26 februar 2007

Professor emeritus Tore Brantenberg ved fakultet for arkitektur på NTNU i Trondheim, fyrte i helgen av en bredside mot mangel på boligpolitikk i dagens Norge.

Brantenberg sier at dagens boligmarked er for sterkt styrt av et trehodet troll: eiendomsutviklere, entreprenører og eiendomsmeglere. Unge menneskene må betale gildet for spekulantene. Professoren ba regjeringen ta affære og viste til at både boligpriser og rente kommer til å stige i år.

- Kort oppsummert er mitt krav til arkitekter, entreprenører og eiendomsmeglere at vi trenger urbane boliger med livsløpstandard, og politikerne må legge til rette for en finansiering og et lovverk som hindrer spekulasjon. En bolig er ikke en vare som kan omsettes som en bil eller en vaskemaskin. En god bolig er en menneskerett, noe som allerede ble nedfelt i den første menneskerettsærklæringen fra den franske revolusjon i 1789, sier Tore Brantenberg til nbbl.no.

Krever økt sosial boligbygging

Det er en økende bevissthet om hvordan kommune- og byplanlegging kan påvirke kroppsvekten til innbyggerene. En ny studie viser at New Yorkere som bor i tett befolkede og fotgjengervennlige områder er slankere enn mennesker i andre bydeler. Her hjemme har vi ingen slik studie, men helseundersøkelser tyder på at mennesker i norske byer er slankere enn mennesker i mer spredtbygde strøk, selv om årsakene kan være sammensatte.

Den amerikanske studien konkluderer med at butikker, restauranter og god tilgang til offentlig transport i nærmiljøet, gjør at byfolket oftere tar spaserskoene på, heller enn å sette seg i bilen.

- Det er en relativt sterk sammenheng mellom bygningsmiljøet og kroppsmasseindeksen (BMI), selv i befolkningstette New York, sier Andrew Rundle ved Columbia University’s Mailman School of Public Health. Han er studiens hovedforfatter.


Forskerne fant tre karakteristikker ved bymiljøet som hadde en omvendt sammenheng med kroppsmasseindeksen:
  1. Det å bo i området med blandet utnyttelse – altså både boliger og butikker.
  2. Det å bo i nærheten av stoppesteder for offentlig transport.
  3. Det å bo i tett befolkede områder.


Kilde: Forskning.no.
Presentasjon av funn fra undersøkelsen.

Byplanlegging mot fedme

16 februar 2007

Arkitektstudent Ingunn Lindbach (NTNU) og sosiologistudent Anne Drivenes Larsen (NTNU) samarbeidet i sommer om et prosjekt i regi av Blilyst, -et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre og Romsdal.

Prosjektet var i utgangspuktet formulert rundt en målsetting om å se på nye løsninger for bosetting på landet, løsninger som både skal tiltrekke seg potensielle tilflyttere, skape sosiale arenaer og utnytte fordelene ved å bo i naturen.


Det tok ikke lang tid før Ingunn og Anne, i samarbeid med Steinar Skjerdingstad i Blilyst, besluttet at det mest fruktbare ville være å utlyse en nasjonal arkitektkonkurranse. Sommerjobben ble dermed å utforme premissene for konkurransen, innhente samarbeidspartnere og utforme presentasjonsmateriell.

Ideportalen

Sommerjobb ble arkitektkonkurranse!

14 februar 2007

Statsbygg står bak byggingen av det globale arktiske frøhvelvet på Svalbard. Hensikten med lageret er å beskytte frøressurser mot plantesykdommer, klimaendring, krigsødeleggelser og naturkatastrofer.

Anlegget utføres som et fjellanlegg, med en 120 m lang adkomsttunnel som leder inn til to fjellhaller, hver på 24x15 meter, beliggende i permafrosten, hvor frøene skal oppbevares. Inngangsportalen, som utføres i betong, er gitt en funksjonell og karakterfull utforming som skal stå frem i polarlandskapet som et landemerke. Portalens utforming ivaretar også de barske klimatiske forholdene som råder på Svalbard med hensyn til snø- og vindforhold og ras av løsmasser. Det tilrettelegges for en eksteriørmessig kunstnerisk utsmykking med utgangspunkt i en aksentuering av de spesielle lysforholdene på Svalbard gjennom året. Temperaturen i fjellhallene skal holde 18 minusgrader ved hjelp av et fryseaggregat. Permafrosten vil - ved siden av å sikre at temperaturen aldri vil komme over 4-6 minusgrader i tilfelle svikt i maskineri eller energitilførsel - sørge for stabile forhold geoteknisk sett.

Lageret vil bli unikt i verdenssammenheng, og vekker da også internasjonal interesse.

Frøhvelvet skal sikre at det genetiske mangfoldet i verdens matplanter bevares for fremtidige generasjoner. Svalbard har en ideell beliggenhet for dette formålet. Lageret vil inneholde duplikater av frøsamlinger som allerede er lagret i genbanker andre steder i verden, og vil fungere som et ekstra sikkerhetsnett for verdens matforsyning. Permafrosten på Svalbard vil sikre disse verdifulle ressursene i lang tid selv om elektrisitet/energitilførselene skulle bli borte over en lengre periode.

Frølageret skal sprenges rett inn i fjellet bak gruve tre på Svalbard. I den nedlagte gruven har allerede Nordisk Genbank i dag et mindre sikkerhetslager av frø fra nordiske kulturplanter. Med det nye lageret bedres forholdene for oppbevaring av frøene.

Etter planen vil det nye sikkerhetshvelvet for frø stå ferdig i september 2007. Det er på grunn av den isolerte beliggenheten til Svalbard og på grunn av permafrosten at frølageret legges hit.

- Her er det kontinuerlig frost i bakken store deler av året, forklarer seniorrådgiver Grethe Evjen i Landbruks- og matdepartementet. Effekten blir som i et stort kjøleskap og gir optimale forhold for lagring av inntil tre millioner forskjellige typer frø. Frøene oppbevares i et kjølelager hvor de fryses ned til minus 18 grader. Selv om strømforsyningen skulle svikte, så vil permafrosten, som holder 3 grader, sikre frøene.

Duplikat av frø som i dag er lagret i forskjellige genbanker verden over skal fraktes til Svalbard så snart det nye lageret står ferdig. Det skal være 500 frø av hver vekst. Dermed sikres frøene, som er viktige for matsikkerheten, mot naturkatastrofer, sykdom og liknende.



Inngangen til anlegget ligger ca 120 meter over dagens havoverflate, hvilket er trygg margin i forhold til det nivå klimaforskere opererer med i forhold til scenarier for heving av det globale havnivået ved nedsmelting av polarisen. Anlegget er også lagt så langt inne i fjellet at den omkringliggende permafrosten ikke vil påvirkes av eventuell stigning av den gjennomsnittlige utemperaturen på Svalbard på lang sikt.

Det er Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet som finansierer bygget som er kostnadsberegnet til 30 millioner kroner. Sikkerhetshvelvet vil være norsk eiendom, mens frøene vil tilhøre landene hvor de hentes fra.

Statsbygg

Verdens frølager på Svalbard

13 februar 2007

Kanskje har de blitt inspiret av «640m over Aurland and 20120 km from Tokyo». Riktignok er utsiktsbroen Skywalk, som nå bygges over Grand Canyon, enda mer spektajulær enn utsiktsbrua ved Stegastein i Aurland, men det er absolutt noen likhetspunkter også.

Den amerikanske versjonen koster det 25 dollar å få adgang, men da har du til gjengjeld mulighet til å spasere 1.200 meter over bunnen av Grand Canyon. Ved hjelp av glassvegger, glassbunn og åpent tak skal publikum få følelsen av å vandre i løse luften.

Skywalk, med tilhørende fasiliteter, har kostet 40 millioner. Videoen som forklarer litt om hvordan "broen" er konstruert anbefales:


Pent eller ikke, Skywalk er definitivt et imponerende stykke ingeniørkunst.
I løpet av de kommende ukene vil enorme kraner sette broen sammen, og når broen åpner i slutten av mars vil den inneholde et besøkssenter og en restaurant. Det er også planlagt å lage hotell, flere restauranter og en golfbane.

Den hesteskoformede broen bygges i Hualapistammens område i Grand Canyon National Park i Arizona, og flere miljøforkjempere mener utsiktsbroen vil ødelegge et av Amerikas helligste landskaper.


Gå over Grand Canyon

Skywalk over Grand Canyon

12 februar 2007

Moods of Norway har vekt stor internasjonal merksemd - 31 000 treff på Kvasir. Ricco Vero kler opp motemedviten ungdom. Busser fra Vest Busscar er på alle norske vegar. Løkeland Crabs møter oss i taxfreen på Gardermoen. Designarar frå Paris har etablert seg i Dale i Sunnfjord. Snart er Sogndal attende i Tippeligaen og gamalosten frå Vik lever.

Lista over gode designdøme frå Sogn og Fjordane kan multipliserast med ti og om få år med ti igjen! Det er desse døma og fleire til som gjer fylket unikt i designsamanhang.

Fleire prosjekt er under arbeid og enda fleire vil bli starta i åra som kjem. Velkvalifiserte designbyrå har vakse fram mellom anna i Sogndal, Eid og Stryn. Medviten satsing på årlege Designdag og designmesser er ei av forklaringane på dette.

Sogn og Fjordane peikar seg særleg ut med sterk sating på design i skuleverket. Denne satsinga er unik og gjer at skular og utviklingsmiljø andre stader i landet tek kontakt og søkjer kunnskap om det som skjer her i fylket.

Sogn og Fjordane er unike på design! - Norsk Designråd

Designsatsinga i fjordfylket

Sogn og Fjordane er unike på design!

Innen 2025 vil til og med Asia og Afrika ha over halvparten av sin befolkning i byer. Den raske urbaniseringen av fattigdommen utgjør mye av problemet i forhold til den miljøkrisen vi ser utvikle seg.

Allerede i dag skjer 75 prosent av alt globalt energiforbruk i byer og 80 prosent av drivhusgassutslippene er urbane. I tillegg gir slumområdene store utfordringer med tanke på vann og sanitærløsninger. I Afrika og Asia mangler halvparten av befolkningen løsninger for dette. Fordi mange av problemene med å få til en global bærekraftig utvikling er urbane, vil også løsningene måtte ligge her.

World Watch Institute's 2007 rapport "State of the World; Our Urban Future" tar opp det uunngåelige temaet: man kan ikke snakke om miljøutfordringene uten å samtidig å ta inn over seg den enorme urbaniseringen som skjer. Hver uke vokser byenes befolkning globalt sett med minst én million. Dette tilsvarer ett København i løpet av sju dager. Rapporten illustrerer tydelig hvordan et urbant og et ruralt perspektiv ikke er konkurrerende, men er gjensidig avhenging av hverandre. En seriøs behandling av fattigdoms- og miljøproblemene i verden krever derfor også et urbant perspektiv.

Utenriksdepartementet ønsker å bidra til en endring hvor også urbane perspektiver blir tatt på alvor i norsk og internasjonal utviklingshjelp. Derfor har vi besluttet å utarbeide en urban policy for å imøtekomme de enorme utfordringene urbaniseringen gir oss. Verden står ovenfor nye bølger av migrasjon fra landsby til by. I tillegg kommer den sterk egenveksten urbane områder kommer til å oppleve de neste 20-30 årene.

Det er viktig å huske at byer er ikke problemet, men løsningen. Den er nøkkelen til menneskelig utvikling og økologisk bærekraftighet. Urbane sentre er utgangspunkt for kreativitet og innovasjon, avgjørende for økonomisk og teknologisk utvikling, og de er viktige faktorer for politisk og kulturell utvikling. For milliarder av mennesker representerer byen håp; et håp om et bedre liv for seg selv og sine barn. Vi har også et ansvar for å gjøre det mulig å realisere dette håpet.

Vår felles fremtid er urban.

Vår felles fremtid er urban

10 februar 2007


Foto: peter Opsvik
"Nordiska Designpriset" deles ut av selskapet Forsnäs og den svenske Stiftelsen for møbelforskning til designere møbler i formpresset tre.

Opsviks stol, "Viola", er svært bevegelig til tross for at den er laget av formpresset tre. Den har utskjæringer i sete og rygg inspirert av en fiolin, og den kan stables.

Juryen skriver i sin begrunnelse at Opsivk belønnes å bruke teknikken med formpressing av tre på en "interessant og begavet måte". Juryen mener også Opsviks vippestol-konsept er noe helt nytt, og viser til at tidligere vippestoler har vært avhengig av mekaniske anordninger. Opsviks utskjæringer i sete og rygg på stolen gjør at man kan få de ønskede vippebevegelsene uten kompliserte tekniske løsninger

Designpris til Tripp-trapp-mannen

Designpris til Peter Opsvik

"Vi trodde på 500 förslag. När 6000 från 120 länder hade beställt tävlingshandlingarna anade vi att det kanske kunde bli uppåt 1000. Det blev 1170 förslag i arkitekttävlingen om nytt stadsbibliotek. Därför nominerades sex finalister istället för som tidigare sagts, fem. Det betyder också att vi har lagt till ytterligare pengar till prissumman", säger juryns ordförande Göran Långsved tidigare markdirektör i Stockholm, som lät täckelsen falla när de sex förslagen premiärvisades i Bangårdsposten i Stockholm, där alla bidrag har varit utställda för allmänheten sedan den 24 november förra året.

En enhällig jury har utsett följande sex förslag för vidare bearbetning i ett andra steg i tävlingen om det nya Stadsbiblioteket:

Blanket, 0329; Byggnaden är en konstruerad avslutning av Stockholmsåsen med en helt egen karaktär. Det är en slags urban hybrid mellan landskap och byggnad utan några kända förebilder. Ett stort terrasserat biblioteksrum skapas med speciella kvalitéer som ger både överblick och intimitet.

The Book Hill, 0823; Ett öppet, ljust och närvarande bibliotek som till delar kan hållas öppet dygnet runt. Odengatan och Observatorielunden binds ihop både ute och inne på ett helt nytt sätt med ett slingrande taklandskap och genvägar inne i biblioteket.

Cut, 0139; Ett projekt som tydliggör åsens höjd genom det skarpa snittet i vilket det nya biblioteket ligger. Asplundbyggnaden och annexen bevaras men sätts i ett helt nytt sammanhang som förstärker dess karaktärer.

Delphinium, 0003; En vacker park skapas av åsens ände. Odengatan förstärks med en låg öppen byggnad och ett högre hus överbrygger åsens höjd och fungerar både som bakgrund till det nuvarande biblioteket och som komposition med Läkarhuset. Projektets skira lätthet förstärker Asplundbyggnadens konkreta uttryck.

Dikthörnan, 1031; Kullen får fasader som exponeras både mot Odengatan och Sveavägen. Detta ger Asplundbyggnaden en vacker bakgrund samtidigt som parken får nya kvaliteter med gångvägar på en mellannivå.

Nosce te ipsum, 0424; Ett fyndigt och konceptuellt grepp med association till Asplunds egen arkitektur. Det är samtidigt respektfullt mot den existerande situationen med byggnader bakom annexen och i ett högre hus mot Läkarhuset.

"Det stora deltagandet måste betraktas som en fantastisk succé och visar på ett otroligt intresse. Inom staden känner vi både tacksamhet och respekt för det arbete som lagts ned på denna tävling. Det visar också vilken betydelse Asplund har i Sverige och i världen.

Redan innan byggnaden är uppförd har Stockholm markerat att vi står på den internationella arkitekturscenen.

Juryn har arbetat mycket omsorgsfullt och målmedvetet för att komma fram till de sex tävlingsbidrag som nu går vidare. I maj 2007 kommer de tävlande arkitekterna att få nya instruktioner för utveckling av respektive förslag", säger Göran Långsved.

"Nu kommer de sex bidragen som gått vidare i tävlingen att ställas ut på Stadsbiblioteket, Kulturhuset, Arkitekturmuseet1), Stadsmuseet1), Tekniska Nämndhuset samt på biblioteken i Farsta och Rinkeby", säger stadsbibliotekarie Inga Lundén. Som ledamot av juryn är hon noga med att påpeka att det nya biblioteket, precis som Asplunds ursprungliga byggnad, ska vara ett folkbibliotek och upplevas som öppet, välkomnande och tillgängligt. Byggnaden ska också vara en offentlig mötesplats med tydligt avläsbara funktioner.

De sex förslagen och juryns bedömning och rapport i sammandrag, juryns sammansättning samt ytterligare information finns på www.nyttstadsbibliotek.stockholm.se samt bilder på www.arkitekt.se/asplund

Press photos (ZIP, 11.4 MiB)
For press use only.
Jury's report (PDF, 2.0 MiB)
Full version of the jury's report with the results of stage 1.
Excerpt from the jury's report (PDF, 453 KiB)
Short version of the report.
Juryns rapport (in Swedish, PDF, 2.0 MiB)
Fullversion av juryns rapport med resultatet av steg 1.
Utdrag ur juryns rapport (in Swedish, PDF, 452 KiB)
Kortversion av rapporten.

Nytt stadsbibliotek i Stockholm

Svein Petter Knudsen, 3. års student på møbel/interiør ved Kunsthøgskolen i Bergen, vant en stor designpris på Møbelmessen i Stockholm onsdag kveld. Premien fikk han for en spesiell lampekonstruksjon som har fått navnet LOOP.

Fire nordiske skoler var invitert til å delta i denne designkonkurransen: Chalmers Arkitektur i Göteborg, Arkitekthøyskolen i Aarhus, Kunsthøyskolen i Bergen, og arkitektutdannelsen ved University of Oulo. Oppgaven var å tenke i nye baner, finne nye konsepter eller foreslå nye produkter innen belysningsområdet.

Juryens begrunnelse:
Förslaget svarar på ett utmärkt sätt till syftet med tävlingen. "Circle of Light" är ett innovativt koncept, som på ett självklart sätt kombinerar ljusdistribution och armaturdesign. Ljusarmaturen är med stor sannolikhet möjligt att realisera i takt med utvecklingen av goda ljuskällor.

Förslagsställaren har använt sig av LED som ljuskälla och monterat dessa i ett vridbart element som utgör en del av armaturens totala form. Armaturen har en föredömlig grafisk enkelhet i helhet och i dess detaljer. De olika möjligheterna till användning visas genom de alternativa och eleganta elanslutningarna. Förslaget är vackert presenterat och vittnar om förslagsställarens konstnärliga vilja.


Kunsthøgskolen i Bergen - KHiB

KHiB-student vant designpris

08 februar 2007

Nu är det klart, vinnarna av Forum AID-priset 2007 är utsedda. Forum AID-tävlingen är den största i sitt slag i norra Europa och lyfter fram det främsta som producerats i den nordiska regionen under det gångna året.

Årets vinner i klassen for arkitektur er Tautra Mariakloster, tegnet av Jensen & Skodvin ved Jan Olav Jensen og Børre Skodvin

Jurynens begrunnelse:
"Trots att dess arkitektur är djupt rotad i den skandinaviska regionens traditioner är Tautra Mariakloster en rakt igenom unik byggnad. Arkitekten har laddat ett lite nött och slitet formspråk med ny energi och relevans. Att därtill ikläda Guds hus en sådan folklig dräkt tyder på stort mod och experimentlusta. Tautra Mariakloster innebär en strålandenytändning för skandinavisk arkitektur.

Om prisen:
Forum AID-priset är en utveckling av "Sveriges bästa inredning", den utmärkelse som Forum AID (då Forum) delade ut årligen mellan 2000 och 2005. Sedan två år tillbaka skiftade tidskriften inriktning, från svensk inredningsarkitektur till arkitektur, inredning och design i Norden, och utmärkelsen har anpassats därefter. Forum AID-priset är det enda designpris som bedömer Nordens samlade årsproduktion.

Urvalsprocessen har skett i två steg. Varje nordiskt land har varit representerat via varsin urvalskommitté. Kommittéernas uppgift var att utse de främsta objekten i sitt respektive land eller av landsmän utomlands. Kommittéerna valde fritt utifrån de objekt som hade realiserats under perioden 1 oktober 2005 till 30 september 2006.


Forum AID

Pris til Tautra Mariakloster

05 februar 2007

Nye energikrav til nybygg er på plass fra 1. februar 2007. Disse innebærer en skjerping i forhold til dagens krav på cirka 25 prosent.

Energibruken i bygningsmassen står for betydelige CO2- utslipp ifølge Lavutslippsutvalgets rapport fra høsten 2006. Redusert energibruk bidrar med andre ord til oppfyllelse av Norges Kyoto-forpliktelser. Et viktig mål med de nye kravene er at nybygg i økende grad skal kunne bruke alternative energikilder, det vil si annet enn strøm og fossile brensler (som olje og gass). Dette kravet gjelder imidlertid ikke hvis bygget har et svært lavt energibehov eller hvis bruk av slike løsninger ikke er lønnsomt over tid.

Husene skal bli tettere, men med et godt inneklima. Vinduene skal bli bedre. Det blir krav om ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, slik at vi får utnyttet energien i all ventilasjonsluften som slippes ut. For å hindre at det bygges eneboliger som bare har panelovner til oppvarming, innføres også krav om at det i slike hus må installeres peisovn, pelletsovn eller annen varmekilde som ikke bruker strøm eller fossile brensler (olje/gass). Det har i mange år vært krav om pipe i småhus av beredskapshensyn.

De store markedsaktørene i ferdighusbransjen har et stadig økende tilbud av boliger med lavt energibehov og kan melde om stigende interesse for tilbudet. Vi får stadig eksempler på nye lavenergiprosjekter landet rundt. De første svanemerkede boligene er snart på plass. Dette er boliger som ikke bare har lavere energibehov enn vanlig, men som også er bygd med miljøvennlige materialer. Husbanken har de siste årene bidratt med finansiering av mer enn 10 000 lavenergiboliger.

Fritidsboliger og laftede hus
Nye hytter øker i størrelse og får stadig høyere standard. Regjeringen vil innføre krav til tetthet og isolasjon for alle nye hytter over 50 kvadratmeter. Kravene vil på langt nær være så strenge som til helårsboliger. De som bygger hytter over 150 kvadratmeter, må følge tilsvarende energikrav som til helårsboliger.

Laftede hus er en byggetradisjon det er viktig å ta vare på. Derfor er de nye energikravene utformet slik at det fortsatt vil være mulig å bygge hytter med seks tommers laft og helårsboliger med åtte tommers laft.

Halvparten av varmetapet i boliger skjer gjennom vinduene. De nye forskriftene skjerper derfor kravene til bedre vinduer. Dette er en utfordring for bransjen. Det settes av tre millioner kroner til utviklingsarbeid knyttet til de små aktørene i vindusbransjen. Disse kan fortsatt levere vinduer til rehabiliteringsmarkedet som utgjør over 70 prosent av vindusmarkedet og der kravene ikke er så strenge som til nybygg. Videreutvikling av produktene fra denne typiske distriktsnæringen er viktig å stimulere.

Håndbok: Energieffektive boliger for fremtiden
”Energieffektive boliger for fremtiden” er en håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger og er resultat av et samarbeid mellom Husbanken, Enova og SINTEF. Den bygger bl.a. på erfaringer som ble gjort ved deltagelsen i det internasjonale prosjektet IEA SHC Task 28 Kostnadseffektive lavenergiboliger.


Store grep og små detaljer

"Håndboken er et forsøk på å gi de som skal planlegge og bygge lavenergiboliger og passivhus et verktøy for å ta de riktige store grepene som bygningsform og byggesystem, men også de riktige små detaljene som konstruksjonsløsninger og valg av komponenter. Målet er boliger med høy kvalitet, meget god bokomfort og lavt energibehov, som skaper verdier i hele boligens levetid.”, uttrykker prosjekteleder Tor Helge Dokka fra SINTEF i boken.

Planlegging fra A til A+
I håndboken får man god informasjon om hvilke krav som stilles og hva som kan være fordeler og ulemper ved lavenergiboliger og passivhus, man får presentert kostnadseffektive og robuste energikonsepter for tre ulike ambisjonsnivåer (B: Lavenergiboliger, A: Passivhus og A+: Passivhus+) og blir guidet gjennom ulike energioptimale planløsninger. Boken presenterer også aktuelle produkter og teknologi som kan benyttes, og hvordan man kan gå frem i planleggings– og byggeprosessen. Boken er også innom tema som lønnsomhet, komfort og inneklima og avslutter med eksempler fra både inn- og utland.

Håndboken kan lastes ned gratis her.

Nye energikrav til nybygg

Europan 9 retter seg mot unge arkitekter, planleggere og profesjonelle under 40 år og med rett til å praktisere i Europa.

Konkurransen omfatter 20 europeiske land og 73 tomter. Mellom 7.000 og 9.000 arkitekter under 40 år vil delta. Norge deltar med 4 tomter i Europan 9: Oslo, Trondheim, Odda og Skedsmo.

Europan er en idé-konkurranse med tema "Europeisk urbanitet og strategiske prosjekter". Tema for Europan 9 er; offentlig rom, mobilitet og natur i et bærekraftperspektiv.

Konkurransen arrangeres for niende gang i år. Norge har tidligere deltatt i Europan 7 og 8. For Europan 9, som gjennomførers over en to-års periode, tilbys konkurrentene denne gang 73 tomter fordelt på 20 land i Europa. Konkurrentene står frie til å velge hvilken tomt og land de ønsker å delta i.

Konkurranseregler og bedømmelseskriterier er identiske og kjøres parallelt i alle land. Hvert lands Europan-sekretariat lager sine egne konkurranseprogram i samarbeid med lokale partnere. Partnerne er kommuner og utbyggere/utviklere som fremmer en aktuell tomt.

Det skal kåres vinnere for fire tomter i Norge. Foruten Grorud sentrum i Oslo, fokuseres det på bysentrum i Lillestrøm, studentboliger i Trondheim, samt Odda, som ønsker å styrke sin posisjon som turistmål.

Konkurranseperioden for Europan 9 er fra 5. Februar til 28. Juni 2007 .

Europan Norway - News

Europan 9

04 februar 2007

Skandinavias største kongresshotell åpner på Brattøra i Trondheim høsten 2009. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Space Group Arkitekter AS i Oslo.

-Det var den beste ideen og det mest originale hotellet. Ved å nytte stjerneforma får vi utsyn i mange himmelretningar, eit lunt område og fine areal i midten, sier juryformann Håkon Vigsnæs til NRK Trøndelag.

Prosjektet har fått navnet "The Choice of the Stars" og har en prislapp på 500 millioner. Hotellet skal åpne i oktober 2009 og blir da Skandinavias største kongresshotell.

Kort om prosjektet:
  • 450 senger og kongressavdelingen på 5000 kvadratmeter med plass til 2200 gjester.
  • 400 og 1000 biler i garasjeanlegg under hotell og kongressavdeling.
  • Prislapp: 500 millioner kroner.
  • Det planlegges et akvarium i tilknytning til hotell og kongressenter.
  • Byggestart i mars 2008.
Trondheims nye stjernehotell

Stjernenes valg

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism