Utviklingen av Bjørvika ble planlagt under ett, for å sikre helhet, effektiv arealbruk, gode byrom og klare standarder for kvalitet i utformingen av bebyggelsen. Alt dette blir synliggjort i brosjyre "Bjørvika - den nye byen i byen".
Hovedgrepet i byplanen for Bjørvika er de sju allmenningene, dvs. fotgjengerbaserte byrom, som enklest kan sammenlignes med en åpen hånd hvor fingrene strekker seg fra sjøen og inn mot den eksisterende byen. Allmenningene gjør sjøkanten direkte tilgjengelig for beboerne i bydelene bak. Elveløp åpnes og viker graves opp.
En sammenhengende, og i gjennomsnitt 20 meter bred, promenade langs sjøkanten sørger for sammenhengende gangareal i hele området. To nye fotgjengerbroer over sporområdet på Oslo S binder Bjørvika sammen med Grønland.
Boligene og rekreasjonsområdene plasseres nærmest fjorden. Hovedtyngden av boliger kommer i de østlige delene av området. De mer sammenhengende næringsområdene ligger i den vestlige delen, mot dagens sentrum, og de er trukket innover mot sporområdet og den nye stasjonsinngangen.
Vest for Akerselva blir utbyggingen en utvidelse av dagens sentrum med ny og allerede etablert nærings- og kulturvirksomhet. Den begrensede utbyggingen vest for Operaallmenningen blir tilpasset Kvadraturens historiske kvaliteter.
Gatenettet videreføres gjennom Bjørvika. Operaen er en sentral kulturattraksjon. Utformingen av operabyggets nære omgivelser er ikke avklart, men det planlegges at Deichmanske bibliotek skal innpasses her.
Bispevika blir den sentrale og mest urbane delen. Der bindes de øst-vestgående og nord-sydgående gate- og byrom sammen. Området blir kompakt, med høy utnyttelse og tett bystruktur. Det får boliger og kontor, med butikker, kafeer og andre publikumsfunksjoner på gatenivå. Bebyggelsen blir høyest i nord mot sporområdet på Oslo S, og trappes ned sydover mot fjorden. På Paulsenkaia, utstikkeren øst for Akerselva, er det rom for kultur. Her planlegges Munch-museet plassert, muligens også andre publikumsattraksjoner.
Middelalderparken er det historiske tyngdepunktet. Parken viser rester etter middelalderens Oslo, blant annet hvor den gamle strandlinjen gikk. Den skal videreutvikles som kulturminne og for rekreasjon som en del av et større Middelaldersenter. Forbindelsen mellom Gamle Oslo/Gamlebyen og fjorden og mer sentrale deler av byen blir betydelig forbedret. Det viktigste bygget blir Universitetets Kulturhistoriske Museum. som planlegges ved parken.
Sørengutstikkeren, Lohavn og Grønlia blir boligbydeler med variert boligsammensetning og med tilhørende offentlige og private servicetilbud. Område har gode solforhold og nær kontakt med vannet. Ytterst på Sørengutstikkeren anlegges en maritim park. På Grønlia er det foreslått bebyggelse både på land og i vannet. Lengst sør på Grønlia skal det legges til rette for et anlegg med publikumsfunksjoner på bryggekanten.
Hver fjerde arkitekt kan miste jobben
Karen Helene Ulltveit-Moe står bak rapporten "
Edvard Munchs eget sengeteppe er gjenskapt i form av fasadebekledning på den nye sikkerhetsslusen på Munchmuseet. Slusen med stålforsterkede porter øker sikkerheten når kunstverk skal fraktes inn eller ut av museet og er det siste av flere omfattende sikkerhetstiltak. 
Innlegg
