IKT kan redusere verdens CO2-utslipp

En omfattende internasjonal studie som viser at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan bidra til å redusere verdens globale utslipp av CO₂ med 15 prosent innen 2020.

I tillegg til å spare miljøet kan IKT-bransjen også bidra til innsparinger i størrelsesorden 4000 milliarder kroner i reduserte energikostnader for verdens næringsliv.

Kartlegging
Rapporten, som er utført i regi av The Climate Group og Global e-Sustainability Initiative, har fått tittelen "SMART 2020: enabling the low carbon economy in the information age". Dette er den første omfattende kartleggingen av rollen IKT kan spille i forhold til å møte verdens klimautfordringer.

Unødvendige reiser
McKinsey & Company, som har utført studien, viser til at informasjons- og kommunikasjonssektorens utslipp av klimagasser ligger an til å dobles i perioden fram til 2020. Samtidig har IKT en enestående mulighet til å hjelpe andre bransjer og sektorer med å redusere sine utslipp. De mest nærliggende tiltakene ligger i bedre utnyttelse av tele- og videokonferanser, som kan bidra til å redusere reisevirksomhet, og i virtuelle løsninger og prosesser som bidrar til å erstatte fysiske produkter.

Smarte løsninger
Imidlertid viser det seg at langt større miljøgevinster kan tas ut gjennom å benytte IKT-løsninger til å effektivisere infrastruktur og industriprosesser. Smarte bygninger, smart logistikk og smarte strømnett kan medvirke til svært betydelige reduksjoner i verdens samlede energiforbruk. Sett under ett vil derfor IKT-sektoren kunne bidra til utslippsreduksjoner som er fem ganger så store som de beregnede utslippene fra sektorens egne aktiviteter. Rapporten anslår at reduksjonene vil tilsvare 7,8 milliarder karbondioksidekvivalenter - hvilket utgjør mer enn de totale årlige utslippene fra USA eller Kina.

Bryter vi ned dette tallet ser vi at bedre transportlogistikk kan spare opptil 1,5 milliarder tonn; datanettverk i smarte strømnett, som bidrar til å administrere etterspørsel og redusere forbruk, kan spare opptil 2 milliarder tonn; og smarte bygg, der ventilering og lys slår seg av når lokalene er tomme, kan spare opptil 1,7 milliarder tonn CO₂.

Studien kan lastes ned på www.smart2020.org

IKT kan redusere verdens CO₂-utslipp

01:12 Miljøtiltak

Behov for nye grep i samferdselpolitikken

Foto: amfdesigner

Etter at statsminister Jens Stoltenberg varslet at han vil bruke «flere titalls milliarder» til et samferdselsløft de neste årene, er forventningene skrudd høyt til Statsbudsjettet som legges frem 7.oktober. Det er dragkamp i Regjeringen om hvor mye som skal satses, og om satsingen skal komme på vei eller bane. Men det er ingen kunst å bevilge penger til veier og bane. Kunsten er å gjøre det på en måte som både gir varig gevinst for samfunnsøkonomien og klimaet. Svaret på det får vi ikke før i stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan, som er varslet på nyåret.

Veier, fly og jernbane skal forene til dels motstridende mål: fremkommelighet, sikkerhet og miljø. I byområdene er det bare solid nedgang i bilbruken som kan gi bedre fremkommelighet. Erfaringene fra Stockholm og London viser at «trengselsskatt» kombinert med et godt utbygd kollektivtilbud er uhyre effektive virkemidler. Det er feigt av Stoltenberg og Navarsete å love milliarder til samferdsel uten å reise debatten om kø-prising og skattlegging av gratis parkeringsplasser.

Leder - Mandag Morgen

Behov for nye grep i samferdselpolitikken

01:05 Samferdsel

Golfstraumen ikkje svekka

Varmt vatn som flyt nordover frå Atlanterhavet, Golfstraumen, vert nedkjølt ved Nordpolen. Vatnet returnerer så igjen mot ekvator som ein kald djuphavsstraum. Dei siste åra har fleire forskargrupper varsla om reduksjon i dei kalde djupe havstraumane, har ført til ei frykt for at Golfstraumen kan stoppe opp. Det vil igjen bety at Skandinavia vert kaldare sjølv om ein får global oppvarming.

No visar ein kombinasjon av målingar av havstraumen og modellar at straumen har vore stabil.

- Me er temmeleg sikre på at at dei tidlegare rapportane må vere misvisande. Det er ingen teikn som tyder på at Golfstraumen vert svekka. Me har kome fram til at naturen har justert for endringa, no er det andre drivkrefter som har tatt over, seier Svein Østerhus, forsker ved Bjerknessenteret.

Ein av drivkreftene til havstraumen mellom Norskehavet og Atlanterhavet er skilnad mellom tettleiken i vatnet, temperatur og saltinnhald. Målingar dei siste åra har vist at denne skilnaden har blitt mindre. Difor har ein også trudd at havstraumen ville avta. Ettersom innstrøyming av varmt vatn i Norskehavet heng saman med utstrøyming av kaldt vatn, ville risikoen for oss her i Noreg vore at Golfstraumen kunne blitt svekka.

- Naturen har det med at når den eine komponenten vert redusert, så vert ein annan styrka. Straumen burde blitt mindre ettersom tettleiksforskjellen er mindre. Men vind og trykk har kompensert for dette. Det som har skjedd er at havnivået i Norskehavet har auka og har kompensert. Då er altså straumen konstant sjølv om tettleiksforskjellen er redusert, seier Østerhus.

Forskarane vil no halde fram målingane av havstraumane mellom Nord-Atlanteren og dei nordiske hava. Målet er å etablere billige og gode målestasjonar i havet på same måte som verstasjonane på land. Østerhus koordinerer også eit stort nasjonalt prosjekt der på effekten av varmetransporten til Arktis vert studert.

• Friskmelder havstraumane
• Forskere avviser en svekket Golfstrøm
• Golfstrømmen er ikke svekket

Golfstraumen ikkje svekka

19:55 Klima

Tog 10 ganger bedre for klimaet enn fly

Foto: Wikipedia

Høyhastighetsbaner ser ut til å kunne være lønnsomt, og nå viser en rapport fra Naturvernforbundet viser at toget kan være opp til 10 ganger bedre for klimaet enn fly. Rapporten er den første helhetlige studien av energi- og klimakonsekvensene fra transport i et livsløpsperspektiv på 15 år, og blir dermed et viktig innspill i debatten om satsing på høyhastighetsbane.

- Flyet er om lag ti ganger mer skadelig for klimaet enn toget når vi analyserer en tur fra Oslo til Kristiansand. For reiser på strekningen Oslo–Trondheim blir flyet omlag seks ganger verre for klimaet enn høyhastighetstog, konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Rett nok er vi få menensker i Norge, men vi reiser mye. Både Bergen - Oslo og Trondheim - Oslo plasserer seg dermed godt inne på topp 10 over de mest trafikerte rutene i Europa.

(Kilde: OAG.com)

Et tydelig funn i studien er at jernbanen har sitt største klimafortrinn der den kan bidra til å redusere flytrafikken. Regnestykket i rapporten regner på alt fra bygging og vedlikehold av banenett til konsekvensene som oppstår fra produksjon av energi og framdrift av transportmidlene.

- Skal jernbaneinvesteringene få størst mulig klimaeffekt, vil det være riktig å satse på utbygging av jernbanen langs en og en strekning, der den kan konkurrere med fly. – Det er bedre at toget er fullt ut konkurransedyktig på én strekning, enn at togtilbudet forbedres noe på flere strekninger, forklarer Haltbrekken.

Ved bygging av nye baner bør det også velges løsninger som gir økt kapasitet for godstrafikk slik at togets konkurransekraft styrkes i forhold til tungtransport på vei.

- Klimaeffekten blir liten hvis jernbanen bygges ut parallelt med motorveiene, uten at det innføres ulike former for begrensninger på biltrafikken eller føres en bevisst arealpolitikk som styrker jernbanens trafikkgrunnlag. For å få størst miljøeffekt bør jernbanesatsing prioriteres der det kan bidra til å stoppe veibygging og utvidelser av flyplasser sier Haltbrekken

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer (pdf, 2,7 MB)

Lenker:

• Naturvernforbundets temaside om Nasjonal transportplan 2010 - 2019
• Saken i Dagbladet
• Saken i Teknisk Ukeblad

Tog 10 ganger bedre for klimaet enn fly

19:02 Transport

Toyota IQ

Toyota har allerede økologisk kred med hybridbilen Prius, men vel så interessant er den nye mikrobilen med navnet IQ. Toyota IQ er under tre meter, men har likevel plass til fire passasjerer, noe som er en vesentlig faktor for suksess i annet enn markedet for matpakkekjøring.

Kupeen er faktisk 10 cm lenger enn i Yaris, som i dag er Toyotas minste modell for salg i Norge. For å få plass nok er det fleste elementene i IQ bygget med tanke på å spare plass. Rattet har flat bunn som gir bedre plass til knærne, mens tynne seterygger frigjør litt ekstra plass for dem der bak. Drivstofftanken er flat og er plassert under bilen.

IQ kan vise seg å være et viktig skritt i retning av mindre, og mer effektive biler.

D2.no - passe høy IQ

Toyota IQ

18:34 Biler

Dyrt å spare på vedlikehold

Foto: pyrator

Kommunesektoren disponerer og forvalter en bygningsmasse som representerer milliardverdier og utgjør en stor andel av vår nasjonale felles realkapital. I løpet av de neste ti årene må kommunesektoren bruke nesten 100 milliarder kroner på vedlikehold, forteller en fersk rapport. I tillegg til vedlikeholdsbehovet, forteller rapporten om årsakene til etterslepet og hva som kan gjøres.

Det er gjennom en rekke utredninger, rapporter og medieoppslag påpekt bygningsmassens betydelige vedlikeholdsetterslep, verdiforringelse og behov for oppgradering, og ikke minst fokus på konsekvenser av forfatningen i forhold til helse, miljø og sikkerhet, skriver Multiconsult og PricewaterhouseCoopers (PwC) i rapporten til KS.

Omfanget
Den bygningsmassen som er kartlagt, ca 12 mill m2, er vurdert å ha god representativitet gjennom fordeling ut fra antall (fylkes) kommuner, kommunestørrelser og geografi. Opp mot 40 prosent av all bygningsmasse i kommunal sektor er kartlagt i undersøkelsen.

Bygningsmasse i kommunal sektor
Det samlede (fylkes-) kommunale areal er estimert til ca 32 millioner m2 bruttoareal fordelt på ca 30 000 bygninger. Dette er 10 prosent av den totale bygningsmassen i landet. De største bygningstypene utgjøres av sykehjem/aldershjem (ca 16 %), videregående skoler (ca 12 %) og grunnskoler (ca 31 %). Tar man med barnehager etc. som skolebygg, så utgjør kategori ”Undervisning” totalt ca 49 %. Dette betyr at undervisnings- og helsebygg til sammen utgjør ca 65 % av det totale arealet. I tillegg kommer kirkebygningene som i sum utgjør ca 1 mill m2


Prisen
På kort sikt er oppgraderingsbehovet estimert til er rundt 60 milliarder kroner. Samlet behov på lang sikt er 94 milliarder kroner. Beregningen tilsvarer 2 900 kroner pr m 2. Dette oppgraderingsbehovet utgjør 10 prosent av nybyggkostnad på ca 25 - 30.000 kr/m2.

Tilstanden i kommunale bygg
Grovt sett er det en tredeling der en tredjedel er i god tilstand, en tredjedel har behov for korrigerende tiltak (ekstraordinært vedlikehold) og en tredjedel har for dårlig tilstand og derved behov for omfattende tiltak til utbedring. Dette er noe bedre enn hva som var forventet ut fra tidligere kartlegginger. Tilstanden på den offentlige bygningsmassen ikke noe spesielt særnorsk fenomen, sammenlignet andre vestlige land. En rekke land sliter i dag med konsekvensene av forsømt vedlikehold og store utbedringsbehov.

Årsaker til manglende vedlikehold
Kommunal eiendomsforvalting er komplekst, og har større utfordringer enn for eksempel eiendomsforvaltning hos private aktører. Kommunene må i større grad avveie vedlikehold opp mot den øvrige velferdsproduksjonen de har ansvar for. Kommunene har en demokratisk valgt politisk ledelse med en tidshorisont som er kortere enn bygningenes levetid. En hypotese om at vedlikehold er truet av demokratiske prosesser, ble langt på vei bekreftet i undersøkelsen. Det er vanskelig i en trang kommuneøkonomi å redusere kommunale velfredsoppgaver for å ivareta godt vedlikehold.

Kvalitet og standard endrer seg
Ikke alle utfordringene skyldes manglende eller forsømt vedlikehold, men også en stadig utvikling i tekniske krav og ikke minst samfunnets forventninger til kvalitet og standard. Det betyr at det som var godt nok i 1970 ikke nødvendigvis lenger tilfredsstiller krav eller forskifter og heller ikke samsvarer med dagens samfunnsmessige forventninger. Dette bidrar til eskalering av oppgraderingsbehovet uavhengig av tradisjonell vedlikeholdsinnsats.

Veien mot bedre vedlikehold
Erfaring viser at en rekke (fylkes-)kommuner har tatt tak i vedlikeholdsproblematikken og klart å snu dårlige trender og etter hvert heve tilstanden på bygningsporteføljen. Sentralt for å lykkes er definering av strategi og målsetninger i forhold utvikling og kvalitet på bygningsmassen med forankring i det politiske eierskap.

Kompetanse, styringsinformasjon og samarbeid
Det må utarbeides beslutningsunderlag for å foreta riktige prioriteringer og iverksetting av nødvendige tiltak inkludert en bevissthet rundt konsekvensene av mangelfullt vedlikehold. Det gjelder å ”få maksimalt ut av hver krone”. Økt samarbeid mellom kommuner, eventuelt et sentralt nasjonalt kompetansesenter vil kunne bidra til bedre strategiplaner og utveksling av kompetanse. Det er videre viktig at strategier og målsetninger følges opp med styringsdata, som rapportering av bygningsmassens utvikling og ressurspådrag over tid.

Rapport(pdf-format)
Appendiks 1 Multiconsult (pdf-format)
Appendiks_2PWC (pdf-format)

Stort vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg

Dyrt å spare på vedlikehold

17:52 Rapporter

Støykart på nett

Foto: swanksalot

Statens vegvesen har beregnet støynivået langs riksveger med gjennomsnittlig trafikk pr. døgn på over 16400 kjøretøy, etter pålegg fra EU. EU har til nå ikke blitt enig om et felles støykrav som alle land skal innfri. Derfor er det foreløpig opp til det enkelte land hva som prioriteres av tiltak.

- Beregningene viser at 130 000 mennesker som bor langs de registrerte vegene har mye støy utenfor boligen sin, det vil si støynivå på over 55 desibel. I tillegg er det over 20 000 barn i skoler og barnehager som har mye støy når de er utendørs, sier støyekspert Ingunn Milford i Statens vegvesen. Når det gjelder nattestøy er det 90 000 privatpersoner som har støy over kartleggingsgrensen utendørs.

- Vi lager nå regionvise handlingsplaner for hva som skal gjøres. Disse skal oversendes SFT, som rapporterer videre til EU. I handlingsplanene har vi oversikt over tiltak som kan redusere støyplagene. Støyskjerming, fasadeisolering og støysvake vegdekker er det som reduserer støyen utendørs mest. Vi tester blant annet støysvak asfalt på flere strekninger rundt om i landet, opplyser Milford.

Det er første gang det er en så omfattende beregning av støy langs vegnettet. Om fire år skal støyen kartlegges på nytt, og da skal alle veger med over 8000 i årsdøgntrafikk være med.

Se støykart over ditt nabolag

Støykart på nett

18:55 Miljø

Allmenningens miljøtragedie

Foto: azrainman

Førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI, Senter for klimastrategi, skriver i Dagbladet om hvordan det går bra med klimasaken, men dårlig med klimaet. De globale utslippene av CO₂ øker nemlig raskere enn tidligere.

Stoknes skriver at vi alle er avhengige av at luften fortsetter å gi oss av sine gratis gaver som oksygen, renhet, ferskvann, passe temperaturer og vinder. Men det er ingen verdsetting og lite bevissthet om luftens bidrag. Derfor slipper nå alle til sammen mer ut enn de naturlige systemene tåler. Denne "allmenningens tragedie" (se Hardin, 1968) oppstår fordi det alltid er fristende å være gratispassasjer, samtidig som klimaendringene vil ramme hardest i de delene av verden hvor man i liten grad har råd til å verne seg mot dem.

Den dypeste barrieren er nok de begrensninger som ligger i dagens måter å måle verdi og beregne lønnsomhet på. Vi anser oss som rasjonelle og velger (i beste fall) løsninger med lavest kostnad og høyest avkastning. Samtidig ligger det sterke føringer og sterke begrensninger i måten vi bokfører og regner på.

I boka «Penger og Sjel» har jeg beskrevet noen slike begrensninger nærmere. Vi bokfører alle verdier med samme verdimålestokk som gir høy pris for IT-systemer men null på økosystemer og bare på ressursuttak. Investeringer i human- og naturkapital må føres som utgifter. Vi lar oss lede av tiltroen til dagens måter å beregne formue, BNP og kostnadseffektivitet på. Sistnevnte forteller blant annet at det er «for dyrt» med CO₂-lagring.

Til sammen gjør slike økonomiske tankesett at vi ubevisst låses til handlingsmønstre som fortsetter menneskers press på naturlige klimasykluser. Vi sier at vi ønsker endring, men oppdager gradvis at vi sitter lenket til et fundament av antakelser om virkeligheten. Klimaet demonstrerer hardere og hardere at disse antakelsene ikke lenger fungerer i vår opplyste egeninteresse. Enda mer enn økte budsjetter trenger klimasaken ny kunnskap og strategier for hvordan disse menneskeskapte barrierene kan overkommes.

Barrierer mot handling - Dagbladet.no

Allmenningens miljøtragedie

20:48 Miljøpolitikk

Serpentine Gallery Pavilion 2008

The Serpentine Gallery inviterer hvert år en av verdens ledende arkitekter til å designe en sommerpaviljong i Hyde Park i London. Oppdraget har i år gått til Frank Gehry,som har designet en bygning med et komplekst nettverk av overlappende glasspaneler.

Gehry forteller at paviljongen er designet som en bygate som leder publikum fra parken og inn i kunsthallen. Paviljongen fungerer også som et slags amfiteater hvor en kan holde teaterforestillinger og konserter.

Paviljongen står frem til 19. oktober.

www.serpentinegallery.org

Serpentine Gallery Pavilion 2008

22:57 Utstillinger

Rethinking sitting

Peter Opsvik, mannen bak verdenssuksessen Tripp Trapp-stolen, er en av Norges ledende møbeldesignere. Gjennom sitt liv som formgiver har han sett det som sin oppgave å designe stoler som tillater variasjon og bevegelse. Rethinking Sitting presenterer tenkningen rundt ulike sitteløsninger, og gjennom tekst og eksempler fra hans rikholdige produksjon, får leseren innblikk i filosofien bak designen.

I millioner av år har menneskene levd et liv i aktivitet. Gjennom de siste århundrene har imidlertid industrialiseringen ført til passivisering og utvidet bruk av den sittende stilling. I stadig flere samfunn har stoler og andre sittemøbler blitt standard inventar på arbeidsplasser, institusjoner og private hjem. Med få unntak var disse sittemøblene basert på den 'aksepterte vestlige' måten å sitte på. I Peter Opsviks Rethinking sitting stilles spørsmålet om dette er den eneste og mest funksjonelle designløsningen for kroppen. Hvis vi fortsatt kommer til å tilbringe så mye tid i sittende stilling, er den eneste løsningen å initiere til bevegelse og variasjon.

Rethinking sitting er gjennomillustrert med fargefotografier og intensjonen er ikke at man skal lese boka fra perm til perm. Rethinking sitting er en vakker referansebok med nyttig informasjon for alle som er interessert i sitteløsninger enten av profesjonelle, utdanningsmessige eller private grunner.

Peter Opsvik (født 1939) er utdannet ved Bergen kunsthåndverkskole (1959–63) og Statens håndverks- og kunstindustriskole (1963–64). Hans mest kjente verk, barnestolen Tripp Trapp (1972) som er produsert av Stokke fabrikker og solgt i flere millioner eksemplarer, er fremdeles i produksjon. Hans møbler finnes under varemerkene: HÅG (Capisco,H04, H05, Conventio Wing), VARIER (Balans), STOKKE (Tripp Trapp) NATURELLEMENT (Reflex, Viola) og CYLINDRA (Cylindra objects).

Rethinking sitting

18:23 Bøker , Stoler

Brasiliansk dobbeltspill om regnskogen

Foto: markg6

Statsminister Jens Stoltenberg er tydelig stolt over det norske bidraget på 1 milliard dollar, fram til 2015, til det brasilianske Amazonasfondet.

- Jeg er imponert over president Lulas initiativ for å stoppe avskogingen, og jeg er glad for at Norge kan støtte dette viktige arbeidet, sier Jens Stoltenberg.

Brasiliansk miljøbevegelse er imidlertid ikke imponert over statsminister Inacio Lula da Silvas miljøengasjement. Brasils regjering tar imot norske regnskogmillioner, men bidrar samtidig til avskoging, mener en rekke brasilianske miljøvernorganisasjoner Dagsavisen har snakket med.

- Det er en vits å be norske myndigheter om penger til å bevare regnskogen samtidig som man planlegger 70 store damprosjekter i Amazonas. Det er ren og skjær kynisme, sier Glenn Switkes, ansvarlig for Latin Amerika i organisasjonen International Rivers, til Dagsavisen.

Om kort tid begynner byggingen av to enorme dammer i Madeira-elven i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Bolivia. Madeira-elva er den nest lengste elva i Amazonas, og en av verdens viktigste elver for biodiversitet.

– Jens er lurt av Lula : Dagsavisen

Brasiliansk dobbeltspill om regnskogen

08:45 Miljøpolitikk

Nordmenn fyrer for kråka

Foto: *L*u*z*a*

8 av 10 nordmenn tror at boligen deres er godt nok isolert. Realiteten er at de tynne veggene våre er det største strømsluket. En fersk undersøkelse viser at befolkningen har lite kunnskap om hvor mye isolasjon betyr for både strømkostnader og klimautslipp.

40% av CO2-utslippene i fastlands - Norge og i Europa for øvrig kommer fra drift av bygg og boliger. Nesten ingen er klar over at utgifter ved å isolere bedre kan bli tjent inn i løpet av 3 til 5 år på strømregningen.

Lite kunnskap
60 % av de spurte har ikke oversikt over hvor mye strøm de bruker i løpet av et år. Dette til tross for at norske hus har mye å gå på. Pilotprosjekter med nye boliger etter såkalt passivhus standard som i Lindås utenfor Gøteborg, viser at energiforbruket kan reduseres med nesten 2/3 i forhold til kravene som stilles i de nye norske byggforskriftene Midtgaard mener at byggisolasjon er et viktig men glemt klimatiltak, som vil monne i klimaregnskapet og som er svært kostnadseffektivt.

- Vi vil jobbe for en isolasjonsdugnad i Norge. Målet for byggebransjen må være å dele vår kunnskap og påvirke politikere og andre beslutningstagere. Dette kan hjelpe både Stortinget mot målene i klimaforliket, og den enkelte families samvittighet og økonomi. Vi må ”kle på husan” for å klare klimamålene. 10-15 cm tykkere isolasjon sammen med bedre tetning og balansert ventilasjon kan redusere energiforbruket knyttet til oppvarmin av eldre bygg med så mye som 70% samtidig som inneklimaet forbedres, sier Rune Midtgaard.

Folk tror det dyre er billig - og omvendt
I følge Norstat-undersøkelsen tror 60% at det finnes et miljøpotensial i egen bolig. Men de fleste fokuserer på sparedusj, resirkulering og sparepærer. Kun én av ti vet at isolasjon er det mest kostnadseffektive tiltaket for å få ned energibruken.

- Det er klart at når omtrent 80% av befolkningen tror at boligen deres er fullverdig isolert, og ikke kjenner til alle fordelene ved å isolere bedre, så har vi en jobb å gjøre, sier Rune Midtgaard.

Nordmenn fyrer for kråka

20:40 Bolighus , Energisparing

Kristin Jarmund Arkitekter

Kristin Jarmunds prosjekter er det er for tiden utstilt på Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design. "Exhibition - Kristin Jarmund Selected Works" viser ni av Kristin Jarmunds viktigste prosjekter, det meste fotografert av Per Maning.

Et av prosjektene er den norske ambassaden i Nepal Denne ble realisert ved bruk av lokale materialer og lokal arbeidskraft. Kristin Jarmund Arkitekter har lyktes med å integrere ambassaden i dens omgivelser, på en måte som har vakt internasjonal interesse.


Et sikksakk-panoramavindu reflekterer fjellformasjonene (Foto: Arkitekten).

Om utstillingen:

30.08.2008 - 21.09.2008

Utstillingen viser ni av Kristin Jarmunds viktigste prosjekter. De spenner fra små interiører til store kontorbygg, i hovedsak fotografert av Per Maning.

I løpet av de tyve årene som har gått siden debuten, har Kristin Jarmund stått for en omfattende og vidtfavnende produksjon av høy kvalitet - fra gjennomarbeidede interiører, som den lille glasskiosken i Nasjonalgalleriet restaurant, til det store kontorbygget for Bertel O. Steen på Sogn i Oslo. Jarmunds skolebygninger har vært banebrytende, og hennes urbane bygninger på Tjuvholmen og i Stortingsgata har fått mye oppmerksomhet. Hennes ferskeste prosjektet er Den norske ambassaden i Kathmandu, som ble offisielt åpnet 18. august 2008.

Prosjektene
som vises i utstillingen er; Fyrstikkterrassen, Justervesenet, Råholt skole, Benterud skole, Stortingsgata 6, Skattens hus Sandvika, Eitzen Groups hovedkvarter på Tjuvholmen, Nydalen T-banestasjon og Nasjonalgalleriets kafé. Ved siden av fotografier, vises enkelte tegninger og en rekke materialprøver knyttet direkte til prosjektene.

Internasjonal vandreutstilling
Etter at utstilllingen er stilt ut i Oslo, vil den sendes på en internasjonal vandring i samarbeid med Nasjonalmuseet, støttet av Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge, som et ledd i profileringen av Norge gjennom samtidsarkitektur. På reiseplanen for 2009/2010 står både europeiske og amerikanske stoppesteder.

Monografi
Samtidig med utstillingen lanserer Pax Forlag monografien "Kristin Jarmund" i serien Norske Arkitekter. Boken inneholder, ved siden av mange av fotografiene fra utstillingen, en bred presentasjon av arkitektens andre prosjekter, samt essays av den anerkjente Columbia-professoren Kenneth Frampton og av Arkitektnytt-redaktør Bente Sand.

Kristin Jarmund
(f. 1954) er utdannet ved NTH i Trondheim og ved Architectural Association (AA) i London. Hun har vært leder av Rådet for byarkitektur i Oslo kommune, er mottaker av flere priser for arkitektur og har vunnet en rekke arkitektkonkurranser. Jarmund er medlem i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Norske Interiørarkitekters og Møbeldesigneres Landsforening (NIL). Kontoret Kristin Jarmund Arkitekter AS ble etablert i 1985 og består av både arkitekter og interiørarkitekter.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Kristin Jarmund Arkitekter

18:49 Arkitekter , Offentlige bygg , Utstillinger

Kommende gullalder for norsk design

Det går mot et internasjonalt gjennombrudd for norsk design, mener administrerende direktør Jan R. Stavik i Norsk Designråd. I forkant av London Design Festival mener Stavik at næringslivet har en unik mulighet til å skape et norsk designeventyr.

- Tilstedeværelsen gjennom utstillingen 100% Norway er med på å bygge opp norsk design som internasjonal merkevare. Norge og norsk klinger godt i mange miljøer utenlands, takket være spydspisser som Norway Says, Peter Opsvik og Johan Verde, bare for å nevne noen, forteller Stavik.

Henrietta Thompson er kurator for «100 % Norway»:

- Jeg er interessert i design generelt, og har sett veldig mye rundt i verden. I Norge oppdaget jeg noe av det mest interessante jeg har sett. Nordmenn har ikke akkurat skreket høyest om hva de har å tilby, så det var ikke mange som kjente til dem. Som journalist følte jeg virkelig at jeg hadde gjort et scoop da jeg oppdaget norsk design, sier hun til Dagbladet,

- Jeg mener at nordmennene har skilt seg ut ved å være unike og ha en egen identitet. Dessuten fungerer designen deres internasjonalt, og det er kjempeviktig. Samtidig er de typiske elementene som vi kjenner fra skandinavisk design til stede: Inspirasjonen fra naturen, det organiske materialet, det gode håndverket og respekten for miljøet. Men det gjøres med en liten vri som gir produktene personlighet, sier Thompson.

I forrige måned gikk næringsminister Sylvia Brustad ut og utropte design i næringslivet som en av sine fanesaker. Hun har lovet at design skal bli veldig synlig i høstens Stortingsmelding om innovasjon, og uttalte at norsk næringsliv burde ha ambisjon om å bli best i verden.

Det er lederen i Norsk Designråd helt enig i.
- Det er svært viktig at norsk designsatsing er forankret på øverste politiske nivå. Norge trenger å øke eksporten for å kunne opprettholde dagens høye levestandard også i tiden etter oljen. Og siden vi ikke kan konkurrere mot lavkostland på pris, må vi i stedet skape unike og attraktive norske produkter og tjenester med vekt på tradisjon, fornyelse og kvalitet, argumenterer Stavik.

Han håper norsk næringsliv nå tar opp hansken og slipper designere til når nye produkter og tjenester skal utvikles. En undersøkelse gjort av Design Council, Norsk Designråds søsterorganisasjon i Storbritannia, viser at bedrifter som bruker design som et strategisk virkemiddel i løpet av 10 år har overgått børsindeksen FTSE 100 med 200 prosents margin.

Stavik påpeker at flere norske næringer allerede har kommet langt i dette arbeidet, blant annet skipsfarten. Et eksempel er selskapet Umoe Mandal, som ved å konstruere hurtiggående båter med spesialutviklede komposittmaterialer har tatt en ledende rolle og sikret seg store kontrakter i inn- og utland.

Et annet sterkt eksempel på er det maritime miljøet rundt Ulstein Group, som har designet og konstruert en helt ny baug som lar skip kløyve bølgene i stedet for å grave seg ned i dem. Dette gjør at drivstoffbruket synker, samtidig som skipene blir mer stabile.

Stavik roser også den norske vintersportsprodusenten North Legion, som ikke bare utvikler nye produkter, men også en ny idrettsgren.

North Legion så nemlig at det manglet et vinterlig alternativ til sommeridrettene BMX og terrengsykling. Dette tok de med seg til tegnebordet, der de designet og utviklet en skisykkel som la grunnlaget for idrettsgrenen Snow Moto Cross (SMX). Utstyrsgiganten Adidas ønsket et fotfeste innen vintersport, og så muligheten til å lage en helt ny sport rundt snøsykkelen. Dette har resultert i et årlig internasjonalt SMX-mesterskap; "Adidas Winter Slope Style".

- Dette er et stjerneeksempel på hva designkompetanse kan tilføre en innovasjonsprosess. Jeg håper vi vil få mange flere de nærmeste årene. Vi i Norsk Designråd vil gjøre vårt ytterste for å tilrettelegge for flere norske designsuksesser, lover Stavik.

Norsk design mot gullalder - Norsk Designråd

Kommende gullalder for norsk design

20:43 Design , Utstillinger

Sverre Fehns arkiv til Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet har kjøpt arkitekt Sverre Fehns arkiv. Arkivet er en nær komplett dokumentasjon av hele hans karriere. Materialet består av tegninger, modeller, fotografier, samt en rekke brev.

Fehn ble tildelt Pritzker Architecture Prize i 1997, og regnes som Norges mest betydningsfulle arkitekt. Han var arkitekt for den norske paviljongen på verdensutstillingen i Brussel i 1958, og den nordiske paviljongen i Biennaleparken i Venezia i 1962. Begge disse bygningene vakte internasjonal oppmerksomhet, og markerer Fehns gjennombrudd som arkitekt.

Blant Fehns mest betydelige arbeider finner vi Hedmarksmuseet (1968–88) på Domkirkeodden ved Hamar, Norsk Bremuseum (1991) i Fjærland. Nyere tid nybygget til Gyldendal Norsk Forlag i Oslo og det nye Nasjonalmuseet for arkitektur.

Arkivet dokumenterer også en rekke Fehn-prosjektene som ikke har blitt oppført, som Vasamuseet eller Teateret i København.

Arkivet vil være tilgjengelig for forskere og publikum i Nasjonalmuseets avdeling for arkitektur fra januar 2009.

Fehns arkiv til Nasjonalmuseet - Kultur - NRK Nyheter

Sverre Fehns arkiv til Nasjonalmuseet

21:04 Arkitekter

Littlehamptons kafe-ikon

Littlehamptons nye East Beach Cafe sammenlignes med en konkylie, sanddyner eller rekved. Bygget, som er smalt og langt, ser fra kortsiden ut som en abstrakt skulptur, der det kun er fronten av glass som vitner om at det faktisk er en bygning det er snakk om.

Familien Murray, som eier stedet, er mer opptatt av arkitektur enn de fleste. Faren, Peter Murray, startet arkitekturmagasinet Blueprint og har skrevet flere bøker om emnet. Familien hyret designer Thomas Heatherwick, som regnes som en av Storbritannias mest spennende designere. Han skal blant annet stå for Storbritannias paviljong ved Shanghai Expo i 2010.

- Det var en inspirerende jobb, nettopp på grunn av Littlehampton. Dette er en neglisjert by, som ingen har elsket siden viktoriatiden. En badeby som slumrer i vei mens strandløvene sitter på billigfly til Syden. Derfor var det fint å få lage noe spesielt der, sier Heatherwick.

- Jeg ville bryte med den klassiske, maritime hvite seil- og ankerstilen, og heller skape noe som virkelig matcher stranden og havet.

Kafeen har vunnet en Elle Decoration og en Civic Trust- pris for å bringe positive kulturelle og økonomiske ringvirkninger til området. Den var også nominert til årets designpris hos Design Museum i London. En rekke mote- og arkitekturblader roser bygget som et moderne kunstverk, og utpeker samtidig Littlehampton som et trendy reisemål.

D2.no - Littlehamptons Guggenheim-effekt

East Beach Cafe

Littlehamptons kafe-ikon

23:53 Arkitekter , Skulptur

Norge i front med elbiler

Når indiske Tata Motors skal lansere sin nye elektriske versjon av Tata Indica, noe som skal skje i 2009, vil dette først skje på det norske markedet.

- I første omgang ønsker vi å teste ut bilen i Norge og med vår norske samarbeidspartner. Elbiler trenger mye infrastruktur, og i Norge legges det til rette for elbiler, sa Tata-direktør Ravi Kant da Indica EV ble vist fram.

Tata Motors, et konsern som i fjor omsatte for over 42 milliarder kroner, samarbeider med Miljøbil Grenland. For et års tid siden startet Miljøbil Grenland arbeidet med en prototype med mål om å produsere 3.000 biler hvert år i Herøya Næringspark.

Tata Motors kjøpte nylig bilmerkene Jaguar og Land Rover for om lag 11 milliarder kroner. I motsatt ende av skalaen er Tata sin såkalte «People's Car», Tata Nano, som skal bringe indiere flest fra moped og over i bil. Nano kommer til å koste 13.000 kroner. Tata har allerede varslet at de planlegger en elektrisk versjon av Nano, noe som også kan skje i samarbeid med Miljøbil Grenland, ifølge tyske Auto Bild .

TU.no - - Norge best på elbil

Norge i front med elbiler

14:40 Biler , El-biler

Varmere hus – mindre energi

Passivhus i Darmstadt (Wikipedia).

Bygninger står for hele 40 prosent av det Norges totale energiforbruk innenlands. Passivhus kan bidra til en betydelig reduksjon i dette energiforbruket. Slike er hus som benytter minimalt med energi til oppvarming. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra isolasjon og tetting av husets ytterflater.

- Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, forteller Sintef-forsker Igor Sartori.

- Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sartori.
Innen 2035 vil det være mulig å redusere landets samlede elektrisitetsbehov med 23-30 prosent.

Passivhus har noe høyere byggekostnader enn vanlige hus (gjerne mellom 400 og 1100 kroner per kvadratmeter), men disse kostnadene tjenes som regel inn ved bruk.

Det er mulig å oppnå passivhusstandard gjennom rehabiliteringstiltak, men dette forutsetter at ytterflatene gjøres så tette at tilpassede ventilasjonsanlegg kan utnyttes fullt ut.

Rehabilitering til passivhusstandard vil være såpass kostnadskrevende at det kun vil skje ved generell oppgradering av hus, og Sartori understreker at invisteringene må ses i sammenheng med framtidige utgifter til ny, ikke-miljøvennlig kraftproduksjon.

- Man kan ikke forvente at enkeltpersoner på eget initiativ vihttp://www.blogger.com/img/gl.link.gifl gjennomføre kostnadskrevende rehabiliteringer av huset, utelukkende med tanke på miljøkostnader, påpeker Sartori.

Enova gir investeringsstøtte til byggeprosjekt, normalt cirka tjue prosent av merkostnaden. Anne Gunnarshaug Lien i Enova forteller at de ennå ikke har mottatt søknader om støtte til rehabilitering av eksisterende bebyggelse opp til passivhusstandard.

- Hittil har vi støttet oppføring av nye bolighus, fortsetter hun, og trekker frem byggeprosjektet som et foregangsprosjekt for satsing på passivhus.

forskning.no > Varmere hus – mindre energi

Varmere hus – mindre energi

19:39 Passivhus

Arkitektur og opphavsrett

Kanskje litt på siden, men bare litt: Kan for eksempel Frank Lloyd Wrights skisser realiseres uten vederlag?

Med skarpere konkurranse om oppdragene, gjerne kombinert med konkuranser vlir pphavsrett et stadig viktigere tema for arkitekter. NALs Komite for Etikk og Tvister har laget et dokument som man håper vil være et nyttig redskap for arkitekter og arkitektbedrifter. Dokumenter er utarbeidet i samarbeide med et av landets ledende fagmiljøer innen imaterielle rettigheter.

Dokumentet gir kort, men presis, informasjon om oppdragsgivers (og andres) rettigheter til bruk av det materiale arkitekten utarbeider. Det gis også et innblikk i hva som er etablert bransjepraksis i Norge med utgangspunkt i de grunnleggende bestemmelser i Åndsverkloven. Dokumentet bør dermed være egnet som informasjon til oppdragsgivere eller som avtalevedlegg (helt eller delvis), for å gi kunnskap om et emne som mange har et perifert forhold til, og dermed bidra til å forebygge misforståelser og mulige konflikter.

Last ned dokumentet her!

Vær bevisst din opphavsrett! | NAL

Arkitektur og opphavsrett

23:23 Rapporter

- For stygg USA-ambassade

I dag begynner ankesaken om en eventuell amerikansk ambassade på Huseby. Foreløpig er det et åpent spørsmål om amerikanerne må starte tomtejakten på nytt.

Byplansjef Ellen de Vibe er misfornøyd med amerikanernes planer for sitt ansikt utad:

- Den ligner et industribygg og burde hatt en langt høyere kvalitet som en svært viktig bygning på en prominent tomt, sier de Vibe, som mener amerikanerne bør videreføre tradisjonen med å la ambassader holde fremragende arkitektonisk kvalitet.

- Det gjør dagens ambassade på Drammensveien, og det satser Norge på med sine nybygde ambassader.

Plan- og bygningsetaten har tidligere oppfordret amerikanerne til å utlyse en åpen arkitektkonkurranse, eventuelt invitere flere anerkjente arkitekter til å tegne ambassaden. Så langt er dette utspillet blitt avvist, men de Vibe gjentar appellen.

- For stygg USA-ambassade- Nyheter - Oslo - Aftenposten.no

- For stygg USA-ambassade

00:30 Debatt , Meninger