Hva er best for miljøet?

Ill: Lumaxart

De aller fleste ønsker å være miljøvennlige, men ingen er enige om hva som faktisk er best for miljøet. Dagens næringslivs magasin D2 har snakket med folk som har greie på saken.

Noen av svarene er ikke så opplagte som man skulle tro. I det forbrukere verden over hadde innsett at biodiesel kan være en løsning viser det seg at dette tar livsgrunnlaget fra millioner av fattige. Kjøretøyer med eldrift kan vise seg å være tingen, selv om strømmen kommer fra kullkraftverk. Det er heller ikke sikkert at kortreist mat er bra for miljøet, grønsaker fra Spania kan vise seg å være mer miljøvennlige.

Resirkulering
Å produsere en engangsflaske i plast krever dobbelt så mye energi som gjenbruk av en panteflaske. Forholdet er enda verre for aluminiumsbokser og glassflasker. Selv om gjenvinning fører til utslipp fra innsamling, transport og vask er belastningen på klimaet langt høyere når alt materiale hentes inn som råvarer.

- Forbrukeren bør kildesortere så mye som mulig. Vi har forsket på emballasje i kartong, glass og plast. Alle har et klart lavere klimautslipp når de kan brukes på nytt inn i nye produkter, sier direktør ved Østfoldforskning, Ole Jørgen Hanssen.

- Selv om man må transportere brukt plast over lange avstander, er det mer klimavennlig enn at man tar i bruk jomfruelig materiale, sier Hanssen.

Les mer i D2.no: Hva er best for miljøet - resirkulering eller søppeldynga?

Personbiler
Knut Wågås i Norstart forteller om elbilteknologiens fortreffelighet:

<-cite>- Det blir helt feil når bilprodusentene annonserer med utslipp per mil. Vi er veldig opptatt av å få frem «Well to wheel»-tankegangen. Utslippet fra eksosrøret er tross alt bare en bit av totalen. Oljen skal pumpes opp av havet, raffineres og transporteres til bensinstasjonen også. Dessuten skal selve bilen produseres, repareres og til slutt skrotes.

I en forbrenningsmotor konverteres 20–25 prosent av energien til bevegelse. Dersom den samme energien brukes i en elmotor, er virkningsgraden på godt over 80 prosent.

- Selv uten bruk av fornybar energi, ville det derfor være mye mer klimavennlig å kjøre elbil. Ved å forbrenne kull eller gass i elektrisitetskraftverk istedenfor i bilmotoren, får vi utnyttet en mye høyere andel av energien. Det er forholdet mellom utslipp og energieffektivitet som teller for miljøet, og i en elbil kjører man fire ganger lengre enn en bensinbil med samme energiforbruk.

Les mer i D2.no: Hva er best for miljøet - bensin-, hybrid- eller elbil?

Persontransport over lange distanser
Høyhastighetstog kommer veldig mye bedre ut enn fly, ifølge professor Karl Georg Høyer ved Høgskolen i Oslo. Bare hurtiggående båter er verre enn fly.

- Danskebåtene er store og tunge, med mange dekk og høy hastighet. De er rett og slett en energi- og miljø­messig tragedie, sier Høyer.

Lyntog er kostbart, men Høyer mener at tog har tilnærmet null klimautslipp i Norge siden Jernbaneverket kjøper elektrisitet som er garantert fornybar.

- Tar du fly fra Oslo til Trondheim bruker du ti ganger så mye energi som du ville gjort hadde du tatt lyntog på samme strekningen, sier Høyer.

Les mer i D2.no: Hva er verst for miljøet - høyhastighetstog, båt eller fly?

Kjøttdilemma: Hva er best for klimaet - lam eller storfe?

Oppvarming
- Det villeste påfunnet er å lage biodrivstoff av trær. Hvorfor ikke bruke trevirket til oppvarming i stedet? Det vil være langt mer effektivt å bruke energien i vedkubbene til å varme husene våre, for så å bruke strømmen vi sparer på oppvarmingen til å drive elbiler. På denne måten ville vi kunne kjøre ti ganger så langt i bilen for samme mengde trær - og likevel ha akkurat like varme hus, forteller professor Petter Heyerdahl ved Universitet for miljø- og biovitenskap.

Økofilosofiens far, Arne Ness, mener vedsanking og fyring handler om miljøhensyn i vid forstand:

- Når man skrur på den elektriske varmeovnen, krever det mange naturinngrep. Å hente ved innebærer at vi passer på naturen og ikke ødelegger den.

Les mer i D2.no: Hva er best for klimaet - ved eller panelovn?

Økologisk eller kortreist mat
Flere undersøkelser viser at lokalprodusert mat er oppskrytt - fra et klimaperspektiv:

- Skipstransport med store lastefartøyer over store distanser er ganske effektivt, og gir faktisk ikke så stort klimautslipp på hver enkelt vare, sier Jon Magnar Haugen i Teknologirådet, som har laget en rapport om matens klimautslipp.

En nyere dansk undersøkelse viser at økologisk landbruk kommer ut omtrent likt med konvensjonelt landbruk. Det blir brukt mindre sprøytemidler og kraftfor, som er energikrevende produkter, men økologisk jordbruk trenger rundt 40 prosent mer areal for å produsere den samme mengde produkter.

- Det er ihvertfall bra for klimaet å spise mer grønnsaker i stedet for kjøtt, sier Petter Olsen.

Ingen tvil om det, amerikanske forskere har regnet seg fram til at hvis du er vegetarianer én dag i uken, så nuller det ut klimautslippene fra all transport som maten din forårsaker.

Les mer i D2.no: Hva er best for miljøet - økologisk eller kortreist mat?

Hva er best for miljøet?

19:49 Miljøtiltak , Transport

Ekspressbusser med miljøpotensiale

Foto: amfdesigner

Transportens energibruk og utslipp i Europa øker, fordi trafikkveksten mer enn oppveier effekten av teknologiske fremskritt. Det samme gjelder i Norge.

Karl Sigurd Fredriksen, miljøkoordinator i Statens vegvesen, Region sør, argumenterer i en artikkel for at ekspressbuss er den mest fleksible, den mest energieffektive og den uten sammenlikning rimeligste kollektive transportformen.

Ekspressbussene er blitt svært etterspurt, noe som har skjedd uten at toget har tapt passasjerer, hvilket betyr at bussen har vist seg effektiv til å redusere bruk av privatbil på lengre strekninger.

Ekspressbuss er den mest fleksible, den mest energieffektive og den uten sammenlikning rimeligste kollektive transportform (offentlige kostnader kun til stoppestedene), og den kan utvikles mer bevisst.

Et langt bedre ekspressbusstilbud kan være nøkkelen til å øke vegkapasitet og levetid. I tillegg får vi energigevinster ved at selve transportens energibruk effektiviseres kraftig gjennom systemskifte fra privatbil til buss, men også ved teknisk utvikling av kjøretøy.

Ekspressbuss kan gi bærekraftig mobilitet - Samferdsel

Ekspressbusser med miljøpotensiale

21:38 Miljøtiltak , Transport

BARN BY=SANT

Forskere spør om dagens byutvikling ekskluderer de yngste borgerne. Bør barn egentlig vokse opp i de store bysentrene? Boligutbyggere svarer nei. Og de fleste familier føler seg tvunget til å flytte ut før det eldste barnet når skolealder. Samtidig erklærer stadig flere barnefamilier at de ønsker å bo i den tette byen.

NIBR og Norsk Forms dokumentasjon av trange og mørke boligprosjekter har utløst en ny interesse for byen som oppvekstmiljø. Men det er langt fram til at byer i Norden har tilstrekkelig gode miljø for barn og unge å vokse opp i.

For å gi svar på noen av disse spørsmålene arrangerer Norsk form en konferansen rettet mot representanter fra kommunal administrasjon, politikere, planleggere, arkitekter, landskapsarkitekter, samfunnsvitere/pedagoger og forskningsmiljøer. Alle interesserte ønskes velkommen.

PROGRAM
Torsdag 30. oktober

Åpning
Anniken Huitfeldt, barne- og likestillingsminister

Hvorfor trenger barn og by hverandre
Nina Berre, konstituert direktør, Norsk Form



TI FOR DE STORE OG FEM FOR DE SMÅ – Urban oppvekst

• Byen som ramme for dagens barndom
  Maria Nordström, forsker, Kulturgeografiska institutionen, Stockholms universitet
• Etterspør barnefamilier boliger i indre by?
  Åge Pettersen, informasjonssjef i OBOS
• Foreldre som velger å bo i den tette byen
  Karin Høyland, forsker, NTNU
  

LISA GIKK TIL SKOLEN – Helse og arealplanlegging

• Fysiske omgivelser som inspirerer til en aktiv hverdag
  Elin Kolle, stipendiat, Norges Idrettshøgskole
• Hvilke elementer i nærmiljøet skaper egenaktivitet?
  Kine Halvorsen Thorén, landskapsarkitekt og professor, UMB
• Mer bevegelse i byens rom!
  Benny Schytte, kultursosiolog, Byggforsk, København
  

Fredag 31. oktober

FÅ’KKE LEKE MER I VÅRES GÅRD! – Byen i barnehøyde

• Barns opplevelse og bruk av byen
  Hanne Wilhjelm, forsker, Københavns Universitet
• Gater og plasser som lekelandskap
  Eileen Garmann Johnsen, sivilarkitekt og 1.amanuensis, NTNU
• Hvor er barna i kommunal planlegging og medvirkning?
  Anita N. Malmo, barnas tallsperson i plansaker, Tromsø kommune
  

I BAKVENDTLAND, DER KAN ALT GÅ AN – Strategier for bybarna

• Skolen inn i kjøpesenteret?
  Trine K. Leren, sivilarkitekt og Grete K. Hennissen, sivilarkitekt og redaktør av Arkitektnytt
• En bymodell med skolene som møtesteder
  Rita Galteland, Kristiansand kommune
• Skolen i nærmiljøet. Bærekraft og medvirkning
  Howard Liddell, arkitekt, Gaia Architects, Scotland
• Barna i sentrum
  Margreth Olin, filmskaper og skribent
  

Les mer om Norsk Forms satsing Oppvekst og omgivelser.

Sted: DogA, Hausmanns gate 16, Oslo, 30. og 31. oktober.

Norsk Form - 30.−31.10. BARN BY=SANT

BARN BY=SANT

21:00

Oslo kan få "bybiler"

Oslo har hatt reklamefinansierte bysykler siden 2003, og i 2007 hadde bysyklene 30.000 brukere i hovedstaden.

Abonnenter kjøper Smartkort som benyttes i stativene. Disse varer et kalenderår og lar brukerne disponere en sykkel i inntil tretimer. Nå diskuteres lignende løsninger for bybilene, og Venstre ber nå Oslo kommune om å engasjere seg.

- Det er enkelte andre byer som prøver ut slike ordninger nå, og vi synes det er spennende å gjøre dette i Oslo fordi det er et viktig suppleringstiltak til alt det andre vi gjør for å redusere klimautslipp, for eksempel å styrke kollektivtrafikken.

Via nettet eller mobiltelefon skal du kunne booke en bil på timebasis og for eksempel låse den opp med mobilen. Tanken er et tilbud for alle med lavere terskel og bedre tilgjengelighet enn bildelingsordningene som eksisterer i dag.

Venstre fremmer nå forslag i bystyret der de ber byrådet utrede hvordan kommunen kan bidra til i et slikt opplegg med el-biler eller andre biler basert på lavutslippsteknologi.

N�kan Oslo få bybiler! - Østlandssendingen

Oslo kan få "bybiler"

20:35

Husflytting

Å jekke opp et hus blir en ganske triviell sak etter å ha sett dette.

Mer om huset på Wikipedia, og flere fotografier fra gjennomføringen.

Husflytting

12:52 Bygningsarv

konkurranse om best arkitekturkritikk

I en tid hvor nye bygg skyter opp som paddehatter og designmagasiner flommer over av produkter er det bemerkelsesverdig at kritikk av arkitektur og design - på linje med litteratur, musikk- og kunstkritikk - så å si er ikke-eksisterende i norske medier.

Dette ønsker Norsk Form å gjøre noe med, og i samarbeid med kunstkritikk.no inviteres det derfor til en konkurranse for å fremme design- og arkitekturkritikk.

Norsk Form og Kunstkritikk.no inviterer ALLE som er interessert og ønsker å skrive kritikker om design og arkitektur til å delta i konkurransen. En fagjury kårer vinnere som hedres med pengepremier og publisering.

Debatt om selve konkurransen er allerede i gang på nettsamfunnet Underskog.no.

Premiering og publisering
Førstepris: 10 000 kroner
To hederlige omtaler: 5 000 kroner hver
Vinneren og hederlig omtalte bidrag publiseres på www.kunstkritikk.no og Aftenposten. Vinneren publiseres i Dogamagasinet.

Kriterier som bidragene vurderes ut fra
Kritikken må:

• handle om en konkret designløsning eller et realisert arkitekturprosjekt
• innholde informasjon om og beskrivelse av løsningen, bygge-/produksjonsår, hvem som står bak, tid og sted
• handle om et aktuelt tema
• plassere designløsning eller arkitekturprosjekt i en kontekst eller en debatt
• være faglig begrunnet
• være rettet mot det allmenne publikum, som er målgruppen. Dersom du er nødt til å bruke faguttrykk, må disse forklares
• være ca 5000 tegn med mellomrom

(Noen av kriteriene over er hentet fra Works of David Pendlebury, Prof. Martin Barker, the joint writings of Theo Barth & Maziar Raein and the Writing Purposefully in Art & Design Research Project (www.writing-pad.ac.uk))

Viktige datoer og frister
Kveldsmøtet Designkritikk til tusen: onsdag 27. august på DogA.
Innleveringsfrist: 8. oktober
Vinnerne lanseres: 28. november

Norsk Form - Kritikkonkurranse

konkurranse om best arkitekturkritikk

23:01

Store utfordringer for vindkraft til havs

Enova presenterte tidligere i år en studie som anslår at offshore vindkraft har et fysisk potensial på 14 000 TWh. Enorme tall, gitt at det norske strømforbruket er på rundt 120 TWh.

Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga bestilte en rapport fra Energirådet, som konkluderte med at Norge bør satse på å utnytte havvind tilsvarende 40 TWh innen 2025.



Selv om det foreløpig investeres lite i vindkraft her hjemme har tre norske konsepter er kommet i gang så langt: Hywind, Sway og nykommeren Windsea jobber alle med å utvikle ulike tekniske løsninger for havvindmøller. De jobber med prototyper som planlegges lansert i henholdsvis 2009, 2010 og 2011.

Instituttleder Johan E. Hustad, ved institutt for energiteknikk ved NTNU, tror Norge har fortrinn som kan bringe Norge frem til en posisjon som ledende leverandør av offshore havvind til Europa.

- Vi har så stort kompetansefortrinn. Ikke bare har vi høy industriell kompetanse offshore på grunn av oljeproduksjonen, vi har også forskningsmessig høy kompetanse som få andre land kan oppvise. Derfor tror jeg offshore vindkraft er utrolig interessant som norsk eksportvare. Ikke bare som krafteksport, men også som teknologieksport, sier Hustad til Teknisk Ukeblad.

Det gjenstår imidlertid mye teknologiutvikling før vindenergi til havs kan konkurrere med de nåværende strømprisene. Bare prototypen til Hywind er estimert til å koste rundt 400 millioner kroner. I tillegg til dyre konstruksjoner kommer et kraftnett i Nordsjøen, noe som trolig vil koste rundt 150 milliarder kroner. I tillegg kommer en rekke problemer knytett til vedlikehold. man håper på å kunne løse mye av dette via operasjoner som fjernstyres fra land, men også dette forutsetter omfattende teknologiutvikling.

For å få tilstrekkelig økonomi i prosjektene er det en forutsetning at man bygger stort.

- Utfordringen er at de store turbinene man trenger offshore verken er godt nok utprøvd eller i salg per dags dato. Når du øker kapasiteten, øker også tyngden i toppen betraktelig. Hywind-piloten kommer i en størrelse på 2,3 MW, StatoilHydro går ikke rett på 5 MW turbin. Det illustrerer problemstillingen, sier Paul Thomassen, som er en del av gruppe for marin byggeteknikk ved universitetet.

Det kan ta 10-15 år før teknologien for flytende vindkraftverk blir tilstrekkelig utprøvd. I mellomtiden er det avgjørende at selskapene klarer å opprettholde interessen for vindkraft til havs.

- Går det flere år uten suksesshistorier, er det ingen garanti for at interessen vil fortsette. I dag har vi sol-, vind-, bølgekraft, og den største utfordreren er atomkraft. Det blir et politisk spørsmål om finansiering, forskning, subsidier og produksjon, sier Thomassen.

Teknisk Ukeblad har mer om de tre norske vindkonseptene:

• Hywind - Den første industrielle fullskala demonstrasjonsenheten for flytende vindturbiner.
• Sway - Vindturbin med rotoren montert nedvinds
• Windsea - Plattform som bare stikker 22 meter ned i havet

Den vanskelige havvinden - TU.no

Store utfordringer for vindkraft til havs

23:26 Energiproduksjon , Vindkraft

Byggforalle.no

Nettstedet byggforalle.no formidler informasjon om tilgjengeligheten i publikumsrommene i de fleste offentlige bygg som Statsbygg forvalter. Du kan se detaljer om de enkelte lokaler, og om mulige hindringer på veien til besøksmålet. Søkene kan også baseres på en valgt gruppe av funksjonshemninger.

Den nye loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ble vedtatt 10. juni. Loven gjelder fra 1. januar 2009. Formålet med loven er blant annet å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle.

Krav om universell utforming av bygninger vil bli tatt inn i plan- og bygningsloven og gi skjerpede krav i teknisk forskrift. For universell utforming av eksisterende bygninger rettet mot allmennheten vil det bli foreslått forskjellige tidsfrister for forskjellige bygningskategorier. Men skolebygninger vil sannsynligvis få høy prioritet.

Kriterier for tilgjengelighet
Byggene er kontrollert i forhold til krav og anbefalinger for nye bygninger fremsatt i Veiledning til teknisk forskrift. Der hvor det har vært nødvendig, har også anbefalinger fra brukerorganisasjoner, som for eksempel Blindeforbundet, blitt lagt til grunn. I tillegg er det registrert avvik i forhold til de utvidede kravene til universell utforming, som anbefales av Statens bygningstekniske etat og Husbanken i veilederen Bygg for alle.

Det vil alltid være en vurdering hvor langt det er mulig både teknisk, økonomisk og estetisk å strekke seg for å imøtekomme kravene til best mulig tilgjengelighet, men målet skal alltid være å oppnå full tilgjengelighet for alle.
Bakgrunn for systemet og nettstedet Bygg for alle

Systemet består av tre moduler. Nettstedet www.byggforalle.no er det samme som publikumsmodulen i systemet. Forvaltermodulen og registreringsmodulen som er en del av dette systemet er ikke tilgjengelig på nettstedet, men du kan få tilgang ved å henvende deg til byggforalle@statsbygg.no.

Informasjonen som samles inn i registreringsmodulen, er rettet mot bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og miljøhemmede. Alle data er skaffet til veie i forhold til offentlige krav og de respektive interesseorganisasjonenes føringer for å gi et så riktig bilde av tilgjengeligheten som mulig. Nettstedet Bygg for alle omfatter i første omgang de fleste av Statsbyggs publikumsrelaterte eiendommer. Resten av de publikumsrelaterte eiendommer vil bli lagt ut forløpende, så snart informasjon er komplettert. Etter hvert vil det også bli mulig for andre forvaltere å synliggjøre deres eiendommer på dette nettstedet.

Innhentingen av informasjon
Innganger, interne forbindelser og besøksmål registreres ved at det tas mål av bredder, stigninger, kraft for å åpne dører osv. Samtidig vurderes belysning, skilting, orienteringsmuligheter og andre forhold som kan være viktige for synshemmede, og mulige problemer for astmatikere og allergikere registreres. Ett ledd i undersøkelsene er også å gjennomføre et enkelt intervju med lokal driftsansvarlig/forvalter for å kartlegge om det finnes utstyr (for eksempel teleslynger), og hvordan bygningen brukes osv.

Alle bygg har en hovedinngang, og noen har også en egen inngang for bevegelseshemmede. Det er videre interne forbindelser i byggene bestående av korridorer, trapper, ramper, heiser osv. Alle disse elementene må være tilgjengelige for alle dersom bygget skal tilfredsstille kravene til tilgjengelighet.

Det er imidlertid de enkelte besøksmålene i byggene som er grunnen til at man besøker dem. Noen er så viktige at bygget totalt sett kan anses som utilgjengelig dersom de ikke kan nås, mens andre kan ha mer underordnet betydning. For hvert besøksmål er det det svakeste leddet i veien fra inngangsparti til besøksmålet som bestemmer tilgjengeligheten.

Byggforalle.no

17:52 Universell utforming

Tilskudd til solfangere til bolighus

Foto: Solarnor

Regjeringen har styrket tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger, og utvider ordningen til også å omfatte solfangere. Det vil bli gitt støtte på 20 prosent av investeringen inntil 10.000 kroner.

Enova har utformet kriterier for tilskudd til solfangere, og vil offentliggjøre disse fra og med torsdag 21. august. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at modne teknologier med begrenset utbredelse på markedet, blir mer tilgjengelige for husholdningene.

- Ren energikilde
- Solenergi er den reneste energikilden vi har. Ved å utvide tilskuddsordningen til å omfatte solfangere blir denne teknologien mer tilgjengelig for husholdningene. Jeg er opptatt av at husholdningene skal ha muligheter til å gjøre gode og miljøvennlige energivalg, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Om solfangere
En solfangerløsning består av en solfanger som fanger opp solstrålene, som så benyttes til tappevannsoppvarming og eventuelt romoppvarming. Slike løsninger kan være aktuelle for eksempel ved bygging av lavenergi- og passivhus og ved rehabilitering av boliger.

Et solfangeranlegg vil kunne dekke 40 - 60 prosent av energibehovet til tappevannsoppvarming. Solfangere egner seg godt i kombinasjon med andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger.

Les mer om solfangere på www.minenergi.no/solfangere

Bakgrunn om tilskuddsordningen
Tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger ble innført høsten 2006.

Enova ble gitt i oppdrag å forvalte ordningen, som hadde en ramme på 71 millioner kroner.

I revidert budsjett for 2008 ble ordningen styrket slik at Enova disponerer om lag 100 millioner kroner i tilskudd til husholdninger i 2008.

Informasjon og søknad
For mer informasjon om tilskuddsordningen til husholdninger, ta kontakt med Enova på nettprat via nettsiden www.minenergi.no eller ring Enovas svartjeneste på gratis telefonnummer 800 49 003.

Gjennom disse kanalene bidrar Enova også med tips og råd om miljøvennlig oppvarming og strømsparing.

Du kan søke om støtte til tiltak fra nettsiden http://tilskudd2006.enova.no

Enova

Tilskudd til solfangere til bolighus

19:04

Biodrivstoff-svindelen

Foto: Lee Jordan

Ifølge økonomen Marian Radetzki er USA og EU verstingene på biodrivstoff-markedet. Her er subsidiene høyest og miljøgevinsten lavest. Radetzki viste til at fire av fem undersøkelser i USA gav et slikt negativt resultat for miljøet.

EU dyrker raps og USA dyrker mais. Under dyrkingen slippes det ut mer karbondioksid fra fossilt brensel, blant annet fra landbruksmaskiner, enn det som spares ved å bruke biodrivstoffet. Annerledes er det for sukkerrørene som dyrkes i Brasil. Sukker inneholder mer energi, og Brasil subsidierer langt mindre.

- Men tollmurer i disse landene hindrer at biodrivstoff fra Brasil får større markeder, sa Radetzki.

Subsidiene er nå, ifølge Radetzki, over halvparten så store som verdens totale u-hjelp. I 2005 subsidierte EU hver liter bioetanol med helt opp mot fem dollar literen. Det for et produkt som totalt sett gir større CO2-utslipp enn fossilt drivstoff - og som isteden kunne vært brukt til å mette sultne munner.

Ved å kjøre fram biodrivstoff kan myndighetene ifølge Radetzki tilfredstille både miljølobbyen - "den grønne mafiaen" som han kalte den - og landbrukslobbyen.

- Noen av standpunktene til Radetzki er riktige, men jeg vil nødig at dette skal bli stående som dommen over biodrivstoff, sier daglig leder Odd Jarle Skjelhaugen ved Bioenergisenteret på Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås.

Både EU og Norge arbeider med sertifisering av biodrivstoff der både minimum total miljøgevinst, økonomi og flere andre krav er spesifisert.

Skjelhaugen viser til neste generasjons biodrivstoff, som skal utvinnes fra cellulose som blant annet kan hentes fra trevirke og avfallsprodukter fra landbruket.

Lenker:

Nettstedet til geologikonferansen 33IGC

Videoopptak av foredraget til Marian Radetzki

forskning.no - "Den store biodrivstoff-svindelen"

Biodrivstoff-svindelen

22:40 Energiproduksjon , Forskning , Miljøpolitikk

Norske representanter ved World Architecture Festival

Under World Architecture Festival 22.-24. oktober i Barcelona møtes verdens arkitekter for å tevle om en av de gjeveste arkitekturprisene. Det konkurreres i 17 ulike kategorier, og deltagerne må gjennom innledende runder der mange prosjekter faller fra. Blant kategorivinnerne blir det utnevnt en totalvinner som får prisen World Building of the Year 2008.

Sju av elleve påmeldte norske bidrag har kommet videre og skal presanteres for juryen under festivalen i oktober.

Arkitektkontorene Snøhetta og Stein Halvorsen AS har kommet videre i konkurransen med to prosjekter hver.

Ikke overraskende er operaen i Bjørvika trukket ut til å være med i konkurransen om beste kulturbygg. Snøhette er også representert med det litt mindre kjente Petter Dass museet på Helgeland.

Stein Halvorsen AS er med i konkurranse om beste kontorbygg med Viken Skogs administrasjonsbygg på Hønefoss, mens den nye brannstasjonen i Bergen er med i konkurransen om beste offentlige bygg.

Norske bidrag til World Architecture Festival

• Oslo Operahouse - SNØHETTA
• Petter Dass Museet - SNØHETTA
• Bergen hovedbrannstasjon - Stein Halvorsen AS
• Viken Skogs hovedkontor - Stein Halvorsen AS
• Veolia resirukleringsstasjon Oslo - GASA AS
• Nevrosenteret St Olavs hospital - Narud - Stokke - Wiig AS
• Oslo internasjonal skole - Jarmund/Vigsnæs

Norske arkitekter i vinden - Magasinet treindustrien

Norske representanter ved World Architecture Festival

20:55 Arrangementer

Bærekraftig norsk arkitektur til EXPO 2010

Stavangerarkitektene Helen & Hard Arkitektkontor vant konkurransen om den norske paviljongen på verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai med prosjektet ”The Nature of Norway”.

Da vinneren ble offentliggjort uttalte nærings- og handelsminister Sylvia Brustad:
- Regjeringen vil vise verden at bærekraft er viktig for Norge. Konseptet "The Nature of Norway" formidler dette på en flott måte.



Konseptet består av 15 store "trær" bygget i limtre og bambus. I november reiser prosjektgruppen til Shanghai for å plante bambusen som skal brukes i den 3.000 kvadratmeter store paviljongen. Trærne danner et "landskap" som kan romme ulike aktiviteter. Tanken er også at man gjennom gjenbruk skal oppnå en verdi for lokalbefolkningen. Etter EXPO 2010 skal bygningen deles opp, flatpakkes og brukes som parkinstallasjoner ulike steder i Kina. Gjenbruk er dermed en viktig del av konseptet.

- Å få skape den norske paviljongen til verdensutstillingen i Shanghai er en fantastisk mulighet for oss til å slå gjennom internasjonalt, sier Reinhard Kropf, som sammen med Siv Helene Stangeland står bak arkitektfirmaet.

- Vi har designet et businessenter som skal bli knutepunkt for norske virksomheter som vil etablere seg og skape relasjoner i Kina. Det er også lagt til rette for tradisjoner og ritualer som er viktige i det kinesiske næringslivet, Reinhard Kropf.

De fire andre deltakerne i konkurransen var Snøhetta, Askim/Lantto Arkitekter, 70 Grader N Arkitektur og Rintala/Eggertsson.

Helen & Hard samarbeidet med Melvær & Lien Idé-entreprenør og Sweco Grøner.



The Nature of Norway (PDF).

Helen og Hard.


Stavanger Aftenblad.

Bærekraftig norsk arkitektur til EXPO 2010

11:04 Prosjekter

Faktaark om klima

CICERO har laget ti korte faktaark om klima som tar for seg klimasystemet, klimakonsekvenser og klimapolitikk.

Faktaarkene kan lastes ned i utskriftsvennlig pdf-format enten samlet eller enkeltvis:

• Faktaark 1: Hva er klima og hvordan har det endret seg?
• Faktaark 2: Hva er drivhuseffekten?
• Faktaark 3: Samfunnsutvikling og framtidens klima
• Faktaark 4: FNs klimapanel og klimaskeptikerne
• Faktaark 5: Konsekvenser for vann og temperatur
• Faktaark 6: Konsekvenser for mennesker og natur
• Faktaark 7: Konsekvenser av klimaendringer i Norge
• Faktaark 8: Hva kan vi gjøre med klimaendringene?
• Faktaark 9: Utslippskutt - hvem, når og hvor mye?
• Faktaark 10: Internasjonale klimaavtaler

• Last ned alle faktaarkene samlet (4Mb)

Faktaarkene er laget av CICERO Senter for klimaforskning for Regnmakerne.

Faktaark om klima

22:49 Klima , Miljø

Klima og politiske utfordringer

CICERO-direktør Pål Prestrud påpeker, i en kronikk i Teknisk ukeblad, at manglende politisk handlekraft i klimaspørsmålet langt på vei skyldes at det ikke eksisterer et press i befolkningen. Hvermansen er i praksis lite villig til å ta ansvar for miljøet.

Flere analyser både globalt og ­nasjonalt viser at energiomlegging og -effektivisering i bygninger har det største sektorvise potensial for kutt i CO2-utslipp (15% av utslippene), og at det er lønnsomt å gjøre det.

Likevel er vi milevis unna en nødvendig omlegging mot bygging av energipassive hus. Hvorfor det?

En venn av meg skulle være prosjektleder i en pågående boligbygging i Oslo med omtrent 400 boenheter. I det første møtet med utbygger og arkitekt påpekte han at deres kravspesifikasjoner ikke ville oppfylle forskriftens krav om energibruk i boliger.

Det kyniske svaret han fikk var at det var ingen kunder som etterspurte det. De skulle bygge og ikke drive. Kostnadene til oppvarming var dem derfor uvedkommende. Dessuten var tilsynsmyndigheten ikke-eksisterende.

Lobbyvirksomhet fra de med økonomiske interesser og arkitektonisk forkjærlighet i glass sørget for utvanning av de relativt strenge bestemmelsene om bruk av glass i den nye bygningsforskriften.

Ingen gikk i demonstrasjonstog nedover Karl Johan med krav om strengere bygningsforskrift for å gi politikerne ammunisjon til å stå i mot særinteressene.

Fastsettelse av standarder og forskrifter bør benyttes i langt større grad for å fremme nødvendig omstilling, men det politiske mulighetsrommet er begrenset som følge av manglende folkelig oppslutning og sterke særinteresser.
/../
Omstilling er avhengig av folkets aksept. Manglende politisk handling må tolkes dit hen at politikerne ikke tror på folkets tilslutning. Muligens har de rett. I kraft av sin profesjon må de antas å være eksperter på å lodde stemningen i folkedypet.

Professor Knut Holtan Sørensen ved NTNU har nettopp gjennomført en grundig undersøkelse av folks holdninger til og oppfatninger av klimaproblemet. Kort oppsummert mener «folket» at dersom klimaproblemet virkelig hadde vært alvorlig, hadde politikerne gjort noe med det.

Politikerne som høstet storm ved å foreslå økning av bensinavgiften med ti øre må trolig klø seg ettertenksomt i hodet.

TU.no - Kronikk: Klima og de politiske utfordringene - Teknisk Ukeblad

Klima og politiske utfordringer

22:47

Lite skeptiske klimaskeptikere

En ny forskningsartikkel hevder at FNs klimapanel har underslått tidligere målinger av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. Målingene som brukes i artikkelen består av korte serier på ulike steder, og mange av verdiene er sterkt påvirket av lokale kilder.

Lite skeptiske klimaskeptikere - CICERO

Lite skeptiske klimaskeptikere

18:36

Hus av halm

Moderne byggeindustri skaper store miljøproblemer gjennom overforbruk av ressurser, og resultatet er ofte et helsefarlig innemiljø. Derfor er det et stort behov for å utvikle miljøvennlige og naturnære byggemetoder.

Arkitektekteparet Lars Erik Nordland og Evelyne Anderson er i ferd med å sette opp sitt selvtegnede halmhus på Ljan i Oslo. De mener at andre husbyggere absolutt burde gjøre som dem, men peker på at folk stoppes av kunnskapsmangel. Selv Byggforsk mangler kompetanse på miljøvennlige byggemetoder.

Les mer om bygging av halmhus i Norge.

Denne videoen forklarer mye av prosessen. Resultatet er et hus med en rekke gode egenskaper:

- For å få halm til husbygging, presses halmen til halmballer med en gammeldags traktorpresse, i stedet for at man lager "traktoregg" av den. En slik traktorpresse finnes fortsatt på alle gårder. Hvis bonden i tillegg kan lagre halmen en god stund på låven, blir den tørr og fin og ypperlig til husbygging, sier Nordland.

Utsiden pusser de med kalkpuss, innsiden med leirpuss. Kalkpussen behandles deretter med purkrystallitt, som inngår en kjemisk forbindelse med pussen. Gamle hus som er bygget med samme teknikk viser at veggen skal kunne stå i minst hundre år uten noe som helst vedlikehold. Resultatet er en vegg som puster, noe som gir et sunt inneklima.

- Vanlig glassull-isolasjon tåler ikke vann, krever derfor plastdekke, og gir et hus som er avhengig av kostbare, avanserte utluftingssystemer. Huset er heller ikke nedbrytbart når den tid kommer. Hvis vi hadde fått i gang en ordentlig diskusjon i Norge om hva man egentlig burde stille som krav til en yttervegg, ville det være over og ut for dagens byggemetode, mener Nordland.

Halmhus bygges ofte opp med den bærende trekonstruksjonen på innsiden, men Nordland og Andersons hus er bygd opp litt annerledes:

- Vi har laget en bindingsverkskonstruksjon som ligger innfelt i halmveggen. Slik får vi en helt glatt innside. Vi har også valgt et formspråk som vi synes passer i samtiden. Vinduene er ikke små åpninger i halmen, men høye spalter ved hvert hjørne, som går helt opp til taket. Hele sørøst-veggen er glass. Utenfor denne veggen ligger det en svalgang og utvendig trapp. Huset er i to etasjer, pluss underetasje med egen leilighet og full takterrasse, forteller Nordland.

Midt i huset er det bygd en stor sylinder av murstein. Her finens en gruepeis med innebygde sitteplasser med bakerovn/lukket brennkammer på den andre siden. Et kanalsystem fører varm røykgass rundt i sylinderen før denne sendes ut gjennom pipa. Sylinderen varme fra solinnstråølingen, og slipper dette tilbake i rommet når det er kjølig.

Når huset en gang skal rives vil det kunne brytes ned til god jord uten problemer.

Østlendingen - Bygger hus av halm

Norsk Jord- og halmbyggerforening (NJH) er med på å utvikle moderne økologisk byggeteknologi innen halmballteknikk (straw baling). Foreningen arbeider også for å fremme jordstamping (pisé), bygging med jordstein (adobe), leirhalm (Leichtlehm), jordgulv og leirepussteknikker. NJH vil informere og vekke interesse, skape nye holdninger i byggebransjen, og påvirke og forandre en fastgrodd byggekultur. NJH er også med på å arrangere kurs, workshops, og seminarer. NJH bistår med kontakt mellom selvbyggere og et fagmiljø med økologiske kompetanse. NJH formidler informasjon om prosjekter, kurs og aktiviteter til alle interesserte, igjennom regelmessige epost-bulletiner og en oppdatert hjemmeside.

Hus av halm

17:59 Alternative byggeteknikker , Energisparing , Materialer

Arkitekthjelpen

Arkitektstudenter gir deg gratis råd om byggeprosjektet ditt. Ønsker du deg råd og tips på et prosjekt du har lyst til å bygge? Har du en god idè du gjerne vil diskutere med noen? Eller er du bare interessert i og vil prate om arkitektur?

For første gang i Trondheim vil arkitektstudentene fra NTNU møte deg til en uforpliktende prat, og gi gratis rådgivning på Bytorget i Trondheim. Studenter i Arkitekthjelpen deler gjerne tanker om kreative og friske løsninger på byggeprosjektet ditt!

Utover høsten holder tjenesten åpent på fredager fra 10.00 - 13.30. Tilbudet vil bestå av råd knyttet til byggesaksbehandling, samt estetiske, funksjonelle og miljømessige vurderinger og anbefalinger, og vil begrenses til én time per prosjekt. Det vil også være anledning til å oppsøke oss dersom man bare ønsker innspill på en god idè. Ta med eventuelle tegninger, samt kartgrunnlag som man kan finne på nett eller hos kommunen.

Formålet med tiltaket er blant annet å øke profesjonaliteten på mindre bygg og anlegg ved at disse blir gjenstand for arkitektonisk bearbeidelse og design, samt å senke terskelen for å bruke profesjonell bistand. I tillegg ønsker vi å ansvarliggjøre og profesjonalisere arkitektstudenter, med kyndig bistand fra profesjonelle.

Tiltaket finansieres og støttes av Trondheim kommune, NTNU, fakultetet for arkitektur og billedkunst, ved Dekan Tore Haugen, samt gjennom Forbrukerrådets prosjekt Forbrukerportalen.no/bolig.Arkitekthjelpen har også en prosjekteringsgruppe i etableringsfasen. Denne vil skille seg fra rådgivningstjenesten ved å ta på seg betalte oppdrag.

østen 2008 vil vi gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med Den Norske Turistforeningen. Oppdraget går ut på å lage idè-prosjekter til foreningens fremtidige hytteutbygginger. Her vil vi utfordre gjeldende hyttetypologi og implementere miljøriktige løsninger i prosjektene. Prosjektet vil bli løpende dokumentert og oppdatert på www.arkitekthjelpen.no.

Arkitekthjelpen

20:33 Nyvinninger

Jan Herman Linge

Jan Herman Linge utdannet seg til skipsingeniør (Naval Architecture) i England og USA i 1946-1949. I løpet av karrieren har han stått bak godt over hundre enkeltkonstruksjoner som har blitt realisert. Med seilbåtene Soling og Yngling er han dessuten unik: Ingen andre har opplevd å få to konstruksjoner valgt som OL-klasse i seiling. I tillegg kommer en mengde motorbåter: Fjordling, Wesling, Musling, Mekling, Windy- og Draco-modeller.

- Jeg regner Jan Herman Linge som båtkonstruktørenes Sverre Fehn, en sjøens Eames eller Alvar Aalto! sier Ole Rikard Høisæther, forfatter av boka «Design på norsk», til D2.no.



- Han er fullstendig eksepsjonell i norsk sammenheng. Han kom til å bety så mye for så mange. Denne enorme bredden, spredningen er helt spesiell. På et tidspunkt var han nærmest verdensberømt. Alle vi nordmenn som har hatt vann over anklene, har jo dessuten vært ombord i en Yngling på et eller annet tidspunkt.

Linge arbeidet som ingeniør i Båtservice Verft A/S i Mandal i 1949-1956. I denne tiden konstruerte han motortorpedobåten «Nasty» som er grunnlaget for Tjeld-klassen. Disse båtene var i kontinuerlig produksjon fra høsten 1957 (prototypen «Nasty») til omkring 1970. «Nasty» var en revolusjonerende konstruksjon, og kjennere hevder å se litt av «Nasty» i alle av Linges senere motorbåter. V-bunnen, hastigheten, den myke sjøgangen.

I sitt eget båtdesign- og konsulentfirma, Jan H. Linge A/S, konstruerte Linge en rekke hurtiggående motorbåter for Draco, Fjord, Windy og andre.

Mest kjent er trolig Linge for seilbåten Soling, som ble introdusert som regattabåt i Kiel 1967. På siste regattadag blåste det så kraftig at det egentlig var uforsvarlig å gå ut. Noen av båtene trakk seg. En tysk konkurrent sank. En annen brakk masten. En amerikansk båt sprakk roret. Ved startmerket var det kun en nederlandsk båt og Linges Soling igjen. På første bidevind røk nederlenderen storseilsfallet. Selv rundet Linge bidemerket, satte spinnaker og for som et prosjektil forbi dommerbåten i tyve sekundmeters vind - Solingen hadde gjort seg bemerket. Året etter ble den internasjonal klasse, og i 1972 OL-klasse.

Ynglingen var opprinnelig tenkt som en rekrutteringsbåt for Soling, og Linge tegnet den til sin sønn. Båten ble imidlertid populær, og over 4000 skrog er produsert. I 1979 ble Yngling internasjonal klasse. Senere, da Soling i 2000 ble droppet som OL-klasse, trengte man en båt som kunne seiles av kvinner. Kun få timer etter beskjeden om at 28 års OL-status for Soling var over, fikk Tuva og Jan Herman Linge en ny, og mer gledelig beskjed: Yngling var ble OL-båt fra Athen-OL 2004.

Lingekonstruksjoner kjennes gjerne på «ling» endelsen i navnet. Blant disse finner vi:

Seilbåter:
Dingling 6 fot rojolle, Firling, Lærling, Brisling, Gambling, Jypling med stor seilføring, Mekling, Snekling, Smiling, Soling, Willing og Yngling. Halling, er en 1/2-tonner, bygget i 1982 i kevlar og porøse plater. Kun et eksemplar. Befinner seg i Os utenfor Bergen.

Motorbåter:
Musling 12/370, Musling/Wesling 14/430, en lite pen 14 Musling, Gromling, en krympet 15 fot Wesling, Wesling 16 med hardtop og targabøyle, Wesling 16 åpen, kalles også Musling 490. (Støpes muligens i piratformer), Fjordling 17 i flere varianter, Fjordling 18/550

For Draco laget han bl.a. Draco 20 HT sportling -«24 styling» og -«27 stirling».

Det er totalt bygd omlag 10 000 motorbåter og 10 000 seilbåter av Linges forskjellige konstruksjoner.

Kilder: D2.no og Wikipedia

Jan Herman Linge

23:03 Båter

Atomkraft - rent og farlig

Foto: redjar

- Å snakka om CO2-fri atomkraft blir som å kjempa ned pest med kolera. /../ Atomkraftlobbyen er flinke til å selja det inn som klimavennleg. Men det finst framleis ikkje noko endeleg løysing for avfallet. Dessutan er faren for spreiing av atomvåpen, og faren ved ulykker den same som før, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og dagleg leder i Bellona.

Både deponering og opprydding er svært kostnadskrevende. Storbritannia må i løpet av de neste åra avvikle flere utrangerte reaktorer. Det vil koste 73 milliarder britiske pund å. Summen inkluderer ikke et endelig deponi.

Greenpeace i Tyskland vil holde fast på utfasingen av atomkraftverk, og mener at dette har vært vesentlig for å få fart på utviklingen av grønn energi i landet.

<-cite>- Etter at Tyskland vedtok å fasa ut eksisterande kraftverk, vart det satsa meir på fornybar energi, både vindkraft og vasskraft, forteller Heinz Smital, i Greenpeace Tyskland.

Det ble produsert mer strøm gjennom fornybar energi i Tyskland i 2007, enn gjennom de 19 atomkraftverkene som i dag finnes i Storbritannia. Atomkraftverkene i Storbritannia produserte 57 terawatt-timer, mens tysk fornybar energi sto for 87 terawatt-timer. Frå 2006 til 2007 auka strømproduksjonen fra fornybar energi med 13 terawatt-timer.

- Atomkraft er dessutan dyrare enn fornybar energi. Finland er i gang med å byggja ein reaktor no. Bygginga er forseinka med to år, og ein har overskride budsjettet med så mykje som 1,5 milliardar euro, sier Smital.

Morten Bremer Mærli, tidlegere forsker ved Nupi, mener det er utopisk å tro at atomkraft kan redde verden fra kraft- og klimakrise.

- Atomkraft står i dag for mellom 15-16 prosent av energien som blir produsert i verda. For å vera eit svar på energiproblema, måtte ein byggja så mykje som 4000 nye kraftverk, sier Bremer Mærli.

- Det er potensielt mange tilfelle à la dagens konflikt med Iran i eit slikt scenario. Atomkraft blir ofte diskutert i ein kontekst der ein snakkar om CO2. Eg meiner at vi burde snakka meir om det ut frå ein våpenkontekst. For atomenergi og atomvåpen er som fetter og kusine. Eit land med atomkraft får ein infrastruktur, både teknologisk og vitskapleg, som gjer at ein kan utvikla atomvåpen.

Kilde: Morgenbladet

Atomkraft - rent og farlig

12:08 Energiproduksjon , Miljøpolitikk

Advarer mot å bytte vinduer

Foto: .:elNico:.

- Ønsker man å gjøre energisparetiltak i huset, bør man ikke begynne med å skifte vinduer. Spørsmålet er om det i det hele tatt lønner seg å skifte vinduer, sier seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvarens konserveringsseksjon.

Se Riksantikvaren: Vedlikehold av vinduer

- På hjemmesiden til kampanjen «Enova anbefaler» står det: «Visste du at vinduer ofte står for over 40 prosent av varmetapet i boligen?» Det er rett og slett blank løgn.

- Litt forenklet kan man si at halve energiforbruket i et hus går til varmtvann, husholdningsapparater og til å dekke tap av varme gjennom naturlig ventilasjon. Den andre halvparten fordeler seg på varmetap gjennom tak, vegger, vinduer og gulv. I en eldre bolig bygget før 1965 - det er de fleste - betyr dette at vinduene står for ca. 15 prosent av varmetapet. Hvis du forbedrer vinduene, kan du komme ned i halvparten. Jeg tror disse tallene er riktigere enn dem Enova opererer med, sier Ibenholt.

- Hus med tradisjonelle vinduer har gjerne et originalt vindu som slår utover og et innvendig varevindu. Det er egentlig en god vinduskonstruksjon, fordi den isolerer bedre enn ett vanlig isolerglass. Såkalte husmorvinduer isolerer altså dårligere enn den tradisjonelle løsningen.

- Beholder du de originale yttervinduene, og monterer lavemisjonsglass - glass belagt med et usynlig metallbelegg som reflekterer varmestråling - i varevinduene, kan du spare ca. 130 kroner pr. år i strøm. På 30 år blir besparelsen 3900 kroner. Jeg gjetter på at glassmesterens regning blir under 4000 kroner, sier han.

Anne Guri Selnæs, som er marketingansvarlig for energibruk i Enova og prosjektleder for «Enova anbefaler», tar kritikken med ro:

- Eldre hus har generelt et stort problem med varmetap, og for den type boliger er det viktig med generell informasjon om tetting. I en gammel bygning er isolasjon av tak ofte et riktig sted å begynne, videre isolasjon av vegger, ytterdører og tetting rundt vinduer.

Skikkelig gamle vinduer er gjerne verdt å reparere. Når det gjelder 20-30 år gamle bygninger har du mer igjen for å bytte vinduer fremfor å isolere veggen. Det er ikke alltid av de mest lønnsomme tiltak, men på lang sikt kan det være en stor investering. Mange velger å skifte vinduer for å få bedre komfort eller de ønsker andre typer vinduer, sier Anne Guri Selnæs.

Advarer mot å bytte vinduer

Advarer mot å bytte vinduer

19:06 Energisparing

Arkitekturdagen 2008

Årets arkitekturdag er den 18. i rekken, og arrangeres i Bergen den 5. september. Hovedtema er knyttet til bygningers betydelige bidrag til klimagassutslipp.

Bygging av verdens første nullutslippsbyer, Masdar i Abu Dhabi, og Dongtan ved Shanghai er allerede i gang og flere bærekraftige og karbonnøytrale byer er på tegnebrettet andre steder. I London er målsettingen er å redusere byens klimagassutslipp med 60% innen 2025, mens den britiske regjeringen har satt som målsetting at alle nye hus i Storbrittania skal være karbonnøytrale innen 2016. Lavenergi- og passivhus har allerede fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike og flere andre europeiske land.

Det er et stort potensiale for å redusere klimagassutslippet fra eksisterende og ny bygningsmasse, fra energi- og materialbruk, samt transport og lokalisering av bygg. Arkitekter og planleggere spiller dermed en nøkkelrolle i å utvikle intelligente svar på klimautfordringene.

Foredragsholdere på Arkitekturdagen 2008:

• Helge Drange, professor og klimaforsker, Bjerknessenteret for klimaforskning
• Fridtjof Unander, Enova
• Bill Gething, arkitekt og partner, Feilden Clegg Bradley Studio, London
• Franziska Breyer, byplanlegger, Miljøavdelingen, Freiburg, Tyskland
• Much Untertrifaller, arkitekt og partner, Dietrich|Untertrifaller, Bregenz/Wien
• Lisbeth Iversen, byråd for klima, miljø og byutvikling, Bergen kommune
• Tor-Helge Dokka, dr. ing og seniorforsker SINTEF Byggforsk
• Bjørne Grimsrud, leder seksjon for Forskning og Samfunn, Statsbygg
• Chris Twinn, leder Sustainability Group, ARUP, London

Mer om tema og foredragsholdere

Sted: Grieghallen
Tidspunkt: Fredag 5. september kl 09:00-17:00

Arkitekturdagen 2008

16:58 Arrangementer , Konferanser , Miljøtiltak

Kjøpesenterdinosaur

Galleria Vittorio Emanuele II i Milano i 1891. Dette galleriet var større og flottere enn tidligere handlegater, og en av forløperne for mange moderne kjøpesentre.

Kjøpesentrene har en lang historie, og vi har hatt denslags i Norge i mer enn 50 år. Utviklingen toppen foreløpig med Sandvika Storsenter, Skandinavias største kjøpesenter etter antall butikker.

Kjøpesenteret i Sandvika har rundt 190 butikker fordelt på 60 000 kvadratmeter. Senteret er over en kilometer langt, og strekker seg helt fra det opprinnelige senteret og ned til Inforama, et annet, mindre kjøpesenter i nærheten som Sandvika Storsenter ble slått sammen med.

Peter Hemmersam ved Arkitekthøyskolen i Oslo har skrevet doktoravhandlingen «Fra kjøpesenter til by». Han har studert Sandvika nøye og mener at toget er i ferd med å gå for utbyggere som Olav Thon.

- Thons sentre er dinosaurer. Han bør se til land som Storbritannia og USA for å finne fremtidens kjøpesentre. Der åpner nye sentre seg nå mot omgivelsene og kamuflerer seg som by. De store butikkkjedene vil ikke lenger identifiseres med kjøpesentre. De kan gjerne være organisert som et, men det må se ut som High Street. Planene for Økern Senter i Oslo viser at denne utviklingen kommer hit også. Thons sentre vil bli taperne, sier Hemmersam.

I USA har kjøpesentrene passert sin storhetstid. "livsstilssentre" - med megabutikker som IKEA, The Home Depot, Best Buy, Wal-Mart, Sears/K-mart rundt en parkeringsplass - er i ferd med å ta over forbrukerne. I Norge går det fremdeles unna, i løpet av 20 år har gulvarealet i norske kjøpesentre blitt firedoblet. Kjøpesentrenes markedsandel er oppe i over en tredjedel av den totale detaljhandelen.

1. juli i år trakk Erik Solheim i nødbremsen, og innførte en ny og strengere kjøpesenterstopp.

- Heretter blir det ingen nye kjøpesentre utenfor byene. Veksten skal komme inne i tettstedene og byene, der folk bor og kan ta kollektiv transport, sier miljøvernministeren til D2.

Det miljøverndepartementet muligens ikke har tenkt på er hva kjøpesentrene gjør med småbyene de blir plassert i. Ingen steder er ødeleggelsene tydeligere enn i Sandvika, mener arkitekturprofessor Jan Olav Jensen:

- Storsenteret er en urban iberiasnegle. Det spiser opp alle ressursene som kunne styrket bylivet, forstyrrer den sosiale økologien og etterlater seg en urban ørken.
/../
Inne i Sandvika Storsenter er det et yrende liv. Men livet er kapret fra fellesskapet og ført over til Olav Thons aksjeselskap. Denne type senter er som en soppvekst, et slags ugress som har tatt fullstendig overhånd. En klok bonde vil aldri la noe slikt skje med sin åker. Politikerne har fattet veldig gale byplanvedtak i denne saken.

Historie
Basarer har vært brukt i muslimske land i flere hundre år. I Paris finnes passasjene som oppstod på 1800-tallet. Parallet med passasjene oppstod de store varehusene. Det første var Bon Marché som ble åpnet i Paris i 1869.

Det første fullt utviklede kjøpesenter slik vi kjenner det idag åpnet i Edina i Minnesota, USA 7. oktober 1956 med Southland Center med 75 000 kvadratmeter grunnflate og 7000 parkeringsplasser. Dette senteret har 130 butikker i to plan med flere konkurrerende varehus som en del av konseptet.

Det første norske kjøpesenteret ble åpnet på Eidsmarka i Bærum i 1953 og hadde en salgsflate på 1650 kvadratmetre. Utviklingen fortsatte med Tveita og Lambertseter og fulgte utbyggingen av drabantbyene. Kjøpesenteret på Lambertseter med 5200 kvadratmeter regnes for det første virkelige kjøpesenter og ble åpnet i 1957, og Veitvet med 12000 kvadratmeter i 1958.

Det fantes 11 kjøpesentre i Norge i 1969, 62 i 1970, 165 i 1980 og 552 i 1990.

Kilde: Wikipedia

DN.no D2 - Dør i kjøpesenterets skygge

Kjøpesenterdinosaur

11:20 Byplanlegging

Solenergi ved hjelp av fotosyntese

Foto: Felix Francis

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har klart å skape kunstig fotosyntese. Det betyr at man for eksempel kan produsere hydrogen nærmest kostnadsfritt.

Prosessen er en kunstig versjon av plantenes fotosyntese, ifølge Daniel Nocera. Ifølge artikkelen på MITs hjemmesider tilsvarer energien fra solen som treffer jorden i løpet av en time, hele jordens energibehov i ett år.

Prosessen får solenergien til å splitte vann til hydrogen og oksygen. Senere kan gassene igjen føres sammen i en brenselcelle - og gi karbonfri energi. Forskerne har funnet frem til en ny katalysator som tar ut oksygen fra vann, samtidig som en annen katalysator gjør det samme med hydrogen.

Kilde: Aftenposten

Solenergi ved hjelp av fotosyntese

19:13 Energiproduksjon