31 januar 2008

Fisker Karma er en plug-in-hybrid sportsbil med en liten bensinmotor som driver en generator, som igjen lader litium-ion-batteriene. Forskjellen fra dagens vanlige hybridmodeller, er at plug-in-hybridene også kan lades fra strømnettet.

Rekkevidden på kun elektrisk drift er åtte mil, noe som er adskillig kortere enn for eksempel Tesla, som skal kunne kjøre nærmere 40 mil før batteriet må lades. Fordelen med plug-in-hybridene sammenliknet med elbiler er imidlertid at de også kan lades underveis. Bilen vil dermed ikke gå tom for strøm slik elbiler kan gjøre.



For 80.000 dollar (440.000 kroner) kan ditt eksemplar rulle ut fra Fisker Automobile i California, høsten 2009. DE håper å selge 15.000 biler i året.

Hendrik Fisker har har en imponerende merittliste, han er nemlig mannen bak BMW Z8, og han har hatt ansvar for designet av Aston Martin V8 Vantage og DB9.

Fisker Karma

28 januar 2008

Huset ligger ved bredden av Vänern, men er omgitt av et klima som kan sammenlignes med Toscana. Det hele takket være et 300 kvadratmeter stort og ni meter høyt drivhus som er bygget utenpå selve bolighuset. Det såkalte økohuset er fullt av energismarte løsninger, samtidig som det har et eget kretsløp der både regnvann og avløp sirkuleres inn i matjorda rundt veggene.

Ideen til huset kom fra en bok skrevet av arkitekten Bengt Warne. Allerede i 1976 bygget et han økohus med drivhus utenpå, som en del av et forskningsprosjekt. Warne kalte det for et naturhus.

Naturhuset fungerer som en solfanger og utnytter solvarmen så godt at det halverer energibehovet til oppvarming. På varme dager reguleres varmen ved å åpne taklukene og slippe varmlufta ut, samtidig somkjøligere luft ble sluppet inn gjennom rør nede i den svale jorda.

Løsningene er enkle, men effektive.

På kjøkkenbenken kan de åpne et lokk og sende matavfall direkte ned røret til kompostbingen i kjelleren. De to vedfyrte teglsteinspeisene holder på varmen i dagevis, og sender asken til ei tønne i kjelleren. Alt blir verdifull gjødsel når sommeren kommer. Det samme gjelder avføringen fra toalettet, som går ned i en lufttett snurredass og tas ut som prima gjødsel om et år. Urin og avløpsvann fra vask og badekar skilles ut til et enkelt rensesystem. Det ledes gjennom tre tanker der mesteparten av avfallsstoffene skilles ut, før det næringsrike vannet ledes ut i vanningssystemet rundt huset.

Systemet krever at familien bare bruker biologisk nedbrytbare såper og sjampoer.

- Bruker vi noe skadelig her, havner det jo direkte i vår egen mat! forklarer Anders.

- Dette er biobalanse i praksis. Det sies at det naturlige avfallet fra et menneske er nok til at det kan gjødsle plantene som trengs for å fôre det. Her forsøker vi å utnytte det. Avfall blir ressurser.

Vinterstid får de varmtvann fra en tank som er bygget inn i den fem tonn tunge teglsteinspeisen. Sommerstid varmes vannet opp av sola, via solfangere og vannrør montert utenpå drivhusveggen. Vi går ut for å se, mens kveldsmørket siger innover oss og vinden rusker i bjørkekronene borte i skogkanten. Følelsen av å stå ute i slikt vær uten å kjenne et vindpust er fascinerende.


Et liv i glasshus - Dagbladet/Magasinet

Naturhus

22 januar 2008

Niels Torp Arkitekter AS gikk av med seieren om utforming av Åsane senter i Bergen. En viktig del av vurderingen til juryen har vært å legge til rette for et sentralt, åpent og tydelig sentrum i bydelen. I Niels Torps forslag går det én gate mellom de nåværende senterbyggene som før var Arken og Åsane Senter.

- Torp har levert det beste forslaget som kan skape et byrom og en egen bygate i Åsane. De har fattet hva Åsane er og hva som er viktig i Åsane og får spesielt skryt for måten de binder idrettsanlegget opp mot det nye sentrum, sa plansjef Mette Svanes i Bergen kommune.

- Det jeg liker spesielt godt med forslaget er at alle får like mye plass, det er alle som eier det. Kultur, kirke, næring ligger alle på sentrumstorget. Et nytt hotell og god plass til servering og restauranter er også viktige deler av sentrum, sier jurymedlem Henrik Larsen.

En tydelig sentrumsplass og den planlagte gaten mellom kirken og U. Pihl videregående skolen, som binder idrettsanleggene i Myrdal sammen med sentrumstorget, ble til slutt avgjørende for at Oslo-arkitekten vant konkurransen.

Arkitekt Christian Sundby, som har vært med i teamet til Niels Thorp Arktitekter AS, forteller om hvilke planer arkitektene ser for seg:
  • Sentrumsområdet skal ha to tydelige innganger - nærmest byporter - en fra sør og en fra nord.
  • All parkering og varelevering er lagt under bakken, i to etasjer med opp mot 2500 parkeringsplasser.
  • Et nytt hotell er planlagt plassert mellom dagens to senterbygninger, tidligere Åsane senter og Arken. Dette hotellet skal utgjøre sørsiden av sentrumstorget.
  • Et nytt kulturhus er plassert på nordsiden av sentrumstorget.
  • Trasé for gjennomkjøring for buss og bil er planlagt mellom tidligere Arken og motorveien. Her ser arkitekten også for seg at Bybanen skal kunne gå.
  • Det er også mulighet for en ny buss/Bybane-holdeplass med terminal langs den traséen.
Vinnerforslaget ønsket å fjerne bilene og etablere nye torg og møteplasser. Det ligger også inne utbygging av 20.000 kvadratmeter kjøpesenter. Dagens Åsane Storsenter utgjør til sammen ca. 50.0000 kvadrat. I tillegg kommer nye boliger, et nytt kulturhus, nye næringslokaler og mulighet for hotell.

Bergens Tidende

Torp vinner av nytt Åsane senter

20 januar 2008

I andre land brukes "charrette" som navn på arbeidsmåten der alle parter samles til felles innsats for å komme til en konklusjon som flest mulig er enige om. "Charrette" er fransk og betyr egentlig en liten kjerre.

Der er særlig i USA og England man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten. I England kalles metoden "Enquiry by Design". Det kan oversettes til "høring gjennom byforming", med andre ord en prosess der offentlighetens rett til å påvirke planprosessen utøves ved direkte deltakelse i utarbeidelsen av planen.

En plansmie er med andre ord noe langt mer enn idedugnader og informasjonsmøter. Charretten er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av et ukelangt verksted skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner og interesserte borgere inviteres til å delta.

Korreksjon i åpne møter
Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet, deretter lages det utkast basert på de beste forslagene. Underveis korrigeres forslagene i åpne møter. Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret byplanforslag som flest mulig støtter.

Designere som vil lytte
Selve designarbeidet gjøres av en gruppe kompetente fagfolk. Disse bør være uavhengige av aktørene i prosjektet, men villige til å lytte til alle parter og bli tittet over skulderen mens de arbeider.

Raskere til et mål som flere kan godta
Det er mange fordeler ved charretter fremfor konvensjonell planlegging: Det går raskere, man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser, det sikres deltakelse og åpenhet, og man kan slippe runder med protester og klager mot prosjekter som ikke har tatt tilbørlig hensyn til alle parters interesser.

INVITASJON TIL INNSPILL OG DELTAKELSE
I tillegg til designere og andre som er engasjert for å gjennomføre charretten og tegne byplanen, håper vi mange organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner kan delta, enten hele uken eller så mye man har anledning til. Studenter innen relevante fag inviteres også til å delta. Det vil være behov for aktiv medvirkning fra mange aktører for å kunne presentere et overbevisende resultat lørdag 26.1.

Plan- og bygningsetaten, utbyggere, grunneiere, veivesenet, Jernbaneverket og andre sentrale aktører blir selvsagt også invitert til både å presentere eksisterende forslag og delta i utviklingen av nye løsninger.


Det blir opprettet en styringsgruppe for charretten. Den vil ta avgjørelser underveis, bl.a. om hvilket løsningsforslag som skal velges dersom det foreligger flere alternative. Medlemmer blir representanter for Gamle Oslo Bydelsutvalg, frivillige organisasjoner og fagteamet som lager byplanen.


Intet er gitt på forhånd, det kan dukke opp løsningsforslag som ingen har tenkt på før og som får stor tilslutning.

BYSTYRETS BEHANDLING AV BJØRVIKA-PLANENE
Byutviklingskomiteen i Bystyret vil avslutte behandlingen av Barcode-reguleringen etter at charretten er ferdig. Komiteen vil trolig behandle saken i møte 13. februar, deretter kan det bli bystyrevedtak 27. februar.

Målsettingen må være at gode alternative løsninger for Bjørvika vil gi premisser for komiteens og Bystyrets endelige vedtak, både for Barcode-tomten og andre delområder som skal behandles senere.

Plansmier.org

Dugnad for alternativ Bjørvika-plan


Utendørs amfiscene i Sandnes sentrum.
(Atelier Oslo / BLM/AWP Paris)
Norwegian Wood bidrar til å sette Norge og Stavanger-regionen på det europeiske arkitektur-kartet, og i 2008 fremstår regionen som en av de ledende i Europa når det gjelder moderne, miljøbevisst trearkitektur.

Prosjektet har invitert verdens fremste trebyggende arkitekter og ingeniører til å konkurrere om disse byggeoppgavene og Norwegian Wood skal bli et internasjonalt utstillingsvindu for hele byggenæringen.

Byggeprosjektene skal
  • være nyskapende i tre
  • ha høy arkitektonisk kvalitet
  • ha god byggeskikk med tanke på universell utforming
  • ha høye miljøambisjoner med hensyn til energi- og materialbruk.
Kjerneaktiviteten i Norwegian Wood er en rekke byggeprosjekter som vil stå ferdig høsten 2008.

Presentasjon av prosjektene:


Valenheimen
Kunstnarhus i Fartein Valens landskap, Valevåg, Sveio
(Arkitektgruppen Valenheimen, Norge)

Jåtten Øst B7
Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger.
(April Arkitekter, Norge)

Jåtten Øst B8
Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger.
(April Arkitekter, Norge)

Lanternen
Utendørs amfiscene i Sandnes sentrum.
(Atelier Oslo / BLM/AWP Paris)

Siriskjær
Den nye trehusbyen m/ 150 leiligheter på Siriskjær, Stavanger.
(Studio Ludo, Norge /A.A.R.T. Danmark)

Preikestolhytta
Ny turistforeningshytte ved Preikestolen.
(Helen & Hard AS, Norge)

Mølbachneset bru
Trebro over Lygrefjorden ved Mølbachneset, Egersund
(Selberg Arkitektkontor AS, Norge)

Trebro over Eideåna
Gang-/sykkelbro over Eideåna som del av Nordsjøruten, Egersund
(Arne Eggen Arkitektkontor, Norge)

Eganes Park
58 urbane boliger og 4-avdelings barnehage på Eganes, Stavanger
(HLM arkitektur og plan, Norge / Onix, Holland)

Bogafjell 1
24 eneboliger og rekkehus parkeringshus, Sandnes
(RAMP, Norge / YOUMEHESHE, UK)

Bogafjell 2
26 eneboliger og rekkehus parkeringshus, Sandnes
(CODE, Norge)

Brueland barnehage
Åtteavdelings barnehage, Sandnes
(HLM arkitektur og plan, Norge / Onix, Holland)

Grashaugveien
10 eneboliger i kjede, Godeset, Stavanger
(se.arkitekter, Norge / Noncon:form, Østerrike)

Myrveien 36
Tilbygg til enebolig/gårdstun
(Helge Schjeldrup Sivilarkitekter MNAL, Norge)

Gangbro på Forus
(Selberg Arkitektkontor, Norge)

Idèprosjekter:
Buøykaia
Boligområde med 7 enheter som kobler seg til eksisterende sjøhusbebyggelse vest på Buøykaia.
(Helge Schjeldrup Sivilarkitekter MNAL, Norge)

Fartein Valen scenen
Kulturscene med flekible løsninger og miljøvennlig materialbruk.


Norwegian Wood er et bredt samarbeidsprosjekt ledet av NAL | ECOBOX. Prosjektets viktigste samarbeidspartnere - i tillegg til Stavanger2008 - er; Stavanger og Sandnes kommuner, Innovasjon Norge, Enova, Husbanken, Byggekostnadsprogrammet, Statens bygningstekniske etat, , Miljøverndepartementet og Trenæringen.

Norwegian Wood

Norwegian Wood 2008

15 januar 2008


Foto: Baumraum
D2.no skriver om en rekke firmaer i både Europa og USA har spesialisert seg på å lage hytter i trær der det virkelig går an å bo eller feriere - og som i tillegg har nyskapende og ypperlig design. De ligner heller lite på hytter i trær slik som vi gjerne tenker på dem - vaklevorne krypinn laget av barnehender. Det tyske trehyttefirmaet Baumraum lager ferdighytter til å sette opp i trærne. De har problemer med å holde tritt med etterspørselen.

- Vi får henvendelser fra hele verden: Brasil, USA, Italia, Ungarn, India, Russland, forteller sjefen for firmaet, Andreas Wenning.

En fransk kollega av ham, Alains Laurens, står i verkstedet sitt i Sør-Frankrike der han har travle dager. Han leder designbyrået La Cabane Perchée som også har spesialisert seg på å tegne - og bygge - hytter i trær.

- Vi opplever en veldig pågang, sier Laurens, som bygger for både hotelleiere og privatpersoner.

I år skal han bygge hele 35 hytter. Og på vestkysten av USA sitter den gamle trehytteguruen Peter Nelson, som i tillegg til å skrive praktbøker om hytter i trær, også bygger dem. I år bygger han 25 hytter, i motsetning til ti i 2004. Og i New York har Roderick Romero hatt mer enn nok å gjøre etter at han bygde en trehytte for Sting.


Foto: Baumraum
I boken «Klatrebaronen» skriver den italienske forfatteren Italo Calvino om guttungen Cosimo som lever hele livet i tretoppene. En dag nekter han å spise snegler til middag, ender i en stor krangel med faren sin og vips, så klatrer Cosimo opp i en eik i hagen, til fuglene og friheten og langt unna en verden han ikke helt liker.

Dagens trehyttebyggere mener at det å rømme unna problemer nede på jorden - opp i en slags fantasiverden, eller en mer fantastisk verden - er en viktig grunn til at også voksne ønsker seg en hytte opp i tretoppene.

- Det er et gjemmested, det føles hemmelig og derfor trygt. Samtidig er det forbundet med eventyr og kanskje også med menneskets røtter som jegere, sier Wenning i Baumraum.

Han har bygd en nydelig hytte til seg selv høyt oppe i et tre utenfor Bremen. Der overnatter han når han virkelig trenger en god natts søvn.

D2.no

Klatrebaroner

11 januar 2008

Vinnere av Europan 9 Norge ble annonsert på DogA 9. janauar. Ingen norske arkitekter vant. De tre vinnerne, de to hovedutfordrerne og de fem som fikk hederlig omtale var utenlandske.

I Oslo tar Europankonkurransen opp problemstillingene rundt revitalisering av Grorud senter. De unge arkitektene blir her bedt om å frembringe ideer for et nytt offentlig byrom, bl. annet gjennom nybygging i Grorud sentrum. Gjennom konkurransen ønsker man å utforske muligheter som skal forbedre sammenhengen i bebyggelsen og infrastrukturen, gi området nytt innhold og på den måten legge til rette for et godt, urbant liv i et fornyet Grorud sentrum.

1. premie
Sabine Müller, Berlin, Germany
Prosjekt: GH 028, Cumulus



Trondheim skal bygge innovative og bærekraftige studentboliger i tilknytning til et fremtidig sentralt byrom i byens forsknings- og campusområde. Tomten ligger i tilknytning til eksisterende forskningspark og NTNU. Området er strategisk viktig for utviklingen av teknologibyen Trondheim, det nye offentlige rommet. Studentboligene vil ligge i hjertet av den nye bydelen.

1.premie
Clara Murado, Madrid, Spain
Prosjekt: GO 011




Lillestrøm
ber om ideer til utvikling av et nytt offentlig byrom som en urban oase i byens sentrum: Sentrum er i utvikling og som del av konkurransen ber kommunen også om en strategi for transformasjon av et sentrumsnært område mellom jernbanelinja og Stortorvet, der utbygging av den nordøstre delen av Stortorvet blir første utviklingstrinn. Målet er forbedringer av byens offentlige uterom for å øke byens attraktivitet som møtested og opplevelsessenter.

"Runner Up"
Jesus Mateo, Pozuelo de Alarcon, Spain
Prosjekt: AZ 002




Omstilling og stedsutvikling er aktuelt som aldri før i Odda. Stedsutviklingsarbeidet omfatter tiltak rettet mot kulturliv, sosiale forhold, helse, verdiskaping, næringsutvikling og bruk av lokale natur- og kulturressurser. Odda ønsker å reetablere sin rolle som turistmagnet. Utfordringen for konkurrentene er å utvikle en strategi for byutvikling som etablerer en åpning/port mellom dagens kommersielle sentrum, det historisk interessante industrimiljøet og det fantastiske fjordlandskapet, isbreen og fjellheimen.

1. premieLina Lahiri, Berlin, Germany
Prosjekt: OH 255



Norsk Form

Vinnere i Norge av Europan 9

10 januar 2008

Fire hus på åtte etasjer bygget i massivtre er under planleggning i Vejle i Danmark. Hvis boligforeningen Østerbo og Vejle Kommunes drøm går i oppfyllelse, vil man sette i gang med byggingen av det som kan bli Europas høyeste trehus.

Århusfirmaet Prisme Arkitekter har tegnet de fire blokkene, men prosjektet strander på den danske bygningsloven: "Som udgangspunkt tillader det danske bygningsreglement kun at bygge op til fire etager, hvis de bærende konstruktioner er af træ," forklarer arkitekten.

Selv om det virker logisk, at træ brænder lettere end eksempelvis beton, så er det faktisk ikke altid tilfældet, forteller Uwe Reihs.

"I Finland har træproducenten Moelven fået søjler og rammer af Kerto-træ godkendt efter BS-normen (brandsikringsnormen, normalt kan træ kun godkendes efter BD-normen (branddæmpningsnormen). Visse typer træ brænder ikke meget hurtigere end beton," sier han.

"Hvis det ikke lykkes at få opført Østerbos etageboliger, så vil vi se på andre muligheder for at udvikle spændende træhusbyggeri. Det er ikke afgørende, at det bliver i syv-otte etager, men det vil bringe træhusbyggeriet i Danmark fremad, hvis vi kan få opført et etagebyggeri i moderne arkitektur."

Fakta:

- Højde: op til 25 meter
- Etager: 7-9
- Boliger: 60 stk. af cirka 100 m2.
- Pris: ukendt
- Placering: Hjørnet af Horsensvej og j Østerbrogade i Vejle.
- Bygherre: Boligforeningen Østerbo
- Arkitekt: Prisme Arkitekter A/S
- Rådgiver: Cowi
- Entreprenør: NCC

Ingeniøren.dk

Åtte etasjer i massivtre

07 januar 2008

I dag startet arbeidet med Bybanens første byggetrinn fra Sentrum til Nesttun, og samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) markerte det hele med å legge ned grunnskinnen for Bybanen i Bergen

Et stort presseoppbud, publikum, politikere og Bergen brannvesens musikkorps var til stede i Kaigaten under den offisielle markeringen mandag formiddag.

- Gratulerer med dagen! Dette er en helt spesiell dag for Bergen, sa byrådsleder Monica Mæland før hun gav ordet til samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

- Ingen andre byer har satt i gang et liknende prosjekt. Vi vet at bergenserne er et engasjert folkeferd. Uansett debatt, vi står sammen om dette og gleder oss, tross en del utfordringer fremover, sa Navarsete i sin tale.

Hun roste Bergen for å satse på en miljøvennlig transportløsning som Bybanen, og påpekte at dette vil gjøre Bergen til en enda bedre by å bo i.

- Luftkvaliteten vil bli bedre, og byen enklere å ferdes i. Trafikken kommer til å øke sterkt, og det er ikke mulig å bare satse på nye veier og bygge seg ut av problemet. Bybanen er en fremtidsrettet løsning, mente Navarsete, som ikke la skjul på at hun ønsker at Bybaneprosjektet skal videreføres med flere byggetrinn.

- Merverdien av banen vil øke for hvert trinn, sa samferdselsministeren.

La ned grunnskinnen for bybane i Bergen

06 januar 2008

På en av Tromsøs mest spektakulære tomter har oslofirmaet MAD vunnet en konkurranse om å bygge boliger for Selvaag Pluss. Tomten befinner seg i Strandkanten-området, litt sør for Tromsø sentrum. Tomten har fantasktisk utsikt og unik nærhet til fjorden.

Mesteparten av bygningsmassen skal bygges direkte ute i vannet, noe det, på tross av advarsler, kan se ut som om det er i ferd med å bli "tradisjon" for i Tromsø.

Ifølge juryen presenterer vinnerforslaget et bygningsanlegg med fire beslektede bygningskropper bundet sammen av et langstrakt lavere volum. Det tverrgående bygningsvolumet ivaretar en klimatisert forbindelse mellom en av bygningene og servicesenteret via en innglasset brokonstruksjon.

Bygningene varierer fra fem til ni etasjer. Tre av bygningene har fått optimale utsiktsforhold fra alle leiligheter.

Juryen berømmer arkitekten for en rasjonell struktur og produksjonsvennlige løsninger, og de finner at forslagets overskridelse av byggegrenser kan forsvares fordi prosjektet "gir vannareal tilbake".

MAD - Moderne Arkitektur og design AS

Strandkanten - Tromsø

04 januar 2008

I Løvåshagen i Fyllingsdalen bygger ByBo 52 lavenergihus og 28 passivhus. Husbanken har gitt utviklingsmidler til prosjektet og prosjektet er godkjent som «forbildeprosjekt» av Enova.

- Det har vært altfor mye snakk om hvilken type energi som skal brukes: Olje, gass, bioenergi eller solenergi. En burde heller være opptatt av å bruke minst mulig energi. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Passivhusene bruker minimalt med energi, forteller Steinar Anda til Bergens Tidende.



Lavenergiboliger kan oppnå 75%, og passivhus 85%, reduksjon av energibruk til oppvarming i forhold til "normale" boliger.

Det som skiller disse husene fra andre hus er at de har minimal luftlekkasje og isolerte slik at de holder på varmen. De har doble vegger med isolasjon mellom og økt isolasjon i tak, vinduene er superisolerte, kuldebroer er nesten bortradert og ventilasjonsanlegget har varmegjenvinning. Forskjellen på lavenergihusene og passivhusene er at sistnevnte har ekstra isolasjon og solfangere på taket. Disse gir gulvvarme til bad, varmtvann til radiator i oppholdsrommet og varmt forbruksvann. I Løvåshagen har hver leilighet i passivhusene to solfangere. Kapasiteten er basert på meteorologiske data fra Bergens-området.

Les hva SINTEF Byggforsk skriver (PDF) om Løvåshagen.

- Vi prøver å tenke på alt. Vi har for eksempel tilrettelagt for persienner. Det nytter ikke at vi gjør alt for å få huset tett dersom noen plutselig lager et hull tvers gjennom veggen for å montere solavskjermerne, sier Kjetil Helland.

Prisene på leilighetene ligger innenfor det normale. En leilighet på 75 kvadratmeter koster 2.530.000 kroner. Til nå er ca 50 prosent av leilighetene i prosjektet solgt. Høsten 2008 får de første flytte inn husene i Fyllingsdalen.

Det er Arkitektkontoret ABO som har tegnet prosjektet.

Hus som sparer miljøet - bt.no

Bygger energihus i Bergen

Nye beregninger viser at tiltakskostnaden for å elektrifisere eksisterende innretninger på norsk sokkel er høyere enn tidligere publiserte estimater. Dette skyldes i hovedsak betydelige økte byggekostnader offshore, stor kompleksitet i ombyggingsprosessene og fallende produksjon på feltene.

Dersom det blir uaktuelt å elektrifisere deler av sokkelen, vil hele eller store deler av kostnaden for kraftnettet legges over på havvindmølleparkene. Dermed kan fremtiden for vindkraft til havs alene kan forsvare en slik gigantinvestering. Statnett vil foreløpig ikke si om det er mulig å gjennomføre et slikt prosjekt uten at offshoreinstallasjonene, med sitt enorme kraftbehov, er med i planene.

Petroleumssektoren står i dag for om lag 25 prosent av de norske utslippene av klimagasser. Det forventes at utslippene fra petroleumsvirksomheten holder seg stabile i flere år framover, men faller før elektrifisering kan være realisert. Ifølge rapporten kan deler av norsk sokkel være forsynt med kraft fra land tidligst i 2015.

Beregningene tar utgangspunkt i teknologi som vurderes tilgjengelig i dag, men rapporten beskriver også muligheter og teknologi som kan utvikles i framtiden. Dette gjelder for eksempel kraft fra land til bruk på flytende ikke-vinddreiende innretninger. Dessuten arbeides det med videreutvikling av teknologi for overføring av større kraftmengder til produksjonsskip, vindkraft til havs på store havdyp og sentraliserte gasskraftverk med CO2-fangstanlegg på sokkelen.

Les et sammendrag eller hele rapporten.

Kan stanse havvindmøllene

Varselet om et villere og våtere og varmere klima med stigende hav utfordrer nå byggebransjen og kommunene, og bevisstheten rundt problemene knyttet til klima er økende.

Bilder av et boligprosjekt på Tomasjordneset i Tromsø har skremt forsikringsselskapet If. Skader blir uunngåelig, mener selskapet.

Nylig kom meldingen om at den nye bydelen i Solheimsviken i Bergen må heves med opptil en meter. Bergenserne har fra før erfaring med vann som jevnlig flommer innover Bryggen.

I Oslo, som er mindre værutsatt enn Bergen og Tromsø, er det også økt fokus på stigende hav. På Tjuvholmen er det gjort beregninger og lagt inn marginer som skal sikre beboerne mot uønsket vann.

- Vi har lagt oss på et nivå tre meter over normal vannstand i Oslo, sier prosjektdirektør Dagfinn Godell i Tjuvholmen KS.

I den fremtidige utbyggingen I Bjørvika og på Sørenga legger Oslo kommune opp til at bygningene skal ligge 3,5 meter over normal vannstand. Føringer blir lagt i kommunens overordnede planer.

- Det er en gledelig melding fra Bergen om at de hever bebyggelsen med én meter. Det viser at det er en økende bevissthet om dette, sier fagsjef Arne Lycke i If. Han arbeider blant annet med å bevisstgjøre kommunene.

Boliger med tærne i vann

Med tærne i vann

03 januar 2008

Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren, Statens strålevern og Statens forurensningstilsyn (SFT) har vurdert utviklingen på de 12 hovedområdene på Miljøstatus i Norge.

Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter er de viktigste miljøutfordringene for Norge.

På andre områder har vi klart å redusere problemene. Utslippene av noen farlige miljøgifter er redusert eller stanset, og nedbøren er ikke like sur som før.

Klimaet endrer seg

Middeltemperaturen globalt og i Norge stiger. Resultatet kan bli at vi får mer ekstremvær. Utsatte landområder vil forsvinne under vann når havnivået stiger. I andre områder av verden vil ørkenen spre seg. Naturområder og jordbruket endres. Arter kan utryddes. Sykdommer kan spre seg raskere. I Norge vil vi få mildere vær og mer nedbør, men somrene på Østlandet kan bli tørrere.

Global middeltemperatur

Temperaturen øker: Menneskeskapte klimaendringer skyldes først og fremst bruk av fossilt brensel. Avskoging i tropene er også en viktig årsak.

Utslipp av klimagasser fordelt på kilder

Norges utslipp øker: I Norge kommer de største utslippene av klimagasser fra transport, industri og olje- og gassvirksomhet.


Mangfoldet blir mindre

Nesten 2000 plante- og dyrearter er utrydningstruet. Dette skyldes først og fremst måten vi bruker arealer på. Utbygging fører til at leveområder for dyr og planter ødelegges, forringes og splittes opp. Mindre tradisjonelt jordbruk gjør at kulturlandskap gror igjen. Begge deler fører til tap av biologisk mangfold. Klimaendringer er en økende trussel i tillegg.

Fordeling av truede arter
Arter kan bli utryddet: I lavlandet i sørlige deler av Norge er naturen sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Her er mange vegetasjonstyper truet, og mange arter står i fare for å bli utryddet. Fortsetter utviklingen, vil mye av vårt biologiske mangfold bli borte.

Villmarkspregede områder i Norge
Verner naturen: For hundre år siden var rundt halvparten av Norges areal villmarkspreget. Nå er det knapt 12 prosent igjen. Sammenlignet med andre land i Europa, er likevel store deler av naturen i Norge nokså intakt.


Miljøgifter spres

Reduserte utslipp av velkjente miljøgifter har ført til at miljøtilstanden har blitt bedre i mange områder. Selv om vi har forbudt bruken av de mest kjente miljøgiftene, spres likevel stadig nye kjemikalier til natur og mennesker. Miljøgifter tilføres norsk natur med luft- og havstrømmer fra andre land. I flere tilfeller er dette en større kilde til forurensning i Norge enn våre egne utslipp. Samtidig har produkter vi bruker til daglig blitt en stadig viktigere kilde til utslipp av kjemikalier. Utslipp kan skje når produktene produseres, brukes og kastes. I Arktis er nivåene av miljøgifter urovekkende høye i en rekke arter.

Bromerte flammehemmere i morsmelk, 1986-2004
Miljøgifter i morsmelk: En del bromerte flammehemmere har skadelige effekter for helse og miljø. De brytes sakte ned i miljøet, kan samles opp i næringskjeden og finnes igjen i levende organismer og morsmelk.

Innhold av PFOS i gråmåkeegg
Miljøgifter i gråmåkeegg: PFOS brytes ikke ned i naturen og kan samles opp i næringskjeden. Stoffet er giftig og kan skade reproduksjonsevnen hos pattedyr.


Last ned Miljøstatus på 1-2-3 i fulltekst:


PDF-versjon for skjerm (3 Mb)

PDF-versjon for trykk (6 Mb)


Miljøstatus i Norge : Miljøstatus på 1-2-3

Få smil for norsk miljø

01 januar 2008

Et tog drevet fremover av magnetfelt kan i teorien gjøre unna distansen New York til London på 54 minutter, ifølge dette programmet fra Discovery Channel.

Forutsetningen for at dette skal være mulig er imidlertid nærmest science fiction. Topphastighten må være rundt 3000 km/t, det må bygges en undersjøisk (flytende) tunnell som er nærmere 2000 km lang.

Ifølge denne dokumentaren skal dette kunne la seg gjøre.

Se også de relaterte videoene for dokumentaren i sin helhet.

New York - London på 54 minutter, med tog!

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism