19 Km bro mellom Danmark og Tyskland

Den 29. juni 2007 blev den danske trafikminister Flemming Hansen enig med den tyske trafikminister Wolfgang Tiefensee om bygningen af broen.

Der havde til det sidste været stridspunkter omkring projektet, da den danske regering var væsentlig mere interesseret i projektet end den tyske. Det sluttede med at danskerne måtte betale størstedelen af de 42 milliarder kroner man regner med at projektet vil koste.

Femern Bælt-forbindelsen er en planlagt, og vedtaget 19 km lang bro over Femern Bælt. Den skal bygges fra 2008 og åbnes 2018. Det vil blive bygget både vej og jernbane. Broen er planlagt som en skråstagsbro med kombineret jernbane og firesporet motorvej. Den vil blive en del af Fugleflugtslinjen. I dag kan man sejle over Femern Bælt med færge fra Rødbyhavn til Puttgarden. Projektet har som formål at begunstige den økonomiske udvikling i Øresundsområdet og skabe bedre sammenhæng mellem de nordiske lande og kontinentet.

Hvis alt går efter planen skal broen stå klar i 2018. Broen vil forkorte rejsetiden mellem Lolland og Tyskland med omkring en time

Femern Bælt-forbindelsen - Wikipedia, den frie encyklopædi

19 Km bro mellom Danmark og Tyskland

01:20 Broer

Stopp i bruk av tropisk tømmer

I den nye handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser slår regjeringen fast at alt tropisk tømmer skal unngås i offentlige anskaffelser.

I 2002 oppfordret daværende miljøvernminister Børge Brende alle offentlige institusjoner til å unngå bruk av ikke bærekraftig hogget tropisk tømmer.

Til tross for dette har både Statsbygg, Forsvarsbygg og det statlige aksjeselskapet Entra Eiendom i ettertid brukt regnskogstømmer i byggeprosjekter. Den mest kjente episoden er skandalen med bruk av den truede tresorten bintangor i Kyss Frosken!-bygget på Tullinløkka i 2005.

Nå formaliseres politikken for første gang på regjeringsnivå. Dette skjer i forbindelse med at regjeringen før helgen la fram sin handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Handlingsplanen presenterer ulike tiltak for å sikre at offentlige innkjøp ikke fører til miljøødeleggelse og unødig bruk av ressurser.

Staten går foran med et godt eksempel

I avsnittet om tropisk tømmer i bygg er budskapet krystallklart:

"Det skal ikke benyttes trevirke med tropisk tømmer verken i selve bygget eller i materialer som brukes i byggeperioden."

- Vi er veldig fornøyde med at regjeringen nå konkretiserer innkjøpspolitikken på tropisk tømmer. Staten er en stor forbruker og en viktig rollemodell i samfunnet, og går nå foran med et veldig godt eksempel, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Statsbygg har allerede etablert dette som sin policy, men øvrige statlige instanser har ikke fulgt opp. Senest for én måned siden ble det avdekket at Forsvarsbygg ved flere anledninger hadde benyttet regnskogsmaterialer.

Ingen tilfredsstillende merkeordninger

Regjeringen slår også fast at det i dag ikke finnes noen tilfredsstillende sertifiseringsordninger for tropisk tømmer.

I tråd med Regnskogfondets policy anbefaler regjeringen derfor at alt tropisk tømmer unngås:

"Regjeringen ønsker å stanse all handel med tropiske skogprodukter som ikke er bærekraftig, eller som er ulovlig hugd. Det finnes i dag ingen internasjonale eller nasjonale sertifiseringsordninger som kan gi god nok sikkerhet for at trevirke som importeres er lovlig og bærekraftig hugget."

- Kravet om å unngå all bruk av tropisk tømmer i offentlige bygg gjør Norge til et foregangsland på dette området. Ingen andre land har etter det Regnskogfondet kjenner til så gode og strenge krav, avslutter Løvold.

• 
  Les handlingsplanen her
• 
  Les mer om regnskogstømmer her

Stopp i bruk av tropisk tømmer

20:36

Lokale verdier i fare

Gunnar Staalesen skriver i sitt innlegg i høyhusdebatten i Bergen:

I København har det nettopp vært avholdt en større konferanse om byplanlegging, med deltagelse av ledende internasjonale kapasiteter som Bruce Mau fra Canada og catalaneren Joan Busquet, som ifølge Weekendavisen, 15.06.07, "forvandlet Barcelona fra en trett havneby til europeisk hot-spot."

Spesielt interessant er Bruce Maus budskap til København, som lett kan overføres til Bergen: Gjør lokale verdier tydeligere. "Bare kirken og regjeringen må reise seg over resten," sier han til konferansen og peker på den lave københavnske profilen, hvor bare kirketårn og Christiansborgs spir rager opp.

En av verdens vakreste byer, Paris, har gjennom et strengt regelverk beholdt sin kontrollerte hushøyde gjennom hele det gamle sentrum, slik at den i motsetning til mange andre verdensbyer har beholdt en unik åpenhet, badet i dagslys. Unntaket er kontortårnet på Montparnasse, typisk nok reist på 1970-tallet, på samme tid som vårt eget rådhus, i grell kontrast til byens klassiske katedraler og praktbygg.

På samme måte har Bergen sin profil, kjøpstaden mellom de syv fjell, <>, som vi liker å kalle oss. Det er en lav profil, konturene av middelalderbyen og 1700-tallets by, som for all del skal kontrasteres med moderne arkitektur, men ikke nødvendigvis i høyden. Det blir i så fall et grovt brudd med de lokale verdier.

Lokale verdier i fare - bt.no

Lokale verdier i fare

00:42 Debatt , Prosjekter

Varm opp med solfangere

Solenergi er en fornybar ressurs som er tilgjengelig over hele jorden, men som varierer geografisk og meteorologisk. De mest solrike områdene mottar en solinnstråling som tilsvarer 2.500 kWh/år per m².

Et solvarmeanlegg til boligformål krever en eller flere solfangere, varmelager og varmefordelingssystem. Solfangeren bygges inn i hustaket eller i husfasaden, og i solfangerne sirkulerer vann som varmes opp og transporteres til tanker som fungerer som varmelager. Varmt vann kan så transporteres rundt i boligen til oppvarming av rom, oppvarming av ventilasjonsluft, eller til forbruksvann.

Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør. Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8.5 kWh/m2. I andre områder er solinnstrålingen betraktelig mindre, men de fleste steder er det rikelig med solvarme i løpet av året, og i teorien nok til å dekke behovet for oppvarming av bygninger.

Solenergi i Norge
Så lenge mennesket har bodd i hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Normalt vil man vurdere Norge som et av de stedene på kloden der det er for lite sol til at den kan brukes til boligformål. Men sannheten er at sollyset som treffer Norge tilsvarer 1700 ganger vårt årlige energiforbruk. Riktignok har vi i Norge store variasjoner på grunn av årstid, værforhold og lokale geografiske forhold og mørke vinterdager har lite solstråling i forhold til solrike sommerdager. Dessuten har vi mest solinnstråling om sommeren når vi har minst bruk for tilført energi.

Ca 6.000 m² solfangere er installert i Norge for å utnytte aktiv solvarme til rom - eller vannoppvarming. Disse anleggene produserer 1,5 GWh varme per år. En rekke faktorer gjør likevel at solenergi er svært aktuelt i Norge. Først og fremst har vi lang sesong med behov for oppvarming og behovet for varmt vann er like stort om sommeren som i vinterhalvåret.

Typisk størrelse på et solfangeranlegg i en villa er 15 - 25 m2, som kan levere et netto energitilskudd på 5 000 - 7 000 kWh/år.

Du kan lese mer om solenergi på Solenergiforeningens hjemmesider www.solenergi.no

Varm opp huset med solfangere (Enova SF)

Varm opp med solfangere

00:31 Miljøteknologi , Solvarme

Solcellevegg på Operaen

Norge er verdens største produsent av silisiumskiver for solceller. Nå har vi også fått en av verdens største glassfasader med integrerte solceller. Den finnes på operaen i Oslo og er 450 kvadratmeter stor. Solcellene skal levere 20 618 kilowattimer (kWh) energi i året. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig.

Operaen er med i EU-prosjektet ECO-culture, som går ut på å spare energi gjennom bedre styring av lys, ventilasjon og varme og ved å gjøre detaljert energioppfølging.

Fakta om solcellene
Effekten på solcellene i operabygget er 35 kilowatt ved en innstråling på 1000 watt per kvadratmeter og en temperatur på 25 °C, hvilket er betingelser som ikke kan oppnås i virkeligheten.

All energi som produseres skal leveres direkte ut på strømnettet. Celletypen som benyttes er en såkalt ASE single crystalline black med lys grå screenprint på baksiden av hver solcelle.

Panelene, som er produsert av Saint Gobain Solar, har de fysiske målene 3,4 ganger 1,8 meter og er angivelig verdens største. Den nederste delen (2,8 meter) av foajeens glassfelt har ikke solceller. På nordsiden har deler av fasaden fått silketrykk i samme farge som solcellene. Dette for å begrense diffus solinnstråling.

Solcellevegg på Operaen

23:36 Miljøteknologi , Operaen , Solvarme

"Riksen" får evig liv

100 røde telefonkiosker rundt i hele landet blir nå sikret vern og vedlikehold for fremtiden. Assisterende riksantikvar Sissel Rønbeck og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor skriver under avtalen om vern i den aller første kiosken som ble utplassert på Akershuskaia i Oslo.

Telefonkiosken av denne typen er et viktig element i den historiske utviklingen av telekommunikasjonen i Norge, og formålet med avtalen er å sikre og bevare et av de mest synlige og kjente kulturminnene knyttet til Telenors (tidligere Televerket) virksomhet. Kioskene er en viktig miljøkomponent og et fremragende eksempel på norsk funksjonalistisk industridesign som har fått internasjonal anerkjennelse.


Telefonkioskens historie
Telefonkiosken ble tegnet av Arkitekt Georg Fredrik Fasting etter en konkurranse utlyst av Telegrafvesenet 5. mai 1932. Med sin stramme, funksjonalistiske stil er kiosken kommet med på DOCOMOMOs (Documentation of Modern Monuments) liste over moderne designikoner. Antallet telefonkiosker på 70 - 80 tallet var nærmer 6000 stk nå har vi bare 420 telefonkiosker igjen.

I 1932 utlyste Telegrafvesenet en arkitektkonkurranse om ny telefonkiosk. Det kom inn 93 forslag. 11. desember samme året ble vinnerutkastet utpekt. Juryens dom lød:

"Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad."

Den første telefonkiosken ble plassert på Akershuskaia i 1933. I første omgang ble det produsert noen få kiosker som skulle stå i Oslo-området, men modellen ble populær og ca. 6000 kiosker har i løpet av årene blitt plassert utover i landet. Tirsdag 19. juni 2007 blir 100 telefonkiosker vernet av Riksantikvaren og Telenor.

I 1938 var det 18 telefonapparater per 100 innbyggere i Oslo. I 1939 var det 60 telefonkiosker i hovedstaden. I 1955 var det 33 telefonlinjer per 100 innbyggere, og 130 telefonkiosker rundt om i landet, men Oslo hadde fortsatt største parten av kioskene. I 1932 utlyste Telegrafvesenet en arkitektkonkurranse om ny telefonkiosk. Det kom inn 93 forslag. 11. desember samme året ble vinnerutkastet utpekt.
Juryens dom lød:

"Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men den foreslåtte ophengning kan også godkjennes. Døren må slå utad."

Navnene til dem som hadde sendt inn forslag lå i lukkede konvolutter. Da disse ble åpnet viste det seg at vinneren het Georg Fredrik Fasting.

Arkitekt Georg F. Fasting (1903-1987) ble født i Bergen. Fasting var, hele sin karriere, sterkt påvirket av funksjonalismen, en stilretning som legger hovedvekt på funksjon, på det praktiske. Det var denne retningen som var dominerende i mellomkrigstiden.

Den røde telefonkiosken får evig liv - Norsk Telemuseum

"Riksen" får evig liv

18:36

Murverksprisen til Einar Dahle

Murverksprisen 2007 er tildelt professor sivilarkitekt MNAL Einar Dahle.

Murverksprisen ble etablert i 1978 for å stimulere og utvikle god bruk av murverk i norsk byggevirksomhet. Årets pris utdeles for et forfatterskap - for murarkitektur av ypperste klasse i ulike bygningskategorier; eneboliger, kapeller, skoler, menighetshus, retreatsenter, industri m.fl.

Prisen er også en honnør for tyve års innsats for murbransjen - som inspirator, foredragsholder, rådgiver, cicerone og ikke minst som forfatter av Murarkitekturspalten.

Einar Dahle gjorde sitt inntog i murbransjen i 1987, da han overtok Murarkitekturspalten i tidsskriftet MUR. Dengang drev han eget arkitektkontor og var i tillegg sensor ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

I 1993 ble han professor ved AHO, mens han fortsatte sin arkitektpraksis, hadde en rekke juryverv som representant for NAL - herunder juryleder for Murverksprisen, ble flittig brukt av Mur--Sentret og murbransjen som kunnskapsrik og sprudlende cicerone på studieturer - og ikke minst som briljant foredragsholder på utallige kurs og seminarer. Og helt siden studietiden har han tegnet - og bygget. Både i mur, betong, tre og stål. Men ofte i mur. Teglmurverk og blokkmurverk - fuget, slemmet, sekkeskurt eller pusset. Arkitektur skapt med materialkunnskap og -forståelse, og med kjærlighet til håndverket.
Murbransjen har hatt stor glede av hans utstrakte reisevirksomhet, som har brakt oss - og ikke minst MURs lesere - mange impulser.

Tidsskriftets gode omdømme kan i stor grad tilskrives Dahles spalte, som alltid er høyaktuell; den bringer oss filosofiske betraktninger, ett og annet hjertesukk, et par formaninger samt et kaleisoskopisk blikk på utenlandsk arkitektur som presenteres i form av gode og spennende eksempler.

Spalten er bejublet i arkitektkretser, men ikke bare der; Dahle formidler arkitekturforståelse, kunnskap og entusiasme til håndverkere, entre-prenører og ingeniører. Dette i tillegg til å skjøtte sin viktige funksjon som kvalitetens vokter i redaksjonsutvalget.

20 årganger, 80 artikler, rundt 1000 sider og nærmere 500 prosjekter har det blitt - og Dahle fortsetter som partner og forfatter i MURs etter-følger; tidsskriftet MUR+BETONG.

Murverksprisen utdeles av Mur-Sentret med støtte fra Norske Murmestres Landsforening, maxit as og Wienerberger AS/Nasjonalt Teglsenter.

Murverksprisen til Einar Dahle

20:53 Priser

Satser på miljødokumentasjon

Skog og trenæringen, med bransjeorganisasjonen Treindustrien i spissen, har gått sammen om et treårig forskningsprosjekt som har som mål å dokumentere miljøegenskapene til tre- og trebaserte produkter gjennom hele livsløpet.

Skog- og trenæringen ønsker å profilere seg som en miljøvennlig bransje med produkter som vekker gode assosiasjoner, og skal nå sammen med SINTEF Byggforsk, Norsk Treteknisk Institutt og Norsk Institutt for Skog og Landskap kartlegge sin egen virksomhet og produktportefølje, med miljø som fokusområde.

Målet er å dokumentere tilstanden for en rekke bransjetypiske produkter, ved hjelp av livsløpsbaserte, tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD), avdekke forbedringspotensial i verdikjeden og å se på hvordan man kan benytte miljøegenskaper aktivt i markedsførings- og salgsøyemed i konkurranse med andre materialer.

Prosjektet med tittelen "Økt bruk av tre i byggenæringen - Miljøforhold som konkurransefaktor",har en økonomisk ramme på 7,3 millioner kroner, finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Skogtiltaksfondet og bransjen selv. Prosjektet hadde oppstartseminar 1. juni 2007 og skal gå fram til slutten av 2009. Det er per i dag 18 aktive partnere i prosjektet. Disse representerer hele verdikjeden fra skogbruket, via produksjon av trelast, høvellast og mer videreforedlede treprodukter til distribusjon og handel, bruk og vedlikehold- og til sist gjenvinning.

Satser på miljødokumentasjon

20:38 Miljøteknologi

St. Olav til Tias Eckhoff

"Maya", designet av Tias Eckhoff for Norsk Stålpress A/S, Bergen.
Fikk Den Norske Designpris i 1961.

H.M. Kongen har utnevnt industridesigner Mathias Gerhard (Tias) Eckhoff til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for hans innsats for norsk industridesign.

Ordensrådet har i sin vurdering lagt vekt på at han gjennom en menneskealder har vært banebrytende i utviklingen av fremragende industriprodukter.

Det er også lagt betydelig vekt på at han som keramiker og som nestor blant norske industridesignere fremstår som en rollemodell ved at han mestrer de fleste genre innenfor design.

kongehuset.no - Utnevelser til St. Olavs orden

Tias Eckhoff er født i 1926 og utdannet som keramiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1949). Han er utvilsomt en av Norges med allsidige designere, og en foregangsmann innen industridesign.

Som nyutdannet begynte Tias Eckhoff å arbeide for Porsgrund Porselensfabrikk i 1949, hvor han jobbet form med utgangspunkt i materialegenskaper og gjenstandens bruksområde. På 1950-tallet gegynte han for alvor å arbeide med design hvor gjenstandene kunne settes sammen i flere forskjellige kombinasjoner og dermed brukes til ulike formål. Denne tankegangen var banebrytende i Norge.


Tias Eckhoff designet sitt første bestikk «Cypress» allerede i 1953, men han er mest kjent for seriene «Maya» (1960) og «Una» (1974).

På 1970-tallet begynte Eckhoff å interessere seg for plastmaterialenes egenskaper. Han jbrukte flere år for å komme fram til et design som forenklet produksjonen av stoler i plat, samtidig som de var behagelige og enkle å håndtere. Stablestolen «Ana» er siden 1980 produsert i mer enn 1,5 millioner eksemplarer.

St. Olav til Tias Eckhoff

21:58 Design , Priser

Vindkraft etter tornadoprinsippet

Enegrytower sett fra oven.

Svenske Enegytower baserer seg på at trykk og friksjon inne i et tårn skaper temperaturøkning i lufta, noe som skaper en kraftig luftstrøm som driver rotoren rundt. Tårnet blir dessuten trangere mot toppen slik at vinden får en ytterligere økning i hastighet.

Tårnet skal automatisk kunne snus etter vindretningen, slik at det alltid står direkte på vinden. Energytower hevder at deres løsning skal kunne produsere strøm helt fra vindhastigheter på 1,5 meter per sekund. Og i motsetning til dagens vindmøller er det nærmest ingen øvre begrensning i vindhastighet.

- Skissene vi har laget er for tårn mellom 15 og 90 meter, men vi vet at de kan lages betydelig mye større også, sier en representant for selskapet til Teknisk Ukeblad.

Han mener at tårnkraftverkene vil kunne oppnå større aksept blant folk, ettersom de ikke har noen bevegelige deler som skaper visuell forurensning. De skal også være billigere og enklere å konstruere, i tillegg til at vedlikeholdet er langt enklere fordi all teknikken er samlet i fundamentet.

Energytower har fått patent i blant annet EU, Kina, USA og også i Norge. Eric Stiig forventer at produksjonen kan starte i begynnelsen av 2009.

Energytower - Technology

Vindkraft etter tornadoprinsippet

18:13 Miljøteknologi

Etterlyser forsikringsordninger for entrepenører

Professor Svein Bjørberg, som arbeider med forskningsprosjektet «Veien til riktig utførte bygg», viser til våre danske naboer som har innført egne forsikringsordninger for entreprenørene.

- Dette sikrer byggherren mot dårlig utført arbeid og eventuelle konkurser. Forsikringspremiens størrelse avspeiler i tillegg entreprenørens rykte i bransjen, sier Bjørberg som jobber med forslag til hvordan vi kan innføre bedre tilsyn, kontroll og sanksjonsmuligheter overfor byggebransjen, også her til lands.

Adressavisen forteller om et hus som sto «ferdig» i 2003. Byggherren gjorde alt riktig. Fant en attraktiv tomt og brukte fire år på å planlegge den perfekte bolig, før de sendte tegningene fra arkitekten til ulike byggefirma. Etter grundig research og gode anbefalinger, ga de generalentreprisen til byggefirmaet Dørdal og Sønner i Orkanger.

Den femårige reklamasjonsretten hjelper imidlertid ikke, ettersom konkursen fører til at de i praksis står uten motpart i saken. Både det private- og offentligrettslige ansvaret er vanskelig å forfølge overfor foretak som er konkurs. Ansvarsreglene har med andre ord klare begrensninger, og boligbygger må gardere seg privatrettslig.

Familiens drømmebolig ble mareritt

Etterlyser forsikringsordninger for entrepenører

22:13

Pris til Lysaker Brygge

Lysaker Brygge har fått den prestisjetunge byggherreprisen FIABCI Prix d'Excellence i kategorien Residential, som det eneste europeiske prosjektet som nådde opp i kåringen.

FIABCIs Prix d'Excellence er ikke en ren arkitekturptis, men en eiendomsutviklerpris som setter fokus på det totale resultat av et prosjekt. Både arkitektur og teknisk innovasjon, markedsføring/salg og ikke minst miljøgevinster og profil teller med når prosjektene blir vurdert.

Juryen sier i sin begrunnelse at prosjektet er godt løst, til tross for høy utnyttelse. Lysaker brygge er en tidligere oljehavn som er ryddet opp og transformert til et topp moderne bolig- og næringsområde med kaipromenade, butikker og restauranter.

- Som sekretariat for den nordiske avdelingen av FIABCI, er det viktig for NITO å ivareta norsk og nordisk byggekunst internasjonalt. Vi er derfor glade for at residental-prisen gikk til en dyktig, norsk utbygger, sier Bjørn Olsen i NITO.

Veien til den internasjonale prisen startet i mars i år, da Lysaker Brygge vant FIABCI Norways eiendomspris. De nasjonale vinnerne går videre til den internasjonale finalen, og det var altså her prosjektet gikk til topps i kategorien Residential.

Lysaker Brygge er et kombinert bolig- og næringsprosjekt beliggende helt ned mot vannkanten på Lysaker. Totalt består prosjektet av 5000 kvm næringsareal og 61 000 kvm boligareal fordelt på 354 boliger. Prosjektet er utviklet av Vital Eiendom AS i samarbeid med arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb.

Lysaker Brygge ble tildelt Statens Byggeskikkpris i 2004.

Vital - Pris til Vital

Pris til Lysaker Brygge

00:46 Priser

Klimgassregnskap for utbyggingsprosjekter

Statsbygg har utviklet en web-basert modell som gjør det mulig å beregne klimagassutslipp knyttet til planlegging, oppføring og drift av bygninger. Det første prosjektet som det er laget regnskap for, er Fornebu. - Det viser at utbyggingen av Fornebu har en sterk miljøprofil, sier utviklingsdirektør i Statsbygg, May Balkøy.

- Sammenlignet med utslipp av klimagasser fra veitrafikk og oppvarming per innbygger sett i forhold til tettstedareal, ligger Fornebu lavere enn mange andre byer. Fornebu har også et lavere klimagassutslipp per år enn tilsvarende målinger som er gjort i utlandet, for eksempel i Michigan, USA og Toronto, Canada, forteller Balkøy.
- Det er særlig på klimagassutslipp vedrørende drift av bygninger og transport til/fra bygninger hvor Fornebu-utbyggingen kommer godt ut. Det første har en klar sammenheng med plan- og materialvalg som Statsbygg har gjort. At vi har utviklet en web-basert modell for å beregne klimagassutslipp, er det første skritt på veien til en mer klimabevisst byggebransje, sier Balkøy

Modellen gir mulighet for å se på klimaeffekt av:

• Bygningers generering av transportbehov
• Ulike typer materialvalg i bygningen
• Valg av oppvarmingssystem og –kilde i driftfasen
• Bygge- og anleggsfase

- Dette gir ny forståelse av byggenæringens bidrag til utslipp utover dagens fokus på oppvarming. Man kan ta inn elementer som materialvalg og byggets plassering i forhold til kollektivtrafikk. Dette gjør det mulig til å avveie ulike klimatiltak mot hverandre med tanke på byggets livsløp. Vi får bedre grunnlag for å foreta de riktige avveininger og prioriteringer på veien mot minst mulig klimabelastende bygg, sier May Balkøy

Situasjonen i dag er:

• Byggsektorens andel av CO2-utslipp i Europa er ca. 35 prosent
• I Norge er byggsektorens andel 13-14% av Norges totale klimagassutslipp. (NB! Lavere tall pga. utslippsfri vannkraft utgjør 80% av energibruken til drift av bygninger)
• 34% av all energibruk i Norge går til drift av bygninger

Det er Statsbygg som eier beregningsmodellen, men Statsbygg åpner opp for at også andre kan benytte det web-baserte klimagassregnskapet.

- Vi inviterer andre aktører til å kontakte oss dersom de ønsker å bruke den på egne prosjekter. De kan bruke modellen kostnadsfritt mot at de stiller sine resultater og erfaringer til disposisjon for Statsbygg og andre brukere, avslutter May Balkøy.

Se presentasjon fra Statsbyggs pressekonferanse.

Aktuelt fra Statsbygg

Klimgassregnskap for utbyggingsprosjekter

16:34 Miljøteknologi

Norsk arkitekt til topps i København

I konkurranse med 220 arkitektkontorer fra 35 land gikk førsteprisen om utformingen av den nye Carlsberg-bydelen i København til det unge arkitektfirmaet Entasis, der Trude Mardal er en av fire arkitekter.

Området ligger i bydelen Valby og var inntil nylig produksjonssted for bryggeriet Carlsberg. Den historiske bygningsmassen skal ivaretas i de nye utviklingsplanene for bydelen, som er tegnet som en «24-timersby», med fortettet aktivitet gjennom hele døgnet. Totalt er det lagt opp til en bebyggelse på mellom 400-600.000 kvadratmeter.

Juryen sier blant annet dette om vinnerforslaget:

"projektet er ikke et forslag til en historisk by og museumsgørelse af carlsberg, men et udviklingsorienteret og robust forslag til en moderne by med kontraster mellem højt og lavt, eksisterende og nyt, oplevelsesmæs-sigt labyrintisk og aksialt."

"samlet udtrykker forslaget en sådan grad af oplevelsesrigdom og følsom tilpasning, kombineret med en enkelthed i sine strategier for området, at der er tale om en særlig kunstnerisk nyfortolkning af klassiske bygnings-, byrums- og byudviklings-tendenser."

Juryen legger også vekt på at vinnerforslaget vil kunne gjøre Carlsberg-området til et eksempel på nyskapende bærekraft, og være med på å gi København en internasjonal branding.

Bergensarkitekt til topps i København - bt.no

Entatis

Norsk arkitekt til topps i København

19:40 Byplanlegging , Priser

Pilestredet Park vant Statens Byggeskikkpris 2007

Foto: Marthe Garmann Johnsen

Juryen har særlig latt seg imponere av den offensive miljøsatsingen i prosjektet, som har tilført Oslo en ny og grønn oase. Prisen deles mellom Statsbygg og Oslo kommune.

- Dette er et godt boligområde som for ettertiden lenge vil stå som et referanseprosjekt for gjennomføring av viktige energi og miljømål innenfor bolig-og byggebransjen, uttaler juryleder Bente Florelius.

Fra juryens begrunnelse:

"I programmet for området har det offentlig ved Staten og Oslo kommune allerede i 1998-99 strukket seg langt for å implementere fremtidsrettede miljømål. I dette store arbeidet er det i mange faggrupper aktører som har opparbeidet ny kunnskap som vil gi store ringvirkninger. Gjennom vakker utforming av uteanlegg og bygninger med ny funksjonalitet knyttet til byøkologiske mål, har området også en pedagogisk effekt for alle som bor eller ferdes i området”

Av de 60 prosjektene som ble innsendt i år dro juryen på befaring til 14 boliganlegg Juryen har lett etter prosjekter som på en bredest mulig måte kunne gi svar og forbilder på de store samfunnsutfordringene knyttet til boligsektoren idag:

• God arkitektur og boligkvaliteter generelt - lys - funksjonalitet
• Energi og miljøutfordringer
• Universell utforming – tilgjengelighet for alle
• Kostnader - Boliger for unge og førstegangsetablerende.

Det er tankevekkende at i de prosjektene som på ulike tema var forbilledlige innenfor viktige samfunnsutfordringer, var det offentlige eller ideelle organisasjoner som var bestiller eller programansvarlig. Byggeskikksprisen i år viser derfor at det offentlige har en viktig rolle, men også mange virkemidler til å drive frem gode prosjekter og kvaliteter som markedet ikke nødvendigvis etterspør. Dette bør danne grunnlag for en viktig debatt.

Juryen gir videre hedrende omtale til 4 prosjekter:

• Bofellesskapet Bekkeblomveien, Nesodden kommune
• Bofellesskapet Veiskille – for bostedsløse i Trondheim kommune
• Kantum borettslag i Hokksund, Nedre Eiker kommune
• Selvbyggerboliger på Søra Bråde i Madla bydel, Stavanger kommune

Husbanken - Pilestredet Park vant Statens Byggeskikkpris 2007

Pilestredet Park vant Statens Byggeskikkpris 2007

23:45 Priser

Pris for miljøansvar

Re:dwell består av to unge arkitekter som utforsker mulighetene for å bygge boliger i byene på tomter som tradisjonelt har vært ansett som ubrukelige. Det kan være åpninger mellom bygårder, oppe på taket av et kontorbygg og andre "døde" plasser i byen.

Re:dwell har ikke til hensikt å tette igjen grønne lunger i byen, men å designe ressursansvarlige boliger.

De sier selv:

"Vi oppnår det gjennom fire forskjellige grep;

Vi skal for det første designe relativt små boliger. Redusert størrelse uten at det går ut over bokvalitet er en av de enkleste måtene å redusere oppvarmingsbehovet i norske boliger.

For det andre designer vi ekstremt godt isolerte hus som ytterligere reduserer oppvarmingsbehovet, uten at det går på bekostning av inneklima.

For det tredje ser vi på hele livssyklusen til et hus; det betyr bl.a. annet at vi velger de byggevareproduktene som i sum belaster miljøet minst. Det er vesentlig om en byggevare må fraktes fra andre verdensdeler med alt det Co2-utslipp det fører med seg. Derfor er det gode grunner til å bruke lokale byggevarer.

For det fjerde utvikler vi et system som ved bruk av prefabrikasjon gjør at vi enklere kan utnytte tomter som frem til nå har vært uinteressante for de store kommersielle utbyggerne.

I sum fører dette til at man bruker mindre energi i boligen til bygging, oppvarming og vedlikehold. I tillegg gir fortettingen av sentrum et minsket transportbehov og dermed mindre bilkjøring. "

Prosjektet har fått støtte fra Stiftelsen Miljøansvar. I år er det 15. gang stiftelsen støtter miljøtiltak. Bærekraft ligger til grunn for konseptene.

Stiftelsen miljøansvar

Pris for miljøansvar

23:27 Priser

"Gardermoen et horehus"

Foto: kalevkevad

Niels Torp er en av to hovedarkitekter bak flyplassen på Gardermoen.

-Jeg synes det er helt forskrekkelig hva man har klart å stelle til på Gardermoen. Det er blitt en vulgarisering av en annen verden, et horehus etter min mening, sier Torp ifølge Aftenposten.no.

I dag har alle ombyggingene og veksten i de kommersielle tilbudene etter Torps mening langt på vei ødelagt ideen om at flyplassen skulle være lett å finne frem i.

Narud-Stokke-Wiig arkitekter er den andre hovedarkitekten bak flyplassen. Gudmund Stokke har vært ansvarlig arkitekt for flyplassen helt siden 1990, og har også vært med på alle ombyggingene som er gjort. Han mener Torps kritikk er uberettiget.

- Dette er fortsatt en bygning i internasjonal toppklasse, og vi får fremdeles positive tilbakemeldinger fra hele verden. Men vi må innse at flyplasser har blitt en mer kommersiell arena enn for noen år siden, de er ikke lenger forbeholdt eliten. I tillegg har Gardermoen nådd sin kapasitetsgrense, og det merkes, sier Stokke.

Kaller Gardermoen et horehus

"Gardermoen et horehus"

23:57 Debatt

Inkubatorplasser for nyutdannete designere

Kunsthøgskolen i Bergen og USF Verftet har fått støtte fra Bergen Kommune til å starte opp et pilotprosjekt for en inkubator for nyutdannete masters i design.

Designinkubatoren tilbyr innredet kontorplass i et fellesskap på USF Verftet, veiledning, kurstilbud og kontakt med fagfolk og andre etablerere.

Hensikten med de fem plassene er å gi drahjelp til nyutdannete designere, slik at etableringprosessen i Bergen går lettere.

Næringsliv, utdanningsinstitusjoner, regionale og lokale myndigheter har klare mål om å vektlegge design som et av flere virkemidler for vekst og utvikling i Bergensregionen. Flere aktører engasjerer seg i forskjellige retninger med det samme mål for øye – bruk av design i næringsutvikling og problemløsing. Kunsthøgskolen i Bergen og USF Verftet har fått kommunal støtte til å sette i gang et pilotprosjekt i form av en inkubator for unge, nyutdannede designere.

Designinkubatoren vil tilby inntil fem kandidater en arbeidsplass med infrastruktur, faglig oppfølging og kontakt til de kompetanser som er relevant for den enkelte. For en periode foreslått til to år kan kandidatene ha arbeidsplass i disse lokalene, til en sterkt redusert leie som dekker husleie, strøm, bredbånd, møbler og innredning.

Prosjektets varighet er satt til to år, med oppstart 1. juni 2007, og avslutning i 2009.

Inkludert i prosjektet er et rammeverk av veiledning og kontakt med kompetanse en nyetablert vanligvis ikke så lett får tilgang til.

Kandidatene som blir gitt plass, vil forplikte seg til å delta i presentasjoner, møter med andre etablerere, og formidling av sin virksomhet.

De får tilgang til designfaglig veiledning og til annen relevant veiledning. Ved hjelp av de nærliggende designvirksomhetene får deltakerne drahjelp til et stort, internasjonalt nettverk med kunnskap og visningsmuligheter. På USFVerftet finnes også et rikt miljø for film og andre kulturrelaterte næringer.

Hvem kan søke?
To av fem plasser forbeholdes kandidater som har fullført hovedfags- eller mastergradseksamen i relevante fag fra Kunsthøyskolen i Bergen i løpet av de tre siste år, med korrigering for eventuelle fødselspermisjoner og sykdom.

De tre resterende plasser gjøres tilgjengelig for alle som har fullført hovedfags- eller mastergradseksamen i relevante fag fra anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland i løpet av de tre siste år, med korrigering for eventuelle fødselspermisjoner og sykdom.

Søknadsfrist: Mandag 11. juni 2007 kl. 09.00

Ledige inkubatorplasser for nyutdannete designere / Kunsthøgskolen i Bergen - KHiB

Inkubatorplasser for nyutdannete designere

00:01

Ny dansk arkitekturpolitikk

Kulturminister Brian Mikkelsen og økonomi- og erhvervsminister Bendt Bendtsen har offentliggjort den danske regeringens samlede arkitekturpolitikk under overskriften: "Arkitekturnation Danmark, rammer for liv - rammer for vækst."

Planen beskriver på 10 forskjellige innsatsområder en lang rekke konkrete initiativer, som skal bidra til å fastholde og fortsette udviklingen av høy kvalitet i dansk arkitektur.

1. Det offentlige byggeri skal have større arkitektonisk kvalitet
2. Privat efterspørgsel efter arkitektonisk kvalitet skal fremmes
3. Arkitektonisk kvalitet og effektivt byggeri skal gå hånd i hånd
4. Innovativ arkitektur skal skabe sundt tilgængeligt og bæredygtigt byggeri
5. Det støttede byggeri skal have større arkitektonisk kvalitet
6. Arkitektonisk kvalitet i planlægningen skal have høj prioritet
7. Den arkitektoniske kulturarv skal vedligeholdes og udvikles
8. Eksporten af dansk arkitektur skal have bedre betingelser
9. Dansk arkitektur skal have et stærkt vækstlag
10. Den danske arkitektuddannelse skal være blandt verdens bedste

Aldrig før har Danmark hatt en så omfattende arkitekturpolitikk. Som noe ganske unikt er planen utarbeidet i et samarbeide mellom Kulturministeriet, Økonomi- og Erhvervsministeriet, Socialministeriet, Udenrigsministeriet, Miljøministeriet, Transport- og Energiministeriet samt Universitets- og Bygningsstyrelsen, Forsvarets Bygnings- og Etablissementstjeneste og Slots- og Ejendomsstyrelsen.

"Arkitekturnation Danmark, rammer for liv - rammer for vækst" (pdf)

Ny dansk arkitekturpolitik præsenteret

Ny dansk arkitekturpolitikk

01:21 Politikk

River kulturarven

Konstantin Melnikovs karakterisitske byggverkt (1927-29) er ikke direkte truet av riving, men av en massiv utbygging i nærområdet.

Over hele Moskva er de blitt et tema, stillasene og presenningene som plutselig dukker opp utenfor noen av byens mange verneverdige bygg. Når de kommer opp, er det allerede for sent å gjøre noe. Det tar ikke lange tiden før bygget er jevnet med jorden, kanskje står skallet igjen, men interiøret er tapt for alltid.

Aftenposten skriver at ifølge eksperter (se f eks Moscow architecture preservation society) er rundt 200 bygg av historisk verdi blitt revet i hovedstaden de siste fem årene.

- Hvis utviklingen i Moskva er noe å gå etter, vil vi snart ha den nyeste fortidskulturarven i verden, uttalte Aleksej Kometsj, direktør for instituttet for kunst-historie til Proekt Rossija i 2003.

- De river bygg som burde vært bevart, og så bygger de opp kopier av dem isteden. Dårlige kopier, forteller David Sarkisjan til Aftenposten. Han er direktør for det statlige arkitekturmuseet Sjtsjusev, og de ansatte ved museet har hendene fulle med å samle inn informasjon om byggene som forsvinner; mål, hvilke materialer som ble brukt og lignende. Alt blir lagret i museets arkiv, i håp om at informasjonen en dag skal komme til nytte igjen.

Han vet hva han snakker om. Rett utenfor arkitekturmuseet er det akkurat det som skjer. Bygningen Vojentorg, det tidligere militærutsalget, som stammet fra 1909, ble revet i 2004. Et nytt bygg, en kopi av det opprinnelige, er nå under oppføring. Men utbyggerne har gjort enkelte "forbedringer". Det karakteristiske flate taket er erstattet av ytterligere to etasjer, samt en diger kuppel på hjørnet.

River kulturarven

River kulturarven

23:38 Bygningsarv