digitale miljøer,» forteller han. «Overgangen fra originalen til den digitale versjonen er nesten sømløs.» Robertson arbeidet med bildene i mer enn ett år. Han retusjerte alle bildene og la til gjennomsiktige og gjennomskinnelige deler for å gjøre det mulig med overlapping. Når bildene var ferdigskannet og behandlet, var det opp til Dowie å få dem til å gro inne i datamaskinen.

Les hele artikkelen på Apples norske nettsider.

Brian Eno: Det bli lys

23:19

Snøhetta i ørkenen

Snøhetta har vunnet en konkurranse om en betydelig utbygging i emiratet Ras-Al-Khaima.



Sheik Saud, som er enehersker i det lille emiratet, har valgt Snøhettas prosjekt som en sentral del av emiratets nye hovedstad som blir liggende bare en times kjøring fra Dubai, hvor en enda mer gigantisk utbygging pågår.

Byggeriet, der omfatter fire hoteller, et konferencecenter, shoppingcenter og messehal, skal fungere som den nye hovedstads portal, og det bliver næppe vanskeligt med det futuristiske design, Snøhetta-arkitekterne har valgt.
/../
De fleste af kvadratmeterne er bygget med tage, der bølger hen over ørkensandet som let brugt kopipapir. Og over det hele knejser et 45 etager og 161 meter højt hoteltårn som en stejlende kobraslange.

Syret kobra midt i ørkenen

De norske arkitektene får et honorar på ti millioner for forprosjektet som går fram til juni i år. Hvor mye Snøhetta sitter igjen med til slutt har ikke prosjektleder Kjetil T. Thorsen oversikt over ennå.
/../
Nå sender han 15 av sine medarbeidere til emiratet som er en del av De forenede arabiske emirater. Ras Al-Khaimah har 250 000 innbyggere og ligger en time fra Dubai. I motsetning til mange av nabolandene mangler det olje. Pengene tjener sjeikens og hans undersåtter sement- og fliseproduksjon. Nå har de sett en ny inntektskilde i eiendomsutvikling ettersom kapasiteten i byene rundt er i ferd med å sprenges.

Oppdrag i ørkenen - Dagbladet.no

Snøhetta i ørkenen

23:34 Arkitektkontor

Master i arkitekturvern AHO

Master i arkitekturvern er et nytt utdanningsprogram ved AHO som tar for seg bevaring, forvaltning og fornying av eksisterende bygninger. Studiet retter seg mot arkitekter og andre grupper som arbeider innenfor dette feltet.

Enkelte seminarmoduler vil også være åpne for håndverkere, konsulenter, produsenter, utdanningsinstitusjoner og eiere av fredede bygninger med spesialkompetanse eller spesiell interesse for bygningsvern.

Arkitekturvern
Betegnelsen "arkitekturvern" omfatter bevaring, fornying og forvaltning av de bygde omgivelser. Bygninger forstås her ikke kun som tekniske eller estetiske objekt, men som brikker i et stort kulturhistorisk puslespill, med mange lag av mening. Ulike fagtradisjoner har befattet seg med ulike biter av dette puslespillet.

Målet med AHOs nye satsing på arkitekturvern er å samle disse innfallsvinklene til et bredt og tverrfaglig forum som søker en helhetlig forståelse av de bygde omgivelser.

Faglig innfallsvinkel
Den nye mastergraden i arkitekturvern reflekterer denne brede og tverrfaglige holdningen til bygningsarven. Studiet er basert på teoretisk så vel som praktisk arbeid, og etablerer en felles faglig plattform for de mange ulike faggruppene som arbeider innenfor bygningsvernfeltet.

Studiet favner både arkitekturhistorie, verneideologi, teknisk konservering, håndverkskunnskap og forvaltningsrett, og utgjør et bredt anlagt spesialiseringstilbud til alle som arbeider med vern, forvaltning eller fornying av eksisterende bebyggelse.

I undervisningen vektlegges kunnskap i fagets historie, teknisk kunnskap, analytiske evner, evne til teoretisk forståelse og evne til faglig kritikk.

Undervisningen skjer med bevissthet om bygninger og bygningsmiljøer både som historiske og sosiokulturelle produkter og som resultat av arkitektoniske og håndverksmessige intensjoner.

Studiet vil ta opp og drøfte problemstillinger arkitekter og andre både i forvaltning og egen praksis møter. Det er også en god forberedelse til et evt. senere doktorgradsarbeid, der tema i masteroppgaven kan videreføres i et mer omfattende doktorarbeid.

Master i arkitekturvern

Master i arkitekturvern AHO

23:27