Forsøk med bølgekraftverk

Energien i bølger på vestkysten av Norge er stor og innebærer et betydelig potensiale for utbygging av bølgekraftverk. Vattenfall og Tussa har gått sammen om å prøve ut et bølgjekraftverk basert på Seabased sin teknologi.

Bølgjeenergi er sett på som ei interessant energikjelde for framtida og det har eit stort potensiale. For å vinne meir erfaring med Seabased sitt bølgjekonsept, ønskjer partane no å teste ut eit anlegg med tilkopling til elnettet. Seabased sitt konsept byggjer på ei flytande bøye der bølgjenergien blir overført gjennom eit ståltau til eit stempel i eit bølgjekraftaggregat som står på sjøbotnen. Fleire aggregat blir kopla saman og den elektriske energien blir omforma til å kunne koplast til elnettet på land gjennom ein sjøkabel.

Fordelane med konseptet er mellom anna at det blir minimale inngrep i strandsona, det blir lite synleg, det lagar ikkje støy og det kan setjast opp i kystnære område.

Første steg i testen er å finne gode og eigna plasseringar av testanlegg. Det er forventa at installasjonen av testanlegget vil skje i slutten av 2008 eller starten av 2009.

Vattenfall er eit stort europeisk energiføretak som investerer mykje i fornybar energi for å nå klima- og miljømål. (www.vattenfall.se)

Seabased er eit svensk føretak som utviklar bølgjekraftteknologi.(www.seabased.com)

Runde miljøsenter, som er eit lokalt forskingssenter under oppbygging, er engasjert for å hjelpe til med lokaliseringa.(www.rundecentre.no)

Forsøk med bølgekraftverk

23:17 Energiproduksjon

Kartlegger erfaringer med skolebygg

Mange hevder at noe er galt med norsk skole, men de lærde strides om hvorvidt dette skyldes innholdet, organisering av undervisningen eller lærernes kvalifikasjoner.

I den pågående debatten om skolens utforming refereres det erfaringsbasert kunnskap som kan grupperes i to motpoler, de som mener at klasseromsundervisningen er det beste for elevenes læring generelt og spesielt for til såkalt læringssvake elever fordi de ikke kan stikke seg bort, og de som mener at åpne og fleksible areal er det beste både for alle elever, og spesielt for de læringssvake fordi disse da kan gis mer oppmerksomhet og hjelp.

Diskusjonen har i liten grad tatt opp hvilke omgivelser som fremmer trivsel og læring. Temaet ble ikke vurdert i forbindelse med den forskningsbaserte evaluering av Reform97, og heller ikke siden den gang.

Det er allerede bygget skoler for milliarder av kroner, og fortsatt vil det bli brukt milliarder på å bygge nye og rehabilitere eksisterende skoler, og også i samfunnskapsmessig perspektiv er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan skoleanleggene fungerer i praksis.

I påvente av forskning, som vil ta tid, har Norsk Form startet en evaluering basert på innhenting av erfaringsbasert kunnskap fra skoler som tidligere er presentert i form av planer, og som har vært i drift i minst to år. Både elever, lærere og ledelsen legger frem sine erfaringer. Målet er å få frem kunnskap og bygge opp kompetanse som formidles til alle landets kommuner og fylkeskommuner.

Norsk Form - Skoler

Kartlegger erfaringer med skolebygg

22:35

Klimaforlik i Trondheim

Foto: eirikref

Et flertall i Trondheim bystyre har vedtatt en klimapakke som blant annet omfatter 60 millioner kroner mer til kollektivtrafikk hvert år de neste 15 årene. Planen betyr også at det bevilges store summer til gang- og sykkelstier, trafikksikkerhetstiltak, økt innsats mot trafikkstøy og gatebrukstiltak. Tiltakene skal finansieres gjennom drivstoffavgift og en rekke nye bomstasjoner.

Klimapakken har en ramme på 5,8 milliarder kroner frem til 2018, og forutsetter store statlige investeringer i tillegg til de pengene som kommer inn gjennom drivstoffavgift og bomstasjoner. Politikerne i Trondheim utfordrer nå regjeringen til å svare på denne søknaden.

CO₂ utslippene frem til 2018 skal reduseres med 50 prosent, og målsetningen er at 50 prosent av all trafikk i Trondheim skal bli kollektivtrafikk innen 2018.

- Avtalen er historisk, og legger et godt grunnlag for videre arbeid de neste 15 årene. Vi har blitt enige om en historisk miljøpakke for transportområdet som vil bidra til å redusere utslipp, sier ordfører Rita Ottervik.

Adressa.no

Klimaforlik i Trondheim

21:39 Miljøpolitikk

40 bruer freda

Eit utval av bruene til Statens vegvesen er no freda av Riksantikvaren. Formålet med fredinga er å sikre og bevare eit utval vegrelaterte byggverk og anlegg som er representative for den historiske utviklinga av vegnettet i Noreg frå omkring 1537 og fram til i dag.

Foto: m.prinke

Fredinga skal sikre arkitekturen og hovudpreget. Både bruanlegget si hovudstruktur, organisering og detaljering som tekniske løysingar, materialbruk, overflater og det fysiske preget som viser funksjon, skal oppretthaldast.

Forvaltingsplan for dei freda bruene, der omfanget av vernet og utdjuping av fredingsbestemmingane blir omtalt nærmare, har vore send på høring frå Statens vegvesen til dei kommunane og fylkeskommunane dette gjeld.

Sjå oversikt over dei freda bruene her: Forskrift om freding (pdf)

Les vedtaket her (pdf)

40 bruer freda

01:11

Skryteliste for klimapolitikken

Regjeringen mener den er kommet godt i gang med en omlegging av politikk som legger grunnlaget for en mer klimavennlig utvikling:

EUs kvotedirektiv skal inn i EØS-avtalen. Det nasjonale kvotesystemet for klimagasser vil da bli en del av EUs kvotesystem. Minst 40 prosent av de nasjonale CO2-utslippene i 2010 blir kvotepliktige.

100 mill. kroner er satt av på statsbudsjettet for 2007 til finansiering av utslippsreduserende tiltak i andre land og til kvotekjøp, i tråd med Kyoto-protokollen. De kommende årene kan omfanget av kvotekjøp øke betydelig.
Les mer på Finansdepartementets sider.

Satsing på fornybar energi. Målet er en økning på 30 TWh fornybar elektrisitet, varme og energieffektivisering for perioden 2001 til 2016. Neste år vil bevilgningen til Enova øke med minst 400 mill. kroner. 10 milliarder kroner blir satt av til et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi, og ytterligere 10 milliarder kroner vil bli satt av til Grunnfondet i 2009. Med denne økte satsingen vil Enova disponere om lag 1,6 milliarder kroner årlig fra 2010.
Les mer på Olje- og energidepartementets sider.

Strengere energikrav til nye bygg og bygg som skal rehabiliteres. Dette vil redusere behovet for oppvarming i nye boliger med om lag 25 prosent. De nye forskriftene innebærer blant annet krav om bedre isolasjon i gulv, vegger og tak og bedre vinduer.
Les mer på Kommunal- og regionaldepartementets sider.

Øker satsingen på jernbane. I år bruker vi over 7 milliarder kroner til jernbaneformål. Økningen til investeringer i linjenettet er på over 50 prosent fra 2006. Dette er et historisk løft for jernbaneinfrastrukturen og et skritt i retning av å overføre gods- og persontrafikk til jernbane.
Les mer på Samferdelsdepartementets sider.

Omlegging av bilavgiftene for å stimulere til lavere CO2-utslipp.
Les mer på Finansdepartementets sider.

Regjeringens satsing på teknologiutvikling på Mongstad legger til rette for at Norge kan bli en pionér på utvikling av teknologi for CO2-fangst. Dette er miljøvennlig teknologi som kan komme andre land til gode i deres arbeid med å redusere utslippene. Regjeringen vil i løpet av våren legge fram en stortingsproposisjon om startbevilgningen til Mongstadprosjektet. Les mer på Olje- og energidepartementets sider.

Skryteliste for klimapolitikken

01:01 Miljøpolitikk

Revidert klimaskepsis

Foto: Schmaltz/NASA

De "nye klimaskeptikerne" stiller ikke spørsmål ved om endringene i klimaet er menneskeskapte. De er derimot kritiske til dagens politikk for å møte problemet, særlig det sterke fokuset på tiltak for å redusere utslipp av karbon. En lavkarbonøkonomi ville være bra, men det koster kanskje for mye. Fra et kost-nytte-perspektiv kan være adskillig mer effektivt å slutte å bekjempe klimaendringene, og heller satse på aktiv tilpasning til de endringene som kommer.

Utgangspunktet for de nye skeptikerne er erkjennelsen av at lindring og reduksjon er en langsiktig prosess. Selv om all menneskelig aktivitet skulle opphøre i morgen, slik at det ikke var noen menneskeskapte karbonutslipp, ville det fremdeles ta tiår før vi ville merke lavere temperaturer. Verden vil bli varmere uansett hva vi gjør nå, så vi har ikke annet valg enn å tilpasse oss. Men tilpasningen må ikke oppfattes som noe menneskene er blitt presset til på grunn av klimaendringer. Vi har alltid tilpasset oss. Klimaet varierer naturlig, og mennesket har alltid møtt utfordringene. Vi har kunnet leve i både Sahara og Sibir. Fremfor å bli besatt av, eller redde for, klimaendringene, bør vi bare fortsette med å tilpasse oss.

Problemet, ifølge de nye skeptikerne, er at dagens politikk gjør det vanskelig å møte klimaendringene med tilpasning. Ikke minst for utviklingslandene, som mest sannsynlig vil rammes av den globale oppvarmingen. Ta Bangladesh: landet sliter allerede med problemer som følge av flom, et problem som vil forsterkes av global oppvarming. På lang sikt vil reduserte karbonutslipp bidra til at havnivåene slutter å stige. Men det vil ta flere tiår. Hva skal Bangladesh gjøre i mellomtiden? Det landet bør gjøre, selvsagt, er å bygge en tryggere infrastruktur. Nederland, et annet land som til dels er under vann, beskytter seg ved hjelp av en rekke diker. Så hvorfor kan ikke Bangladesh følge i Nederlands fotspor? Delvis fordi dagens internasjonale klimapolitikk står i veien.

De nye klimaskeptikerne - BT.no

Revidert klimaskepsis

09:06 Miljøpolitikk

Åpent seminar om Kunst i Bjørvika

Bjørvika Utvikling AS og Plan- og bygningsetaten inviterer til åpent seminar: "Hvilken rolle har kunst i en byutviklingsprosess?".

Bjørvika Utvikling AS skal lage et Temahefte for kunst i Bjørvika. Det er i denne forbindelse det nå inviteres til et åpent seminar. Målet er å få til en offentlig diskusjon rundt de prinsipielle problemstillingene knyttet til koplingen mellom kunst og byutvikling

Innledere fra Italia, Tyskland, Sverige og Norge:

Riccardo Caldura (Italia), har jobbet som kurator siden 1990, og er professor ved kunstakademiet i Venezia. Han har i de senere år stått bak flere prosjekt i Venezia hvor han jobber med relasjonen mellom samtidskunst og urban space.

Per Hasselberg/Kunsthalle C (Sverige), er billedkunstner. Han bor og arbeider utenfor Stockholm. Hans kunstnerskap tar utgangspunkt i og undersøker konseptuelle ideer bak arkitektur og samfunnsplanlegging. Hasselberg tok initiativet til Kunsthall C i Hökarëngen i 2003.

European Kunsthalle/Astrid Wege (Tyskland), i Köln ble opprettet i 2005 av aksjonsgruppen Das Lock, som en direkte reaksjon på at den offentlig finansierte kunsthallen ble revet. Den er definert som en nomadisk institusjon som kan knytte seg til en rekke institusjoner lokalt som internasjonalt.

Stefan Schröder (Tyskland / Norge), er utdannet innen byggefag og har studert kunst i Tyskland og Nederland. Han jobber som billedkunstner, prosjektorganisator, kurator og workshopleder med fokus på prosjekter i eller relatert til det offentlige rom.

Seminaret holdes 29. april 2008 fra 11.00 - 16.00 i Postgirobygget 1. etasje i Oslo.

Åpent seminar om Kunst i Bjørvika - Bjørvika utvikling AS

Åpent seminar om Kunst i Bjørvika

08:59

Kommer avgifter på el-biler?

Elbiler er i dag fritatt for avgifter, men dette vil neppe vare etter hvert som det blir flere av miljøbilene. I år henter snemlig taten inn om lag 55 milliarder kroner i samlede bilavgifter, noe de ifølge NAF trolig ikke kommer til å gi avkall på.

- Avgiftsfritaket på elbiler kan ses på som starthjelp til ny teknologi. Og når produksjonsvolumet øker og kostnadene reduseres, kan det på sikt forsvares å ta også disse bilene inn i avgiftsgrunnlaget. Men hvis det skjer for tidlig, er det problematisk, sier Konrad Pütz som er rådgiver for transport og miljøteknologi i Bellona.

Størst betydning får kanskje de såkalte plug-in hybridbilene. Disse er ventet på markedet i 2010. Til forskjell fra dages hybridbiler vil disse ha batterier som kan lades opp i stikkontakten på forhånd, og dermed kun bruke batteridrift på kortere strekninger.

Miljøvernminister Erik Solheim vil ha avgiftsendringer for å sikre at plug-in hybriden kommer inn på markedet:

- Plug-in hybridteknologien gjør det mulig å redusere klimagassutslippene fra transport uten at det kreves store endringer i infrastrukturen. Vi må få omgjort avgiftssystemet slik at vi legger til rette for denne teknologien. Jeg stor tiltro til at plug-in hybrider blir en viktig del av framtidens billøsninger, sier Erik Solheim til Teknisk Ukeblad.

Taper 55 milliarder p�el-bilsatsing - Teknisk Ukeblad

Kommer avgifter på el-biler?

21:05 Biler , Miljøpolitikk

Konflikter i elbil-bransjen

Elbilprodusenten Tesla Motors skal visstnok ha saksøkt Fisker Coachbuild. Tesla hevder at Fisker skal ha stjålet design og forretningshemmeligheter i forbindelse med at selskapet var hyret for å lage design av den kommende sedanen Tesla Whitestar. Whitestar blir en firedørs sedan, og en adskillig større bil enn Tesla Roadster, som har vært på trappene en god stund.

Enda mer kuriøst er det at Tesla hevder at Fisker bevisst laget en dårlig design til Whitestar, slik at denne ikke skulle nå opp i konkurransen med Fiskers egen Karma.

Tesla arbeider med redesigne Whitestar, noe som har medført en forsinkelse av prosjektet på minst et halvt år. Både Fiske og Tesla har annonsert at de nevnte modellen skal være på markedet i 2010 eller 2011.

Holder dollarkursen seg fortsatt lav kan disse superbilene bli svært så interessante, ikke minst dersom avgiftsrgimet tar hensyn til at de jo blir relativt miljøvennlige.

Konflikter i elbil-bransjen

20:30 Biler , Tesla

Holder Bergens første passivhus mål?

Løvåshagen er det største passivhusprosjektet i Norge, og det første i Bergen. Åtti leiligheter er under oppføring, fordelt på fire bygninger. To av bygningene skal bli til Bergens første passivhus. De andre to blir lavenergiboliger. Lave energiutgifter er en grunnleggende premiss for både passivhus og lavenergiboliger.



I dag er det ene av passivhusene omhyggelig forseglet, slik at studenter fra Høgskolen i Bergen kan måle omfanget av luft som likevel siver ut av nybygget.

- Hvis luftlekkasjene blir for store, svekkes isolasjonsevnen, forklarer en av studentene.

Hun forteller at tetthetsgraden i et passivhus er helt avgjørende for å redusere energibehovet. Det resterende energibehovet i passivhusene i Løvåshagen dekkes i stor grad ved hjelp av solfangere på taket.

Norske standarder for passivhus er ikke vedtatt enda, men det er grunn til å tro at de vil bli identisk med de tyske. Det tyske kravet for tetthet i passivhus er på maksimum 0,6 omskiftninger i timen ved 50 Pa overtrykk. Dette er 2,5 ganger strengere enn minstekravet i Teknisk Forskrift.

Resultatet av målingen blir 0,5.

- Kjempeimponerende! Dette var kjekt, lyder det unisont fra de fire representantene for ByBo AS og ByggMesterenVest AS.

- Vi er langt under kravet, selv om vi kun har benyttet utvendig tetting i form av vindsperre. Når bygget er helt ferdig, blir resultatet enda bedre, forteller studentenes veileder, høgskolelektor Magnar Berge.

Holder Bergens første passivhus mål? - Høgskolen i Bergen

Holder Bergens første passivhus mål?

16:34 Passivhus

Kriteriene for miljøbevisste innkjøp

Strenge miljøkriterier for offentlige innkjøp skal tvinge frem mer miljøvennlige produkter. I dag mottar miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys de første kriteriene fra Panelet for miljøbevisste offentlige innkjøp.

- Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for ca 250 milliarder kroner i året. Staten alene kjøper for over 100 milliarder kroner. Vi skal bruke vår markedsmakt til å fremme miljøvennlige løsninger, sier Grande Røys.

Regjeringen la sommeren 2007 fram handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Klima og energitiltak er høyt prioritert i denne planen, som inneholder en egen miljøpolitikk for statlige innkjøp.

- Handlingsplanen pekte ut kursen og i dag lanseres verktøyet som vil gjøre det enklere for offentlige virksomheter å kjøpe miljøvennlige varer og tjenester, sier fornyings- og administrasjonsministeren.

I løpet av 2008 vil 16 kriteriesett for prioriterte produktgrupper bli ferdigstilt. I dag mottar de to statsrådene de 7 første kriteriene fra leder av Panelet for miljøbevisste offentlige innkjøp.

Kriteriene betyr en standardisering. For leverandørene betyr dette at de møter de samme kriteriene uansett hvilke oppdragsgiver som er i markedet. Signalene som sendes ut til markedet blir tydeligere og mer forutsigbare.

- Det er en forutsetning for innovasjon at markedet får klare, konsistente og langsiktige signaler om hvilke produktegenskaper som vil gi konkurransefortrinn framover. Miljøkriteriene som nå er utviklet er et første skritt i å gi slike signaler, sier miljø- og utviklingsministeren.

Ansvaret for å følge opp handlingsplanen når det gjelder miljøhensyn vil bli lagt til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). DIFI er i disse dager i ferd med å bygge opp kompetanse på området.I følge fornyings- og administrasjonsministeren vil det også legges til rette for at nødvendig kompetanse gjøres tilgjengelig for den enkelte virksomhet sentralt og regionalt. Det vil bli etablert knutepunkter i hvert fylke og nettverk mellom virksomheter og innkjøpere for å utnytte kompetansen bedre.

• Handlingsplanen "Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser"
• Nettsidene til Panelet for miljøbevisste innkjøp.

1	Anbefalte kriterier for planlegging og prosjektering av bygg (pdf)
2	Anbefalte kriterier for planlegging og prosjektering av bygg (doc)
3	Anbefalte kriterier for oppføring av bygg (pdf)
4	Anbefalte kriterier for oppføring av bygg (doc)
5	Bakgrunnsinformasjon (pdf)

Kriteriene for miljøbevisste innkjøp

01:38 Miljøtiltak

Kvotekjøp kan bli stoppet

Norge har kjøpt sine første klimakvoter fra et stort vannkraftprosjekt i Kina. kjøpet innebærer en kalkulert risiko ettersom vannkraftprosjektet i Guizhou-provinsen er ikke godkjent av FN ennå. Norge risikerer å gå glipp av klimakvotene de trenger for å innfri kravene fra Kyoto-avtalen.

Guizhou-kraftverket har gode sjanser til å bli godkjent fordi 37 vannkraftverk er blitt godkjent til nå. Ingen slike prosjekter er så langt blitt underkjent. De siste to månedene har imidlertid FNs godkjenningsorgan, UNFCCC, begynt å stille mer kritiske spørsmål til hvorvidt vannkraftverk i Kina kvalifiserer til å få selge klimakvoter.

FN har stilt spørsmål ved de økonomiske analysene som ligger til grunn for søknaden, og vil også ha svar på om beslutningen om å ferdigstille kraftverkene virkelig har vært avhengig av klimakvotemidlene.

Å utstede klimakvoter til vannkraftverk er i tillegg blitt kritisert. Den påståtte miljøeffekten av vannkraftverk som allerede står ferdig er omstridt. Forutsetningene for at kraftverkene skal kunne ha noen klimakvoter å selge, er nemlig både at de skal kunne erstatte uønskede kullkraftverk, og at de ikke ville ha blitt bygget dersom det ikke hadde vært for millioninntektene fra klimakvotesalget.

Forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå mener det er lite tillitvekkende at FN godkjenner prosjekter der demningen er ferdig bygget.

- Investorene må i utgangspunktet ha sett på utbyggingen som lønnsom, og for at ferdigstillelsen av et nesten ferdig vannkraftverk ikke skal være lønnsom, må det ha skjedd en dramatisk endring av etterspørselsforhold eller energipriser siden demningen ble bygget. Kullprisene er de senere årene gått betydelig opp. Dette skulle tilsi økt lønnsomhet for vannkraftverkene, ikke redusert lønnsomhet. Her er det altså åpenbart ugler i mosen, mener Holtsmark.

Norsk kvotekjøp kan bli stoppet

Kvotekjøp kan bli stoppet

00:32 Miljøpolitikk

Slik blir Holmenkollbakken

Ambisjonsnivået er lagt på et mer realistisk nivå, men det nye nasjonalanlegget baserer seg i stor grad på vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen, Holmenkollen fyr, tegnet av JDS Architects. Oslo kommune har vurdert to alternativer: enten å beholde mesteparten av dagens tårn, eller å rive hele tårnet og bygge nytt. Det var så og si ingen prisforskjell på alternativene, og kommunen velger dermed å bygge et nytt hopptårn.

Tårnet blir bygd i tråd med utkastet, men den planlagte lyssettingen er det ikke penger til foreløpig. Arbeidene med Holmenkollbakken starter i september-oktober i år og bakken er beregnet å være ferdig i desember neste år.

Bakken må være ferdig til prøve-VM i mars 2010, ifølge president i skiforbundet Sverre Seeberg. Han mente at det viktigste nå er å lage en så god bakke som det er mulig å få til, og at den nye Holmenkollbakken blir skisportens svar på den moderne operabygningen.

I tillegg til utbygging av Holmenkollbakken skal det bygges en helt ny normalbakke rundt 300 meter fra der den gamle Midtstuebakken lå.

Slik blir "nye" Holmenkollbakken - VG Nett

Slik blir Holmenkollbakken

20:44

Operaen i bilder

Byggingen av operabygget har gått fortere enn planlagt. Åpningen var opprinnelig satt til 20. september 2008, men den 12. april var det åpning av det nye operahuset i Bjørvika.

Operahuset skal framstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Opera og Ballets betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.

Arkitektkonkurransen som ble avholdt i 2000, er den som har hatt størst oppslutning i Norge noensinne. En internasjonal jury kåret arkitektfirmaet Snøhetta som vinner.

Operahuset er på 38 500 kvadratmeter og har 1578 rom. Scenetårnet, operaen høyeste punkt stod ferdig 11. mai 2005.

Det nye operahuset er bygget delvis ute i sjøen og på en inntil 350 år gammel fylling. Bygget er fundamentert på 780 peler til berg. Pelelengden er 30 til 60 meter, og totalt er det brukt 28 000 meter med peler.

Bygget er 110 meter bredt og 207 meter langt (242 meter inkludert forplassen). Bruttohøyde på scenen er 54 meter. Scenen strekker seg 16 meter under havoverflaten.

I foajeen er det en 2000 kvadratmeter stor bølgevegg av eik. Bølgeveggen dekker stort sett hele veggen i foajeen mot de indre delene av operahuset. Veggen er designet med lange, myke bølgende former og består av horisontale åpninger ved galleriene, slik at publikum kan se ut og ned i foajeen.

Huset er delt i tre hoveddeler: publikumsdelen, prøve- og administrasjonsdelen og verksteddelen. Huset har tre saler: Hovedscenen med 1358 sitteplasser, Scene 2 med inntil 440 sitteplasser og Prøvesal 1 som tar 200 tilskuere.

Bygget har en meget avansert sceneteknikk. Hovedscenen har 16 heiser som kan beveges individuelt opp og ned. Den har flyttbar dreiescene, to sidescener og en baksidescene.

Lysekronen i hovedscenen har en diameter på sju meter og er fremstilt i samarbeid mellom Snøhetta, Eidskog Mekaniske Verksted og Hadeland Glassverk. Lysekronen er sammensatt av 31 lyskorder (lyskasser) som totalt utgjør 176 løpemeter, og 8 000 lysdioder og 5 800 krystallglasselementer er montert inn i disse lyskordene.

Operaen er dekket med stein. 10 % av det totale steinarealet er norsk granitt fra Rennebu og 90 % er italiensk Carrara-marmor. Granitten dekker den vertikale nordveggen, kaikanten mot sør og skråflaten mot vannet.

Operahuset har om lag 36 000 marmorplater, og det dekker over 25 000 kvadratmeter på tak, forplass og gulv. Å legge steinene var et stort puslespill. Alle var ferdig kuttet i ulike størrelser og mønstre - og hadde sin spesielle plass. De største marmorplatene er på to ganger to meter, og veier rundt 600 kilo.

Se bilder av operakunsten på Operautsmykking.no

Les mer om kunst i Operahuset i Åpent Rom side 22 og 23

Operaen i bilder

21:03 Offentlige bygg , Operaen

Al Gores nye foredrag

Al Gore forteller at han har holdt "An Inconvenient Truth"-foredraget mer enn 2000 ganger, og presenterer her sitt nye fordrag om verdens miljøtilstand.

Gore forteller at klimaendringene kan være mer alvorlige enn vi har antatt, men han innleder likevel med at han er optimist. En del av løsningen er å forflytte skattleggingen fra arbeid til å skattlegge miljøbelastning. I tillegg trenger vi en ny generasjon helter, de som kjemper for miljøsakem.

Al Gores nye foredrag

21:36 Miljøpolitikk

Friluftsfolket er miljøverstinger

En undersøkelse fra Vestlandsforskning viser at tradisjonelt friluftsliv er blant de tre mest energikrevende fritidsaktiviteter nordmenn driver med.

- Det høye energiforbruket skyldes i hovedsak to ting. For det første er det blitt slik at veldig mange kjører egne biler til det stedet de skal dra på tur. For det andre kjøper folk veldig mange ting som skal brukes i friluftslivet. Garasjene er stappfulle av ski og garderobene bugner av gore-tex-klær. Alt dette krever enormt mye energi, sier prosjektleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning.

- Det er trist at friluftslivet som i utgangspunktet skulle fremme miljøvern i stedet er blitt en spydspiss i forbrukersamfunnet. Det handler om lange reiser og mer og mer utstyr, sier Børge Dahle ved Norges Idrettshøyskole.

Dahle er blant annet kritisk til folkehøyskolene som lokker til seg elever ved å arrangere turreiser verden rundt.

- Når man lever i et land som vårt er det unødvendig å reise så langt for å oppleve vakker natur. Vi har utrolig mange flotte fjellområder rundt oss som vi kan benytte oss av, sier Dahle.

Friluftsfolket er miljøverstinger - bt.no

Friluftsfolket er miljøverstinger

23:16 Energisparing , Forskning

Klimautfordringen viktig for norske bedrifter

Nesten en av tre norske bedrifter sier at klimautfordringene er meget viktige i sin forretningsstrategi. Det viser en ny undersøkelse som ukebrevet og tenketanken Mandag Morgen har utført i samarbeid med Miljøverndepartementet.

Norske bedrifter mener at det ligger store forretningsmuligheter i overgangen til et lavutslippssamfunn. Hele 90 prosent av de som ble spurt mener at næringslivet i Norden har spesielt gode forutsetninger til å bli ledende på klimavennlige løsninger og teknologi for verdensmarkedet.

- Dette er en offensiv holdning fra bedriftene, og det støtter mitt ønske om at Norge skal bidra sterkt til utvikling av ny, miljøvennlig teknologi. Dette er også viktig i et globalt perspektiv, siden mye av denne teknologien kan brukes også i land som Kina og India. Der øker jo utslippene sterkt, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

- Undersøkelsen viser at det er et klimaskifte på gang blant norske bedrifter, sier Terje Osmundsen, daglig leder for ukebrevet Mandag Morgen, og initiativtaker til næringslivsprosjektet KlimaGevinst som samler tretten ledende bedrifter i Norge.

- Flertallet har nå innsett at markedene for klimavennlige produkter og tjenester vil vokse enormt i årene fremover, i alle bransjer. Bare innen miljø- og energiteknologi anslår OECD et marked på 6000 milliarder kroner innen 2010. Norske bedrifter kan oppnå gevinster både for klimaet og for virksomheten ved å satse på dette, fortsetter Osmundsen.

Undersøkelsen viser at mer enn 80 prosent av bedriftene er enige i at Norden bør være en foregangsregion med progressiv klimapolitikk.

Men selv om et stort flertall av bedriftene mener at det er behov for en ambisiøs klimapolitikk, har få av dem ennå vedtatt en klimastrategi for utslippskutt. Bare 18 prosent av bedriftene har allerede vedtatt en klimastrategi med mål om utslippskutt. Men blant bedriftene med mer enn 500 ansatte har 44 prosent en klimastrategi.

Noen flere funn fra undersøkelsen:

• Bedrifter som har en klimastrategi med reduksjonsmål oppgir energieffektivisering, miljøvennlig brensel og transport med lavere utslipp som de vanligste tiltakene.
• De viktigste drivkreftene for investering i tiltak som reduserer utslippene er omdømme hos kunder og krav fra myndighetene.
• 76 prosent tror klimaspørsmål blir viktigere de neste 3 årene.
• 35 prosent er positive til såkalt klimamerking av produkter.
• 59 prosent tror kvoteprisen på CO2 vil stige de neste fem årene.
• 16 prosent sier at prisen er meget viktig for å investere i tiltak som kutter utslipp.
• 71 prosent tror kostnaden på strøm vil stige de neste fem årene.

Hele undersøkelsen finner du her:

Last ned undersøkelsen (pdf)

Intervjuene ble gjennomført i mars 2008 av Zapera Receptor Norway. Bedriftene i undersøkelsen er et representativt utvalg av 500 bedrifter (AS og ASA) i Norge basert på omsetningstall og med mer enn 50 ansatte. Respondentene er en representant for bedriftens toppledelse som kan uttale seg om bedriftens klimastrategi/klimapolitikk

Klimautfordringen viktig for norske bedrifter - regjeringen.no

Klimautfordringen viktig for norske bedrifter

00:28

Passivhus i Norden

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa holdt tale ved åpningen av konferansen "Passivhus Norden 2008" i Trondheim.

"Passivhus Norden 2008” er den første i ein nordisk serie av konferansar om passivhus. Slik sett er det ein merkestein: Byrjinga på noko viktig - og eit teikn i tida. Spesielt land som Austerrike og Tyskland har kome langt, Sverige også. Denne samlinga ber bod om at dette er i ferd med å bli eit nordisk fenomen i tillegg.

Statsråden fortalte at Regjeringen skal vurdere å innføre krav om passivhus på alle nybygg.

Nett som i språket inneheld også hus, bygningar og arkitektur kunnskap, visdom og erfaringar. Ikkje minst er dette viktig: Byggjeskikk speglar ikkje berre tida, men landskap, vêr og vind. Byggjeskikk representerer slik sett også svar på utfordringar og folk sine behov. Eit handfast døme: Dei gamle bryggjene som ligg langsmed elva her, ser ut som dei gjer, og vart bygde som dei er, for å vera funksjonelle handelshus og lager i gamle dagar. Eldre hus og heimar på det vêrharde Stadlandet, lengst vest i Noreg, er på si side utforma for å stå oppreiste og robuste gjennom orkanar.

Alt dette - vêr og vind, lokale forhold og utfordringar - gjeld også i dag. Dette er framleis forhold som er og bør vera relevante for byggjeskikk, arkitektur - og for ein moderne bustad- og bygningspolitikk.

Mange teikn i tida tyder på at klimaet ikkje berre endrar seg, men at endringane òg er menneskeskapte. Difor er fleire enn før opptekne av miljøspørsmål, difor er også miljøpolitikken for alvor i ferd med å bli meir offensiv. Både internasjonalt (til dømes i EU) og her i Noreg.

EU har ambisiøse energi- og klimamål. I mars 2007 vart medlemslanda samde om at klimautsleppa i 2020 skal vera 20 prosent lågare enn i 1990. I tillegg tek EU-landa sikte på å spara 20 prosent energi, og etterstreva 20 prosent fornybar energi i energimiksen (mot 8,5 i dag) - alt innan 2020.

No i januar vart det inngått eit klimaforlik mellom regjeringspartia og tre av dei fire opposisjonspartia på Stortinget. Ein kjerne i dette forliket er semje om at Noreg innan 2020 skal redusera dei globale klimagassutsleppa tilsvarande 30 prosent av Noreg sine utslepp.

40 prosent av energibruken i samfunnet skjer i hus og heimar, i offentlege og private bygg. Dette er norske tal, men dette kan òg gje ein peikepinn om stoda i andre land. Poenget er dette: Andre hus, nye byggjeskikkar, moderne arkitektur har ei viktig miljøpolitisk rolle å spela. Det gjeld ikkje minst passivhus, som i gjennomsnitt har eit energibehov tilsvarande 25 prosent av dagens vanlege nivå.

Miljøpolitikken har også teke dette inn over seg. Ein del av klimaforliket på Stortinget gjeld nett passivhus: Det er semje om at røynslene med passivhus skal fylgjast opp, og at det skal vurderast å innføra krav om passiv husstandard for alle nybygg innan 2020.

Sett at dette skjer på sikt, at ord vert røyndom: Då vil vi i Noreg ha redusert den årlege bruken av energi tilsvarande fleire gasskraftverk som det på Kårstø. Slike endringar er ikkje utan kostnader. Passivhus kostar meir enn vanlege hus – på kort sikt. Poenget er at passivhus inneber aktiv endring. Av samfunnet, av klimapolitikken, av måten å tenkja på: Tilsynelatande små tiltak – hus for hus – kan summera seg opp og bli grunnleggjande.

Men dette er ikkje berre miljøpolitikk, det er i høgste grad også kommunal- og bustadpolitikk: Eg er oppteken av at kommunane skal leggja til rette for passivhus. Per i dag er det ikkje store behov for at passivhus treng særbehandling i regelverket, men dette må vurderast når satsinga på slike hus aukar og byggjeteknologien utviklar seg. Det siste er viktig, for i dag er det snakk om ein ny byggjeteknologi: Alle ledd, både bygningsbransjen, forvaltninga og politikarar, treng tid for å skaffa seg kunnskap.

Denne konferansen handlar også om dette, om søking etter kunnskap, men òg om vilje til ansvar og evne til endring. De som er her, er viktige i så måte. Diskusjonane her i dag og i morgon, og emna som skal drøftast, kastar kvar for seg ljos over korleis vi kan koma vidare på vegen mot eit meir berekraftig samfunn. Denne konferansen er på sett og vis eit stort torg; ein møteplass for utveksling av erfaringar og med rike moglegheiter for læring. Konkret kunnskap som kan og vil føra til handfast endring.

Vi er inne i ein pionerfase, meiner eg. Dette er ikkje berre den første konferansen i sitt slag. Vi har heller ikkje mange døme på passivhus her i Noreg enno. På same tid er det som skjer i Trondheim over desse dagane ein del av eit større bilete og heilskap.

Nybygginga utgjer berre ei liten del av den totale bygningsmassen. Det store energipotensialet ligg sjølvsagt i eksisterande bygg. Difor er Husbanken sitt arbeid med og støtte til prosjektet Eksbo, som har fokus på kostnadseffektiv fornying av eksisterande bustader, så viktig. Eksbo er ein del av eit internasjonalt prosjekt. Målet er utvikling og gjennombrot for kostnadseffektive energipakkar for eksisterande bustader.

Dessutan: I februar 2007 kom det nye energikrav i byggjeforskrifta. Dei nye krava er 25 prosent strengare enn dei gamle. Det vart også innført krav om at minimum 40 prosent av energibehovet i nybygg skal dekkast av fornybare energikjelder. Samstundes vart det signalisert at denne regelskjerpinga berre var eit første steg. Nye energikrav vil koma minst kvart femte år.

Les statsrådens tale i sin helhet

passivhusnorden.no

Passivhus i Norden

00:01 Miljøpolitikk

14 TWh ny bioenergi innen 2020

Norge skal øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Det er en dobling av dagens bruk. Målet skal nås gjennom et tett samarbeid med aktører i markedet og gjennom tiltak som øker både etterspørselen og tilbudet.

- Bioenergi er som et "kinderegg", sier olje- og energiminister Åslaug Haga, -vi kan oppnå tre ting på en gang: Økt bruk av bioenergi vil bidra til å kutte klimautslippene, det vil gi arbeidsplasser i distriktene og det vil bidra til å holde kulturlandskapet åpent. Bioenergi er like stort som vannkraft i Norden. Det er vår ambisjon at Norge skal bli en stor eksportør av fornybar energi. Da spiller bioenergi en viktig rolle, sier statsråd Haga.

Regjeringens bioenergistrategi skal legge grunnlaget for å nå målet om 14 TWh ny bioenergi i 2020. Statsråd Åslaug Haga er fornøyd med at strategien legges fram, men peker på at det er nå arbeidet begynner.

- Det er et krevende arbeid som skal gjøres de neste årene. Det skal bygges og utvikles et marked for varme som i dag er lite. Vi skal få til det store gjennombruddet for bioenergi til varme i løpet av de neste årene. Det er nødvendig med et samarbeid mellom de som har bio-ressurser og energiprodusentene. Vi som myndigheter, enten det er stat eller kommuner, må legge til rette for økt bioenergibruk, sier statsråd Haga.

Bioenergien må ut fra skogen og inn i energisystemet. Strategien skal bidra til å etablere en egen verdikjede for uttak for bioenergi på linje med tømmer og massevirke. Et viktig grep er forslaget om å fjerne påbud om redusert nettleie ved utkoplbart forbruk, noe som i dag hindrer økt utbygging av fjernvarme ved at kombinasjonen strøm og olje til oppvarming får en rabatt på 10 til 15 øre/kWh.

Det offentlige må gå foran ved å utfase bruk av fossil brensel til oppvarming, og ta i bruk bioenergi og annen fornybar varme. Alle kommuner skal innen 1. januar 2010 lage klima- og energiplaner. Statsbygg skal lage en egen energistrategi for offentlige bygg som tar utgangspunkt i at offentlige bygg skal overgå de gjeldende energikrav.

100 millioner kroner vil i 2008 bli satt av til tilskuddsordning for private husholdninger som gir støtte til oppvarming basert blant annet på bioenergi. I 2007 brukte Enova over 300 millioner kroner til bioenergi og fornybar varme. Enova legger opp til en økt satsing på dette området, blant annet gjennom støtte til fjernvarmeinfrastruktur og lokale varmesentraler. Forskning om bioenergi vil få økte bevilgninger.

Det gjennomføres pilotprosjekt for å sikre effektivitet og lønnsomt uttak fra blant annet skog.

- Vi skal være tett på bioenergiområdet i årene framover, sier olje- og energiminister Åslaug Haga. - Derfor etableres det et forum for bioenergi med representanter fra næringen. Forumet skal bidra til å bygge marked, sikre informasjonsutveksling og lage opplegg for kompetanseutvikling.

Olje- og energiministerens presentasjon på pressekonferansen.

Strategi for økt utbygging av bioenergi - ikke trykket versjon.

14 TWh ny bioenergi innen 2020

21:26 Energiproduksjon , Politikk