28 september 2007

Statens vegvesen er vinner av Norsk kulturarvs aller første ærespris. Vegvesenet får prisen for Turistvegprosjektet.

Vegdirektør Kjell Bjørvig fikk overrakt æresprisen av miljøvernminister Helen Bjørnøy på Trollstigplatået, et av tiltakspunktene på den framtidige nasjonale turistvegen Trollstigen-Geiranger.

- Norsk kulturarv har funnet en spennende og verdig prisvinner i prosjektet Nasjonale turistveger. Disse vegene er gode eksempler på vern gjennom bruk i praksis. Kombinasjonen av den vakre naturen og det beste av det menneskeskapte gjør Norge til en turistmagnet, sa miljøvernministeren under overrekkelsen.

Styreleder Inger-Lise Skarstein i Norsk kulturarv er full av begeistring for turistvegsatsingen.

- Prosjektet presenterer en sjelden sammentenkning av natur, kulturlandskap, arkitektur, historie, formidling og reiselivsprodukter, sier Skarstein.

Hun mener Statens vegvesen har tatt et usedvanlig vellykket grep gjennom samarbeid mellom nasjonale og lokale aktører. Valget av arkitekter, landskapsarkitekter og unge formgivere har vært preget av sikkerhet, dristighet og kvalitet.

- Resultatet er en serie oppsiktsvekkende, delikate og djerve inngrep i kulturlandskapet i form av små, nydelige faste installasjoner slik som utsiktspunkt, ferjeleier og rasteplasser, sier hun.

18 nasjonale turistveger
Internasjonal fag- og arkitekturpresse fremhever prosjektet som forbilledlig i arbeidet med ?scenic routes?. Det som skiller norske og internasjonale turistveger er den storstilte satsingen på små arkitektoniske byggverk på rasteplasser og andre stoppunkter langs vegene.

- Turistveiene skal gi turistene unike kjøreturer i storslått norsk natur med utsikt mot fjorder, foss, fjell, vidder og kyst. Det overordnede målet er å få flere bilturister til Norge, få dem til å bli lengre, og til slutt komme igjen. Det vil styrke Norge som reiselivsnasjon og slik trygge grunnlaget for bosetting og næringsliv i distriktene, sier Inger-Lise Skarstein.

Kulturarvpris for Nasjonale turistveger


Institut für Experimentelle Architektur
Architekturfakultät
Universität Innsbruck
Siv Helene Stangeland er en av de to grunnleggerene av Helen & Hard, et arkitektkontor som markerer seg med nyskapende og til dels provoserende arkitektur.

- Du kan vel si at nybygg og mindre fornyelsesprosjekter i den gamle trehusbyen var vår hovedaktivitet de første årene. Det begynte med husene på Sølvberget, et område som fra før besto av gamle små trehus. Siden har det blitt renovering både av Finns konditori, Stim, Soleado og Simones. Førstnevnte var i forrige uke vist nettopp som eksempel på transformasjon under et foredrag av Norsk Form i Oslo, sier Stangeland til Stavanger Aftenblad..

- De siste årene har større boligprosjekter i såkalte transformasjonsområder vært i fokus. Ombyggingen av pendlerbrakkene på Buøy handler om noe av det samme.
/../
- Det er svært nyttig med et flerkulturelt miljø. En god blanding av arkitekter som har studert i ulike deler av verden og som er opptatt av nye former for arkitektur. Dessuten er det utrolig forfriskende med så mange unge mennesker på kontoret,
sier Stangeland.

- Gjenbruk er inspirerende å jobbe med, spesielt når vi kan bruke lokale ressurser. Vi ønsker å bruke trebyen, Stavangers kulturarv som det nå er sterk fokus på, og materialer, kunnskap og teknologi fra oljeindustrien.

Helen & Hard ønsker å jobbe mer internasjonalt. De samarbeider tett med arkitektkontoret DRMM i London og PPAG i Wien. Sistnevnte er sterkt involvert i et større prosjekt på Skadberg, samt et boligprosjekt i Wien som er i tidlig planleggingsfase.

Arkitektkontor ser mot utlandet - Aftenbladet.no

Helen & Hard

Helen & Hard ser mot utlandet

26 september 2007

Bystyret i Oslo er i ferd med å vedta nye reguleringsbestemmelse for leiligheter. I bydeler innenfor Ring 3 får utbyggerne ikke lenger bygge nye boliger basert på antall rom. Det kommer i stedet nye krav om areal.

- Det er ingen rakettvitenskap at dette vil virke prisdrivende. Dette vil medvirke til at prisene i Oslo vil bli høyere. En boligkrise er at det ikke vil bygges nok boliger, dette vil forsterke det, påpeker Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.

Byrådet forslår at halvparten av de nye leilighetene som bygges skal ha et areal på 35-75 kvadratmeter. 40 prosent skal være over 70 kvadratmeter. Dermed er det kun de resterende ti prosentene hvor utbyggerne selv får anledning til å bestemme.

Byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen mener dette vil føre til bedre bokvalitet og hevder samtidig at de gamle reglene har ført til for mange nye leiligheter med for dårlig bokvalitet.

- Bokvalitet er et politisk standpunkt. Det er fullt mulig å leve et godt liv på et lite areal. Man kan ikke sette likhetstegn mellom livskvalitet og leilighetsstørrelse. Men jeg skjønner godt at det er et politisk mål, sier Øye.

NA24.no

Nye regler for boligstørrelse

Pir II Arkitektkontor kjenner ikke igjen sitt eget bygg etter at prosjektledelsen i Skien kommune har pålagt prosjekteringsgruppa å endre nærmest hele fasaden på Mæla ungdomsskole.

Cowi, som er engasjert av arkitekten for å ha ansvar for brannteknisk prosjektering, sier at endringene absolutt ikke kan begrunnes i manglende brannsikkerhet.


De løsningene som nå er pålagt - og i ferd med å bli effektuert på byggeplassen - går betydelig lenger enn minimum brannsikkerhetsnivå som følger av Teknisk forskrift, sier seniorrådgiver innen brannsikkerhet i Cowi, Geir Jensen.

Han vil "sterkt tilbakevise" at det har manglet tiltak for at sikkerheten skulle bli forskriftsmessig, noe han mener andres uttalelser til Teknisk Ukeblad tidligere kan ha gitt inntrykk av.


TU.no - Denne skolen er altfor trygg - Teknisk Ukeblad

For stort fokus på brannsikkerhet

25 september 2007

Bygget som har fått navnet «Luftskipet» og er tegnet av sivilarkitektene Magne Magler Wiggen og Joakim Skajaa ved arkitektkontoret MMW. Ideen med bygget er å utvikle en arena for formidling av samtidskunst og kulturminner som kan bli et symbol og blikkfang for Sotra og Øygarden.

«Luftskipet» er flyttbart og skal brukes i de tre kystkommunene Fjell, Sund og Øygarden som en del av prosjektet Perler i Nordsjøløypa.

Arkitektfirmaet MMW sto bak frosken til Nasjonalmuseets «Kyss frosken»-prosjekt på Tullinløkka for to år siden.

- «Luftskipet» bygger på de samme prinsippene som frosken. Det er en oppblåsbar dukkonstruksjon som skal fylles med trykkluft, men det blir noen justeringer i forhold til frosken, forklarer arkitekten, Joakim Skajaa. Han understreker imidlertid at bygningen fortsatt er under prosjektering og at det dermed gjenstår en del tester før alt er klart.

Skoler, rådhus, museer, kaier og andre kulturminner vil være aktuelle landingsplasser for kulturluftskipet. Når «Luftskipet» ikke er i bruk, vil det være nedpakket. Det skal også kunne flyttes ut av regionen og brukes som signalbygg på messer og konferanser.

Ønsket om å skape et signalbygg for regionen som kan skape oppmerksomhet ute, er allerede oppfylt. I sommer ble «Luftskipet» avbildet i det nederlandske arkitekturtidsskriftet MARK, sammen med andre nyskapende prosjekter, blant annet Snøhettas utkast til ny paviljong for Serpentine Gallery i London.

Luftskip lastet med kultur - BT.no

Kulturluftskip

24 september 2007

Energien i bølger er åtte ganger mer konsentrert enn det som er mulig å hente fra vind. Bølgekraft er dessuten adskillig mer forutsigbar enn vindkraft.

Waveenergy på Ålgård håper å komme med konkurransedyktig alternativ til vindkraft med et konseptet er utviklet av Egil Andersen i Haugesund. Bedriften har fått drøyt 8 millioner kroner fra EU til et pilotbølgekraftverk på Kvitsøy. I tillegg har Forskningsrådet søttet prosjektet med 800.000 kroner øremerket utviklingen av en flertrinnsturbin. Turbinen skal utvikles sammen med Sintef.

Kraftverket baserer seg på å la bølgene skylle vann inn i tre forskjellige basseng for så å drive flere løpehjul på en felles aksel. Dette gjør det mulig å utnytte flere forskjellige bølgehøyder og forhindre problematisdke start- og stoppsekvenser på turbinen. Dette øker både forsyningsstabiliteten og levetiden på selve generatoren. Tester viser at bølgekraftverket kan utnytte 50 prosent av energien i bølgene.



Pilotanlegget på Kvitsøy blir 10 meter langt og 5 meter høyt. Det får en installert effekt på 250 kW, som tilsvarer en produksjon på 0,4 MW per år.

Den gjennomsnittlige bølgeklimaet på Kvitsøy gir rundt 20 kW per meter bølgefont, og dette er bra ut fra norske forhold. Men det er i land som Portugal og Irland, med 50 til 70 kW per meter bølgefont, at teknologien virkelig har potensial.

- Det er fullt mulig å oppnå lønnsomhet med vår teknologi. Et anlegg på 500 meter i Portugal vil kunne produsere strøm til 6000 husstander. Hvis det i tillegg integreres i en molo som uansett skal bygges, får vi i realiteten gratis fundamentering til et kraftverk. Da kan det bli veldig lønnsomt,
sier daglig leder i Wave Energy, Espen Osland, til Teknisk Ukeblad.

Robust konsept for bølgekraft

Asplan Viak vant arkitektkonkurransen om ny kulturskole og videregående skole i Bjergsted. Juryen mener «Pling Plong», som er prosjektets motto, viser gode, konsekvente løsninger.

- Tomten byr helt klart på utfordringer; volumet er veldig begrenset. Derfor kan det bli aktuelt å grave dypere eller flytte over noen rom fra den videregående skolen (Musikk, dans, drama) til kulturskolen, som dansesalen for eksempel, sier juryleder Leif Værum Larsen.

Ifølge juryen har bygningen som skal huse kulturskolen har fått et rektangulært volum med inngangsparti og vertikalkommunikasjon mot torget: Foajé og kafé er plassert i tilknytning til inngangspartiet noe som gir åpning mot torget og sjøen.

Bygget består av seks etasjer. Funksjoner knyttet til dramavirksomheten er plassert i de tre nederste etasjene, noe som gir mulighet for offentlg tilgjengelighet utenom åpningstidene.

Juryen konkluderer med at vinnerprosjektet løser de arkitektoniske utfordringer i tomter, program og reguleringsbestemmelser. Prosjektet er "robust" og kan tåle nødvendige bearbeidelser. Juryen fremhever at prosjektet har styrke i sitt interessante og identitetsbærende uttrykk.

«Pling Plong» blir nytt kulturhus

22 september 2007

Biltrafikken kveler storbyene og truer miljøet både lokalt og globalt. Dermed er ulike former for skinnegående offentlig transport igjen for alvor satt på dagsordenen. Problemer er imidlertid at dersom man tenker tradisjonelt ender man opp med løsninger som er alt for lite fleksible, en problematikk som har vært oppe i debatten omkring bybane i Bergen. Kanskje burde man kikke i retning av diskusjonen som foregår i Trondheim. Der diskuterer man løsninger som er langt bedre tilpasset folks reelle transportbehov.

Konseptet heter Skytran og tilbyr en fleksibilitet som til de grader overgår de svært tradisjonelle løsningene som diksuteres i Bergen. Skytran er basert på spor i hver retning, som henges i luften eller for den saks skyld monteres på bakken. Systemet krever ingen sjåfør, det er nemlig passasjerene som bestemmer avgangstiden. Det beste av alt: Små vogner gjør at man transporterer pasasjeren direkte frem til bestemmelsesstedet, uten å måtte stoppe på hvert eneste stoppested for å ta på eller slippe av andre.

Systemet baseres på magnetisk sveving, noe som gir lavt energiforbruk og lite støy, ettersom vognhjulene aldri kommer i berøring med sporet. Marsjfart 160 er km/t i byområder, og hele 250 km/t utenfor tettsteder.

Jan Usterud Hanssen ved Transportøkonomisk Institutt er blant dem som mener Skytran ser interessant ut. Da Dagens Næringsliv intervjuet ham i forbindelse med et foreslått prosjekt i Trondheim sa han:

- Skytran kan være løsningen på endel av byenes transportproblemer, og den kan fungere godt som en forbindelse mellom to campuser i Trondheim. I mellomtiden må vi uansett utvikle våre byer slik at behovet for transport reduseres. Personbilbruken må begrenses, og kapasiteten for hver enkelt bil utnyttes bedre.


Primus motor i Trondhein, Trond Andresen, forteller at Skytran er ikke kollektivtrafikk i vanlig forstand, men transport av individer satt i et offentlig system. Han påpeker to ting som gjør konseptret unikt: Vognenes styres ved hjep av datateknologi, hvilket betyr at kostnader og eventuelle problemer med mangel på sjåfører er en saga blott. Minst like viktig er det at konseptet baserer seg på at det ikke finnes tidtabeller. Dette dreier seg om "transportation on demand", slik vi kjenner det fra personlige kjøretøy.

Andresen forteller om flere av systemets fordeler:
- Modulene er lette og går åtte meter over gateplanet. Beregninger viser at banen kan kjøre selv i storm, og sikkerheten er høy fordi banen styres av datasystemer som vurderer riktigere og raskere enn mennesket. /../ Hvis man senere ønsker å flytte linjen av for eksempel estetiske grunner, så kan den rigges ned som en bomstasjon uten synlige spor. Systemet er bevisst utviklet minimalistisk, lett og billig. Dersom en går opp i større moduler som tar flere passasjerer, vil mange fordeler ryke.


Fordelene i mindre byer, som de norske, synes åpenbare. Beregninger viser imidlertid at Skytran også kan konkurrere med fly på strekninger under hundre mil, og at potensialet da kan bli stort, også med tanke på varetransport.

Andresen beskriver følgende scenario:
- Tenk deg hvis en fiskeoppdretter på Møre kan pakke fersk fisk i en minicontainer med maksvekt 200 kilo, og sende den direkte fra Ålesund til en restaurant i Tyskland som mottar fisken åtte timer senere.


Gammel teknologi foran et gjennombrudd
Ideen om magnetiske svevetog ble første gang lansert av briten Eric Lathwaite i 1947. Det skulle imidlertid gå 55 år før kineserne åpnet verdens første svevetogrute i Shanghai. Toget baserer seg på tysk teknologi og har en marsjfart på 430 kilometer i timen.

Tyskerne har i mange år drevet prøvedrift, men uten å ha satt dette i kommersiell drift i hjemlandet. I Japan har testversjoner av svevetog, basert på en annen teknologi, kommet opp i over 580 kilometer i timen. Det tyske systemet, som blant andre Siemens står bak, baserer seg på at toget svever ved hjelp av elektromagneter (EMS). Den japanske teknologien baserer seg derimot på superledende elektrodynamiske magneter (EDS).

Dette er imidlertid teknologi beregnet for å transportere mange mennesker over relativt lange strekninger. I et bymiljø, med sammensatte transportbehov, virker Skytran mye mer lovende og langt mer realiserbart.

Her må norske utviklingsmiljø og verkstedindustri se å kommme på banen. La oss se et pilotprosjekt i Norge innen få år...

Fremtidens bybane

21 september 2007


Foto: Arkitktene Fosse & Aasen
Plan- og bygningsetaten har vært positiv til planene om fem forholdsvis små, moderne hus på en gammel villatomt på Nordstrand, men slo så kontra ut fra begrunnelsen at "Byrådsavdelingen har gjort det klart at det ønskes en strengere praktisering av småhusplanen, både av hensyn til takformer og bebyggelsesmønster".

- Det er dramatisk når politikere går inn og instruerer fagetaten. Hvis vi ikke kan bygge moderne her, hvor i Oslo kan vi det da, spør arkitekt Pål Tysland.

Han får full støtte av leder i Oslo Arkitektforening, Katrine Nyhus, som peker på at hensikten med småhusplanen var å luke ut mastodontene.

- Det er alle enige i. Men nå er vi tilbake i en diskusjon om flate tak eller saltak, som er helt uinteressant i dag. Byråden kan helt utilsiktet bidra til en estetisk utrensking. I Oslo er det stor variasjon av eneboliger, det må vi selvsagt fortsette å utvikle, sier hun.

Frykter bråstopp for moderne hus

Bråstopp for moderne hus?

Kunstutstillingen urban interface | oslo presenterer kunstverk som setter søkelys på hva som er privat og hva som er offentlig i en verden der moderne kommunikasjonsteknologi griper inn i alles hverdag.

Atelier Nord har invitert kunstnere fra flere land til å delta i prosjektet og resultatet er i alt 6 verk. Utstillingen er kuratert av Susanne Jaschko fra Berlin.

"Urban interface | oslo er en sjelden sjanse til å oppleve kunstverk som både befinner seg i byrommet og i informasjonsrommet. Utstillingen peker i så måte fram mot en ny urban
arkitektur", sier daglig leder i Atelier Nord, Atle Barcley.

I bydelene Tøyen, Grønland og Grünerløkka vil publikum i perioden 14. september til 7. oktober finne kunst som er i dialog med publikum og som gjør bruk av moderne teknologi for
å skape denne dynamikken.

Laura Beloff (Finland) har laget en bærbar skulptur i form av et hode som publikum kan adoptere og ta med seg rundt i sitt dagligliv. Hodet har et inneygd kamera og ved å sende sms til hodet kan senderen motta bilde fra stedet hvor hodet befinner seg akkurat da.

Vibeke Jensen (Norge) er representert med en installasjon som settes opp i Vaterlandsparken. Den er formet som en femkant og når noen nærmer seg installasjonen utløses lyder og blinking av nødlys. Veggene vil etter hvert gå i oppløsning etter som vær og vind tærer på dem.

Hver kveld fra kl. 21 kan publikum gå på Friluftskino, på et nytt sted hver dag i bydelene
Tøyen, Grønland eller Grünerløkka. Sted annonseres fortløpende på www.oslo.urban-
interface.net Bildene som vises kommer fra overvåkningskameraer i nærheten. S

HC Gilje (Norge) er lydkunstner og bidrar til denne utstillingen med lommer av lyd
”Soundpockets”. En lydstråle sender ut lyd i et konsentrert område og en radiosending kan
fanges opp spesielle steder i Oslo på frekvens 94,8.

Fire gyldne telefonbokser venter
på at du skal legge igjen en melding som blir en del av en lydinstallasjon på utstillingens
informasjonssenter på Sound of Mu i Markveien

Sancho Silva (Portugal) og John Hawke (USA) gjør et eksperiment med å sette opp et
byggverk som ser ut som en anleggskonstruksjon. Det foregår ikke anleggsarbeid i området,
men forbipasserende kan ta i bruk konstruksjonen. Kanskje man trenger en hvil, ly for regnet
eller bare er nysjerrig på hva dette er.

urban Interface Oslo

Urban Interface | Oslo

20 september 2007

Problemene er så omfattende i Europa at den tyske produsenten Enercon ikke lenger vil levere deler til havbaserte vindkraftverk. Den verdensledende vindkraftverkprodusenten Vestas har også stoppet alt salg til havbaserte kraftverk over tre megawatt.

- Dette er noe vi må ta lærdom av, sier Eystein Borgen, daglig leder i norske Sway til Teknisk Ukeblad.

Det er hovedsakelig girkassene som ryker, men også rotorbladene og andre mekaniske deler blir rammet.For tiden står fire store europeiske vindkraftparker stille. I den engelske vindkraftparken Barrow Wind må Vestas trolig skifte ut 30 girkasser på de store 3 MW prestisjemøllene.

Vindturbinene på Nysted havmöllepark i Danmark har stått stille siden begynnelsen av juli. Det på et anlegg som sto ferdig så sent som i 2004. Siemens må bytte ut girkassene, og i tillegg har det vært en feil med en transformator.

TU.no - Rust stanser vindparker offshore - Teknisk Ukeblad

Rust stanser vindparker til havs

18 september 2007

Vi omgis av løsninger som gjør hverdagen vanskelig. Trapper, tunge dører og høye terskler - mangelfulle løsninger som vi godtar fordi vi ikke vet om noe annet. Universell utforming handler om å fjerne disse løsningene, og å erstatte dem med gode - både praktiske og estetiske.

Husbanken og Statens Bygningstekniske etat ønsker å vekke det norske folk! Gjennom informasjonsprogrammet for universell utforming i byggsektoren, som er et felles prosjekt for de to etatene, settes dagsorden med en massiv høst-kampanje rettet mot befolkningen. Kampanjen skal skape kunnskap om, identi-
fisering med og etterspørsel etter Universell utforming i bolig, bygninger og uteområder.

dinfeil - Vinn! 40.000 i potten

Kampanje for universell utforming

Selskapet Qvam AS bygde skywalken i Førde sentrum med kvardratforma gitter, trass i at den var godkjend med rombeforma gitter. Førde kommune kravde riving, og ny skywalk med romber stod ferdig i novermber i fjor. Qvam AS går no til rettssak mot Førde kommune.

Arkitekten meiner det var heilt nødvendig å byte ut dei kvadratiske gitterveggene med romber, slik han opphavleg hadde teikna skywalken.

- Eg er veldig fornøgd med heilskapsinntrykket. Skywalken uttrykkjer dei rørslene eg ville få fram, sa Collett som skal vitne erstatningssaka byggherren Qvam AS har reist mot Førde kommune.
/../
Ei rombe er ein firkant med fire like sider, Men sidene er strekt, og nettopp dette skal få fram rørsla eg ønskte å få til. Derfor var det heilt nødvengidng at kvadrata vart byta ut, uttrykte Collett.
/../
-Det er ikkje eit statisk bygg. Kvadratet har på si side tilnærma same openheit, men er retningsnøytralt. Kvadratet er ei geometrisk form utan retning og rørsle, sa Collett i si orientering under synfaringa.


Arkitekten såg skywalken for første gong - firda.no

Skywalken i Førde

17 september 2007

Fleire av stavkyrkjene i Sogn og Fjordane treng vedlikehald. Veggar må reparerast og fleire hundre år gamle kunstverk pussast opp. Gjennom eit eige stavkyrkje prosjekt og ekstramidlar er pengane til dette på plass. Men handverkarane med spesialkompetansen som må til er det stor mangel på.

- Sjølv om det er løyvd pengar til arbeidet må det utsettast i lang tid, fortel Heidi Katrine Osland i fortidminneforeninga.

Osland seier flaskehalsen er utdanning. Problemet er at det ikkje er så attraktivt å jobba med restaurering. For få handverkarar tek den nødvendige etterutdanninga som gjer at dei kan arbeida med stavkyrkjer. Men no gjev Riksantikvaren dette høg prioritet

- Det er heilt avgjerande for resultatet på vedlikehaldsarbeidet at handverkarane har rette kunnskapen. Difor er det viktigare at vi får dei rette fagfolka, framfor at vi pressar prosjektet gjennom på kortare tid, forklarar ho.


Stavkyrkjene får ikkje vedlikehald - NRK Sogn og Fjordane - NRK Nyhende

Stavkirkene får ikke vedlikehold

Nordens største byggmesse går av stabelen på Lillestrøm denne uken. Arrangøren tror på minst 60 000 boliginteresserte nordmenn innenfor dørene.

I antall besøkende er Bygg Reis Deg den største byggmessen i Norden, og blant de aller best besøkte i Norge uansett bransje.

Bygg Reis Deg er fylt til randen, med 450 utstillere fordelt på 16 000 kvadratmeter i hallene til Norges Varemesse. Aktiviteten i byggebransjen og boligmarkedet er høy, noe som trolig var medvirkende til at messen i år var fullbooket allerede i mai.

- Bygg Reis Deg dekker hele spekteret og er byggebransjens utstillingsvindu nummer én. Folk kommer hit for å bli inspirert av hvilke muligheter som finnes, og for å oppgradere kunnskapen sin, sier Gavelstad.

Tidligere tellinger viser at bransjefolk og amatører utgjør omtrent hver sin halvpart av messepublikummet.

- Mange trekkes nok til messen nettopp på grunn av at dette er en messe for bransjen selv også. Veien til fagfolkene er kort. På grunn av internett er folk blitt flinke til å skaffe seg detaljkunnskap, og her utvider de innsikten ved å spørre utstillerne, sier Gavelstad.

Av husets rom bruker vi mest på bad og kjøkken. Derfor er også bad og kjøkken representert med nærmere 60 utstillere på Bygg Reis Deg.

- Både kjøkken- og baderomsløsningene på årets messe er preget av at vi tilbringer stadig mer tid i disse rommene. Plassen er romslig. Løsningene skal være smarte, men ha et tiltalende ytre. Særlig på badet er det velvære som teller, trenden er å skape sitt private spa, sier Gavelstad.

Et av de mer oppsiktsvekkende innslagene på VVS-avdelingen i år er den papirløse doen, som skyller og fønetørker stumpen.
Publikum får også se i praksis hvordan et bad skal bygges.
Energisparing og miljø er også sterkt tilstede på årets Bygg Reis Deg. Hos Glava kan du for eksempel få beregnet energigevinst og reduksjon av CO-utslipp ved etterisolering.

Bygg Reis Deg varer til og med søndag 23. september.

Bygg Reis Deg

Bygg Reis Deg

16 september 2007

Industridesignstudent ved AHO, Daniel Rybakken, er tildelt den prestisjefylte utmerkelsen "Best of the best of the red dot award: design concept 2007" for sin lampe "Daylight comes sideways".

Daniel Rybakkens lampe "Daylight comes sideways"
Rybakken har også tidligere høstet ros for sitt design, og kom på en andreplass med lampen under Designrådets kåring av Unge Talenter tidligere i år.

Rybakkens lampe har et lys som minner om dagslys, og virker nesten som et vindu i rommet. Man kan både justere lystemperatur og programmere lampen til å gradvis øke lysstyrken, slik at man kan bli vekket av ”dagslys”. Studenten tror selv at lampen kan hjelpe på høstdepresjoner, eller øke trivselen i rom eller bygninger der dagslys er begrenset.

Tidligere denne uken ble Rybakken intervjuet av Dagbladet. Les artikkelen i her >>>

Red dot award deles ut i ulike klasser, og er en av de mest prestisjefylte internasjonale prisene innenfor design. Konkurransen er stor, hele 879 prosjekter fra 48 land konkurrerte i klassen der Rybakken nå har nådd helt til topps. Det er andre gang en slik pris tildeles en norsk designer eller firma; tidligere i år fikk Hareide Designmill produktdesignprisen for sin vedovn Jøtul F373.

Les mer på red dots nettsider >>>

Daylight comes sideways

Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitekthøgskolen i Oslo har byplanhistorie som et sentralt forskningsstrategisk satsningsfelt. Et nytt prosjekt har som mål å skrive det første sammenfattende verket om norsk byplanhistorie. Bakgrunnen er at det er store hull og mangler i det som finnes av norsk byplanhistorieskrivning.

Viktige utviklingsperioder, begivenheter og aktører har i liten grad blitt underlagt seriøs byplanhistorisk behandling. Byplanhistorie representerer videre et spennende felt for utforskning av nye metodiske og teoretiske perspektiver.

"Den norske byplanhistorien" er et større prosjekt som er organisert rundt en rekke undervisnings- og forskningsaktiviteter på AHO. Det overordnede siktemålet er å utvikle fagmiljøet ved skolen til et nasjonalt knutepunkt for byplanhistorieforskning. Viktige delprosjekter vil foruten seminarer og konferanser være opprettelsen av et digitalt foto- og kartarkiv og arbeidet med en engelskspråklig antologi om byplanhistoriografi. Flere PhD-prosjekter og masteroppgaver er planlagt som en del av prosjektet. Det legges opp til omfattende publisering underveis, som forarbeid til et større, sammenfattende verk som planlegges utgitt i 2012.

Den norske byplanhistorien

Norsk byplanhistorie

Katrine Kastberg fra Arkitektskolen Aarhus modtager VELFAC Dagslyslegat. Hun modtager legatet for sit afgangsprojekt ”Rum til fordybelse” på Arkitektskolen Aarhus.

Dommerne har lagt vægt på, at Katrine Kastbjerg har brugt dagslyset til at skabe den arkitektoniske form. Projektet indeholder f.eks. en mørkeside, hvor lyset aldrig kommer ind, og som fungerer som gangareal. Der er ingen vægge i bygningen, men alle områder og rum er bygget op med dagslys.

VELFAC daglyslegat

15 september 2007

Verdens første store skipstunnel gjennom Stadlandet kan være farbar så tidlig som i 2013. Tunellen vil kunne være av enorm betydning for sikkerheten langs denne delen av kysten.

Prosjektutredningen skal være ferdig fra Kystdirektoratet 15. oktober. Det legges til rette for en tunnel som skal kunne ta skip opptil 16.000 bruttotonn.

Onsdag 12. september arrangerte Kystverket åpent møte om Stad skipstunnel i Ålesund.

PPT-presentasjoner fra møtet (PDF-format)

Stad skipstunell

14 september 2007

LPO arkitektur og design As får "2007 ECCS European Steel Design Awards" under en seremoni i Luxembourg for høyskolebygget Papirbredden i Drammen. Tidligere i år ble det klart at dette stålbygget vant stålprisen i Norge, og nå har altså Papirbredden også anerkjennelse ute i Europa.

- Dette er en stor anerkjennelse av bygget vårt. Folk og fagfolk, langt utenfor Drammens grenser, har lagt merke til bygget som har en svært spesiell konstruksjon. Tidligere har andre signalbygg som for eksempel et påbygg utenfor Nidarosdomen fått prisen. Derfor føler vi at vi er i godt selskap, sier daglig leder for Papirbredden Eiendom, Kirsten Lill Heggelund, til Drammens Tidende.

Den europeiske stålprisen gis av The European Convention for Constructural Steelwork (ECCS) annethvert år for å oppmuntre til fremragende og kreativ bruk av stål i utforming av bygninger.

Internasjonal stålpris til Papirbredden - dt.no

Internasjonal stålpris til Papirbredden

10 september 2007


Ideen er tydeligvis ikke av ny dato :)
Foto: framestealer
Bergensfirmaet LMG Marin har kommet langt med et konsept der de vil bygge billige boliger på små flyttbare øyer i Københavns havneområde.

Selskapet utnytter sin lange erfaring med prosjektering ogbygging av skip og boreplattfomer, og har tatt patent på en løsning der en stålkonstruksjon senkes ned på havbunnen etter samme metode som brukes for oljeplattformer. Denne metoden gjør det unødvendig å fylle opp med grus og sand, noe som ogs"er en byggemåte som blir langt dyrere.

«Vi er blevet positivt modtaget på Københavns Rådhus, og vi forventer da at fortsætte samarbejdet i den nærmeste fremtid. Planen er at finde danske investorer og arkitekter til projektet i København, og det vil vi gå i gang med at finde i løbet af de kommende uger,» siger Geir Kjersem, administrerende direktør i LMG Marin.

Han forklarer, at LMG Marin netop nu arbejder på flere lignende boligprojekter i norske kystbyer efter samme princip, og ifølge Geir Kjersem har den norske ambassadør i Danmark formidlet kontakten mellem parterne.
Billige boliger

«Vi tænkte straks, at vores koncept ville passe godt til København, hvor man netop planlægger at bygge i havnen, og hvor borgmesteren gerne vil bygge billige boliger i byen,» siger Geir Kjersem.


jp.dk - Forslag om billige boliger i havnen

Billige boliger med plattform-teknologi

09 september 2007

Norge henger etter andre kystnasjoner når det gjelder vindkraft. Men kombinasjonen offshore kunnskap og elektrifisering av oljeinstallasjonene i Nordsjøen har åpnet et nytt vindu. Alt ligger dermed til rette for at offshore vindkraft får et stort løft i Norge.

Vyene er spenstige: Legg store offshore vindparker ute i Nordsjøen, koble dem sammen og koble dem til høyspentnettet på land og du løser to problemer samtidig: Elektrifisering av samtlige plattformer i Nordsjøen og et realt tilskudd fra fornybar energi til kraftnettet på fastlandet. Med seks vindparker på 1000 MW hver kan Norge få 25 TWh ekstra energi hvert år i løpet av en tyveårsperiode

Norske forskningsmiljøer og industrien utvikler to konsepter for flytende vindturbiner.

En modell av Hydros Hywind-konsept som ble testet i Havlaboratoriet hos Marintek i fjor med godt resultat. Hydro har alliert seg med Siemens som turbinleverandør.

Utviklingsselskapet Sway utvikler en ny type turbin der bladene står bak generatoren (se illustrasjon). Dermed fjernes risikoen for at turbinbladene skal slå inn i tårnet når det legger seg over i vind og bølger.

Seks store vindparker på 1000 MW hver vil øke norsk kraftproduksjon med 25 TWh. Ved å spre vindparkene langs kysten og koble dem sammen i et undersjøisk kabelnett vil brukerne bli mindre avhengig av vindforholdene i en enkel park. Nettet kan legges langs hele kysten av Sør-Norge fra Midt-Norge til Rogaland og kan både brukes til å avlaste landsnettet og eksportere til utlandet.

Klart for vindløft

Vindmøller til havs

08 september 2007

Sparebank 1 SR-Bank har lagt planer for høyhustomta på Forus, der kommunene Stavanger, Sola og Sandnes møtes. Bygget får navnet «Føniks» og blir landets tredje høyeste bygg. Rundt halvparten av SR-Banks 1000 ansatte vil få sin arbeidsplass her, sier konserndirektør Svein Ivar Førland.

Oppgaven med å utforme signalbygget er gitt til Brandsberg-Dahls Arkitekter. Kontoret ble prekvalifiserte som én av ti, og ble til slutt plukket ut som vinner blant tre konkurranseforslag. Det er Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen som har tegnet bygget.

- Vi har tegnet det også og ville ikke la andre tegne Rogalands bygg. Men dette er mer enn et høyt bygg, det er en skulptur, sier Hans-Jørgen Moe, daglig leder i Brandsberg-Dahls Arkitekter.

SR-Bank har ikke besluttet å bygge ennå, men styret har godkjent designet og venter nå på kostnadsoverslaget.

SR-Banks høyhus blir "Føniks"

"Føniks" på Forus

Byggenæringen og myndighetene har inngått et forpliktende samarbeid om et program for å få ned energibruken og bidra til miljøvennlig energiomlegging i bygg og anlegg.

-Byggenæringa står for en stor del av energibruken i Norge, og det er avgjørende for å nå våre klimamål at næringa etterstrever gode energiløsninger. Jeg er nå glad for at alle disse aktørene med ulike interesser i byggeprosessen går sammen i et forpliktende samarbeid. Dette er et flott eksempel på at når det private og det offentlige samarbeider får man til mye, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen.

Gjennom de nye kravene i teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK) stiller nå myndighetene skjerpete krav til energieffektiviteten. Energibehovet i nye bygg skal være om lag 25 prosent under det som tidligere har vært minstekravet. -Byggenæringen vil gjennom et forpliktende og tett samarbeid med myndighetene kunne utvikle løsninger som bedrer energieffektiviteten i nye og eksisterende bygg. Lavenergiprogrammet er et av flere flotte tiltak for å få ned energibruken og spare miljøet, sier olje- og energiministeren.

Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg er en langsiktig satsing både fra myndighetenes og næringens side. I første omgang er programmet planlagt over 10 år.

Les mer om lavenergiprogrammet (PDF).

Lavenergiprogram for bygg og anlegg - regjeringen.no

Lavenergiprogram for bygg og anlegg

Prosjektet «Object og ideas» og arkitektfirmaet A-LAB i Oslo arkitektkonkurransen rundt det nye Kvenmuseet i Vadsø. Etter det har diskusjonen gått høyt om hvorvidt vinnerutkastet ligger for tett opp til et åpenbart forbilde: Seattle Public Library.

Som bildene viser er det åpenbare likheter mellom biblioteket i Seattle og vinnerutkastet i Vadsø. At det er lov å la seg inspirere er hevet over tvil, men kriteriene påpeker blant annet et vesentlig punkt i konkurransegrunnlaget: man ønsker «et signalbygg og samspill med omkringliggende bygg», samt «vektlegging og styrking av kvenenes identitet og tilstedeværelse i regionen».

NALs konkurransekomité mener at a-labs vinnerprosjekt i konkurransen om Kvenmuseet er kritikkverdig likt OMAs Central Library i Seattle.

- Vi drøftet saken prinsipielt i konkurransekomiteen 23. august, forteller NALs konkurransesekretær Per Rygh til Arkitektnytt.

- Den er et godt eksempel på spørsmålet om hvor langt en arkitekt kan gå i å la seg inspirere av eksisterende byggverk. Jo mer særpreget en bygning er, jo forsiktigere bør man være. Her finnes det gråsoner, selvsagt, men konkurransekomiteen konkluderte med at a-labs prosjekt er kritikkverdig likt OMAs bibliotek.


Om det skyldes den oppståtte kritikken vites ikke, men prosjektet har nå fått en endret utforming:



Ny utforming av Kvenmuseet

Den internasjonale arkitektkonkurransen om ny Holmenkollbakke i Oslo er avsluttet og vinneren er kåret. Blant 104 innleverte utkast har juryen enstemmig kåret utkastet "Nye Holmenkollen Fyr" til vinner.

I tillegg er seks andre utkast premiert.

Juryens rapport (pdf)

Konkurranseprogram Holmenkollen 2011 (pdf


Dansk vinner i Holmenkollen - Kultur- og idrettsetaten - Oslo kommune

Dansk vinner i Holmenkollen

Fjordbykontoret har sammen med Arkitekthøgskolen i Oslo og Oslo Havn KF i 3 år deltatt i Waterfront Communities Project (WCP). Til sammen ni byer rundt Nordsjøen, med felles utfordringer i transformasjon og utvikling av sine havneområder, har bidratt i prosjektet. Cool Sea er prosjektets sluttrapport. Her samles byenes resultater og erfaringer innenfor de ulike temaene, presentert gjennom retningslinjer og anbefalinger. Deltagelsen i prosjektet har vært en del av den faglige bakgrunnsutredningen for Fjordbyplanen.

Nedenfor kan du lese sluttrapporten av Waterfront Communities Project:

Les også artikkelen "Nordsjøbyer samarbeider om sjøfrontutviklingen" av Jorleif Jørgenvåg, seniorarkitekt Fjordbykontoret.

The Cool Sea - Waterfront Communities Toolkit - Fjordbykontoret - Oslo kommune

Waterfront Communities Toolkit

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism