31 mai 2008

Regjeringen oppnevner et utvalg for å utrede hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser.

Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden fordi det er vedvarende fattigdom i mange utviklingsland samtidig som presset på jordens økosystemer øker. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på dette.

Det er Regjeringens syn at Norge skal bli et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn må ses i sammenheng på tvers av sektorer og beslutningsnivåer. Hensynet til bærekraftig utvikling må ivaretas på alle politikkområder.

En systematisk ivaretakelse av hensynet til bærekraftig utvikling og klima reiser en rekke faglige krevende spørsmål, knyttet til håndtering av irreversibilitet, usikkerhet og vurderinger av tiltak der både kostnader og gevinster kan strekke seg over en meget lang horisont.

Utvalget skal på denne bakgrunn vurdere om eksisterende regelverk for offentlige beslutningsprosesser bør suppleres med faglige retningslinjer for å sikre at utviklingstrekk og tiltak som har langsiktige konsekvenser og betydning for bærekraftig utvikling, blir håndtert på en helhetlig, konsistent og faglig forsvarlig måte. Utvalget skal vurdere og komme med forslag til endringer og forbedringer i slike retningslinjer.

Utvalget skal avgi sin innstilling til finansministeren innen 1. juni 2009.

Nytt utvalg for bærekraftig utvikling og klima

29 mai 2008


Foto: Ultimat
Ultimat produserte isolasjon av resirkulert tøy, et produkt en skulle tro hadde fremtiden for seg. De miljømessige aspektene har imidlertid ikke vist seg å være nok til at produktet har klart seg i markedet.

Ultimat hadde Coop Bygg som største kunde, men trengte ytterligere kapital for å drive videre. Da den ene aksjonæren ville ikke være med videre bar det til skifteretten.

Håpet er imidlertid at man skal kunne holde på kompetansen, og selge produksjonsutstyr og rettigheter til nye interessenter.

TU.no

Midlertidig slutt for miljøvennlig isolasjon

27 mai 2008


Hundre biler for hver syklist?
En person i hver bil!
Slik blir det mye elendighet av...
De største byene forbereder seg påsterk trafikkvekst fremover. En av grunnene er at stadig flere har råd til to biler i garasjen.

I de største byene antar man at trafikkveksten vil bli mellom 20 og 75 prosent de neste 15 årene. I bergen kan det bli spesielt ille: I 2025 vil det trolig være 75 prosent flere biler i Bergen enn det var i 2006, noe som vil gi en trafikkvekst på 50 prosent. Effekten forsterkes av at færre bruker kollektivtransport.

Dette kan komme til å kreve drastiske tiltak. I fjor gikk Bergen nemlig over grensen for innhold av nitrogenoksider i lufta. Nitrogenoksider forårsaker luftveissykdommer, og bidrar til å danne bakkenær ozon og sur nedbør.

Lignende problemer står man ovenfor i Trondheim, med en trafikkøkning på 20 til 25 prosent. Her har imidlertid Bystyret tatt grep, og vedtok en klimapakke i forrige måned. Tiltakene skal finansieres med drivstoffavgift og bompenger, men forutsetter også at Regjeringen bidrar med penger til veiprosjektene.

Trondheim har også innført grenser for antall parkeringsplasser rundt bygg og virksomheter i sentrum, men på samme måte som i Bergen vil Trondheim slite med å overholde den strengere grenseverdien for nitrogenoksider, som kommer i 2010.

I Oslo regner en med at biltrafikken vil øke med 30 prosent fram til 2025. Her setter politikerne sin lit til Oslopakke 3, som inneholder prosjekter ganske jevnt fordelt på personbil- og kollektivtrafikk. Effekten av Oslopakken på luftkvalitet og CO2-utslipp er imidlertid omdiskutert.

Norske storbyer venter bilboom - Vårt Land

Biltrafikken kveler byene

26 mai 2008

Den 1. april i år kom Regjeringen med sin «Strategi for økt utbygging av bioenergi» (PDF). Her fokuseres det på biodrivstoff som ikke produseres av mat, men for eksempel av matavfall og rest- avfall etter skogbruk.

Tare er et råstoff som kan brukes for å produsere bioetanol, og det er ingenting i veien for å dyrke den. På verdensbasis produseres det nesten 14 millioner tonn årlig.

I Norge hentes det opp rundt 170000 tonn tang og tare hvert år. Mengden som høstes kan ikke uten videre økes medmindre man begynner med aktive tiltak for å dyrke tare. Potensialet for dyrking av tare i Norge er imidlertid enormt.

Som de fleste andre planter er tare avhengig av blant annet nitrogen og sollys for å kunne vokse, og nitrogen finnes naturlig i store mengder i havet. I tillegg bidrar norsk oppdrettsnæring hvert år med utslipp på rundt 26000 tonn.

Dette er en følge av produksjon av mer enn 650000 tonn laks og ørret. Hvis nitrogenet fra lakseoppdrett utnyttes til taredyrking, vil det kunne gi en produksjon på mellom 8 og 13 millioner tonn pr. år, avhengig av art og dyrkingsforhold.

CO2-nøytralt
Denne taren vil i sin tur kunne gi et utbytte på mellom 245 og 380 millioner liter etanol, som i volum tilsvarer noe mellom 5 og 8 prosent av det totale drivstofforbruket i veitrafikken i Norge, basert på tall fra 2006.

Dette ligger ikke langt fra Regjeringens mål, og her har vi bare tatt utgangspunkt i overskuddet av nitrogen som kommer fra fiskeoppdrett. Produksjon av biodrivstoff basert på tare vil være CO2-nøytral og vil ikke bidra til å øke matprisene fordi den ikke legger bånd på jordbruksareal.

Muligheten for å knytte taredyrking til eksisterende fiskeoppdrett er interessant. Det å utnytte avfallsprodukter som kommer fra fiskeoppdrett som en ressurs for en annen oppdrettsart kalles integrert havbruk. Hypotesen her er at oppdrettsarter som fra naturens side har ulike plasser i økosystemet kan utnytte hverandres avfallsstoffer til egen vekst.

Som eksempel vil tare kunne vokse på næringssalter og CO2 som kommer fra oppdrett av fisk. En annen mulighet er å kombinere blåskjelloppdrett og fiskeoppdrett. Da vil blåskjellene kunne utnytte fôrspill og det som kommer av andre næringsstoffer fra fiskeoppdrettsanlegget.


Putt tare på tanken - Aftenposten

Biodiesel av tare

23 mai 2008

Statens designkonkurranse skal fremme helhetlige, tilgjengelige og attraktive valglokaler. Kort sagt: Vi ber designere bruke sine kreative og analytiske evner til å omforme svette gymsaler til verdige og innbydende valglokaler.

Å stemme ved valg er en grunnleggende demokratisk rettighet. Dersom ingen skal ekskluderes fra å stemme, må det legges ekstra omtanke i utformingen av de fysiske omgivelsene knyttet til valg.

Norsk Form har siden 1994 forberedt og gjennomført Statens designkonkurranse. Konkurransen belyser designutfordringer av betydning for det offentlige Norge og designernes rolle i løsningen av felleskapsbehov. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er hovedsamarbeidspart for årets konkurranse der også Miljøverndepartementet og Deltasenteret er bidragsytere.

Formål
Formålet med konkurransen er å utvikle helhetlige, funksjonelle og tiltalende rammer rundt stemmegivningen. Alle velgere, uansett funksjonsnivå, skal oppleve valglokalene som gjenkjennelige, tilgjengelige og attraktive.

Målgruppe
Konkurransens primære målgruppe er alle med stemmerett i Norge. Sekundær målgruppe er deltakere i planleggingen og gjennomføringen av valg.

Hovedklasse, Valgmateriell
Hovedklassen består av fem produktkategorier. For å delta i hovedklassen må det leveres forslag til alle produktkategorier samlet. Besvarelsen skal sammen danne en helhetlig løsning. Det oppfordres derfor til samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer. Produktkategoriene er: Visuell profil med konseptskisse på skiltprogram, Konstruksjonssystem for eksponering av skilt, Bretteprinsipp for stemmeseddel, Valgavlukke med hyllesystem til partilister og Valgurne

Åpen klasse, Fremtidsvisjoner
I åpen klasse søker vi bidrag i en felles kategori, Fremtidsvisjoner. Det skal utvikles innovative scenarier for valg i fremtiden. Løsningene skal bidra til å skape tillit, engasjement og tilgjengelighet for valg.

Deltakelse
I hovedklassen kan alle profesjonelle designere, interiørarkitekter og arkitekter delta.
I åpen klasse kan alle delta.

Tidsløp
Utlysning i nasjonale medier og på Norsk Forms hjemmesider: 6. mai 2008
Orienteringsmøte i DogA, Hausmanns gate 16, Oslo: 9. mai 2008, kl. 08.45.
Påmelding til siri.eggesvik@norskform.no innen 1. august 2008.
Innlevering av konkurranseforslag i begge klasser: 22. august 2008
Offentliggjøring av vinnere og åpning av utstilling i Galleri Norsk Form, DogA: 9. oktober 2008

Premiering
I hovedklassen vil vinnerløsningen bli honorert med kr 150.000,-, med påfølgende oppdrag for videreutvikling på inntil kr 150.000,-.
Kommunal- og regionaldepartementet har mulighet for å kjøpe bruksrett i Norge for ytterligere kr 200.000,-.

Inntil ti nominerte bidrag i hovedklassen blir premiert med kr 10.000,- hver.

I åpen klasse vil vinnerbidraget bli premiert med kr 15.000,-.

Juryen
Juryen er oppnevnt av konkurransens innbydere i samarbeid med
fagorganisasjonene NIL, NID og Grafill.

Konkurransens design er utformet av Rayon www.rayon.no

Last ned konkurranseprogrammet

Link til Deltasenterets nettside hvor veilederen "Tilgjengelighet til valg - Veileder til kommunene" kan lastes ned.

Les mer om forprosjektet Valg og visuell kommunikasjon.


Norsk Form - Statens designkonkurranse

Statens designkonkurranse 2008

21 mai 2008

Rom Eiendom har luftet sine planer for fremtidige Oslo Sentralstasjon. Fire arkitektgrupperinger har kommet med sine forslag til hvordan Oslo S kan bli seende ut i fremtiden.

Arkitektforslagene er svært omfattende og kan innebære bygging av mellom 80.000 - 120.000 kvadratmeter.Om alt går etter planen kan ombyggingen starte i 2013.

Felles for alle de fire forslagene er at Sentralhallen, Fordelingshallen og Flytogterminalen rives, samt at Trafikkanten og tårnet rives. DA-bygget integreres i forslaget, og Østbanebygningen, som er fredet, benyttes i hovedsak til hotell.

- Oslo S er i dag et lite tidsmessig anlegg. Bygningskomplesket er utbygget etappevis over lang tid. Daglig ferdes 150.000 mennesker gjennom Oslo S. Prognoser viser at antallet besøkende vil dobles frem mot 2025. Det er derfor viktig å planlegge for fremtiden, og nå ønsker vi å bygge et helhetlig kollektivknutepunkt, sier administrerende direktør Pål Berger i Rom Eiendom.

Kostnadsrammenen ligger fra 1,5 til fem milliarder kroner.

Arkitektkonkurransen ble utlyst i november 2007, og etter en prekvalifisering endte man opp med følgende fire grupperinger:
  • Team 3 (Arne Henriksen Arkitekter AS, Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk, Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS)
  • Gihlardi+Hellsten Arkitekter
  • DSB arkitekter
  • Space Group Arkitekter AS

Oslo S i fremtiden

15 mai 2008

Under møbelmessen i Milano var temaet for utstillerne i Salone Satellite «Go Green».

I Finland har den legendariske møbelprodusenten Artek introdusert 2nd Cycle som en del av sin miljøstrategi, hvor de kjøper tilbake sine gamle stoler, fikser de som er blitt ødelagt, og selger dem på nytt.

Iittala har lansert slagordet «against throw away-ism».

Danske Mater lanserer «The sustainable home accessories brand».

Bærekraftig design er definitivt på moten, men dette hevdes imidlertid å være mer enn en kortvarig trend. Det er noe som er kommet for å bli.

Henrik Marstrand i Mater sier til D2.no:

- Vår forretningsidé skal utvikle lokalsamfunnet og de forskjellige fabrikkene med respekt for det enkelte individ som arbeider der, slik at de får ta del av verdens samlede økonomiske vekst. Det kan vi bare gjøre ved å komme med spennende og tidløse produkter som forbrukerne vil kjøpe, sier han.

Agent for Mater i Norge er Norway Says. Seniordesigner Torbjørn Andersen er opptatt av at bærekraften også ligger i designen til produktene.

- Det handler ikke bare om fysiske, åpenbare kvaliteter, men om forholdet du som kjøper får til et produkt - og det bestemmes allerede i det første møtet mellom kjøper og produkt. Et uselvstendig produkt som kopierer trendene blir også brukt og kastet uten refleksjon. Målet må være å lage så unike produkter at kjøperne vil ta vare på dem over generasjoner, sier han, og ønsker seg en forbrukerorganisasjon som tangerer United Nations Global Compact; en organisasjon som tar utgangspunkt i forbrukernes ansvar og makt og ikke i forbrukernes rettigheter.
/../
David Carlsson i Designboost tror ikke Mater er den bedriften som vil tjene mest på bærekraftig design:

- De går foran, men det er Ikea som vil tjene de store pengene - når de innser at det er dette forbrukerne vil ha. Når gigantene kommer på banen vil vi få et større utbud og billigere produkter. Dessverre vil det bety at noen av spydspissbedriftene ikke vil klare seg.


DN.no D2 - - Viljen må være der

Bærekraftig design

13 mai 2008

ECOBOX er en prosjektdatabase over gode eksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling i Norge. Databasen er gratis, åpent tilgjengelig og under kontinuerlig utvikling. Den inneholder til enhver tid i overkant av 100 prosjekter.

Prosjektene presenteres ved tekst, illustrasjoner, nøkkelopplysninger og nedlastbare utdypende dokumenter. De fleste prosjektene er bygde eksempler, men databasen inneholder også enkelte prosjekter under utvikling.

Et utvalg prosjekter har kost-nytte-evalueringer, og prosjektene kan skrives ut i rapportform.

Ecobox prosjektdatabase | NAL

Prosjektdatabase over bærekraftig arkitektur


Det skal mye til før vindmøller monner mot motorisert trafikk.
Foto: kevindooley
Stortinget forpliktet seg i fjor til å redusere klimagassutslipp fra samferdsel med 2,5-4 millioner tonn CO2 innen 2020. I den foreslåtte Nasjonal transportplan (NTP) for neste tiår skisseres en tiltakspakke som kun gir rom for 1,2 millioner tonn i CO2-kutt.

Statens forurensningstilsyn (SFT) kritiserer i sin høringsuttalelse forslaget til NTP for å være uklart og for lite ambisiøst.

- Det er foreslått en god del konkrete enkelttiltak, men det er ikke nok av dem til at målene i klimameldingen blir nådd. Sett fra miljømyndighetenes side synes, vi det er uheldig, fordi det er nå planene legges for det neste tiåret. Vi hadde forventet et sammenfall mellom det som foreslås og det som er vedtatt i Stortinget, sier seksjonssjef i SFT, Hans Aasen til Aftenposten.

- Det er ingen tvil om at det er behov for samordning og for å gjøre mer enn det vi gjør i dag, sier han. Lahnstein peker på at utslippene reduseres gjennom avgifter for å endre bilparken, teknologisk utvikling av miljøvennlige alternativer og virkemidler for å dempe biltrafikken, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Samferdselsdepartementet.

- Vi mener miljømålene må være styrende for NTP. Man må minst legge seg på det utslippsmålet som Stortinget har vedtatt. Når transportetatene ikke har gjort det, må samferdselsministeren gjøre det. Det er hennes ansvar å legge frem et forslag for Stortinget som er i tråd med de miljømål Stortinget har satt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

- Jeg mener klimameldingen i mye større grad burde sagt hvordan transportetatene skal redusere sine utslipp. Klimameldingen var tenkt som en overordnet melding, men den ble veldig vag, sier
forskningsdirektør Knut Alfsen ved Cicero Senter for klimaforskning.

Klimameldingen kan havarere

Klimameldingen kan havarere

04 mai 2008


Allianse Arkitekter AS, Ascona Technopole/ Steven Holl Architects.
Folk har sterke meninger om høyhus. De er høye og stikker seg fram, så man ser dem, samtidig som høyhus gjerne forbindes med noe umenneskelig og kaldt. Høyhus blir sett på som modernitetens materiale, sier Erling Dokk Holm, forsker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, til Dagbladet

Holm har tidligere etterlyst mer debatt og økt engasjement når det gjelder arkitektur og byplanlegging. Når det gjelder engasjementet så dukker i alle fall det opp med en gang det snakkes om å bygge i høyden.

I slutten av denne måneden skal gruppa som evaluerer de ulike forslagene til utbygging av Operaens omgivelser levere sin innstilling. Med det vil helt sikkert debatten blusse opp.

Han mener det er et paradoks at debatten om for eksempel Bjørvika først og fremst dreier seg om nettopp høyder, ikke Bjørvikas potensial som bydel. Barcode-rekken i området er allerede vedtatt og under bygging. Ikke før den første kjærlighetsakten har funnet sted på Operaens innbydende skrå bredder, har debatten om høyden på utbyggingen av de resterende tomtene i Bjørvika tatt av igjen.

- JEG VIL BESKRIVE DET som en åndskamp mot høyhus i tida vi lever i, og dens ekspansive framtidstro, sier Erling Okkenhaug. Han er leder for Allgrønn, forum for human økologi, og har i over tjue år kjempet for en mer menneskelig byog stedsutvikling.


Oppad, fremad! - Magasinet

Alltid debatt om høyhus

01 mai 2008


Elektrisk drift er det eneste som duger
Foto: informatique
Vestlandsforskning har studert hvilke transportformer som er mest miljøvennlig. I gjennomsnitt slipper biler ut 0,13 kilo CO2 per personkilometer, mens bussene slipper ut 0,11 kilo per person. Bussene slipper altså ut nesten like mye klimagasser som bilen. Studien viser at kun bybane og trikk vil kunne få ned CO2 utslippet fra trafikken vesentlig.

Busstrafikk er også en versting når det gjelder NOx-utslipp, noe som er spesielt skadelig for allergikere, asmatikere og lungesyke.

Så er det bare å håpe at dette får konskevenser for videre byplanlegging.

Trikk og bybane det eneste som monner lokalt

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism