29 juli 2008

- Jeg har ikke fått signaler om noen kjempekrise ennå, men det begynner å bli kritisk for mange små arkitektkontorer, sier president Jannike Hovland i Norske Arkitekters Landsforbund.

Arkitektbransjen har lagt bak seg en periode med oppdrag på "all time high".

- Nå normaliseres bransjen. Vi må ikke alltid innrette oss for vekst. En justering kan være sunt. Nå har man muligheten for å satse mer på kvalitet, sier Hovland, som mener "kjøret fra byggherrene" de siste årene har gått på bekostning av kvaliteten i arkitekturen.

- Det har vært mye tut og kjør. Byggherrene har ønsket mer av det samme, og resultatet har ofte vært lite vellykkede arkitektoniske løsninger.

Arkitektbedriftene

Arkitektbedriftene ser nedgangstider

28 juli 2008

Tyske Baunetz rangere arkitektkontorene på bakgrunn av publisering i internasjonale magasiner og hvor omfattende arktitektarbeid kontorene har utført.

Snøhetta hopper 119 plasser til 31. plass på listen over verdens ledende stjernearkitekter, skriver Dagens Næringsliv.

Andre "norske" arktitektkontor på listen er Todd Suanders, som driver fra Bergen. Hans kontor faller 37 plasser til 122, mens de norske arkitektselskapene Jarmund/Vigsnæs(36. plass) , Helen&Hard (74. plass) og Jensen & Skodvind Arkitektkontor (114. plass) også er på listen.

DN.no - Snøhettas kjempeklyv

Snøhettas anerkjenelse øker

27 juli 2008



Den italienske kirken ønsker å gjøre det enklere for kirkegjengere å gå til messe, selv når de er på ferie. Løsningen: En oppblåsbar kirke.

Mer på BBCs nettsider

Oppblåsbar kirke

26 juli 2008

Den norske ambassaden i Stockholm ligger i et ambassadestrøk i utkanten av sentrum, og består av kontor, ministerrådsbolig og stasjonssjefsbolig. I motsetning til andre ambassader i området, som er rammet inn av høye murer, er den norske ambassaden ikke dét. Målet var tvert imot at bygget skulle vise åpenhet for besøkende og forbipasserende.

I 1948, ble det utlyst en begrenset arkitektkonkurranse. Samme år gikk juryen enstemmig inn for arkitekt Knut Knutsens forslag. Juryen uttalte om utkastet:
«Forslagets hovedfortjeneste er den vakre planløsningen som både er praktisk og stemmer med bygningens representative egenart. Anlegget følger på en følsom måte terrengets stigning, det er et festlig samspill mellom hus og hage, og fordelingen av byggmassene er dyktig utført.»
Etter at juryen hadde offentliggjort sitt valg, ble det foretatt et kostnadsoverslag som viste at bygget kom til å bli for dyrt. Den norske stat hadde begrensede ressurser like etter 2. verdenskrig, og det fantes ingen vei utenom kostnadskutt. Arkitekt Knut Knutsen var opptatt av helheten, og følte at den ble ødelagt som følge av innsparingene. Da bygningen sto ferdig kommenterte Knutsen prosessen slik:
«Den oppførte bygning bygger på konkurranseforslaget, men er blitt mindre og ikke så fritt og ledig formet som dette var. Forsering, stadig stigende priser og vanskeligheter med materialer har tvunget byggekomiteen til å redusere og forenkle bygningen flere ganger under byggetiden».
Men selv om budsjettet var begrenset er bygget i ettertid blitt kalt Knutsens hovedverk, og det har høstet lovord både i inn- og utland. Bygningen inngår som et betydelig verk i nyere norsk arkitektur. De interiørmessige løsninger som er valgt, gjør at ambassaden ikke bare framstår som et oppbevaringssted for stilmøbler og kopier, men snarere som en åpen og demokratisk møteplass, med vekt på det praktiske og enkle.

De siste par årene har man søkt å gjenskape noe av den originale møbleringen for å understreke og underbygge dette budskapet, som arkitekten selv la stor vekt på. Utenriksdepartementet har også komplettert samlingen av kunstgjenstander med verker fra 1950-årene. På denne måten har man gjenskapt den helheten som var tilsiktet da ambassaden ble bygget.


Les mer om den norske ambassaden i Stockholm i Åpent Rom 4/2007.

Ambassaden i Stockholm er 60 år

24 juli 2008

En skal ikke være spåmann for å se at en større andel av privatkjøretøyene må bli mindre og lettere. Å frakte 1500 kilo bil sammen med matpakka har ikke fremtiden for seg. VentureOne er en trehjulet plug-in hybrid som ser lovende ut, miljøvennlig og med svært høy morofaktor.



I bensinutgave gjør VentureOne 0 til 100 km/t på under 6 sekunder, og har en toppfart på 160 km/t. Den veier 540 kg, registreres som motorsykkel, men kan kjøres på vanlig bilsertifikat.

Prisen for bensinutgaven blir trolig rundt 20000$, skjønt det spørs hva prisen blir her hjemme. Teknologien stammer nemlig for en stor del fra Carver, som allerede selges i Norge til 375.000,-. Så tilbake til VentureOne - denne skal nemlig komme med eletrisk drift, noe som for øyeblikket er gunstig med tanke på de norske avgiftene.

Det unike med konstruksjoner er at førerhuset kan krenge opp til 45 grader i svingene, akkurat som en motorsykkel. Krengesystemet, kalt "Dynamic Vehicle Control" er utviklet av det hollandske firmaet Carver Engineering, responderer i henhold til både rattet og førerens bevegelser. Sjekk videoen for å få et inntrykk av hvordan dette fungerer.

Den rene elektriske versjonen vil få to 20kW motorer og et 17 kWh lithium-ion batteri. Denne versjonen når en toppfart på 120 km/t og en akslererer fra 0 til 100 km/t på 8 sekunder. Batteriet skal kunne holde til en tur på 190 km, hvilket burde klare seg selv for de fleste dagpendlere. Den rent eletriske versjonen vil koste 23.000$, og med dagens dollarkurs kan en håpe på en hyggelig pris også i Norge.



Les mer om VentureOne, og ikke glem å sjekke ut filmene av Carver.

VentureOne - grensesprengende trehjuling

22 juli 2008


Arkitekt: jsa.no
Statens vegvesen har vunnet pris for Turistvegprosjektet.

Målet er at atten strekninger skal få status som Nasjonale turistveger innen 2015. De aktuelle områdene byr på storslåtte naturopplevelser, noe som prosjektet kombinerer med moderne arkitektoniske uttrykk. Turistveg-satsingen gjør det mulig for hotellgründer Knut Slinning å bygge ultramoderne hotellrom midt i storslått, norsk natur.

Dette er imidlertid ikke alle like fornøyde med.

- Statens vegvesen har ødelagt hele juvet, sier Turid Marie Svarstad til Dagbladet. Svarstad kan observere turistene som stopper ved Gudbrandsjuvet på vei til Trollstigen.

- Det var vilt landskap her, og folk kom for å få roen i naturen. Nå får de Aker Brygge i miniatyr i stedet.
/../
- De ville rive trekiosken på campingplassen fordi det skulle være moderne. Og det oppi ei fjellbygd! Jeg fikk høre at det var landets beste arkitekter som planla dette, men jeg synes de skal be om å få igjen skolepengene sine,
sier hun.

Juvet landskapshotell er imidlertid et håndfast eksempel på at utviklingen går i retning av å trekke veksler på kombinasjonen av arkitektur og natur. Hotellprosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal turistveg, arkitektene og grunneier Knut Slinning. Prosjektideen bak det såkalte landskapshotellet er en rekke "trebokser" som svever som hotellrom i landskapet. Boksene er tenkt bygget av massivtre og glass.

Arkitekt Jan Olav Jensen i Jensen & Skodvin Arkitektontor forteller til Storfjordnytt om ideen til landskapshotellet:

- Hovudtanken er at alle rom skal få sitt unike utsyn til det småkuperte landskapet i juvet. Plassen blir synleggjord gjennom romma på den måten. Sjølv om dei fem første romma ligg samla, gjev dei i stor grad ei privat kjensle. Romma er laga på ein spesiell måte, slik at eine veggen er glas utan vegger eller lister opp. Slik verkar rommet større med naturen som ein del av rommet. Eg trur det kan bli utruleg flott. Det har eit kult-potensial...
/../
Stilen er litt asketisk og det er gjort med vilje. Tanken er at ein frå rommet ser ein sakte film frå morgon til kveld. Lyset endrar seg. Vêret endrar seg. Det blir som eit bilete som aldri er heilt likt. Slik kan ein delta i og observere naturen som vi har lange tradisjonar for, men gjort med eit fokus.
/../
Det høyrest kanskje keisamt ut, men slik forsterkar vi det som er utanfor. Det er ein arkitektonisk teknikk for å få fram poenget,
meiner arkitekten.

Landskapshotell - spinoff av Turistveiprosjektet


Foto: azrainman
EUs system med klimakvoter ble innført for industri og kraftproduksjon i 2005. Så godt som alle kvotene ble delt ut gratis. Det samme gjelder i systemets andre fase, som går fra 2008 til 2012. Medlemslandene kan maksimalt auksjonere ut ti prosent av kvotene. De fleste auksjonerer ut færre enn det.

Kvotesystemets tredje fase går fra 2013 til 2020. Da blir det tøffere krav om at forurenserne skal betale for kvotene. Kraftprodusenter må kjøpe alle sine kvoter fra 2013. For andre bedrifter vil andelen gratiskvoter trappes gradvis ned frem mot 2020. Konkurranseutsatte sektorer vil kunne få gratiskvoter i hele perioden. Det avgjøres når det er klart hva slags internasjonal klimaavtale som forhandles frem i København neste år.

Utslippskvoter er i realiteten verdipapirer. Til nå er de blitt gitt bort stort sett gratis av myndighetene. Ordningen har gitt blant annet kraftprodusenter store ekstrainntekter ved at de har tatt betalt fra sine kunder for kvoter de har fått gratis. Når dette legges om, havner inntektene et annet sted.


EU-kommisjonen anslår at auksjonering av kvoter vil gi EU-landene årlige inntekter som stiger fra cirka 30 milliarder euro i 2013 og til cirka 50 milliarder euro i 2020, altså cirka 400 milliarder kroner.

Dette er medlemslandenes penger. EU-kommisjonen kommer ikke med annet enn en ikke-bindende anbefaling om at 20 prosent av inntektene skal brukes på klimatiltak.

Tanken på den store haugen av klimapenger har satt fart i fantasien i EU-systemet. Det er forslag om å bruke pengene på internasjonale skogtiltak, altså à la Norges regnskogmilliarder. Det er tanker om å ta med noe av pengesekken og bruke den som forhandlingskort for å få u-landene til å påta seg forpliktelser i København. Og det er ikke minst mye tenkning rundt hvordan enten kvotesystemet eller inntektene fra kvotesalg kan brukes for å støtte utviklingen av CO2-fangst og -lagring.


DN.no - Kvotekremmerne

Store penger i klimakvoter

20 juli 2008

I dag bygger vi museer, som man i gamle dager bygde slott og katedraler. Det er ofte spektakulære bygg, som setter byer, regioner og land på de internasjonale kultur- og turistkartet.

Museet Louisiana utenfor København tar for seg denne utviklingen i utstillingen "Museer i det 21. århundrede". Utstillingen gjenspeiler det store antallet museer som er blitt planlagt og bygget verden over de siste årene, og viser hvordan museumsarkitektur har utviklet seg til å bli en egen arkitekturtype. En av forutsetningene for denne utviklingen har vært at avanserte dataprogrammer har gjort det mulig å utforme bygninger på en langt friere og mer fabulerende måte enn tidligere.

Nutidens museumsarkitektur er dog mere og andet end oplevelsesøkonomi, og Louisianas store sommerudstilling giver et nuanceret indblik i 27 af verdens mest interessante museumsprojekter fra det 21. århundrede. Da der er stor prestige forbundet med museumsbyggeri, tiltrækker det nogle af verdens allerbedste arkitekter. Derfor er udstillingen samtidig en oversigt over nogle af de fineste projekter fra de bedste internationale tegnestuer, der agerer netop nu i både Nordamerika, Europa, Australien og Asien.

Gennem animationer, modeller, fotografier, film og andre visuelle medier fortæller udstillingen om både færdige museumsbyggerier og projekter, der endnu er under udførelse eller stadig kun eksisterer som idéer og skitser.

Udstillingens hoveddel er kurateret af Art Centre Basel, Basel, Schweiz. Museumsinspektør Kjeld Kjeldsen, Louisiana, har kurateret udstillingens første og tredje sektion.


Museer i det 21. århundrede - Louisiana Museum of Modern Art

Museer i det 21. århundrede

Bjarne Thinn Syvertsens (1895-1962) drev sitt arkitektkontor i Drammen mellom 1926 og 1962. Han startet kontoret etter arkitektstudier ved Høyskolen i Trondheim og fem års praksis ved tre betydelige arkitektkontor i Los Angeles og Pasadena i USA.

Produksjonen utgjør et viktig bidrag til norsk 1900-talls arkitektur, og presenteres i en bok som viser den første samlede presentasjon av Thinn Syvertsens produksjon. Boken gir et godt innblikk i den amerikanske og den europeiske modernismen som begge var med å forme Syvertsen produksjon.

En utstilling ved Drammen museum viser den amerikanske og europeiske moderne arkitekturens innflytelse på Bjarne Thinn Syvertsens virke og viser bredden i hans arkitektoniske uttrykk. Utstillingen består av en rekke originale skisser, detaljtegninger, situasjonskart, og grunn- og fasadetegninger fra Thinn Syvertsens kontor samt historiske fotografier fra 30- og 40-tallet. Det er bygget åtte modeller av noen av Thinn Syvertsens viktigste bygninger, både byggede hus og urealiserte prosjekter.

Boken er skrevet av Åsmund Thorkildsen, Einar Sørensen og Jo Sælleg, og gis ut på Labyrinth press.

Fotograf Jim Bengston har tatt nye fotografier av Thinn Syvertsen-hus til utstillingen.

Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen.

Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen


Er dette den fremste inspirasjonskilden til norsk hyttebygging?
Per i dag finnes det 380.000 hytter i Norge, og siden 1970 har hyttene i snitt doblet seg i størrelse til 100 kvadratmeter. Vi bygger i dag større hytter enn boliger. I løpet av året vil det ferdigstilles 5000-6000, noe som understreker at den norske "hyttesjelen" har betydning for hvordan distriktene blir seende ut.

Opprinnelsen til den norske "hyttesjelen" oppsto på 1800-tallet, da nordmenn lærte å bli turister i eget land av besøkende utlendinger. I denne perioden blomstert nasjonalromantikken, en periode som hadde inflytelse på flere arkitektonisker stilarter fra slutten av 1800–tallet fram til etter 1. verdenskrig.

Reiselitteraturen fra 1800-tallet forteller om samhørigheten som kunne oppstå mellom byfolk på tur og lokalbefolkningen. De overnattet sammen i enkle stølshus i naturskjønne og mektige omgivelser. Beretningene om slike turer bygget opp et selvbilde som passet bra i forhold til den pågående nasjonabyggingen.

Dette synet på friluftslivet henger igjen fremdeles:
- Det bor en nostalgisk bonde i alle norske sjeler. Derfor vil de fleste hyttebyggere ha «Soria Moria» og sørlandske fiskerstuer. Nordmenn liker å fremstå som individualister, men hyttesmaken vår er kollektiv. Det er bare på Frogner og i Rogaland at folk velger moderne hytter, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

- Norge ser ut som en Caprino-film. Og som hyttebygger har du ofte ikke noe valg. Du blir oftest henvist til hyttefelt der kommunenes planavdelinger og grunneiere tropper opp med estetiske krav som nesten alltid matcher drømmen om Soria Moria, mener Øye.

Samtidig finnes det en rekke gode eksempler på hytter med et moderne formspråk:
- De moderne arkitektene er hyttesjelens riktige arvtagere. De bruker tilgjengelige materialer og teknologi til å oppnå et så godt som mulig forhold mellom naturen og det som bygges. De stolteste utbyggere av stavkirkene ville jublet om de hadde våre materialer og teknologi. Da ville de bygget noe helt annet enn det de gjorde. Så hvorfor i all verden skal vi kopiere dem? spør tidligere leder i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran.


Familen Ramstads hytte på Papperøy.
Å bygge enkelt er et etisk ansvar for arkitekter, mener arkitekt Reiulf Ramstad:
-Alt er XXXL i dagens samfunn. Det ødsles med rom. Dette går på tvers av den opprinnelige norske hyttesjelen, som er knyttet til det enkle og til naturmennesket. Derfor må vi forme hytter som skal løse det grunnleggende ved å bo i Norge: lage mat, spise, sove, vaske seg, være sammen og beskyttet.

Ketil Kiran er imidlertid ikke optimist på vegne av den moderne hyttearkitekturen:
- Røkke-slottet viser at man tillater monstre av noen hytter bare de kamufleres i bunad. Men det er enda viktigere å se på byggingen som skjer i vanlige hyttefelt. Drar man bare kjensel på laftet tømmer, smårutede vinduer, skråtak og klokketårn glir det rett igjennom. Forbildet er ikke lenger stølen, men villastrøkene og boligfeltene. Hyttene ligger dårlig i terrenget, og hver hytte får pynt og utskjæringer som om vi skulle bo alene. Dermed får vi et totalt visuelt kaos, der alle skriker etter oppmerksomhet.

Selv blokkene på Geilo har gress på taket. Utskjæringer og detaljer hentet fra ulike historiske epoker dominerer mange hytter. Men å kalle denne hyttearkitekturen for norsk tradisjon er gravrøveri. De nye kopiene vil aldri kunne få den patina og ekthet som de gamle. Hyttesjelens idé om å rasjonere med ressursene og ta hensyn til landskapet er i ferd med å bli en saga blott. Her trenger vi moderne arkitektur.


D2 - de moderne klassikerne.

Moderne hyttebygging

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism