31 mars 2008


Sacco-sekken ble funnet opp av tre italienere for 40 år siden. I Norge har Ekornes hatt Sacco som registrert merkevare, men har nå beslutett å selge ut alle sine produktrettigheter knyttet til Sacco.

Ekornes tjener visstnok mer penger på å produsere Svane-madrasser, men rettighetene til klassikeren er overført til Sacco of Norway AS. Dette selskapet vil videreføre produksjon og salg av Sacco-produkter.

Sacco har først og fremst vært populært for barn, men i den senere tid har saccosekken fått et oppsving i flere alderklasser.

Dette blogges i alle fall sittende i en saccosekk :)

Ekornes :: Sacco Original

Ekornes terminerer Sacco

30 mars 2008

EU vurderer en omfattende plan der det er snakk om å investere mer enn 60 milliarder kroner i prosjketet Desertec. Kort fortalt går dette ut på å bygge opp et energinettverk fra Marokko til Jordan. Dette skal kunne produsere nok energi til å dekke en sjettedel av EUs strømbehov. Desertec-nettverket er tenkt som en del av et større nettverk der flere energikilder, som vind, biomasse og geotermisk varme, knyttes sammen.

Sahara mottar mer enn nok energi til å dekke hele verdens strømbehov. Energien skal produseres ved hjelp av soltårn omgitt av et stort antall speil. Den konsentrerte solvarmen benyttes til å lage vanndamp som så kan drive turbiner.

Tap av energi knyttet til transport av strøm over lange avstander er generelt et problem, men dette kan minskes betydelig ved en overgang fra vekselstrøm til likestrøm. Produksjonsprisen er et annet problem. Ved bruk av solceller vil energien produsert i Nord-Afrika koste det dobbelte av kullkraft, men man håper på at mer effektive tekniske løsninger vil få prisen ned til et konkurransedyktig nivå. Dette er også hovedårsaken til at Desertec ikke baserer seg på solceller.

Nordafrikansk solenergi til Europa?

Afrika som leverandør av solenergi

27 mars 2008

Statsrådene Anniken Huitfeldt og og Erik Solheim mottok i dag en rapport fra Vestlandsforskning som på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet og Miljøverndepartementet har kartlagt det såkalte ”økologiske fotavtrykket” til det norske forbruket.

Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere ressursene vi trenger for å opprettholde vår levestandard og for å absorbere våre utslipp. Uttrykket ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992.

Måling av det økologiske fotavtrykket er nå en vanlig metode brukt omkring i verden for å få en indikator på miljømessig bærekraft. Det kan brukes til å måle og regulere ressursforbruket i en økonomisk enhet. Det brukes ofte til å måle bærekraften til produksjons- og servicebedrifter, organisasjoner, regioner og nasjoner.

Flytransport har økt sterkt i perioden fra 1987 og avtrykket fra matvarer, annen transport og bolig er mer stabilt. Økt import av produkter fra utlandet, i de siste årene særlig fra Kina, og det stadig økende omfanget av godstransport har bidratt til å øke fotavtrykket.

- Jeg har ønsket å få vite hvilke konkrete endringer som må til i dagliglivet vårt for at vi som forbrukere kan redusere miljø- og klimabelastningen fra forbruket i Norge, sier Huitfeldt.

- Hensynet til miljø og klima må få konsekvenser for forbruket. Forbruk og miljø har sjelden vært gjenstand for en samlet diskusjon, og tiltakene som er vurdert har vært rettet mot produksjonen. Nå er det viktig og også fokusere på forbruket, sier Anniken Huitfeldt.

– Vi lever i en verden der landegrenser betyr mindre og mindre. Miljøpåvirkninger krysser grenser på samme måte som varer og folk. Denne undersøkelsen er med på å vise at vårt forbruk i Norge har påvirkning på det globale miljøet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Undersøkelsen er et bidrag for det videre arbeidet. Vestlandsforsknings kartlegging av det norske økologiske fotavtrykket er en viktig del av dette fordi man her løfter frem miljøspørsmålene sett fra husholdets og dermed forbrukernes side.

Nordmenns økologiske fotavtrykk


Bergen Arkitektforenings arkitektkonkurranse om en utstillingspaviljong i anledning foreningens 100 års jubileum ble vunnet av studentene Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald.

- Prosjektet er innovativt, utradisjonelt og originalt. Det vil bli en generator for energi og offentlig oppmerksomhet for BAF, jubileet og arkitekturen, uttaler juryen om vinnerprosjektet «Center Fold»

Prosjektet får kr. 20 000 for å realisere paviljongen til åpningen av festspillene 21. mai.

Juryens uttale:

Prosjektet Center Fold er ikke en utstillingspaviljong i tradisjonell forstand, men består av en sekvens romlige strukturer som aktiviserer konkurranseområdet i krysningen mellom flere gangveier. Strukturene settes sammen i ulike kombinasjoner og skaper et mangfold av romlige situasjoner og hendelser i gangveiforløpet. De rammebaserte strukturene, bestående av en kombinasjon av bygningsplater og glass, har et originalt og gjenkjennelig uttrykk. De er velegnede for prefabrikasjon og gjenbruk og kan kombineres på utallige spennende måter. Med klar intensjon om at strukturenes friskhet ikke må gå tapt, mener likevel juryen at videre bearbeiding av oppbygging og konstruktivt prinsipp er nødvendig for realistisk (og rask!) gjennomføring. Forfatterne utfordrer glasset på nye og spennende måter i prosjektet. Juryen mener det er mulig å videreutvikle forholdet mellom tette og transparente flater og derved styrke lysets rolle i prosjektet.

Prosjektets åpne, dynamiske og scenografiske karakter er ideelt for de programmerte bruksområdene, utstilling, arrangementer og TV-opptak, men vil også kunne inspirere til kunstnerisk aktivitet utover dette. I tillegg til å være ramme om disse funksjonene vil anlegget ha en stor arkitektonisk opplevelsesverdi i seg selv.

Prosjektet er innovativt, utradisjonelt og originalt. Det vil bli en generator for energi og offentlig oppmerksomhet for BAF, jubileet og arkitekturen.
Center Fold er et blinkskudd i forhold til konkurransens program og ide, en soleklar vinner.

«Center Fold»

25 mars 2008


Badestampen bør være vedfyrt
Foto: dave[ie]
I perioden 1992-2005 økte strømforbruket til norske hytter med 67 prosent, mens forbruket i boligsektoren kun økte med tre prosent. Kjell Gurigard, som har ledet et prosjekt for å begrense veksten i energiforbruket til norske hytter og fritidsboliger, mener myndighetene må stille krav til dem som skal bygge hytte eller ferieleilighet.

- Det har lenge vært fokus på strømsparing i hjemmene og på arbeidsplassen, men fritidsboligene har fått utvikle seg fritt. Siden dette er en form for luksusforbruk, bør politikerne våge å sette begrensninger på strømbruken. Da tvinger man hytteeierne til å bruke andre energiformer som pelletsovn eller varmepumpe, sier Gurigard.

I 2006 bikket den gjennomsnittlige ferieboligen 100 kvadratmeter for første gang, og utviklingen bekymrer Framtiden i Våre Hender (FIVH). Organisasjonen krever at staten setter en begrensning på hvor store hytter det skal være lov å bygge.

- Utviklingen er urovekkende. Kommunene bør legge arealbegrensninger på hyttene inn i sine klimaplaner. Hvis dette ikke fungerer, bør man vurdere en begrensning på nasjonalt plan, sier Tone Granaas, daglig leder i organisasjonen Grønn Hverdag.

Hyttefolket er klimaverstinger - Dagsavisen

Hyttefolket er klimaverstinger


Foto: Flikr
Et miljøtiltak som virker kan du faktisk enkelt gjøre noe med. Henning Steinfeldt i FNs Organisasjon for mat og landbruk (FAO) foteller nemlig at klimagasser som blir sluppet ut i forbindelse med husdyrhold utgjør 18 prosent av menneskehetens totale klimautslipp. Til sammenligning står transportsektoren er skyld i 13,5 prosent av utslippene.

Metangassen kua slipper ut som gjør den til klimaversting i tillegg til at drøvtyggerne bruker store arealer, noe som medfører til avskoging. I tillegg gir bruk og produksjon av gjødsel store utslipp.

- Alle vet at fly skader atmosfæren, men at biffen og kjøttkakene på tallerken også gjør det, er det få som tenker på, sier Steinar Lem til Dagbladet.

- Rapporter viser at akseptabelt nivå er å spise 30 kilo kjøtt i året per innbygger, mens vi i Norge spiser 77 kilo i året. I tillegg vet vi at forbruket vokser hvert år. Mest forurensende er de drøvtyggende dyra. Kylling er langt mindre belastende å produsere, sier Lem.

Biffen mer skadelig enn bilen - klima - Dagbladet.no

Biffen mer skadelig enn bilen

24 mars 2008


Luxo-lampen er det eneste norske produktet på listen over supernomal design.
Jasper Morrison er en av verdens mest innflytelsesrike industridesignere, og han har sett seg lei av spesiell design. Med manifestet "Supernormal" slår han et slag for den hverdagslige normaliteten.

Sammen med den japanske designeren Naoto Fukasawa begynte Morrison å identifisere gjenstander med egenskaper de mente var blitt en mangelvare i dagens designverden. De konkluderer med at de gjenstandene som virkelig betyr noe i folks liv, ofte er dem man minst legger merke til. De er supernormale.

- Design er blitt en slags underholdning som går mediesirkusets ærend snarere enn å skape tilfredsstillende gjenstander man skal leve med. Målet med «Super Normal» er å gå tilbake til hensikten med design. En forståelse av design som går ut på å skape bedre produkter til bruk i dagliglivet, sier Morrison i et e-postintervju med D2.

Morrison mener designere er i ferd med å gå helt bort fra den opprinnelige hensikten med design: å skape gjenstander som er lette å produsere og som gjør livet bedre.

- Den viktigste faktoren har vært medieindustrien rundt design som har vokst fra nesten ingenting til å bli den viktigste og mest lønnsomme delen av motemediebusinessen. Mediene har drevet frem «designstjerne»-trenden, og mange designere ser ikke lenger ut til være klar over at de jobber mer for mediene enn for sluttbrukeren. Jeg forestiller meg at man skal kunne skille fra hverandre «design som underholdning» og «design for det virkelige liv». Så kan Disney komme å lage en stor mur rundt det og ta betalt for å vise det frem, sier Morrison.<

- Det har oppstått en tretthet i den evinnelige dansen om å skape enda et designobjekt, sier Widar Halén, seniorkurator for utstilling og samling ved Nasjonalmuseet.

- Det er så utrolig mye oppgulp av tidligere tiders design med en liten vri på markedet akkurat nå. Dette har nådd et metningspunkt. Jasper Morrisons utspill er også et forvarsel om det som vil skje innen design i forhold til miljødebatten. Trenden med å spy ut nye gjenstander som bare skal leve i et par år og kastes, kommer til å bli revurdert kraftig i tiden fremover, sier Halén.

DN.no D2 - Supernormal

Supernormal design

21 mars 2008

I regi av FN inviteres det til fotokonkurranse for å skaffe oppmerksomhet omkring potetens betydning knyttet til å bekjempe fattigdom og sult.

Konkurransen er åpen både for amatørfotografer og for profesjonelle med flere kategorier i hver klasse.

Bildene kan sendes inn over Internett, og fristen for å sende inn bidrag er 1. september 2008.




IYP World Photography Contest - International Year of the Potato 2008

IYP World Photography Contest

18 mars 2008

Da World Monuments Fund sendte ut sin liste over verdens mest truede bygningsmiljøer, mente organisasjonen at de klassiske, amerikanske motellene er truet. Samtidig plasserte amerikanske National Trust for Historic Preservation motellene langs Route 66 på sin liste over landets mest utrydningstruede steder.

Motellene var symbolene på skjulte drifter, desperat flukt, frihet, rastløshet og anonymitet. USAs klassiske moteller er i ferd med å forsvinne.

Allerede i 1940 erklærte J. Edgar Hoover krig mot motellene, i en artikkel kalte han dem «camps of crime» - en bopel for sykdom, utpresning, korrupsjon, voldtekt, slaveri, tyveri og drap. Et sted langs den lange landeveien hadde Hoover rett. De fleste motellene lå utenfor bygrensene, og dermed utenfor lovens umiddelbare rekkevidde.

For dem som ønsket seg en svipptur til Sodoma eller Gomorra, var den enkle anonymiteten motellenes fortrinn. De kunne kjøre helt frem til døren, det fantes ingen kleskode eller spørsmål om sosial rang, det skulle ikke betales tips, regningen ble gjort opp med det samme og det var bare å stikke av når man ville - uten å sjekke ut.

I motellindustriens barndom undersøkte en gruppe studenter hva som egentlig foregikk bak motellenes flanellsgardiner. Nesten alle som sjekket inn, kom fra nabolaget, registrerte seg under falskt navn og bragte med seg en elsker eller elskerinne.

Nå kunne minnene om alt dette forsvinne. Det var bare å legge ut på veien for å finne restene av pastellbrakkene med de glorete sengeteppene og kjenne lukten av tepperens, desinfeksjonsvæske og lav moral.

Les mer i D2.

De amerikanske motellene forsvinner

- Noe forenklet kan man si at Bergensskolen, slik den fremsto på 1930-tallet, er historien om den regionale byggeskikkens kamp mot en internasjonal stilarkitektur, håndverkstradisjoners kamp mot industriell fremstilling og standardisering og den skapende arkitekts kamp mot ingeniørens og entreprenørens økende innflytelse, forklarer arkitekt Carolyn Ahmer til Bergens Tidende. Hun har tatt sin doktorgrad i arkitektur på Bergensskolen som nasjonalt fenomen.

Arkitektene som sammen dannet Bergensskolen var Frederik Konow Lund, Hans Wichmann Rohde, Johan Lindstrøm, Per Grieg, Kristian Bjerknes, Andres Nortvedt og Ludolf Eide Parr. Deres faglige faddere lokalt var Einar Oscar Schou, Egill Reimers og Ole Landmark. Etter hvert sluttet flere arkitekter opp om Bergensskolens arkitektsyn.

Bergensskolen ble en definert "skole" som representerte en egen retning i norsk arkitektur. Arkitektene ville noe annet enn å følge trenden til den internasjonale funksjonalismen. Med utgangspunkt i kunnskap om lokal byggeskikk og lokale håndverkstradisjoner bedrev de nyskaping innen arkitekturen.

- Bergensskolen videreførte ideene fra den engelske Arts- and Craftbevegelsen. Arkitektene i Bergen skapte en syntese mellom tradisjonell vestnorsk byggeskikk og arkitektur. Ved hjelp av oppmåling av eldre bygg og ulike restaureringsarbeider hadde de skaffet seg nødvendig kunnskap om eldre byggeskikk og om håndverkets betydning for kvaliteten, sier Carolyn Ahmer.

En bergensk gullalder - BT.no

Les mer om "Mellomkrigsarkitektur i Bergen"

Bergensskolen

17 mars 2008

Byggebransjen må tilpasse seg nye energikrav, men klimaforskeren Jonas Vevatne stiller enda strengere krav til sitt eget hus. I tillegg til å bruke minimalt med energi skal også byggematerialene være klimavennlige og helsevennlige.

Vevatne har valgt å bygge et hus i massivtre, et materiale som er tett, men likevel et pustende. Det slipper damp igjennom fordi man ikke bruker plast som fuktsperre.

Arkitekt er Chris Butters i GAIA arkitekter. Passivhus har, ifølge Butters, et oppvarmingsbehov mindre enn en femtedel av dagens standard. I tillegg benytter de andre tiltak som solcellepaneler, varmegjenvinning, biogass og sunne materialer.

Butters sier at erfaringene fra andre land viser at det koster 2-4 prosent ekstra å bygge et passivhus når man først har bygget opp erfaring, men energiregningene blir til gjengjeld ekstremt lave. Byggebransjen har på sin side anslått at de nye energireglene for bolig vil fordyre en vanlig bolig med 100 000 kroner.

Forbruker.no

Bygger sunt og klimavennlig

Arkitektstudenter ved NTNU vil snart tilby prosjektering på mindre bygg og anlegg. Lærere og studenter ved Fakultet for arkitektur og billedkunst arbeider i disse dager detaljene rundt tjenesten Arkitekthjelpen. Studenter i 3. – 5. klasse og nyutdannede studenter skal med kyndig bistand fra NTNU, offentlige myndigheter og arkitektstanden tilby prosjektering på små tiltak og idé-prosjekter.

Arkitektkontorene har i dag stor etterspørsel og må sende mange kunder på dør. Samtidig tegner arkitektstudenter ved NTNU i dag en rekke små prosjekter på privat basis uten faglig veiledning eller kontroll. Det er i dette gapet Arkitekthjelpen skal oppstå.

- Arkitektprosjekter tar lang tid og vi kommer bare 20 prosent på veien i en studiesituasjon. De andre 80 prosentene får vi ikke simulert. Det er her Arkitekthjelpen kommer inn, forteller Steffen Wellinger, førsteamanuensis ved AB-fakultetet, til Universitetsavisa.

Modellen er inspirert av det tyske Die Baupiloten i Berlin, som er en arkitekttjeneste for studenter i 4. og 5.klasse. Studentene kan her yte arkitekttjenester med veiledning og overvåkning fra faglig kyndige. Die Baupiloten har har vært tilknyttet institutt for arkitektur ved Technische Universität Berlin siden 2003.

- Vår største utfordring er å finne ressurser. Vi har stort engasjement blant studenter og ansatte, nå mangler vi bare ressursene. /../ Fakultetet har et vanskelig budsjettår, så lokalt er heller ikke midlene tilstede. Trondheim kommune ville stille arealer til disposisjon, men vi trenger også bidrag til utstyr. Vårt problem er at vi ikke har et produkt, men bare en god idé. Samtidig har ikke vår bransje historie for å støtte slike tiltak, sier Steffen Wellinger.

Arkitekthjelpen skal ikke konkurrere ut de etablerte arkitektkontorene med billig prosjektering, men heller være et bidrag til et marked med stor etterspørsel.

- Vi skal prøve å få et aksjeselskap på beina i overskuelig fremtid. Til sommeren starter vi et prøveprosjekt med studenter, konkrete prosjekter og oppdragsgivere. Vi har snust på muligheten til å videreføre prosjektet via NTNU til høsten. Denne tjenesten skal likevel løsrives fra undervisningen og være en selvstendig del, og ikke fullt integrert i NTNU, avslutter Solvår Nyhavn.

Arkitekturhjelpen.no
Universitas

Arkitekthjelpen.no

14 mars 2008

EUs statsledere har startet drakampen om fordelingen av de økonomiske byrdene landene imellom for å nå målene om å redusere de samlede klimautslippene med 20 prosent innen 2020.

Et stridstema er i hvor stor grad man skal tillate gratis utslippskvoter for tungindustri i det nye systemet for kvotehandel. EU-kommisjonen har foreslått bruk av gratiskvoter for å hindre at for mye industri flagger ut til land uten utslippskrav.

Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt frykter et konkret opplegg for gratis utslippskvoter vil sende et feil signal til andre land før man får på plass en ny klimaavtale.

TU.no - EU-krangel om utslipp og miljømål - Teknisk Ukeblad

Uenighet om miljømål i EU

07 mars 2008

OECDs miljøutsyn som ble lagt fram i Oslo i dag, viser at norsk miljøpolitikk er i tråd med OECDs anbefalinger om hva som utgjør en god og effektiv miljøpolitikk.

Rapporten legger vekt på betydningen av å kombinere ulike virkemidler som lovgivning, kvoter og konsesjoner, økonomiske og andre virkemidler på en god og effektiv måte. Dette stemmer godt med norske erfaringer. Norge har f.eks. vært i første rekke i å ta i bruk CO2-avgift, kvotehandel og samarbeid med næringslivet, som har vist seg å være effektive virkemidler for å møte miljøutfordringene.

Rapporten viser at mange tidligere miljøutfordringer har blitt løst. Likevel står vi overfor alvorlige miljøtrusler i dag som klimaendringer, utslipp av miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Også disse problemene må møtes med en kombinasjon av økonomiske og andre virkemidler.

Norsk miljøpolitikk har vært tidlig ute på flere områder. Norge har vært utsatt for forurensing av sur nedbør og for utslipp av globale miljøgifter og radioaktive stoffer. Derfor har Norge har vært en sentral pådriver for bindende og effektive internasjonale avtaler. Fra norsk side er for eksempel utslipp av svoveldioksid (SO2) redusert med 85 prosent fra 1980 til 2006. Norge var også ett av en håndfull land som alt på begynnelsen av 1990-tallet innførte en CO2-avgift som har bidratt til at Norge, selv med en betydelig petroleumsproduksjon og økonomisk vekst, har hatt en sterkere reduksjon i utslipp av klimagasser sett i forhold til brutto nasjonalprodukt enn i de fleste andre OECD-land.

OECDs miljøutsyn

Mye pent kan sikkert sies om Think City, men denne modellen har likevel ikke hevet Think over "Postman Pat"-klassen. Dette ser ut til å komme seg betraktelig med Think Ox, en modell som foreløpig kun er en konseptbil.

Her snakker fire dører, fem seter og ikke minst et design som som gir de signalene en slik bil fortjener. Bilen fremstår som moderne, med mange datastyrte funksjoner og en rekke smarte løsninger innvendig.

Think Ox vil ha samme rekkevidde som den mindre Think city, hvilket betyr 200 km på fulle batterier. Toppfarten er på 135 km/t, og null til 100 km/t går unna på hedelige 8,5 sekunder.

Ifølge designer Katinka von der Lippe er Think mer enn bare en bil. Tanken er at bilen også skal tilfredsstille trenden som innebærer at mennesker hele tiden har sine preferanser med seg, sier von der Lippe.

Bilen skal hele tiden være koblet mot Internett, noe som for eksempel mulig å kunne fjerndiagnostisere eventuelle tekniske problemer samtidig som en kan laste ned softwareoppgradering til bilen ved behov.

Nøkkelen er en minnebrikke som inneholder all informasjon som bilføreren måtte ønske å ha for hånden, som for eksempel musikkpreferanser, seteinnstilling, favoritter på Internett etc.

- En ungdom i dag går ikke et sted uten ipoden sin. Slik tenker vi om Think. Bilen må ikke bare kunne kjøre fra a til b, men må også være en forlengelse av PC og mobiltelefon, sier von der Lippe.


Et spørsmål er imidlertid om Think satser riktig når de laster bilen med temmelig mye batterivekt. Ofte trenger en jo ikke mer enn noen få mil, før en kan lade igjen. Dermed blir et konsept som det Fisker Karma representerer interesant. Dette er en såkalt plug-in-hybrid med en liten bensinmotor som driver en generator, som igjen lader litium-ion-batteriene. Forskjellen fra dagens vanlige hybridmodeller, er at plug-in-hybridene også kan lades fra strømnettet og kjøre 80 km før batteriene må lades. Dette er imidlertid nok til hverdagsformål samtidig som bilen kan tas med på langtur med full bensintank.

Think Ox

I ettermiddag åpnet Statsbygg dørene til det nye Nasjonalmuseet - Arkitektur, syv år etter at Kultur- og kirkedepartementet hadde gitt klarsignal til bygging. Museet har utstillinger i alle tre bygningene. Det gamle gullhvelvet som stammer fra Norges Banks tid er også tatt i bruk som utstillingsrom. I tillegg til dette har museet en resepsjon, bokhandel, bibliotek, arkiv og et stort allrom. Det er også bygget en kafé med utgang til parken, som vil ha uteservering i sommermånedene. Med Grosch-bygningen og paviljongen tegnet av Sverre Fehn har Arkitektmuseet et godt startpunkt for å skape interesse rundt norsk arkitektur.



Museet, som tidligere har huset Norges bank, Riksarkivet og Nasjonalt læremiddelsenter, består av tre deler. Hovedbygningen fra 1830, tegnet av den kjente arkitekten Christian H. Grosch, magasinfløyen fra 1911, tegnet av H. Bucher, og den nye utstillingspaviljongen i glass og betong. Paviljongen er tegnet av Arkitektkontoret Sverre Fehn AS, som også har stått for restaureringen av de gamle byggene. Sammen skaper bygningene et spennende uttrykk som bærer preg av forskjellige arkitekturtyper og tidsepoker. Nasjonalmuseet - Arkitektur er et anlegg som er bygget ut i tre perioder: hovedhuset (opprinnelig Norges Banks hovedbygning, tegnet av Christian Heinrich Grosch i 1830), Buchersalen (opprinnelig en magasinfløy tegnet av Henry Bucher i 1911) og den nye Ulltveit-Moe paviljongen (tegnet av Sverre Fehn i 2002).

Innenfor hoveddøren i Kongens gate møter man det storslagne trappehuset, med grønnmalte og kvaderinndelte vegger. Dette er et gjenskapt klassisistisk rom. I huset ellers merker vi Sverre Fehns hånd, men her er det Grosch og empirestilen vi møter.

Vandrehallen er et vakkert rom dominert av to rader med hvitmalte krysshvelv. Her går man videre til bygningens tre utstillingslokaler (Ulltveit-Moe paviljongen, Buchersalen og Hvelvet). I vandrehallen finnes også bokhandel, informasjonsdisk og Kafé Grosch.

I tilknytning til sidefløyen finnes et atelierrom for skoleklasser, der det er tilrettelagt for undervisning og formidlingsopplegg.

I 2. etasje finner man auditorium for møtevirksomhet, filmvisninger og seminarer/foredrag. Her finnes også studiesaler og bibliotek for de ansatte og eksterne forskere, samt møterom og arbeidsplasser.

De moderne utstyrte magasinene i 2. og 3. etasje skal romme Nasjonalmuseets omfattende samlinger av arkitekturtegninger og fotografier.

Foto: Jaro Hollan

Arkitekturmuseet åpnet

04 mars 2008

Det er en gryende økning i fokus på grunnvarme i Norge. Dette gjelder både i boliger, større bygninger og fjernvarme- og fjernkjølenett. NVE inviterer derfor til et seminar 16. april på Clarion Hotel Oslo Airport for å belyse mulighetene og viktige forhold for grunnvarme i Norge.

Hva er grunnvarme?
Fornybar energi fra uttak, tilbakeføring og lagring av termisk energi ved moderat temperatur i berg og grunnvann. Ved hjelp av varmepumper kan grunnvarme benyttes til energieffektiv og miljøvennlig oppvarming og kjøling av alle typer boligbygg og større bygninger.

Det er også en gryende økning i fokus på grunnvarme i Norge. Dette gjelder både i boliger, større bygninger og fjernvarme- og fjernkjølenett. Med gunstige naturgitte betingelser er potensialet for økt utnyttelse betydelig. I dag leverer norske grunnvarmeanlegg leverer i størrelsesorden 1,4 TWh fornybar varme og kjøling. Målet med seminaret er å gi en oversikt over mulighetene med grunnvarmebaserte varmepumpesystemer i Norge, og vise viktige forhold ved prosjektering og drift av denne typen energieffektive oppvarmings- og kjølesystemer.NVE : Meld deg på seminar "Grunnvarme - den nye norske olje?"

"Grunnvarme - den nye norske olje?"

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism