Høyt "fyrtårn" i Moss

På oppdrag fra selskapet Kanalen Eiendom har arkitekt Konrad Halvorsen tegnet et fyrtårnlignende bygg som rager 40 meter rett til værs. "Fyrtårnet" kan imidlertid komme til å bli adskillig høyere:

Når vi først skal bygge et signalbygg, er det kanskje mer naturlig å ta sikte på høyder på 50-60 meter, sier initiativtakerne til Moss Avis.



"Fyrtårnet" er tenkt som et kombibygg hvor man finner forretninger, kontorer, leiligheter samt hotellrom. Helt på toppen ser utbyggerne som det mest naturlige at det anlegges en restaurant.

Dersom bygget blir 60 meter høyt, vil det romme 30.000 kvadratmeter. I tillegg kommer en parkeringskjeller i anlegget. Utbyggingen vil komme til å koste minst 500 - 600 millioner kroner. Prosjektering og regulering av området vil kunne ta fra et til to år før bygging kan starte.

Kai kan få signalbygg til 600 mill

Høyt "fyrtårn" i Moss

23:15 Prosjekter

Skape "gode steder"

Jan Digerud skriver i Aftenposten om byggeaktiviteter som utfordrer en arkitekts evne til å skape helhetlige løsninger.

Omgivelsene spiller en viktig rolle for vår adferd og vårt følelsesliv, og da må det være god grunn til å spørre om det finnes en arkitektonisk standard som lar seg påvirke av økonomiske og politiske strømninger - samtidig som denne standarden opprettholdes?

Nøkkelen for å nå frem til arkitektonisk kvalitet, som former våre offentlige rom og rommet for hver enkelts liv, er en klarere arbeidsdeling mellom arkitekten som fagperson på den ene siden og offentlige myndigheter og investorer på den annen side.
/../
Definisjonen av et steds og en bydels særpreg, av "stedets ånd", må komme først og besluttes av politiske myndigheter, som en reguleringsplan. Men deretter må det bli arkitektenes oppgave å gi disse intensjonene en form. Vi bør slippe diskusjoner i bystyret om hvorvidt politikerne "liker" eller "ikke liker" for eksempel flate tak, hushøyder og volumer, som de først forstår i ettertid. Reguleringsplanen må også gjenspeile at bygninger og byer har en lang historie, og står for en arkitektonisk standard som det har tatt mange hundre år å utvikle.
/../
Mange stasjonsbyer og bygdebyer vitner om et fravær av fagkunnskap. Bjørvika er et eksempel på at det samme kan skje i hovedstaden. For dette storprosjektet ser vi at gode intensjoner springer etter mangelfulle regulerende bestemmelser: Både Operaen, Hotel Opera, nabobygget og første bygg i "Barcode"-rekken er blitt til uten en forutgående og avsluttet reguleringsplan.
/../
Byen er først og fremst et sted hvor man lærer å tilpasse seg og finne ut hvordan man hører til blant andre mennesker. Arkitektur spiller en viktig rolle i denne prosessen. Den skal inspirere enkeltmennesket og samtidig gi et viktig bidrag til helhet, kontinuitet og trygghet. Derfor må enhver reguleringsplan slutte og begynne med respekt for den rolle som arkitekturen spiller i utformingen av våre omgivelser - og dermed av våre liv.

Å skape "de gode stedene"

Skape "gode steder"

23:20

Byboligaksjonen 2008

Byboligaksjonen 2008 ber statlige og kommunale myndigheter om å ta ansvar for bolig - og byutviklingen. Av hensyn til helse, livskvalitet og barns oppvekstmiljø må myndighetene skjerpe kravene til utemiljøet i nye byboliger. Dagens byutvikling går ut over trivsel og livskvalitet for alle beboere, men rammer først og fremst barn og andre som er avhengige av nærmiljøet.

Mange av de nye boligprosjektene har trange og lite brukelige uterom med dårlige sol- og lysforhold, særlig om vinteren. Uterommene er ofte støyfylte, ensformige og åpner ikke for variert bruk. De bidrar sjelden til biologisk mangfold.

Avstanden fra boligene til parker, lekeplasser og grønne lunger er ofte for stor, og atkomsten er vanskelig på grunn av trafikken. Samtidig er byenes grøntområder stadig under press for utbygging. Utemiljøene tilfredsstiller ikke barns behov for arealkrevende lek.

Fortetting er nødvendig for å sikre redusert areal- og transportbehov. Undersøkelser viser imidlertid at fortettingen har gått på bekostning av viktige bokvaliteter. Mange nye byboligprosjekter har høyere tetthet og trangere uterom enn de som ble byfornyet med offentlige midler på 1980- tallet. En slik bolig- og byutvikling representerer en lite bærekraftig forvaltning av offentlige og private ressurser.

Vi ønsker en helsefremmende og miljøvennlig by- og boligutbygging, der grunnleggende kvaliteter er ivaretatt:

• Gode sol- og lysforhold både ute og inne
• Felles utearealer i boligområdene som er store nok for lek og opphold
• Offentlig tilgjengelige utearealer som barn kan komme til på en trygg måte
• Bomiljøer som er skjermet for støy og forurensning
• Bomiljøer som sikrer folks privatliv og hindrer innsyn
• En bolig- og byutvikling som sikrer og styrker en sammenhengende grønnstruktur
• En bolig- og byutvikling som sikrer sammenhengende gang- og sykkelveier
• Gode bomiljøer med variert leilighetssammensetning

Det politiske ansvaret
Alle aktørene i bolig- og byutviklingen har et ansvar for å sikre kvaliteten: Utbyggere, fagfolk og folkevalgte. Dette oppropet er først og fremst rettet til offentlige myndigheter nasjonalt og lokalt fordi de har det overordnete ansvaret for boligpolitikken og folks helse.

Nasjonalt nivå
Statlig kontroll og styring av boligkvalitet, som primært har skjedd gjennom Husbanken, er trappet ned, uavhengig av skiftende regjeringer. Dereguleringen av boligmarkedet har gitt utbyggerne for stor innflytelse. Lovverket er mangelfullt med bare veiledende forskrifter.

Kravene til boligkvalitet i lovverket må skjerpes i:

• Plan- og bygningsloven, for eksempel kap. XII § 69, den ubebygde del av tomta (et forbilde kan være svensk byggnorms bestemmelse om at dersom det er knapphet på areal skal hensyn til barns behov for arealer til lek gå foran hensyn til behov for parkering)
• Byggeforskriftenes, for eksempel §8-35, krav til dagslys
• Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge
• Nye Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, der hensyn til ”alle mennesker” bør inkludere hensyn til barns behov.

Lokalt nivå
Kommunene har i henhold til plan- og bygningsloven det formelle ansvaret for å sikre kvaliteten i det bygde miljø. De kommunale myndighetene er utsatt for et sterkt press fra utbyggerne og har sviktet sitt ansvar. Kommunene må derfor ha påtrykk og en form for ryggdekning fra staten for å utføre lovpålagte krav og stille krav til kvalitet.

Bakgrunnsmateriale for byboligaksjonen

SIGNER OPPROPET

Byboligaksjonen 2008

02:47 Byplanlegging , Miljøtiltak

Resirkulerbar OL-stadion

Londons nye olympiske hovedstadion skal romme 80.000 tilskuere når OL åpner i september 2012. Arkitektene bak prosjektet har tegnet en arena med en fast kjerne med 25.000 plasser. Denne kjernen blir stående etter OL, mens konstruksjonen med de resterende 55.000 plassene vil bli demontert og flatpakket, og solgtvidere.

De britiske arrangørene har fått forespørsel om gjenbruk av det flatpakkede anlegget til å bygge ut et eksisterende 7500-seters anlegg i Chicago, byen som er blant favorittene til å arrangere lekene i 2016.

DN.no D2 - Resirkulerbart OL-anlegg

Resirkulerbar OL-stadion

21:56 Idrettsanlegg

Fanger CO2 med alger

Alger med potensiale.
Foto: jurvetson

Stipendiat ved NTNU Anita Zvolinschi lanserer en kreativ løsning på renseutfordringene av CO₂ fra eksosgasser. Den mest miljøvennlige måten å rense CO₂ fra et gasskraftverk på, er å føre CO₂ til et stort vannmagasin fylt med mikroalger. Ved hjelp av den naturlige fotsyntesen i algene omdannes sollys og CO₂ til ny energi. Algene kan fermenteres (gjæres) og brukes direkte som biobrensel.

Ved å få til gjenbruk av CO₂, så stiger utnyttelsesgraden, belastningen på miljøet synker, og regnskapet bli mer positivt.

Zvolinschi undertreker at entropi-produksjon er en veldig effektiv måte for å karakterisere alle delene av en prosess, og få et fullstendig ressursregnskap.

- Hvis vi sammenligner typer av kraftverk, vil hydrogenalternativet ta seg best ut i regnskapet inntil vi tar i bruk solenergien og gjør CO₂ til en fornybar ressurs. Da tipper regnskapet i den andre retningen, sier hun.

- Se for deg en diger grunn innsjø med solen stekende over. Vannet er salt havvann og fylt med mikroalger. Solen og fotosyntesen gjør at CO₂ opptas i algene, på samme måte som i grønne planter i hagen. Algene kan fermenteres til bioenergi. Det som er verdt å merke seg er at en slik innsjø må være på 6500 hektar for å ta seg av CO2 fra ett gasskraftverk på 400 MW. I areal er det like stort som Trondheim by.

En interessant variant av dette konseptet ser ut til å bli realisert i Mexico, der firmaet Algenol skal sette igang produksjon av bioetanol basert på alger.

TU.no - Renser CO2 med fotosyntese og alger - Teknisk Ukeblad

Fanger CO₂ med alger

14:30 Miljøteknologi

Fremtidens byer

Staten samarbeider med de 13 største byene om å skape framtidens byer - byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. Dette ble markert med et felles møte mellom staten og byene.

De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

På møtet ble det undertegnet en forpliktende intensjonsavtale som setter rammen for samarbeidet.Byene har kommet med en rekke forslag til tiltak og planer for hva de vil gjøre. Staten har i brev gitt hver by særskilte tilbakemeldinger som grunnlag for videre prosess og samarbeide.

Les brevene til kommunene.

Det er enighet om at det skal satses på fire hovedområder:

• Vegtransport
  I byområdene utgjør vegtransport over halvparten av utslippene og er økende. Dette skyldes byspredning og økt bilbruk. Gjennom belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk kan byene søke om økonomisk støtte.
  Les kommunenes tiltakslister på areal og transport (pdf)
• Energi
  40 prosent av energibruken er knyttet til byggningsmassen. Her ligger det store muligheter til å redusere forbruket. Nye energikrav og ekstra store lån og tilskudd fra Husbanken til ambisiøse prosjekter skal bidra til å redusere energibehovet i nye bygninger. Enovas støtteordninger gir byene gode muligheter til å redusere redusert energibruk i nye og eksisterende bygg og utbygging av fjernvarme.
  Les kommunenes tiltakslister for energi (pdf)
• Avfall
  Økende forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder. Det er behov for grunnleggende endringer i holdninger og vaner.
  Les kommunenes tiltakslister for forbruk og avfall (pdf)
• Klimatilpasning
  Staten vil bidra med å øke kompetansen innenfor temaet tilpasning til klimaendringene. Slik kan byene være bedre rustet til å forebygge skader og til å nyttiggjøre endringene der det er mulig.
  Les tiltakslistene for kommunenes klimatilpasning (pdf)

Les intensjonsavtalen mellom staten kommunene og KS for Framtidens byer (pdf)

Fremtidens byer

08:22 Byplanlegging , Miljøpolitikk

"Sukkerimpregnert" tre erstatter regnskogtømmer

En norskutviklet teknologi gjør det mulig å produsere materialer som kan erstatte regnskogprodukter. Teknologien er et eksempel på hvordan man raskt kan begynne å gjøre noe med en av de store miljøutfordringene, nemlig avskoging i regnskogen, sier administrerende direktør Per Arne Sørlien i Kebony. Regnskogtømmer og avskoging har fått mye oppmerksomhet i den senere tid og regjeringens løfte om 15 milliarder kroner over 5 år til vern av regnskog har aktualisert behovet for å stanse denne utviklingen.

Det er brukt mange år og mye ressurser på å utvikle denne teknologien som oppgraderer egenskapene til bærekraftig nordisk trevirke (eks. furu, bøk og lønn). Dette skjer gjennom en prosess som benytter en væske utvunnet av restavfall fra sukkerproduksjon. Materialet som fremstilles kalles Kebony, og utseendet og egenskapene til dette miljøvennlige, modifiserte trevirket er til forveksling likt regnskogtømmer.

Kebony er veldig holdbar, sterk og har stor motstandsdyktighet mot råte. Den tåler et barskt klima og passer både ute og inne, sier Sørlien. Han sier videre at selskapet leverer materialer til terrasse, brygger, innegulv, kledning, tretak og annet konstruksjonsvirke, men det har også potensial til bruk i vinduer, møbler og båtdekk. Materialene benyttes allerede i mange prosjekter i Norge som for eksempel nye Carl Berner og Nationalteatret stasjon, Estatia hotellene (Kragerø, Norefjell, Trysil), restaurant Le Canard, Marine Harvest, Pilestredet Park, samt flere skoler og barnehager.

Kebony ASA, som produserer og markedsfører materialene har stor tro på produktet og investerer nå 150 millioner kroner i bygging av ny fabrikk.

"Sukkerimpregnert" tre erstatter regnskogtømmer

20:02 Materialer , Tre

Krevende å redusere CO2-utslipp

Men kanskje folk slutter å kjøpe drog som dette. Høy status gir det i alle fall ikke.
Foto: blmurch

Personbilen står for mesteparten av transportarbeidet i persontransporten, og er også overlegent størst på utslipp av CO2. Transportøkonomisk institutt har som grunnlag for transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2010-2019 beregnet effekten av ulike tiltak for å få ned utslippene av CO2.

Mye tyder på at veien til lavere forbruk går via engangsavgiften på miljøvennlige bilder, og at løsningen i mindre grad er økt pris på drivstoff alene. Beregningene viser nemlig at tiltak som gir store reduksjoner i CO2-utslipp krever dramatisk økte kjørekostnader for personbiler, noe som først og fremst fører til langt mindre mobilitet.

Potensialet for å redusere totale CO2-utslipp ved å flytte trafikk fra personbiler til kollektive transportmidler virker også svært begrenset.

Grunnprognosene som brukes i NTP 2010-2019 anslår en vekst i personbiltrafikken på ca 18,5 prosent fram til 2020, eller ca 17 prosent for hele transportsektoren. Til tross for denne trafikkveksten vil en forventet overgang til dieseldrift og mer energieffektive motorer føre til at CO2-utslippene i 2020 vil være nær 6 prosent lavere enn i 2006. Bedre teknologi kompenserer for trafikkveksten og vel så det.

Skal man få til en ytterligere nedgang som en følge av endret reiseatferd, må det sterk lut til, viser beregningene.

En dobling av drivstoffprisen vil gi en reduksjon i biltrafikken på 19 prosent i 2020 (12 prosent reduksjon i CO2 fra persontrafikk totalt). Hvis drivstoffprisen tredobles blir trafikkreduksjonen vel 31 prosent (18,5 prosents reduksjon i CO2 fra persontrafikk totalt), sammenliknet med situasjonen ved uendret drivstoffpris.

Et typisk storbytiltak som en gjeninnføring av bomringen i Trondheim med doble takster, og dobling av takstene i bomringene i de andre store norske byene, vil kun resultere i en nedgang i CO2-utslipp på i underkant av 1,3 prosent fra persontransporten på landsbasis.

Omfattende forbedringer i jernbanetilbudet gir marginal nedgang i CO2-utslipp fra persontransporten på landsbasis, selv dersom man antar at elektrisk drevet jernbane ikke gir utslipp av klimagasser. Omfattende forbedringer i stamvegnettet gir på sin side en helt marginal økning i CO2-utslippene fra persontransport på landsbasis.

Lavere kollektivsatser ser også ut til å ha liten effekt på samlede CO2-utslipp. Dette er en følge av at økningen i antall personreiser motvirker effekten av at enkelte personbilreisende vil velge kollektive transportmidler, om takstene reduseres. I tillegg vil mange velge kollektive reisemidler fremfor gang og sykkel.

Følsomhetsberegninger for persontransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. TØI rapport 924/2007.

Krevende å redusere CO2-utslipp

23:51 Miljøpolitikk

Veitrafikken må over på strøm

Tall fra Finansdepartementet viser at norsk bensin er nest billigst i Europa justert etter inntekten. Konsekvensen sees blant annet i form av betydelig økende trafikk. Skal Norge ha mulighet til å møte dagens og kommende utslippsforpliktelser, må vi imidlertid bort fra fossil energibruk.

Elektrifisering av transportsektoren er beste løsning på litt sikt, noe bilbransjen er i ferd med å ta inn over seg (se Morgan LIFE-car, Fisker, Tesla). Spørsmålet er hvordan avgiftssystemet innrettes, for nå gjelder det å skape et marked for ny teknologi. Jo raskere vi kommer i gang med omleggingen, jo mindre smertefullt blir det med vedvarende høye drivstoffpriser.

Myndighetene må skape reelle alternativer
Poenget med høyere avgifter er at Kari og Ola skal motiveres til å kjøre mindre, og med biler med lavere drivstofforbruk. I hvilken grad dette fungerer avhenger av at det finnes alternativer som oppfattes som reelle. Jo mer bekvemme og billige alternativer, jo større sjanse for at folk skal endre sitt transportmønster.

Transportsektoren må elektrifiseres
Det som trengs, er et fullstendig teknologiskifte for veitransporten. Hele sektoren må elektrifiseres, slik at vi kan bruke fornybar elektrisitet i biler som utnytter energien effektivt.

I en bil med forbrenningsmotor utnyttes mindre enn 20 prosent av energien i drivstoffet til å flytte kjøretøyet. At vi fortsatt holder oss med en så ineffektiv teknologi er en lite kjent skandale. En elbil utnytter rundt 80 prosent av energien til framdrift.

Full elektrifisering av veitransporten vil kreve omtrent 8 TWh (terrawattimer, dvs milliarder kilowattimer) og redusere CO₂-utslippet med 10 millioner tonn (Mt). Det er nesten 20 prosent av Norges samlede klimautslipp.

Regjeringens bioenergistrategi "lover" 14 TWh bioenergi, altså tilstrekkelig strøm til å erstatte dagens bruk av fossil energi til veitransport. Enovas mål er 30 TWh fra effektivisering og ny fornybar energi. Selv full omlegging til elektrisk drift av transportsektoren vil kreve helt ubetydelig infrastrukturtilpasning.

Bruk avgiftsregimet – også som gulrot
Avgiftsomleggingen med betydelig økt vekt på CO₂-utslipp må videreføres og forsterkes betraktelig, slik at de mest klimavennlige bilene blir rimeligere og verstingene dyrere.

Den høye norske engangsavgiften på nye biler gir også en unik mulighet til å stimulere salg av elbiler og plugg-in-hybrider gjennom avgiftslette. Utfordringen i forhold til elektrifisering av transportsektoren er i dag elbilers pris og tilgjengelighet. Batteripakkene er for dyre og gir for liten rekkevidde. Den beste måten å forbedre teknologien på, er gjennom økt etterspørsel og masseproduksjon.

I en overgangsfase vil såkalte plug-in-hybrider være sentrale: Disse "stikkontaktbilene" har både elektromotor og forbrenningsmotor, som sikrer nødvendig rekkevidde for langturer. Norske myndigheter må gi avgiftsfritak på linje med elbiler for plug-in hybrider som kan gå mer enn tre mil på ren batteridrift. I første omgang fram til 2020. En slik omlegging er mulig uten å redusere det totale avgiftstrykket på bilsektoren ved å gradvis øke avgiftene på tyngre kjøretøy og personbiler med bare gammeldags forbrenningsmotor.

WWF - All veitrafikk over på strøm!

Veitrafikken må over på strøm

20:00 Miljøpolitikk , Miljøteknologi , Tesla

Verdens miljøverndag

"Bryt en vane på veien mot et samfunn med lavere klimagassutslipp" er slagordet for verdens miljøverndag 5. juni.

Et flertall i befolkningen støtter tiltak som gjør miljøforurensende varer og tjenester dyrere, og 90 prosent sier de ønsker å delta aktivt for å redusere klimagassutslippene. Det viser en undersøkelse som er utført for Miljøverndepartementet. - Dette gir regjeringen støtte til å fortsette med en ambisiøs klimapolitikk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.