Nordisk Master i Arkitektonisk Kulturarv

Målet med Nordisk Master i Arkitektonisk Kulturarv er at skabe kompetencer, der kan bidrage til at finde fremtidssikrede løsninger på bevarings- og fornyelsesopgaver i den eksisterende bygningsmasse. Personlig udvikling og ledelse er vigtige elementer i udannelsen.

Uddannelsen retter sig mod færdiguddannede kandidater – arkitekter og andre faggrupper, der arbejder indenfor dette felt og har mindst fem års relevant erhvervserfaring.

Uddannelsen er en toårig uddannelse på halv tid. Programmet deles op i 4 semestre og er baseret på intensiv undervisning - en uge ad gangen i Danmark, Norge, Sverige og Finland, nationale studieture, gruppearbejde, e-learning og litteraturstudier.

Pris: 120.000 kr. incl. bøger og materialer. Hertil kommer udgifter til rejser og overnatning.

Se indholdsbeskrivelse af uddannelsen.

Tilmeldingsskema kan downloades her - på dansk

Ansøgningsfristen er 1.maj 2007. Uddannelsen starter den 1. september 2007.

Arkitektskolen Aarhus: NORDMAK

Nordisk Master i Arkitektonisk Kulturarv

16:08

Arkitektur N

Da Byggekunst fikk sitt navn i 1919, var det fordi tidsskriftet skulle dekke to fagområder, nemlig arkitektur og anvendt kunst – bladet var fullt av skulpturer, friser, relieffer og annen bygningsornamentikk, datidens arkitektoniske virkemidler. Arkitektur var imidlertid også den gangen et sentralt ord, som nevnes allerede i første linje i den første lederartikkelen.

Den anvendte kunsten er imidlertid forlengst forsvunnet, og tittelen "Arkitektur N" vil være mye mer dekkende for de fagområdene bladet spenner over i dag, nemlig arkitektur, landskapsarkitektur og interiørarkitektur.

Den økende interessen for arkitektur og den økende omtalen av arkitektur i dagspressen, sammen med forslaget til ny formålsparagraf for NAL som fokuserer på utadvendt virksomhet og arkitekturens rammebetingelser, har økt behovet for å gi tidsskriftet et navn som umiddelbart kommuniserer fagområde og innhold, også for et bredere publikum. Redaksjonen mener at navnet ”Arkitektur N” vil ha en slik funksjon, både i Norge og internasjonalt, og både Landsstyret og flertallet i NALs representantskap er altså enige med oss.

Både redaksjonen og tidsskriftenes Markedsavdeling har lenge i flere sammenhenger slitt med at "byggekunst" er et ord som ikke er i utstrakt bruk verken i fagmiljøet eller i offentligheten, og det er heller ikke forståelig i en internasjonal sammenheng. Tidsskriftet har lenge havnet i "kunst"-seksjonene i bladkiosker og andre utsalgssteder, og Markedsavdelingen, som først og fremst kommuniserer med ikke-arkitekter, har måttet bruke mye tid på å forklare hva bladet og NAL står for. Det er ikke sjelden at annonsører velger Arkitektnytt framfor Byggekunst, utelukkende på grunn av navnet, selv om en annonse i Byggekunst er det opplagte for produktet. ”Arkitektur N” gir imidlertid umiddelbare assosiasjoner til bladets innhold, også for legfolk.

Arkitektur N

Arkitektur N

16:01

Fremtidens energieffektive bygg

Avslutningskonferanse for et 5-årig forskningsprosjekt om Fremtidens smarte energieffektive bygg ved NTNU og SINTEF arrangeres den 20. november 2007.

NTNU og SINTEF har gjennomført et 5-årig forskningsprosjekt med tittelen Smarte og energieffektive bygninger (Smartbygg). Prosjektet har hatt som mål å utvikle ny kunnskap, integrerte løsninger, og teknologi som gjør det mulig å dekke vårt bygningsrelaterte energibehov med betydelig lavere ressursforbruk og miljøpåvirkninger enn i dag.

Prosjektets hovedidé er at utvikling og implementering av smarte, energieffektive bygg krever en helhetstenkning som bare kan oppnås gjennom tverrfaglig samarbeid. Deltakerne i prosjektet spenner følgelig fra arkitekter, via ingeniører til samfunnsvitere. Prosjektet har i så måte vært et pionerprosjekt med hensyn til bredt tverrfaglig samarbeid innenfor energibruk i bygninger.

Smarte bygg er gode bygg for både ytre miljø og innemiljø. Smarte bygg betyr ikke bare avansert styringsteknologi, men smart utvikling av helhetlige bygningskonsepter som er ressurseffektive og av høy kvalitet. Bildet viser Brundtlandsenteret i Danmark (KHR Arkitekter A/S).

Foreløpig program:
9.00 Registrering og kaffe
Del 1 - Problemer og utfordringer
9.30 Åpning ved Professor Øyvind Aschehoug
9.40 Miljøsatsing i byggebransjen, ved miljøvernminister Helen Bjørnøy (ikke bekreftet)
9.50 ”Bygninger i lavutslipps-samfunnet” ved Professor Jørgen Randers (ikke bekreftet)
10.15 ”Byggebransjen + energi = An Inconvenient Truth” ved Professor Knut H. Sørensen
10.45 Kaffe

Del 2 - De store smarte svarene
11.00 ”Smart planlegging” ved Professor Anne Grete Hestnes
11.30 ”Smart drift” ved Professor Vojislav Novakovic
12.00 ”Det lærende bygg” ved førsteamanuensis Margrethe Aune og Thomas Berker
12.30 Lunsj

Del 3 - De små smarte svarene
13.30 ”Smarte oppvarmings- og kjølesystemer” ved Forsker Jørn Stene
13.45 ”Smarte fasader” ved Forsker Inger Andresen
14.00 ”Smart belysning” ved professor Barbara Matusiak
14.15 ”Smart innemiljø” ved Seniorforsker Monica Berner
14.30 ”Smarte vaktmestere” ved Stipendiat Robert Bye
14.45 Kaffe

Del 4 - De smarte brukerne
15.00 Gunnar Solbjørg, Forsvarsbygg
15.15 Gry Kongsli, Husbanken
15.30 Petter (Smart) Stordalen Choice Hotels
15.45 Smart oppsummering og avslutning v/Øyvind Aschehoug
16.00 Avslutning

Fremtidens smarte energieffektive bygg - SINTEF

Fremtidens energieffektive bygg

18:05 Konferanser

Ny giv for Hamsunsenteret

Steven Holls konsept for Hamsunsenteret ser omsider ut til å kunne bli realisert. Nordland fylkeskommune vedtok den 1. mars å garantere den regionale finansiering av senteret. Dermed er forutsetningene til stede for å utløse de statlige midler, som har vært holdt tilbake i påvente av ytterligere finansiering.

Det planlagte senteret består av et hovedbygg i seks etasjer og et auditorium i én etasje. Bygningene er forbundet med en underjordisk passasje og danner til sammen et inngangstun som kan benyttes til utendørs arrangementer.

Hovedbygningen rommer, for uten store utstillingsarealer, resepsjon, kafé, butikk, garderober/wc og administrasjon. Bygget er organisert rundt en sentral heiskjerne, og den besøkende beveger seg i en spiralbevegelse nedover i bygningen, vekselvis gjennom et stort åpent rom som reiser seg i 5 etasjer, og flere, mindre, mer intime utstillingsrom.

Alle utstillingsarealene ligger i andre til femte etasje og er utformet for å gi en variert og fleksibel utstilling. Interiøret er delvis skjermet for naturlig lys for å gi gode forhold til digitale utstillingsmedier. Det naturlige lyset trekkes inn i bygningen i dramatiske "lyssøyler" som treffer viktige steder i bygget på spesielle dager i året. Bygningen har en rekke balkonger og vindusåpninger som gir utblikk til kulturlandskapet omkring. Taket gir den besøkende en storslått utsikt utover Hamarøy og landskapet rundt.
Auditorium

Auditoriet består av et stort scenerom delt inn i et publikumsamfi og et scenegulv. Hovedinngangen ligger i bakkant av scenerommet, med direkte inngang fra inngangstunet. Passasjen fra scenegulvet forbinder auditoriet med hovedbyggets underetasje. Det er planlagt plass til 220 personer i salen.

Hamsunsenteret.no

Ny giv for Hamsunsenteret

16:32 Prosjekter

Hélène Binet om arkitekturfotografi

Foto: Hélène Binet

Arkitektur har fått en mer framtredende posisjon i samtidskulturen, noe som har medført at arkitekturfotografiet har blitt stadig viktigere. enkelte hevder til og med at bilder av bygninger og deres omgivelser kan være viktigere enn bygningene i seg selv.

Fotografienes betydning styrkes på grunn av distribusjon gjennom massemediene, samtidig som ledende arkitekter utøver stadig sterkere kontroll over egne arbeider for nærmest å forvandle seg selv til varemerker.

- Det er en utvikling som uroer meg, forteller Hélène Binet. Jeg treffer henne i hennes atelier i Kentish Town nord i London. Hélène har arbeidet som arkitekturfotograf i 20 år, og anses som en av dagens ledende på området. Uken før vårt møte hadde hun åpnet en retrospektiv utstilling i The Architectural Association, AA. Hun er i bransjen kjent som «Zaha Hadids hoffotograf», og på hengehyllene i atelieret ligger esker med bilder tatt av Hadids ulike prosjekt, blant annet Vitra brannstasjon, BMW-anlegget i Leipzig og Phaeno Science Centre i tyske Wolfsburg. Men hun har naturligvis arbeidet med mange andre arkitekter, også, som Daniel Libeskind, Caruso St John, John Hejduk og Peter Zumthor.


Les hele intervjuet på Arkitektnytt.no

Hélène Binet om arkitekturfotografi

18:11 Dokumentasjon

Delta Shelter

Foto: Tim Bies

Det som skiller den Seattle-baserte arkitekten Tom Kundigs Delta Shelter fra andre fritidseiendommer er, foruten designen, de mange, uventede materialinnslagene: Betongklosser, store stålflater, kryssfinér og jernkjeder.

Arkitekten omtaler selv hyttene sine som tilfluktsrom. Til tross for de mange åpne løsningene hvor eksteriører og interiører nærmest glir inn i hverandre, kan Delta Shelter stenges av som en boks når den ikke er i bruk.

På bakkeplan ligger kjelleren. I første etasje er det soverom, gjesteværelse, baderom og balkong. I andre etasje ligger stuen, et åpent kjøkken og en spisestue. Delta Shelter er ifølge Kundig utformet slik at opptil 90 prosent av bygget kan konstrueres et annet sted og settes sammen gjennom mekaniske kneppeanordninger på det aktuelle byggestedet.
/../
Trestrukturer har tradisjonelt vært brukt til hyttebygging fordi tre har vært lett å bruke og vært svært tilgjengelig. Med stål og betongblokker blir vedlikeholdsbehovet og -kostnadene nesten ikkeeksisterende. Røffe materialer passer bedre med omgivelsene. De trenger ikke mye vedlikehold og de blir vakrere jo eldre de blir. Dessuten varer de lengre. Hytter har jo en tendens til å forbli i familien og blir brukt i generasjoner. Det er en bruk som disse hyttene vil tåle godt, sier Tom Kundig.

• dn.no - Skogsbunkeren
• Delta Shelter
• oskaarchitects.com/Projects/Type/Cabins

Delta Shelter

11:28 Hytter

Spesialdesignede dørhåndtak i Operaen

"Operavrideren" er spesialdesignet av Snøhetta og skal monteres i 1200 dører i Operaen. Navnet på det spesielle dørhåndtaket, laget av rustfritt stål, er "Operavrideren".

- Formen tar utgangspunkt i husets generelle formspråk uten å være en direkte avbildning av noe spesifikt, sier arkitekt Simon Ewing i Snøhetta.

Av de 1200 parene vil det bli en spesiell type hvor 45 par kommer med en spesiell mørk brun titanoverflate – som skal stå i stil med eiken i foajeen.

"Operavrideren" er produsert av firmaet Glutz i Sveits, som er en samarbeidsparter av TrioVing.

Statsbygg

Spesialdesignede dørhåndtak i Operaen

00:52 Design , Operaen