30 juli 2007

Saga kino stenger i måned for å gjennomgå betydelig oppussing. Når kinoen åpner igjen etter august er det med en ny foajé, og med helt nye seter i sal 1. Interesserte kan forørvrig sikre seg inntil ti stoler ved å møte opp mellom klokken 16.00 og 19.00 førstkommende torsdag 2. august.

Saga kino ligger i Odd Fellowbygningen, en bygning som på mange måter et symbol på 30-tallets økonomiske arkitetursyn. Arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas egen omtale i Byggekunst i 1934 fokuserer da også på "den forretningsmessige og tekniske gjennemførelse" som mer interessant enn de estetiske løsningene. Når det er sagt bør det i tillegg sies at spesielt bygningens interiører opplagt har kvaliteter som også er interessante i andre sammenhenger.

Saga kino ble ombygd i 1981, og fikk med det 6 saler. Dette ble Norges første virkelige kinosenter bygget etter tegninger av det samme arkitektfirmaet som sto bak den opprinnelige kinoen (Blakstad & Munthe-Kaas).

Arbeidet med Odd Fellow-bygningen ble påbegynt i 1932. Kompliserte grunnforhold forsinket arbeidet i tillegg til en rekke forandringer som ble foretatt for å tilfredstille leieboernes krav. Innflyttningen i bygningens kontordel tok til høsten 1933, kinoen Saga åpnet i februar 1934, og revyscenen Scala i mars samme år.

Byggeprogrammet for Odd Fellow-bygnigen er et karakteristisk eksempel på mellomkrigstidens "flerfunksjonsbygg". Bygningen inneholder kontorer, foreninger, losjelokaer, revyteater, restaurant, butikker, kino og utstillingslokaler etc .

En spesiell vanskelighet ved prosjektet var tomtens skjeve form og de store nivåforskjellene mellom gateplanene. En følge av dette er at gulvene i underetasjen ligger på forskjellige kotehøyder.

Byggeoppgaven ble i sin tid karakterisert som en av de største og mest kompliserte som inntil da hadde vært gitt til et norsk arkitektkontor.

Arkitekturen i foajeen skal bringes tilbake slik den var i gamle dager. Dermed blir Saga en slags moderne retro-kino. Utenfor kommer en ny baldakin som ligner den kinoen hadde i 1934.

Saga kino pusses opp

29 juli 2007

Skipsdesigner Rune Ødegård har utviklet et trimarqanskrog, som han også har har fått gjennomført lovende tester med.

Dagens hurtigbåter er miljøverstinger med et CO2-utslipp per passasjerkilometer som er høyere enn ved fly. Trimaranteknologien som Ødegård har utviklet bygger imidlertid på kjent teknologi som kan redusere utslippene av NOx og CO2, men interessen er foreløpig laber.

- Det kan skuldast at dei manglar ambisjonar på teknologisida og incitament til forbetring av tilbodet til dei reisande, sier Ødegård til Bergens tidende.

Incitamentmangelen tilskriv Ødegård dei konsesjonsgivande fylkeskommunane, som han hevdar lagar anbodsvilkår som er tilrettelagt gammal og lite miljøvennleg teknologi. Han etterlyser miljørekneskap for snøggbåtrutene.
/../


Dagens hurtigbåter forbruker i gjennomsnitt 1,5 millioner liter drivstoff i løpet av et år. Det skulle bli noe i retning av 1.500 tonn, noe som indikerer et innsparingspotensiale, for å si det forsiktig
Rune Ødegård har presentert eit design for ein 40 meters trimaran med plass til 300 passasjerar. Fartsområdet blir 35 - 45 knop.

Med 42 knop kan dagens reisetid på nær fem timar med ekspressbåt frå Selje til Bergen reduserast med ein time. Reisetida Bergen - Stavanger kan kuttast med tre kvarter.

Båttypen treng ikkje større motorkraft enn dagens katamaranar som går ti knop saktare. Trimaranen får redusert drivstofforbruk og mindre utslepp trass 10 - 12 knops større fart, ifølgje Ødegård.


Trimaran kuttar reisetida - bt.no

Trimaran lover lavere energibruk


TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.            Foto: extranoise
Sosialøkonom Didrik Seip har utarbeidet forslag til høyhastighets jernbane i Norge med komplette planer for traseer, rutetider og billettpriser. Hensikten er å gjøre togreisene så raske at de vil kunne erstatte omkring 80 prosent av dagens flyreiser på de aktuelle strekningene

Forslaget omfatter høyhastighetsbaner fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger, samt til Halden med mulighet for forlengelse til Göteborg. Det foreslås også en forbindelse mellom Trondheim og Ålesund.

Forslaget er fremlagt for Jernbaneverket, og Jernbaneverkets etatsdirektør for utredning ønsker å kikke nærmere på det.

Seip understreker at forslaget hans er tenkt som en helhet, som et alternativt transportsystem. Han advarer mot å gjøre det stykkevis og delt.

Han foreslår at det skal gå høyhastighetstog hver time, slik at togene virkelig kan utkonkurrere flyene. For hovedbegrunnelsen for en slik satsing, er - ifølge Seip - hensynet til miljøet. Utslippene av klimagasser kan bli vesentlig redusert.

En annen begrunnelse er ønsket om å binde sammen flere regioner til større arbeidsmarkeder: Østfold, Vestfold og Grenland er ett eksempel, et annet er Midt-Norge.
/../
Utbyggingskostnadene vil bli betydelige. Seips anslag, bygget på tall fra andre utredninger, gir 25 milliarder kroner for banen Oslo- Bergen og 33 milliarder for Oslo-Stavanger. Fagfolk har antydet at anslagene må fordobles, uten at Seip lar seg avskrekke.

- Da Bergensbanen ble bygget i sin tid, kostet den vel i størrelsesorden et halvt nasjonalbudsjett, bemerker han.

Seip har laget forslag til rimelige billettpriser. Han tar ikke sikte på balanse i driften. - Men samfunnsøkonomisk går dette i balanse. Jeg har regnet ut hva som er økonomisk fornuftig - det er mitt fag, understreker han.

Målet har vært å få reisetiden ned i maksimum 2,5 timer på alle strekninger, men den blir noe høyere for Oslo- Stavanger. Seip mener det er fornuftig med en toghastighet på 240 km i timen, men fremholder at dagens teknologi gjør det mulig å kjøre i over 300 km/t.


Tror raske tog kan erstatte fly

Tror raske tog kan erstatte fly

Sune Nordgren, tidligere direktør for Nasjonalmuseet for kunst, skriver i et lengre innlegg at styrets bevisste arbeid for å splitte og kompromittere den sak de var satt til å styre har ført Nasjonalmuseet på ville veier.

Det er nå ett år siden jeg sa opp min stilling som den første direktøren for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Året som har gått har gitt meg en viss distanse. Stor nok til at jeg skal kunne sammenfatte mine tre år i Norge, men likevel fortsatt så nært at jeg fremdeles er følelsesmessig engasjert i hva som har hendt - eller ikke hendt - siden jeg sluttet.

Mitt oppdrag når jeg ble hentet til Norge sommeren 2003 var å skape en ny organisasjon av fem gamle samt å igangsette byggeprosessen for et nytt museum. Etter de positive erfaringene fra England, med skapelsen av BALTIC Centre for Contemporary Art som min største utfordring til da, tenkte jeg at dette ville bli en like takknemlig oppgave. Der tok jeg feil. Til forskjell fra det fattige nordøstre England, der man virkelig lengtet etter og var stolte over å få en institusjon som var "like fin som Tate Modern", fantes det ikke noe, skulle det senere vise seg, uttalt ønske om et nytt nasjonalt museum i det rike Norge.

Grunnen til at jeg sa opp og ikke kunne fortsett det arbeidet jeg hadde påbegynt, ble en serie svik. Ikke så mye mot meg personlig, som mot prosjektet som sådan. Svik som har drevet ideen om et nytt nasjonalmuseum på ville veier.

Det første sviket
: Arkitekturmuseet, som når det åpner i høst sikkert kan bli et hyggelig lite spesialmuseum nede på Bankplassen. Men det var en total overraskelse for meg når jeg ble engasjert at museets styreleder - og nestleder - bevisst arbeidet for å splitte og kompromittere en sak de var satt til å arbeide for å styre. Hvis arkitekturen kunne løftes ut av det nye museet, hvor fantes da visjonen, de kunstfaglige argumentene for at de andre delene skulle samles? Bena ble slått vekk under et av de aller mest vitale motivene for sammenslåingen: å skape et nytt, grenseoverskridende museum og en samlet tung institusjon som kunne måle seg med tilsvarende i Europa. Med styrets engasjement for et separat arkitekturmuseum begynte det nye museet å halte før det kunne gå.

Det andre sviket: Kværnerhallen. De i lang tid mangelfulle lagringsmulighetene for samlingene, med magasiner på ti ulike adresser i og utenfor Oslo, var det mest akutte problemet da jeg ankom. Kværnerhallen ble det beste alternativet, og vi satte umiddelbart i gang for å få frem en god løsning. Men forutsetningene ble endret underveis: besparingen ved et samlet eksternt magasin ble plutselig forkastet – nå kunne alt lokaliseres til Tullinløkka. Mer enn tre års internt arbeid av alle museets spesialister på konservering, verksteder og logistikk er forhåpentligvis ikke bortkastet, men ytterligere ett energikrevende villspor.

Det tredje sviket var at vi aldri fikk mulighet til å virkeliggjøre og kjøre inn den organisasjonen som styret vedtok våren 2004. Gjentatte justeringer av organisasjonsplanen, igangsatt av styret, skapte usikkerhet og mistro i samtlige personalgrupper. At styret i ord, men ikke i handling, sto bak planen slapp løs ukulturer som hadde blitt videreført fra de gamle institusjonene, men som den nye organisasjonen skulle stagge. Det verste spøkelset fra fortiden som dukket opp var en tiltagende ledermobbing da de viktigste postene skulle bemannes. Et handlingsmønster som til og med ble støttet av styrelederen, med hans personlige aversjoner mot enkelte medarbeidere, først på den kunstvitenskapelige siden og så på den administrative. Det er i alle ledd ødeleggende med et styre som legger sterke føringer på hvordan kompetanse skal utnyttes i organisasjonen. Kompetanse manglet på mange områder, men var umulig å komplettere, så lenge man holdt fast ved de gamle strukturene. Arbeidsbyrden forble skremmende urettferdig fordelt.

Det fjerde sviket var å gå den høylytte kritikken mot museet i møte. Kampanjen som ble ledet av den gamle museumsdirektørens sønn ville sikkert ha stilnet når ukvemsordene la seg, men nå nådde den sitt delmål, å bli kvitt svensken, innen man gikk helt tom for argumenter. Den konstruktive delen av debatten ble imidlertid stadig mer nyansert og man hadde begynt å forstå at å bearbeide samlingene er en normal praksis i ethvert museum i utvikling. Vulgærkritikken ville også ha stilnet etterhvert – hvis styret hadde våget å stå imot. Strategisk valgte de feil, og satte meg som en hvilken som helst annen direktør i en umulig situasjon: Har man ikke styrets støtte, kan man ikke fortsette. Det andre alternativet, at styret burde ha innsett sine mangler og gått av, ble dessverre aldri aktuelt.

Det femte sviket: Kulturminister Trond Giske har snart avviklet halve sin mandatperiode og har ennå ikke gitt noen klar beskjed om at byggeprosessen skal starte. Dette er demoraliserende for hele organisasjonen, og det er mye derfor restene av gammelt vanstyre dukker opp til overflaten.

Jeg ble lovet en arkitektkonkurranse for det nye museet tre år på rad, og i jubileumsåret 2005 trodde jeg virkelig på det. Men det var dessverre samtidig et valgår og etter valget stanset prosjektet plutselig opp. Effektene av Kyss Frosken, av at bilene var borte fra Tullinløkka etter nesten 60 års parkering, gikk tapt. Det nasjonale traumet etter tiår med ubesluttsomhet og to mislykkede arkitektkonkurranser ble glemt for en sommer. Ettthundreogtjuetusen besøkende så utstillingen, ennå flere kunne begynne å fantasere om at her skulle det kanskje kunne skje noe!

Frosken danset en sommer, den fikk til og med litt snø på seg på den tidlige vinteren - men siden ble det stille. Jeg forsto snart at startskuddet ikke skulle komme til å lyde mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum i løpet av min tid. Nå skynder jeg meg forbi den åpne bakgården slik som Knut Hamsun i novellen "Onde dage" (1897): "Man legger veien hjem over Tullinløkken. Hvilken præktig ørken midt i byen! Ikke et vandspring, ikke en busk "

Det Nasjonalmuseet nå behøver er ikke bare en kulturminister som har motet til å trykke på knappen. Museet trenger også en direktør og et styre som har en felles visjon om det nye museet og som har evnen til å drive denne visjonen fremover. Fundamentalt vil det si å kunne snakke med politikere, med kunstnere og samlere, med de ansatte og med det voksende publikummet, samt i alle leire skape det behov som kan erstatte tilfredsheten ved det gamle. Men de trenger også å kunne stimulere til en entusiasme og en drøm hos den vanlige mann og kvinne som kan bære prosjektet videre. Det har ikke museet i dag.


dn.no - Styret svek Nasjonalmuseet

"Styret svek Nasjonalmuseet"

22 juli 2007

Svenske Daniel Paulin har startet sin egen design-virksomhet med utgangspunkt i designverktøy fra Opticore. Paulin har jobbet for en lang rekke bilfabrikanter, men prøver seg nå på egenhånd med VR Concept. En sportsbil for 2012...

Designstudien er spennende, kanskje særlig fordi verktøyet som er benyttet skal gjøre det unødvendig å bygge modeller før en prototype kan produseres.

Ytre sett er det ikke spart på konfekten, men interiøret er til gjengjeld sparsomt:

"In the interior, less is more - 2 bucket seats, steering wheel, gear shifter and a control unit /../ This concept car is a pure driving oriented vehicle where the design intent is all about simplicity and functionality in true Scandinavian fashion," ifølge Paulin.

paulin.net

Paulin VR Concept

Et av Paulins tidligere konsept, Ford thunderbird på sterodier:

Paulin VR Concept

21 juli 2007


Foto: Stokke
Innovasjon Møbel er et nytt pilotprogram fra Innovasjon Norge. Programmet er blitt etablert som et resulatat av nedgangen i møbelindustrien. Målet er å skape betydelig vekst i produksjon og dobling av eksporten innen 2015.

Møbelprodusentene i Norge har strevd både på hjemme- og eksportmarkedet. Her hjemme opplevde bedriftene en sterkt økende lavprisimport og kjedemakt. Utenlands hadde man tilsvarende utfordringer kombinert med liten internasjonal erfaring.

Lyspunkter
Men den fantes lyspunkter, det gjaldt det å utnytte spisskompetanse i noen nisjemarkeder som Ekornes (hvilestoler), HÅG AS (kontorstoler) og Stokke AS (barnemøbler). Med kunnskap om både årsakene til motgang og medgang ble Innovasjon Møbels strategiske satsingsområder valgt.

Programmet Innovasjon Møbel er en nasjonal pilot i Innovasjon Norge for utvikling av nasjonale innovasjonssystemer. Første fase ble ferdig i 2006, og andre fase går 2007-2008.

Bedrifter fra hele landet har vært involvert og samlet har det dreid seg om å utvikle klyngene. Konkret har det vært jobbet med omdømmebygging og eksportsatsing - og pilotering innenfor lamineringsteknologi. Ny møbeldesign krever andre produksjonsmetoder.

De forskjellige aktørene som er involvert i programmet er: Norsk Industri Møbel, Norsk Designråd og Innovasjon Norge.

Satsingsområder og arbeidsmetodikk:
  • Design- og produktutviklingsprosesser/-prosjekter
  • Markeds- og internasjonaliseringsprosjekter
Effekter og anbefalinger:
  • Prosjektene har ført til at flere bedrifter har endret sine strategier
  • Ny kompetanse er ervervet på markedskommunikasjon og merkevareledelse – dette har skjedd gjennom dialog og møteplasser
  • Produktutviklingen har blitt mer innovativ
  • Man har hentet ut klyngeeffekter uten å være geografisk nære
  • Konkurransekraften har økt som følge av innførte merkevarestrategier med fokus på design, differensiering og markedsorientering
  • Flere har bedret sin kunnskap på avtalerett, bedrede kontraktsinngåelser
  • Både prosess- og markedsmål internasjonalt er nådd
Innovasjon Norge

Ønsker vekst innen møbel

Hvordan kan moderne bruk av tre bidra til utbygginger i kommunen med gode kvaliteter for innbyggere og med tanke på overordnet stedsutvikling? det mangler ikke på initiativ som ønsker å se på bruken av tre.

Stavanger med Norwegian Wood har gått i bresjen for bruk av tre. TreFokus, LuHo og Kunnskapsbyen Lillestrøm kommer etter, og tar opp spørsmål om trehus til diskusjon på seminaret "Urbane trehus - bruk av tre i by- og tettstedsutvikling" den 27. september.

Mer bruk og foredling
I departementet snakkes det imidlertid mest om verdiskapning:

Økt bruk og større grad av foredling av tre bidrar til verdiskaping i skogbruket. I Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, Ta landet i bruk, er satsing på verdiskaping med basis i trevirke en sentral del. Det er trebasert virksomhet i de aller fleste kommuner i Norge.

Departementets viktigste virkemiddel for verdiskaping i tresektoren er Trebasert innovasjonsprogram, som gir tilskudd til innovasjonsprosjekter i den trebaserte verdikjeden. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge.

Det er viktig med et godt samspill mellom aktørene langs verdikjeden fra skog til marked. Produktutvikling, innovasjon og kompetanseutvikling er forutsetninger for større etterspørsel og høyere foredlingsgrad.

Urbane trehus


Foto: octal
Allerede ett år før det er ferdig er Burj Dubai høyest i verden. Forrige uke passerte bygningen 512,1 meter og tar dermed førsteplassen allerede nå.

Byggingen ble påbegynt i 2004, og man har nå kommet til 141 etasjer. Hvor det kommer til å ende, når bygningen står ferdig neste år, er imidlertid en godt bevart hemmelighet. Tårnet var planlagt å rage 700 meter, fordelt på 170 etasje, men nå er høyden ikke fastsatt. et grep for å holde stand mot andre som konkurrerer om å bygge verdens høyeste bygning.

Sikkert er det i alle fall at Burj Dubai vil bestå av tre deler med separate inngangsparti. De nederste etasjene skal bli verdens første Armani hotell. Over dette kommer en rekke etasjer med eksklusive boliger. Helt øverst kommer de som betaler best, her kommer kontorer, eksklusive spaområder, treningssenter og observasjonsrom.

Burj Dubai vil romme 35.000 mennesker når det står ferdig.

www.burjdubai.com

Allerede verdens høyeste

20 juli 2007


Bygningsmassen sett fra sjøen utenfor den nye operaen. Byggene bak vil nå opp til 67 meter.
Ill: PLACEBO EFFECTS AS
I går kom Oslo Byråds endelige konklusjon: De går inn for Barcode i fullt format.

- Det var nødvendig med en timeout. Noe annet ville vært maktarrogant, og jeg var reelt i tvil om vi skulle velge noe dristig og kontroversielt eller kjøre safe. Men vi mener de høye, slanke byggene i Barcode vil gi best fjernvirkning. Det blir ingen mur, heller et stakitt, sier Lae til Aftenposten. Han spår at rekken når den står ferdig vil bli sett på som dristig og nyskapende.

Byråd for byutvikling, Merete Agerbak-Jensen, understreker at byggehøydene skal reduseres noe aller nærmest Middelalderparken. Byrådet krever også en åpning på tolv meter mellom to av bygningene for å bedre sikten fra Grünerløkka.

- Mange har nok misforstått når de tror dette skulle bli en mur i strandkanten, sier hun, og tror i likhet med Lae Oslofolk vil se kvalitetene ved prosjektet når det reiser seg.
/../
- Byrådet har ikke gjort noen endringer som gjør at et flertall kan gå for dette forslaget. Dermed gjenstår en tung prosess, og selvsagt at dette blir en del av valgkampen, spår leder i byutviklingskomiteen, Ola Elvestuen (V).




Barcode-blokkene i Bjørvika blir ikke mindre

Blokkene i Bjørvika blir ikke mindre

18 juli 2007

Kunnskapsdepartementet har i dag inngått kontrakt om et byggetrinn II for Kunsthøgskolen på området for den gamle Seilduksfabrikken på Grünerløkka i Oslo. Byggetrinnet skal etter planen stå ferdig i januar 2010.

Byggetrinn II vil omfatte 24 000 kvadratmeter brutto og gi plass for fakultetet for visuell kunst og Fakultetet for design. Disse holder i dag til i St.Olavsgate 32, Ullevålsveien 5 og Nordahl Brunsgate 8. De nye lokalene vil bidra til at hele Kunsthøgskolen og de om lag 550 elevene vil være samlet på ett sted.

Allerede i 1994 støttet et flertall i KUF-komiteen på Stortinget etablering av et høyskolesenter for estetiske fag i Oslo og pekte på at det var viktig å få nyetableringer i indre Oslo øst. - Kunsthøgskolen i Oslo ble planlagt ut fra en visjon om at ulike kunstarter har noe å gi hverandre; i møtet mellom ulike kunstnere og kunstarter skjer det noe mer og kvalitativt annerledes enn i små og ensartede miljøer. Høyskolen skal skape nye kunstneriske møteplasser og verksteder. Det gir mulighet til utvikling og dialog, sier Djupedal.

Forprosjektet for Byggetrinn II er utarbeidet av Lund Hagem Arkitekter AS og Søyland Arkitekter AS. Bygningene er av antikvarisk interesse og det er derfor en utfordring å beholde særpreget selv om de skal tilpasses nye funksjoner.

De første byggearbeidene er forventet å starte sommeren 2008.

www.khio.no

Nytt bygg for Kunsthøgskolen i Oslo

14 juli 2007


Foto: OiMax
Det er et sjansespill å bygge under en høykonjunktur der mange aktører er ute etter raske penger. Kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening sier rett ut at travle tider i byggebransjen ofte fører til problemer.

Bransjen har for tiden liten grunn til stolthet. Nylig viste beregninger fra Sintef Byggforsk at byggefeil koster oss rundt femten milliarder kroner i året.

Byggekostnadene er riktignok i ferd med å flate ut, men samtidig fortsetter resultatfesten i bransjen, ifølge nye tall fra fagbladet Byggeindustrien. I praksis er det altså slik at kvaliteten på det som bygges synker når inntektene øker

Gode tider - dårlige bygg

Gode tider gir dårligere bygg

13 juli 2007

Allerede smått legendariske Fiat «Chinquecento» 500 ble vist frem for første gang i Torino sist onsdag. Modellen, Fiat 500, ble første gang lansert i 1957 som «nuova 500» og ble markedsført som en billig og praktisk bybil. Bilen var mindre enn 3 meter og hadde en luftkjølt, tosylindret motor på 479 ccm, som ga opphav til navnet «500».

Fiat 500 ble veldig poulær i Europa, og var en forløper til BMCs Mini. Produksjonen av 500-serien holdt fram til 1975, men etterfølgeren, Fiat 126, ble imidlertid aldri like populær. Nylanseringen av 500 gir dermed håp om en renessanse for denne småbilen.

Italiensk design kan være ymse, men med Fiat 500 har designerne klart å lage noe som både er tidsriktig og retro på en gang. Den ser flott ut, og den gode designen er selvfølgelig også tatt med på innsiden. Fiat har greid å gi den billige plasten på innsiden et eksklusivt preg. Detaljene på alt fra dørhåndtak til ratt og seter er flotte, og valgfriheten i design på bilen er enorm. Med alle fargevariasjoner og utstyrsvarianter skal det visst nok gå an å lage over en halv million forskjellige utgaver av Fiat 500. Utstyrsporteføljen til bilen er imponerende, og på toppen av dette har også Fiat 500 toppscore i EuroNCAP.

Plassen innvendig er slett ikke dårlig, og Fiat 500 fungerer greit for fire voksne. Riktig nok er ikke takhøyden i baksetet all verden, og bagasjerommet er heller ikke særlig stort. Men baksetene kan felles ned, og frigjør dermed et visst bagasjepotensial.
/../
Fiat vil med sin 500 gå rett inn i markedet der BMWs Mini nå har fått regjere i mange år. I likhet med Mini, vil sannsynligvis også Fiat 500 komme som stasjonsvogn og kabriolet. Fiat vurderer sågar en suv-versjon av den lille bilen, og alt tyder på at dette kan være bilen som bringer Fiat et langt steg videre i turen opp fra grøften til Europa-eliten. Hvorvidt 500 kan hjelpe Fiat opp og frem i Norge er likevel et åpent spørsmål.


dn.no - Retro Fiat-nostalgi

Fiat 500

12 juli 2007

Kong Abdullah bin Abdulaziz av Saudi-Arabia investerer 155 milliarder kroner for å bygge verdens hovedstad for business og handel. I høst åpner King Abdullah Economic City, som skal kunne huse to millioner mennesker, og tilby én million av dem jobb.

168 millioner kvadratmeter av ørkenen skal i løpet av de 15 neste årene dekkes av verdens første smart city, planlagt for å kunne integrere kommunikasjon, transport, sikkerhet og miljøhensyn best mulig. Alt som behøves for å bli verdens hovedstad for business og finans skal på plass, ifølge prosjektets nettside.

Norsk næringsliv bør helt klart være med på utviklingen og utbyggingen av disse «økonomiske byene». Norge kan ha mye å bidra med, og kan tjene mye innenfor kommunikasjon, petroleum, plast- og aluminiumssektoren i landet, mener professoren. Ifølge Noreng har Saudi-Arabia gjennomgått en formidabel økonomisk og politisk forandring de to siste generasjonene.

MAGASINET - Finanshovedstaden i ørkenen

Finanshovedstad i ørkenen

Såkaltet "wing-in-ground"-fly kan fly lange avstander bare få meter over havoverflaten, ifølge Newscientist. Flyene utnytter et fenomen som kalles "bakke-effekten", som skapes når turbulens fra vingene brytes av bakken. Dette øker oppdriften drastisk og gjør at flyet kan bevege seg langt raskere fremover.

Tongji University planlegger å utvikle et 50-seters WIG innen 2013, og prototyper som kan frakte 200 til 400 tonn innen 2016-2017.

I den kalde krigen utviklet det russiske militæret et WIG-fly (se bildet). Det såkalte Ekranoplan. Dette var rundt 100 meter langt og kunne frakte 540 tonn i 400 km/t.

TU.no - Flyr to meter over havet - Teknisk Ukeblad

400 km/t, to meter over havet

09 juli 2007

Vil du ta vare på helse og miljø når du pusser opp boligen? God planlegging, langsiktige løsninger og valg av miljømerkede byggevarer er noen av rådene Husbanken og Sintef gir deg i sitt nye veiledningshefte.

I 2006 brukte nordmenn 42 milliarder kroner på oppussing av boligen. Dette medfører stort forbruk av ressurser, store utslipp til miljø og store avfallsmengder. Nå kan du få hjelp til å gjøre miljøbelastningen ved oppussing minst mulig.

"Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger" heter det rykende ferske heftet forfattet av Sintef Byggforsk på oppdrag fra Husbanken. Veiledningen konsentrerer seg om innendørs oppgraderingen av boligen og gir en grundig gjennomgang av temaer som inneklima, ventilasjon, hvor finnes det miljøfarlige stoffer og hva gjør vi med dem, miljøriktig innkjøp, materialvalg og avfallsbehandling.

Last ned veilederen her (PDF-format, ca. 4 MB):
Miljøriktig oppussing og modernisering av boligen (Sintef og Husbanken)

Ta miljøhensyn når du pusser opp - SINTEF

Miljøriktig oppussing og modernisering

08 juli 2007

Verdens sju nye underverker er en revidering av Philon av Bysants klassiske liste fra 200 f.Kr. Revideringen er organisert av det sveitsiske selskapet New Open World Corporation (NOWC).

Nesten 100 millioner mennesker fra hele verden har stemt fram vinnerne via telefon eller internett. Vinnerne er Den kinesiske mur, Petra-ruinene i Jordan, Kristusstatuen i Rio de Janeiro, Machu Picchu i Peru, Colosseum i Roma, Taj Mahal i India og mayaruinene Chichén Itzá i Mexico.
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08

 added on 2007-07-08

 added on 2007-07-08

 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08

 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08
 added on 2007-07-08

Syv underverker

Verdens storbyer huser en stadig større del av jordens befolkning, noe som bidrar sterkt til å gjøre byene til et av de viktigste satsningsområdene når det gjelder fremtidige klimatiltak.

For de av dere som er interessert i byutvikling, og har London som reisemål, er derfor utstillingen Global Cities på Tate Modern vel verd et besøk. utstillingen står fram til 27. august.

Global Cities looks at the changing faces of ten dynamic international cities: Cairo, Istanbul, Johannesburg, London, Los Angeles, Mexico City, Mumbai, São Paulo, Shanghai and Tokyo.
Exploring each city through five thematic lenses - SIZE, SPEED, FORM, DENSITY, DIVERSITY, COMMISSIONS - the exhibition draws on data originally assembled for the 10th International Architecture Exhibition at the 2006 Venice Biennale. This unique show presents existing films, videos and photographs by more than 20 artists and architects to offer subjective and intimate interpretations of urban conditions in all ten cities.




As Global Cities takes place in one of the focus cities, the exhibition uses London as a touchstone for comparison. New commissions by a group of six artists and architects who explore the local context through issues such as sustainability, public space and social inclusion:
  • Nigel Coates
  • Zaha Hadid & Patrik Schumacher
  • Fritz Haeg
  • Rem Koolhaas
  • Nils Norman
  • Richard Wentworth.
Tate Modern | Current Exhibitions | Global Cities

Mer om utstillingen hos Pentagram.com

FURTHER RESOURCES

Global Cities ved Tate Modern

03 juli 2007


Foto: lsgcp
Dagens og fremtidige klimaendringer vil påvirke sårbarheten i samfunnet og gi nye utfordringer for beredskapen.

I dag er ikke det norske samfunnet godt nok tilpasset til å møte konsekvensene ved klimaendringer. En tilpasning vil blant annet kreve nytenkning ved arealplanlegging. Dette kommer frem i Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2007, som utgis av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

- En økning i ekstremvær vil medføre et ytterligere behov for kartlegging av skred- og flomutsatte områder. Hyppigere ekstremvær vil også ha betydning for hvor vi kan leve og bo, og for krav til dimensjonering av bygninger og andre konstruksjoner. Klimaendringer kan ikke alene møtes med forurensningsreduserende tiltak som først har synlig effekt om mange tiår, mener direktør Jon A. Lea i DSB.

Sårbarhets- og beredskapsrapporten er et grunnlagsdokument for diskusjon og videre samhandling mellom ansvarlige aktører. DSBs visjon er "et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar".

Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2007

w w w . d s b . n o

Må bygge for ekstremvær

Norsk Forms rapport "På taket, i gården, i parken" presenterer anbefalinger til et nytt repertoar av kvalitetskriterier for byboligers uterom. I storbysentrene står nå uteområdene under et fortettingspress. Gårdsrommene har en tendens til å bli dypere, smalere, mer skyggefulle - en utvikling som truer med å forverre forholdene for beboerne og i første rekke barna.

Planleggere og utbyggere har som oppgave å utvikle løsninger som holder mål over flere generasjoner. Vi bygger også for våre barnebarn og barnebarns barn. Rapportens perspektiv er langsiktig ved at anbefalingene vektlegger strukturerende trekk ved bebyggelsen.

Gjeldende normer, forskrifter og vedtekter ble stort sett utformet for mindre tette forhold enn dagens storbysentra. Det er på tide med en revisjon. Til grunn for rapporten ligger en beskrivelse av hvordan folk flest bor i byen, en undersøkelse av et utvalg nye boliganlegg i Oslo indre by samt tilgjengelig forskningsmateriale.

Trange og dårlige uterom kan eksponere barn for helseproblemer som fedme og dårlig utviklet motorikk. Det er på sin plass å stille følgende spørsmål:
  • Hvor langt ned er det forsvarlig å presse arealet for å tilfredsstille bunnlinjen i utbyggernes budsjetter?
  • Kan redusert areal kompenseres eller suppleres på takterrasser eller i parker, skolegårder og andre offentlig tilgjengelige uterom?
  • Er trafikken fremdeles en barriere for barna?
  • Hvordan er forholdene for bevegelseshemmede?
Den offentlige og mediale oppmerksomheten er i dag rettet mot de raske og kortsiktige endringene, mens byutvikling først og fremst handler om langsomme og langsiktige forvandlinger.

Last ned rapporten i pdf-format (4 Mb).
Last ned vedleggene i word-format (2,7 Mb).

Les også om byvandringene 7. og 9. september hvor blant annet Isdahl inviterer dere på en vandring gjennom Oslos boligjungel.

Norsk Form - På taket, i gården, i parken

Om byboligenes uterom

02 juli 2007

Ifølge et intervju med kommunalminister Åslaug Haga i Dagens Nærlingsliv er det alt for mange stygge tettsteder i Norge.

- Det har enorm betydning at det er pent på stedene turistene kommer til. At mange av oss legger igjen mer penger på kontinentet fordi vi er på attraktive steder, det er det ingen tvil om. Og at turister som kommer til Norge kunne lagt igjen mer penger er det heller ingen tvil om. Næringslivet bør kjenne sin besøkelsestid, sier hun.

Arkitekt og rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Peter Butenschøn, gir Haga sin fulle støtte.

- Problemet er de ambisjonsløse norske tettstedene. Det handler om vilje og omsorg mer enn om hva som er stygt. Det er en sånn «Spiller det noen rolle, da?»-holdning til dette i Norge. Veien fra Oslo til Gjøvik er et sammenhengende studie i tilfeldig utviklede små steder. Nittedal, Gran og Brandbu for eksempel, sier han.

Butenschøn mener den mest drepende kraft i norske tettsteder er kjøpesentrene som legges utenfor og suger all handel med seg. Men ansvaret for planløsheten legger han på politikere og næringsliv.

- Det er lite vanlige folk kan gjøre hvis ikke kommunene og næringslivet vil. Det er gjort veldig mye rart i norske tettsteder, mange av dem er bare en gate med hus. Folk er blitt godt vant, ikke minst i utlandet. Nordmenn har vært ute og reist og sett at i andre fattige land tar man vare på gater og torg på en helt annen måte. Der leses stoltheten ut av de offentlige stedene.

dn.no - Norges styggeste sted?

Norges styggeste sted?

The Summer Pavilion er en årviss begivenhet ved The Serpentine Gallery i London. Galleriet gir anerkjente arkitekter i oppdrag å designe et midlertidig utstillingsbygg. Årets sommerpaviljong åpner 7. juli og er tegnet av Olafur Eliasson og Snøhettas Kjetil Trædal Thorsen.

Blant tidligere paviljongarkitekter finner vi blant annet Zaha Hadid, Daniel Libeskind, Oscar Niemeyer, og Eduardo Souto de Moura.

Eliasson arbeider også med flere arkitektonisk rettede prosjekt, blant annet har han ansvaret for utsmykking av foajeen i den nye operaen i Bjørvika, men han er kanskje mest kjent for The Weather Project i Tate Modern i 2003:

The weather project
Foto: Jon Hoem


The Pavilion will act as a ‘laboratory’ every Friday night with artists, architects, academics and scientists leading a series of public experiments. The programme, conceived by Eliasson and Thorsen with the Serpentine, will begin in September and culminate in an extraordinary, two-part, 48-hour marathon laboratory event exploring the architecture of the senses.

The Serpentine Pavilion 2007 is a spectacular and dynamic building. The timber-clad structure resembles a spinning top and brings a dramatic vertical dimension to the more usual single level Pavilion. A wide spiralling ramp makes two complete turns, ascending from the Gallery’s lawn to the seating area and continues upwards, culminating at the highest point in a view across Kensington Gardens and down into the chamber below.


The Serpentine Summer Pavilion 2007 åpnes 7. juli og står fram til 30. november.

Serpentine Gallery Pavilion 2007by Olafur Eliasson and Kjetil ThorsenAugust – November 2007

Serpentine Gallery Pavilion 2007

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism