31 januar 2009

Det franske kultur- og kommunikasjonsministeriet har utarbeidet en komparativ studie om hva som gjøres for å utvikle mottakelighet for arkitektur blant unge mennesker i forskjellige europeiske land.

Formålet med studien er å fjerne noen av barrierene mellom utdanningssektoren og kultursektoren. Ulike fagmiljøer i følgende land - England, Østerrike, Finland, Italia, Polen og Norge - ble invitert til å rapportere om egne tiltak på dette feltet i og i tilknytning til grunnskole og videregående opplæring.

Hovedrapporten foreligger nå: La sensibilisation du jeune public a l´architecture : Etude comparative dans six pays europeens.

Forskerne Jorunn Spord Borgen og Synnøve Skjersli Brandt var ansvarlige for det norske bidraget:

NIFU STEP Rapport 51/2009



Hvordan utvikles skoleelevers interesse og sans for arkitektur? / Nyheter / Norsk / NIFU STEP

Hvordan utvikles arkitekturinteresse i skolen

23:02 ,
En omfattende rapport gjennomgår over 200 forskjellige tiltak i mange sektorer og konkluderer med at verdens klimautslipp kan reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået - uten avskrekkende kostnader.

- Rapporten slår ettertrykkelig fast at det både er teknisk og økonomisk fullt mulig å unngå farlige klimaendringer, sier Arild Skedsmo, som leder WWF-Norges klima- og energiprogram.

Les også: Energiplan 2030


- Det er viktig at det er en så "bunnlinjeorientert" aktør som McKinsey kommer med disse konklusjonene. Klimasaken er nå en del av næringslivets virkelighet, og morgendagens vinnere er de som leverer mest effektivt på riktig løsning til riktig tid, sier Skedsmo.

Tiltakene er gjennomgått bl.a. med tanke på kostnadseffektivitet.
  • 12 milliarder tonn CO2-utslipp kan kuttes ved å erstatte karbonbasert elektrisitetsproduksjon med bl.a. allerede kjente fornybare energikilder, samt karbonfangst- og lagring
  • 12 milliarder tonn kuttes innen jord- og skogbruk, bl.a. gjennom redusert avskoging i utviklingsland
  • 14 milliarder tonn gjennom energieffektivisering.

Disse kuttene gir en samlet utslippsreduksjon i 2030 på 40 prosent av nivået i 1990. Det vil være et langt skritt I retning av å unngå farlige klimaendringer - det vil si at man unngår at verdens gjennomsnittstemperatur stiger mer enn to grader over førindustrielt nivå.

I følge Mc Kinsey kan klimautslippene reduseres med ytterligere 9 milliarder tonn gjennom tiltak som er dyrere eller vanskelige å beregne fordi de forutsetter adferdsendring hos mange aktører.

Tiltakene er beregnet til å koste 0,2 til 0,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt per år, som vil være en billig forsikring mot uopprettelige klimaendringer.

Rapporten, Pathways to a Low Carbon Economy, er utarbeidet med støtte fra WWF. Rapporten kan lastes ned her.

WWF - Ny McKinsey-rapport: Grønn økonomi redder klimaet

Grønn økonomi redder klimaet

21:55

Landbruk har en rekke konsekvenser for landskapet.
Foto: clarity
- Jordbruk var totalt usexy blant investorer inntil nylig, mange hadde helt glemt det. I dag er det selve fremtiden, forteller nordmannen Jørgen Hjelm Bakkerud i East Capital til Bergens Tidende.

East Capital har 43 milliarder svenske kroner under forvaltning, på vegne av 450.000 investorer. Nesten ti prosent av kapitalen er norsk. Stadig mer av pengene brukes til investeringer i jordbruk, primært i underutviklete områder.

I tillegg til ren matproduksjon kommer dyrking av råstoff til bidrivstoff, en virksomhet som faktisk er en miljøversting.

Virksomheten knyttet til investeringer i utenlandsk landbruk kan betegnes som klimakolonialisme. En kronikk i Dagbladet presenterer et knippe klimakolonialistiske tiltak:

TV2-nyhetene har i flere innslag dokumentert hvordan det Stavanger-baserte selskapet Biofuel har tatt seg til rette og hogd ned trær i Ghana for å dyrke jatropha-planter. Oljen fra disse plantene brukes til produksjon av biodiesel. Trærne som ble hugget var blant annet sheanøttrær som det er tabu å felle i hele Vest-Afrika på grunn av deres økonomiske betydning. Kvinner sanker nøtter fra trærne og lager sheanøttolje og -smør som brukes i matlaging. Dessuten tjener de penger på salg av en del av disse nøttene som eksporteres til kosmetikkindustrien.
/../
Det svenske firmaet SEKAB satser på produksjon av biodrivstoff i Tanzania for det europeiske markedet basert på dyrking av sukkerrør fra over 400 000 hektar i store monokulturplantasjer. Jorda leies for 99 år av sentrale myndigheter, for 3-4 kroner pr hektar og år. I et testprosjekt leier selskapet 22 000 hektar som tidligere har vært en statlig ranch. I flere tiår har imidlertid flere tusen mennesker dyrket ris, kassava og sesam på dette området, samtidig som deler av det blir brukt som beiteland av masaier.
/../
Det norske selskapet Green Resources, som tidligere het Tree Farms, fikk i 2000 kraftig kritikk av Norwatch. Selskapet kontrollerer i dag mer enn 200 000 hektar i Tanzania, Uganda og Mosambik. Disse arealene skal i sin helhet være "ubrukt" savanne eller "degradert" skog. Så langt er 11 000 hektar beplantet. Gjennom denne skogreisingen kan Green Resources selge frivillige karbonkreditter til norsk forurensende industri. Norwatch hevdet at leien selskapet betaler staten for jorda, bare er en brøkdel av profitten selskapet får fra salg av karbonkreditter. I tillegg var det anklager om at arbeiderne ikke fikk betalt lønnen sin og at det var jordkonflikter med omkringliggende landsbyer.

Klimakolonialisme

18:04

29 januar 2009

Det norske treteknologiselskapet Kebony åpner i dag sin nye fabrikk i Skien og går med det fra pilotproduksjon til fullskala industriproduksjon av selskapets unike og miljøvennlige trevirke.

Med det nye anlegget, som i første omgang vil produsere Kebony-trevirke for det norske markedet, øker selskapet sin kapasitet 10 ganger.

- Vår nye fabrikk i Skien er starten på en ny tidsalder for miljøvennlig trevirke. Kebony-prosessen gir lokalt trevirke, som furu, bøk og ask, minst like gode egenskaper som tropisk trevirke - både med hensyn til utseende og slitestyrke. Med vårt topp moderne og skalerbare produksjonsanlegg har vi nå den nødvendige kapasiteten på plass til å møte et stadig mer miljøbevisst og kresent byggvaremarked, sier Christian Jebsen, adm. direktør i Kebony.

Kebony-trevirke er allerede møtt med begeistring hos ledende arkitektmiljøer og byggherrer både i Norge og i utlandet. Til tross for at Kebony inntil nå kun har hatt en begrenset prøveproduksjon, er det spesialbehandlede trevirket allerede tatt i bruk i en rekke bygg og anlegg, som bl.a. Kragerø Spa, Sporveien, restaurant Le Canard, Marine Harvest og flere skoler og barnehager. Også internasjonale båtprodusenter viser stor interesse for selskapets produkter som et alternativ til regnskogtømmer.

Kebony-trevirke er et miljøvennlig, moderne og solid nytt byggemateriale med god livsløpsøkonomi. Gjennom en spesiell, patentbeskyttet herdingsprosess omdannes alminnelig trevirke, som norsk furu, til et unikt, vedlikeholdsfritt materiale med spesielt gode tekniske og estetiske egenskaper. Prosessen gjør trevirket svært sterkt og bestandig mot vær, vind og annen slitasje, tilsvarende egenskapene til tropiske harde tresorter.

- Dagens globale utfordringer i forhold til avskoging av den tropiske regnskogen gjør Kebonys miljøvennlige materialer ekstra aktuelle. Med en unik teknologi, sterke referanser og langsiktige eiere, er vi nå godt posisjonert for vekst, sier Christian Jebsen.

Kebony åpner ny fabrikk i Skien

00:54 ,

Utsikten langs Nasjonal turistveg Gaularfjellet. Illustrasjon: Code Arkiktektur AS
I knivskarp tevling med to av dei aller beste arkitektkontora i Noreg er Code arkitektur AS vinnar i arkitektkonkurransen på Utsikten langs Nasjonal turistveg Gaularfjellet.

- Utkastet viser ei nytenkjande tolking av ei turistvegoppgåve saman med ei særs god skulpturell formgjeving. Dette kan bli ein hovudattraksjon på Nasjonale turistvegar, skriv juryen

Flak av betong
Det store grepet er eit betongflak som reiser seg i tre ender Dette formar eit amfi. Juryen er særleg nøgd med at forslaget frå Code kan nyttast på fleire vis i tillegg til rast og utsikt. Plassen kan brukast til bryllaup, konsertar og skateboardfestivalar. Slik kan Utsikten verte ein lokal attraksjon og samlingsstad for fleire enn turistar, skriv juryen.

Ytst på den nordlege spissen vil dei besøkande få den mest dramatiske opplevinga. Frå sør er det godt utsyn mot skaret kor riksvegen kjem ned frå fjellet. Her er det føreslått ei tribune. I det siste hjørnet ligg toaletthuset. Utsiktamfiet vert laga slik at vegfarande kan gå ut i terrenget gjennom opningar i betongflaket. Slik kan dei i ruskevêr søka ly under taket

Code har og løyst parkeringstilhøva på ein god måte. Til vanleg er det plass til ti bilar og to bussar. Nye Utsikten skal etter planen vere ferdig i 2011. Sivilarkitekt Morten Løvseth er leiar av juryen. Han har med seg landskapsarkitekt Eva Preede og skulptør Knut Wold.

På lag med Nasjonal turistveg Sognefjellet
Nasjonal turistveg Gaularfjellet kjem hausten 2011 i selskap med dei Nasjonale turistvegane over Strynefjellet, Sognefjellet og Aurlandsfjellet og dei andre 14 Nasjonale turistvegane. Vegane skal marknadsførast tungt nasjonalt og internasjonalt som ein særeigen turistattraksjon frå turistsesongen 2012. Fullføring av ytterlegare tiltak vil skje i perioden 2012 – 2016.

Nasjonal turistveg Gaularfjellet

00:46

28 januar 2009

Innen 2020 skal norske utslipp av klimagasser reduseres med en firedel. I november i år skal myndighetenes faggruppe Klimakur 2020 levere en meny av aktuelle klimareduserende tiltak og virkemidler til regjeringen.

Det er mange måter å redusere norske utslipp av klimagasser på. Men hvordan skal vi sikre oss at de mest effektive tiltakene utløses, og at de blir gjennomført i tide? Klimakur 2020 har derfor invitert et bredt utvalg eksperter til en idédugnad om virkemidler tirsdag 3. mars i Oslo.

Ekspertene som innleder på seminaret, skal få anledning til å synliggjøre hvordan de mener virkemidlene bør utformes og implementeres. Andre som ønsker å bidra, kan melde seg på seminaret og delta i diskusjonene.

- De norske utslippene skal kuttes mye på kort tid, og jeg tror vi må være kreative og ta i bruk mange forskjellige virkemidler. Særlig viktig tror jeg det blir å få på plass virkemidler som kan utløse de store teknologiske endringene, både på kort og lang sikt, sier Audun Rosland i SFT.

Innledere blir invitert av Klimakur 2020. Oppdraget til innlederne er å synliggjøre konkrete virkemidler og hvordan de kan implementeres og gi effekt. Etter innleggene vil møteleder og publikum få stille spørsmål til innlederne.

Innspillene vil inngå i kunnskapsgrunnlaget til Klimakur 2020. Alle som ønsker det kan melde seg på seminaret, men plassbegrensning gjør at førstemann til mølla-prinsippet gjelder. Deltakelse er gratis.

- Alle steiner skal snus, og vi snur dem gjerne to ganger. Skal vi nå målene i klimaforliket, må alle muligheter synliggjøres, sier Rosland.

Klimakur 2020

  • Klimaforliket fra sist vinter har som mål at Norge skal ha slanket bort en fjerdedel av dagens klimagassutslipp innen 2020. En gruppe av flere statlige fagmyndigheter skal identifisere og synliggjøre nok virkemidler og tiltak som gjør at dette målet kan nås.
  • Faggruppa består av Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn (SFT), som leder gruppa.
  • Myndighetene vil involvere forskere, næringslivet, miljøorganisasjoner og andre kunnskapsmiljøer i arbeidet, som har fått navnet Klimakur 2020.
  • Faggruppas utredning og meny av forslag skal være ferdig i november 2009. Den vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges fram for Stortinget i 2010.
SFT - Idedugnad 3. mars om virkemidlene i norsk klimapolitikk

Idedugnad om virkemidlene i klimapolitikken

18:27

27 januar 2009

Jim Dowle har tidligere jobbet McLaren, men er nå i ferd med å lansere sin egen sportsbil, den elektriske JJAD P1. Akselerasjonen er overbevisende, som de fleste el-biler: null til hundre går unna på under tre sekunder, samtidig som rekkevidden skal være mer enn 35 mil.

Bilen blir utstyrt med to elektriske motorer og får firehjulsdrift. Ifølge Dowle har man klart å kombinere fordelene fra biler med vanlig forbrenningsmotor med elbilens mest positive egenskaper.

Til sportsbil å være er blir dette en relativt rimelig fornøyelse. Prisen er beregnet til 55.000 pund, noe som er 25.000 lavere enn Tesla Roadster. Ettersom dette er en ren elbil kan en dermed regne med å få den på veien i Norge for rundt 600.000. Dersom den kommer på veien da, finansieringen er nemlig ikke helt på plass ennå.

J J A D :: CARS

Kompromissløs elbil

19:55 ,
Grønn boks Energy Camp er i gang med en rekke spennende tema.



Temaene for ENERGY CAMP

TEMA 1: Vindkraft
Nasjonale mål for vindkraftutbygging er i dag 3 TWh, og det er Enovas mandat å realisere målet innen utgangen av 2010. Høsten 2008 presenterte Enova og NVE tall for teknisk realiserbar vindkraftutbygging i Norge frem mot 2025 (5500 - 7000 MW, 2000-2500 turbiner, størrelsesorden 82 mrd kr investeringer). Dette står i kontrast til de 14500 MW prosjekter som er fremmet ovenfor NVE. Dette store antallet søknader bidrar til et unødig høyt konfliktnivå. NVE vil høsten 2008 fremlegge kriterier for prioritering av søknader.

TEMA 2: Vannkraft
Det har de siste årene blitt bygget ut om lag 0,7 TWh vannkraft i året. Antallet gitte og søkte konsesjoner hos NVE tilsier at denne trenden vil fortsette i årene framover. Litt under halvparten av energiproduksjonen i konsesjonene som er gitt mellom 2001 og juli 2007 kommer fra småkraft.

Potensialet for utbygging av vannkraft er stort og omfatter kraftverk av ulik størrelse, opprustingsprosjekter og utvidelser av eksisterende kraftverk. NVE anslår potensialet utenfor vernede vassdrag til å ligge opp mot 40 TWh.
Norge har bygget ut en vesentlig andel av sine vassdrag og dette har hatt negative konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. En del av prosjektene har vært omstridt og skapt stor debatt og uenighet. Samtidig peker klimautfordringen mot at vi trenger mer fornybar energi for å erstatte vårt fossile forbruk. Ny vannkraft kan gi et betydelig bidrag i denne sammenhengen.

TEMA 3: Energieffektivisering i norsk industri
Industrien samlet står for en vesentlig andel av stasjonær energibruk, og innenfor industrien er det den kraftintensive industrien som er den dominerende energibrukeren.

Både gjennom utredninger og i konkrete prosjekter er det synliggjort et betydelig potensial for å redusere den spesifikke energibruken innen industrien. De samme utredningene viser også at en vesentlig andel av mulige effektiviseringsprosjekter isolert sett er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Bredden i mulige effektiviseringstiltak er stor og spenner fra

- Utnyttelse av prosessvarme i varme og/eller kraftgjenvinning
- Energieffektivisering av prosesser/anlegg
- Energiøkonomisk prosessering
- Økt effektivitet/redusert spesifikt energiforbruk i transportkjeden

På tross av tilgang på mange gode energieffektiviseringstiltak blir likevel en vesentlig andel av prosjektene ikke gjennomført.

TEMA 4: Varmeproduksjon
I dag er det mange oppvarmingsalternativer (eksempelvis bio, varmepumpe, cogen og hybride løsninger) til olje og el i bygninger som har vannbårne systemer. Likevel er det lav gjennomføringstakt i en omlegging fra olje- og elkjeler til fornybare alternativer. Det viser seg også at det ofte velges ikke-vannbårne systemer i nybygg og bygg under rehabilitering. I barrierestudiet ”10 år med røde tall” blir det pekt på to overordnede barrierer: Manglende fysisk marked og manglende lønnsomhet. Aktørene møter lave strømpriser som det er vanskelig å konkurrere mot og det er for få bygg med vannbårne installasjoner.

TEMA 5: Veitransport
Veitransport står for rundt 20 % av de norske utslippene av klimagasser og utslippene øker. Tiltak som hittil har vært satt i verk for å få ned utslippene, har ikke vært tilstrekkelige til å stanse utslippsveksten.

Elektrifisering av veitransporten i Norge kan gi omfattende utslippsreduksjoner, både av klimagasser og lokal forurensing. Hittil er det ikke mer en rundt 2000 elektriske biler i Norge. Elbiler, plugg inn hybrider og nytt fokus på elektriske motorer hos bilfabrikantene gir nå nye muligheter til å få ned CO2-utslippene fra transportsektoren.

TEMA 6: Olje/gass
Olje og gass-sektoren står for en betydelig og voksende andel av de norske klimagassutslippene. Innenfor sektoren finner vi også de fleste av de store punktutslippene av klimagasser. Det har lenge vært pekt på at elektrifisering av anleggene kan gi store klimagevinster, både på land og på sokkelen men at en elektrifisering av rekke eksisterende plattformer er kostbart i forhold til andre alternativer. Men på landterminaler og et antall plattformer er kraftoverføring fra land vært en ønsket løsning fra petroleumsbransjen. Om energibransjen ikke kan bringe fram ny kraft til rett tid og sted vil elektrifisering av nye og eksisterende prosjekter bli utfordrende.

Hvordan skal vi få levert den fornybare kraften til rett tid?

TEMA 7: Strømnettet
Utbygging av nett peker mot to hovedutfordringer. Nettet kan gjøre det mulig å bygge ut mer fornybar energi, slik at ny kraft kan kobles til. Samtidig er nett en forutsetning for konvertering. De nye brukerne må få tilgang til andre energiformer dersom det skal være mulig å konvertere, enten disse er i industrien, i transportsektoren eller i olje og gass-næringen.
Selv om nett er en forutsetning for konvertering til mer bruk av fornybar energi er det også knyttet utfordringer til nettutbygging, både når det gjelder virkninger for natur og miljø samt estetikk. Hvordan kan vi utvikle nettet slik at vi kan får ned klimagassutslippene?

TEMA 8: Energieffektivisering i byggesektoren
Enova har avdekket at nye og private kontor- og hotellbygg har et større energibehov enn eldre bygninger. Kommunale skoler og helseinstitusjoner ”står på stedet hvil” etter 1997, selv om TEK97 la opp til 20% reduksjonsmål for energibruken. Ettermontasje av lys, kjøleenheter, servere osv fører til at helhetlige løsninger uteblir og energibruken vokser. Produktleverandører sliter med å få solgt sine mest energieffektive produkter, entreprenører styres av pris og RIF-bedrifter har så trange budsjetter at kun ”hyllevareløsningene” benyttes. Tiltak som kan redusere behovet velges bort eller brukes tilfeldig. Bedrifter og privatpersoner som kjøper bygg eller inngår leieavtaler ber ikke om opplysninger knyttet til byggets energiytelse og registrerer at avtalt dokumentasjon på leveranser mangler eller er ubrukelig. Utførelsen har spesielt stor betydning for energiresultatet og energimåling og termografering har påvist ekstreme forskjeller mellom ellers like boligbygg.

Temaene for ENERGY CAMP

18:22

Amerikanske biler bærer en på en gammel arv, store motorer, som nok er moden for skraphaugen.
Foto: judepics
Barack Obama vil han gjøre om et av forgjengeren George W. Bushs omstridte klimavedtak, og la de enkelte delstatene innføre strengere regler for utslipp av klimagasser fra biler. Fjorten delstater med California i spissen har lenge ønsket seg strengere utslippsregler.

Videre har Obama bedt det amerikanske transportdepartementet om å utarbeide nye standarder for utslipp fra biler innen mars i år. Standarden skal gjelde for biler laget etter 2011. På denne måten vil Obama-administrasjonen tvinge bilbransjen til å produsere mer klimavennlige kjøretøyer, noe bransjen har vegret seg mot.

Ifølge Dagbladet er utfordringen er enorm, særlig med tanke på at USAs transport av både mennesker og varer i hovedsak er basert på bilkjøring.

Obamas politikk har trolig mye til felles med "Clean Energy 2030". Der tas det til orde for en rask økning i salget av plug-in biler, fra 100.000 biler i 2010 (den årlige amerikanske omsetningen av kjøretøy var i 2007 omtrent 15 millioner enheter), for så å øke til 3,2 millioner årlig solgte kjøretøy i 2020 og 16,5 millioner i 2030. Sytti prosent av disse kjøretøyene ville være plug-in-hybrider, mens de resterende vil være rent elektriske kjøretøy.

I tillegg til rask introduksjon av plug-in biler, forutsetter "Clean Energy 2030"-forslaget at konvensjonelle (f.eks ikke-plug-in) kjøretøyer også vil bli mer effektive. We have consulted with industry experts and determined that it is possible to push average conventional vehicle efficiency to 40-50 mpg in 2030, and assume 45 mpg in our proposal. Vi har konsultert med eksperter fra industrien og fastslått at det er mulig å presse gjennomsnittlig konvensjonelle bilmotorer til 40-50 mpg i 2030, og antar derfor 45 mpg (drøyt 19 kilometer per liter) i forslaget. I Europa er dette målet innen 2012.

Vil stille strengere krav til bilenes energibruk

08:12 ,

26 januar 2009


Think sliter, men får kanskje drahjelp via Regjeringens krisepakke.
Regjeringen satser i tiltakspakken på framtidsrettede og langsiktige miljøtiltak som samtidig bidrar til å få flere i arbeid på kort sikt. Blant annet bevilges det 1,2 milliarder kroner til Enova til utbygging av fornybar energi og enøk, 1,3 milliarder kroner til utbygging og forbedring av jernbanenettet og 0,5 milliard kroner til gang og sykkelveier.

Regjeringen skal ruste opp Norge ved å redusere klimautslipp og satse på miljø. Det er en klar, grønn profil på tiltakene. Innsatsen for energiøkonomisering og for ny fornybar energi skal økes med 1,2 milliarder kroner. Disse tiltakene følger opp den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget.

Det er et mål for Regjeringen å redusere energibruken i nye og eksisterende bygg. Regjeringen fremmer i tiltakspakken en lang rekke tiltak som skal stimulere sysselsettingen i byggenæringen. Alle offentlige byggeprosjekter i tiltakspakken skal fortrinnsvis bygges i samsvar med nye krav til energibruk i bygg som blir obligatorisk fra første august 2009. Dette vil bidra til å skape økt etterspørsel etter energieffektive og miljøvennlige løsninger og arbeidsplasser innen bygg og anlegg.

I tillegg vil regjeringen styrke satsingen på bioenergi med 50 millioner kroner. Ved å erstatte fossile energibærere som for eksempel fyringsolje kan bioenergi redusere utslipp av klimagassen CO2 betydelig.

Videre økes bevilgningen som er avsatt til investering i teknologisenteret for CO2-håndtering på Mongstad med 962 millioner kroner, fra 920 til 1 882 millioner kroner for 2009. Investeringsbeslutningen vil medføre oppstart av et stort utbyggingsprosjekt på Mongstad hvor det vil være behov for betydelig arbeidskraft.

En miljøvennlig infrastruktur
En viktig del av de framtidsrettede løsningene i Norge er miljøvennlig infrastruktur. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til jernbanenettet med 1,3 milliarder kroner. Et totalt jernbanebudsjett på over 10 milliarder kroner varsler en ny tid for jernbanen og gjør det mulig å få til nødvendig opprusting av jernbanen.

Regjeringen foreslår å bevilge 500 millioner kroner til å bygge gang- og sykkelveier over hele landet. Det er dermed satt av en milliard kroner til gang - og sykkelveier for 2009. Dette vil styrke trafikksikkerheten, og legge forholdene bedre til rette for miljøvennlig ferdsel for gående og syklende.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til bygging av 5 000 nye ladestasjoner for elbiler og plugg-inn-hybrider. Elektrifisering av transportsektoren er viktig for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp.

- Vi regner med stor økning i antallet elbiler fremover, og ikke minst regner vi også med at det snart kommer plug-in-hybrider (oppladbare hybridbiler red. anm.) til Norge. At vi har så mange ladestasjoner er med på å gjøre det attraktivt for bilprodusentene å lansere plug-in-hybrider i Norge, sier transportpolitisk rådgiver i miljøstiftelsen Zero, Gøril Andreassen til VG.

Viktig tilskudd til klimaforskning
Forskning rettet mot fornybar energi og spesielt mot utvikling av havvindmøller skal styrkes. Derfor foreslår Regjeringen å bevilge 75 millioner kroner ekstra til klimaforskning gjennom Norges Forskningsråd. Itilleggbevilges det midler til økt satsing på forskning og utvikling spesielt rettet mot næringslivet. Det skal for eksempel opprettes 60 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2009.

Kulturminner og nasjonalparker
Arbeidet med å ta vare på kulturminner i Kulturminneåret skal styrkes, og innsatsen for å holde friluftsområder i stand for folk flest øker.Det skal iverksettes opparbeidingstiltak som styrker allmennhetens tilgang til og bruk av badeplasser og turområder. Også bevilgningene til skjøtsel av verneområder øker, noe som vil være et bidrag for å ta bedre vare på verneverdige naturområder. Tiltakene vil bidra til økt sysselsetting i en rekke av håndverksfagene innenfor bygg- og anleggssektoren.

Miljøutfordringene i Groruddalen ivaretas også i tiltakspakken, og det foreslås 30 millioner kroner til å rydde opp i næringsområder og bedre tilgjengeligheten til miljøvennlig transport og grønne områder.

Framtidsrettet og grønn omstilling

19:14
Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til utbygging av ladestasjoner for elbiler og plugg-inn-hybrider. Med en kostnadsramme på om lag 10 000 kroner per stasjon, vil det gi 5 000 nye ladestasjoner.

Elektrifisering av transportsektoren er viktig for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp fra denne sektoren. I Norge ligger forholdene godt til rette for å utnytte elektrisitet som drivstoff, fordi så å si hele elektrisitetsproduksjonen i Norge er basert på fornybare kilder. Dette gjør bruk av elbil i Norge særlig miljøvennlig, og utbygging av ladestasjoner vil gjøre elbiler mer brukervennlig.

- Å få på plass ladestasjoner der folk ferdes er en viktig del av regjeringens strategi for å elektrifisere transportsektoren raskere. Regjeringen har tidligere tatt grep for å gjøre det attraktivt å eie og leie elbil. Med mange ladestasjoner rundt i landet vil etterspørselen etter biler som kan gå på strøm øke, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Ordningen med ladestasjoner for elbil skal administreres av miljøprosjektet Transnova, som er under etablering ved Teknologiavdelinga til Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim. Over statsbudsjettet for 2009 er det tidligere bevilget 50 millioner kroner til Transnova.

Mer miljøvennlig transport - og 50 millioner kroner til ladestasjoner for elbil - regjeringen.no

50 millioner kroner til ladestasjoner for elbil

19:11
Astruptunet i Jølster
Nikolai Astrup budde med familien sin på Astruptunet frå 1912 til han døydde i 1928. Foto: Hans Olav Stegarud©Riksantikvaren
Astruptunet i Jølster, der målaren Nikolai Astrup budde og måla mange av sine kjente kunstverk, er eit kulturminne av nasjonal verdi. Planane om eit besøkssenter og rasvollen dette vil utløyse vil ha ein uakseptabel verknad på landskapet og kulturmiljøet kring tunet. Riksantikvaren reiser derfor motsegn mot reguleringsplanen for området.

I ny reguleringsplan for Astruptunet i Jølster vil ein legge til rette for å kunne bygge eit nytt besøkssenter og galleri attmed Astruptunet, samstundes som vern av bygningar og anlegg i tunet vert sikra. Slik besøkssenteret og galleriet er utforma fører det til krav om rasvoll. Den plogforma vollen over besøkssenteret vil bestå av ein voll og grøft på utsida. Vollen blir 2,5 meter høg og effektiv høgde frå grøfta og opp til toppen av vollen blir 5 meter.

Riksantikvaren vurderer Astruptunet som eit kulturminne av nasjonal verdi. Det planlagde besøkssenteret og rasvollen rundt vil vere eit inngrep av ein slik skala at Riksantikvaren ikkje finn det akseptabelt. Riksantikvaren reiser derfor motsegn mot ny reguleringsplan for Astruptunet.

Kunstnarheim
Målaren Nikolai Astrup tok over den gamle husmannsplassen som no er Astruptunet i 1912. Han bygde opp tunet med gjenbruk av eksisterande bygningar og tilflytting av andre eldre bygningar til tunet. Nikolai Astrup var oppteken av pryd- og nyttevekstar og restane av hagearbeidet inngår som ein viktig del av heilskapen kring tunet.

Nabotunet til Astruptunet, "Sandalstrand" var og tidlegare husmannsplass. "Sandalstrand" finn ein att i mange av motiva til Nikolai Astrup og nærleiken og samanhengen mellom Astruptunet med hage og nærområde og "Sandalstrand" bør handsamast som ein heilskap.

Les motsegna frå Riksantikvaren her (pdf)


Riksantikvaren - Ønskjer å bevare heilskapen rundt Astruptunet

Ikke noe nybygg ved Astruptunet

01:12

25 januar 2009

Begrepet arkitektur spenner over et vidt felt, fra interiører og bygninger via bebyggelser til steds- og byplaner, inkludert byrom og landskapsbehandling. Hvordan blir dette samfunnsmessig viktige tema, som opptar folk flest, formidlet i massemediene og fagpressen?

Hvilke skrivemåter preger vår tids arkitekturjournalistikk? Blir sosiale og kulturelle aspekter ivaretatt, eller domineres tekstene av snevre stygt/pent-meninger? Glemmer man at arkitektur er den høyeste form for brukskunst?

Blant foredragsholderne er Mari Lending, Erling Dokk Holm, Ingerid Helsing Almaas og Lotte Sandberg. Foredragene følges opp med en paneldebatt som åpner for innlegg fra salen. Poeten Torgeir Rebolledo Pedersen har skrevet et «arkitekturdikt» for anledningen.

Kunsten å skrive om arkitektur
Lørdag 7. februar kl. 1200
Amalie Skram
Gratis adgang

Kunsten �skrive om arkitektur - Litteraturhuset

Debatt om arkitekturjournalistikken

23:12
Klimautfordringene vil tvinge frem nye måter å lage og bruke energi på, og Norge har tatt mål av seg til å lede an. Men arbeidet går ikke fort nok. I et forsøk på å bøte på dette arrangeres Grønn Boks Energy Camp 27.–29. januar 2009.

50-60 eksperter låses inne i 48 timer til en intensiv idédugnad for å utvikle de prosjektene som kan gi størst og raskest klimaeffekt innen 2020. Det skal utvikles åtte prosjekter som kan gi størst og raskest effekt på klimaet innen 2020.

Bak Grønn Boks ENERGY CAMP står Energibedriftenes Landsforening (EBL), Enova, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Bellona. I tillegg deltar NVE i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet.

ENERGY CAMP har blitt arrangert fem år på rad i Danmark og har gitt konkrete resultater. Mange prosjekter har blitt gjennomført på bakgrunn av løsninger som er utviklet på campen, blant annet Bolig+, et hus som lager mer energi enn det bruker.

- På en 48 timers camp klarer man erfaringsmessig å utvikle like mange nye ideer som man ellers ville brukt halvannet år på. Det har erfaringen fra ENERGY CAMP i Danmark vist, sier Steinar Bysveen i EBL.

- Vi mener forslagene fra campen kan også være et nyttig bidrag til Energimeldingen Regjeringen skal legge frem rundt påsketider neste år, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Det er første gang Energy Camp arrangeres i Norge, men i Danmark - hvor konseptet er utviklet - har man hatt slike camper i flere år, og med suksess. Gjennomslaget politisk har vært betydelig, og flere konkrete prosjekter er blitt til som følge av campene.

Deltakerne blir satt sammen av håndplukkede toppfolk fra energibedrifter, leverandørindustri, prosessindustri, petroleumsindustri, transportsektor, forskningsmiljøer, myndigheter, fagbevegelse og miljøorganisasjoner.

Deltakerne blir fulgt opp av et stort apparat som skal gjøre det mulig for dem å fordype seg i de to døgnene arrangementet varer. Serviceapparatet består blant annet av researchere fra Enova og NVE som sitter klare til å hente inn informasjon og data etter behov. Apparatet består også av datakyndige, tekstforfattere, illustratører med mer.

Temaene
Temaene vil dekke syv områder: Energieffektivisering, varmeproduksjon, veitransport, olje-/gass-sektoren, vindkraft, vannkraft og strømnett. På hvert av disse områdene vil det bli formulert problemstillinger som er sentrale for utviklingen av klimavennlige energiløsninger.

Eksempler på problemstillinger vil være:

  • Hvordan gjøre Norge til et foregangsland for miljøvennlig veitransport (hybrider)?
  • Hvordan fase ut olje til oppvarming og erstatte den med fornybare energikilder?
  • Hvordan redusere energiforbruket i industri og bygg?
  • Hvordan øke innslaget av fornybar energi i driften av olje- og gassproduksjon?
  • Hvordan sikre tilstrekkelig med ny, fornybar energi til å erstatte fossile kilder? Hvilke nasjonale roller skal vind- og vannkraft spille?
  • Hvordan utvikle strømnettet for å muliggjøre en overgang fra fossil til fornybar energibruk?
Hver av oppgavene skal besvares med et konkret prosjektforslag eller tiltak, og en beskrivelse av hvilke energipolitiske vedtak som kan bidra til å iverksette tiltaket.

Iverksettelse
Ansvaret for å iverksette de foreslåtte prosjektene blir fordelt på deltakende organisasjoner og andre som er naturlig å trekke inn. Seks måneder etter møtes alle deltakerne på ny for å evaluere fremgangen innen de ulike prosjektene. Implementeringen er en integrert del av campen.

EBL - Energibedriftenes landsforening
gronnboks.no

Grønn Boks ENERGY CAMP

18:18

23 januar 2009

Arkitekt Alice Reite gikk grundig til verks da hun pusset opp sin leilighet. Målet var å bruke mest mulig giftfrie naturmaterialer med minst mulig avgassing av helsefarlige stoffer. Det ble også brukt mest mulig diffusjonsåpne (pustende) materialer.

Reite endte opp med grovpuss av leire ispedd lecakuler, hakket halm og cellulosefibre til veggene. Mellompussen er laget av leire, sand og cellulosefiber. Finpussen består av leire, sand, cellulosefiber, meljevning og fargepigment.

I nedre del av ytterveggen har hun lagt et lag med treullsement, som en ekstra isolasjon, før det ble støpt inn varmekabler i en spesiell leirepuss. Dette er en tysk oppskrift med hestemøkk.
/../
Pussede vegger er malt med en blanding av mel, leire og fargepigmenter i pulverform. Hun valgte engelsk leire - som er eggeskallfarget. Øvrige vegger er malt med innkjøpt miljøvennlig maling.

- Jeg betalte et par hundrelapper for sekken med leire. Pigmentpulver og mel er rimelig i innkjøp. Jeg tror jeg betalte 300–400 kroner. Og da hadde jeg maling til hele leiligheten på 60 kvadratmeter, forteller Reite.

Puss opp helt naturlig.

Puss opp helt naturlig

19:15

21 januar 2009

Statens Byggeskikkpris er en hederspris som deles ut årlig til byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den almenne byggeskikk.

Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale krav til miljø og universell utforming. Kravene til sentrale miljøkvaliteter og universell utforming innebærer en innskjerping av tidligere statutter. Bakgrunnen er ønsket om å stimulere bygge- og eiendomsnæringen til å oppføre bygg med lavt energibehov, miljøvennlige materialer og en utforming som gjør det mulig for alle å bruke bygget.

Det er åpent for alle å foreslå kandidater til Statens Byggeskikkpris. Statens Byggeskikkpris kan tildeles personer og virksomheter, private og offentlige, som gjennom planlegging og/eller bygging har bidratt vesentlig til de kvaliteter som skal prisbelønnes.

Kommunal - og regionaldepartementet har utarbeidet statutter for Statens Byggeskikkpris for perioden 2009-2012.

Kommunal- og regionalminister Kleppa har oppnevnt ny jury for Statens byggeskikkpris. Juryen er valgt for perioden 2009- 2012.

Leder for den nye juryen er samfunnsviter, journalist, forfatter og stipendiat på Arkitekthøyskolen i Oslo, Erling Dokk Holm.

Statens Byggeskikkpris - Statens Byggeskikkpris - Husbanken

Nye kriterier for Statens Byggeskikkpris

21:22

20 januar 2009

Kanskje en ide for Bergen? Byen ønsker seg jo "levende byrom", og er allerede preget av vann.

Manhattan's Annex: The Crosstown [of] Excess består av ti "waterscrapers" som er tenkt strukket tvers over Manhattan, som lange akvarium.



Via BLDGblog

Skulpturelle vannveier

22:38 ,

Julenissen kom definitivt ikke til byggbransjen i fjor.
Foto: Stéfan
Omsetningen av nye boliger går svært tregt. Salget falt 65,5 prosent i fjerde kvartal 2008, sammenlignet med samme periode i 2007. Dette komer fram i en ny rapport fra Boligprodusentenes Forening. Fra tredje kvartal til fjerde kvartal falt boligsalget med 56,5 prosent.

- Dette er et marked i full krise, sier partner Bjørn M. Birkeland i Prognosesenteret, som utarbeider rapporten for Boligprodusentene.

Rapporten viser at innenfor leilighetssegmentet ble det knapt solgt noen nye boliger i fjor. Enebolig og småhussegmentet ble gradvis mer og mer rammet av den vanskelige markedssituasjonen i kjølvannet av den eskalerende finanskrisen.

- Vi opplevde tidlig at leilighetssalget falt sammen. Det hadde sammenheng med mange resalg fra investorer som ville selge seg ut, noe som sto i direkte konkurranse med førstegangssalg, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening.

DN.no - Totalkollaps i nyboligsalget

Svært lavt salg av nye boliger

18:36

19 januar 2009

Stanford-professor Mark Jacobson har vurdert hver enkel energikilde opp mot hvor store klimagassutslipp det vil føre til, forutsatt at slik energi skal brukes i hele USAs kjøretøypark.

Resultatene viser at etanolbasert biodrivstoff vil forårsake mer skade på menneskelig helse, dyreliv og vannforsyning og i tillegg kreve mer land enn dagens fossile brensler, sier Jacobson til universitetets nettside.

Ifølge Jacobsons studie er de mest miljøvennlige energikildene disse:
  1. Vind
  2. Konsentrert solkraft (Bruk av speil for å varme en væske)
  3. Geotermisk energi
  4. Tidevannskraft
  5. Solceller
  6. Bølgekraft
  7. Vannkraft


Jacobson fraråder derimot å bruke:

8. Atomkraft

9. Kullkraft med karbonfangst og -lagring

10. Biodrivstoff fra mais

11. Biodrivstoff fra cellulose



Å produsere energi til alle amerikanske biler (gitt at alle hadde muligheter for batteridrift) vil kreve mellom 73 000 og 144 000 5 MW-turbiner, som tilsvarer rundt 0,5 prosent av amerikansk areal. Til sammenlikning er tallet, ifølge Jacobson 30 ganger høyere for begge biodrivstofftypene.

Jacobson sier at mange har kritisert vindkraften for ikke å være stabil nok, men at studier har vist at riktig koordinering mellom vindparkene kan gi god og stabil energitilførsel.

Studien publisert i tidsskriftet Energy and Environmental Science

tu.no - Biodrivstoff er verst - Teknisk Ukeblad

Biodrivstoff er verstingen

22:07
En skulle kanskje ikke tro det, men vi har faktisk en "Nasjonal sykkelstrategi" med det som virker som en lett ironisk undertittel "- trygt og attraktivt å sykle".

Strategien er blitt laget av Statens vegvesen i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes Sentralforbund og Syklistenes Landsforening, og kom med i Nasjonal transportplan 2006-2015. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at Statens vegvesen skal stå ansvarlig for det endelige strategiforslaget, hvilket kanskje er noe av grunnen til at dette går ganske tregt.

Mens vi venter på veier tilrettelagt for sykling kan kansje LightLane være en midlertidig løsning, som kan forbedre sikkerheten noe. Neppe noen erstatning for fysiske tiltak, men en interessant variant av den røde baklykta. Jeg er klar til å kjøpe dersom dette blir et produkt.

Mål for en nasjonal sykkelstrategi er forøvrig blant annet:
  • Risikoen for å bli drept eller varig skadd i vegtrafikkulykker skal ikke være høyere for en syklist enn for en bilist.
  • Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» (byer som velger å legge til rette for sykling) skal økes med 50 %.
  • Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser.

Sykkelsti med en vri

00:43

17 januar 2009


"Prison Uniforms, 2007" - Chris Jordan.
2.3 millioner fengselsdrakter, brettet sammen og stablet.
"Running the Numbers" ser på det amerikanske samfunnet gjennom ved hjelp av statistikk koblet med bilder. Hvert bilde skildrer en bestemt mengde av noe: femten millioner papirark (tilsvarer fem minutters papirbruk); 106.000 aluminiumbokser (tilsvarer forbruket i løpety av tretti sekunder) og så videre.

Running the Numbers har til hensikt å gi visuelle bilder av disse enorme og noen ganger bisarre sidene av samfunnet. Bildene presenteres som store, detaljerte utskrifter satt sammen av tusenvis av mindre fotografier.

Mannen bak prosjektet, Chris Jordan, forteller at hans håp er at bilder som representerer det enorme forbruket kan ha en annen virkning enn tallene alene, slik slik en eller finner disse opplysningene i artikler og bøker.

Statistikk føles abstrakt og fremmedgjørende, noe som gjør det vanskelig å relatere seg til betydningen av at det selges 3.6 millioner SUVer i løpet av ett år, eller at 2.3 millioner amerikanere sitter i fengsel, eller at det foretas 32.000 operasjoner for å nedre kvinners bryster i USA hver måned.

Ved å koble perspektiver: nær satt opp mot fjernt, og en blant mange, håper Jordan å få den enkelte tilskuer til å gjøre seg opp noen tanker om et samfunn som i økende grad fremstår som uforståelig og overveldende.

Running the Numbers

Visualiserer forbrukersamfunnets konsekvenser

22:38
Ved å arrangere et kulturminneår ønsker regjeringen og de sentrale samarbeidspartnerne å stimulere til et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner.

Kulturminneåret 2009 skal både aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset og synliggjøre at det å jobbe med kulturvern og kulturformidling har en verdi i seg selv.

I 2004 kom Miljøverndepartementets kulturminnemelding Å leve med kulturminner (Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005). Den slår fast en kulturminnepolitikk basert på at kulturminner har egenverdi og er viktige ressurser. Kulturminner inngår som en del av samfunnets kollektive hukommelse og kan bidra til kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for gruppers og det enkelte menneskets tilhørighet, selvforståelse, selvutvikling og trivsel.

Politikken skal stimulere til aktivt å ta vare på og bruke disse verdiene og legge grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og næringsliv. En vurdering Riksantikvaren har foretatt av tilstanden til kulturminner over hele landet, viser at vesentlige deler av landets viktigste kulturarv vil gå til grunne hvis man ikke handler raskt.

Miljøverndepartementet ga i 2006 Norges kulturvernforbund hovedansvaret for å planlegge, gjennomføre og evaluere Kulturminneåret 2009. Et oppdrag Kulturvernforbundet skal utføre i nært samarbeid med Riksantikvaren, ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museer, Norges museumsforbund og KS.

Sekretariatet for kulturminneåret 2009 skal blant annet iverksette seks formidlingsprosjekter for å utfordre kulturarv- og kulturminnebegrepet. Dagliglivets kulturminner er i stadig forvandling, på reise fra sted til sted eller i endring over tid. Gjennom en digital dugnad vil dokumentasjon av kulturminner gjøres til noe aktivt, i kombinasjon med bruk og formidling.

Arbeidet med kulturvern i Norge gjøres av både offentlige organer, private organisasjoner, institusjoner og frivillige. Sektoren rommer mange mennesker og Kulturminneåret 2009 drives av representanter for alle de ulike aktørene. For eksempel er det viktig å få frem at 190 000 mennesker er medlemmer i Norges kulturvernforbund og arbeider frivillig med vern av kulturarven.

Kulturminneåret 2009 satser spesielt på samarbeid mellom ulike aktører i sine prosjekter.

Prosjektene i sekretariatet:
  1. Kulturminneløypa. Massemønstring for utvikling av digitale og fysiske løyper. Frivillige, private og offentlige aktører samarbeider, vi samler inn andre typer fortellinger enn før, nye kulturminner etableres i de fysiske løypene, alt samles på kart på nett med lyd og bilde.
  2. Fordums kraft - nytt liv. Industristedene inspirerer kunstnere, vi sender 10 kunstnere ut til de nasjonale industrimuseumsanleggene i Norge.
  3. Dagliglivets ikoner. Kåring av de 100 kjæreste dagliglivets gjenstander i Norge etter krigen.
  4. Ukens kulturminne. Uventet og overraskende om et kulturminne hver uke på web og mail
  5. Kulturminner på reise. Skoleprosjekt hvor 18 museer samarbeider med like mange ungdomsskoler om å samle inn minner fra bestemor
  6. Månedens artikkel. Debattbok om hvilke utfordringer norsk kulturvern står overfor i dag.
For mer om prosjektene, se www. kulturminneaaret2009.no, eller kontakt sekretariatet.

Kulturminneaaret 2009

Kulturminneåret 2009

17:21

16 januar 2009

Tiden er inne for utvikling av nye retninger og operative strategier for global, bærekraftig utvikling. Utfordringene ligger ikke i detaljorienterte løsninger som energieffektive bygninger og bilfrie byer, men i de store samfunnsmessige sammenhenger. Verdens store byer vokser raskt med så mye som 200000 mennesker daglig. Den pågående urbaniseringen fra rurale områder til storbyene fremmer stor etterspørsel etter jobb, bo- og bedret levevilkår, som skaper stort press på de samfunnsøkonomiske forholdene i storbyene.
  • Hvordan påvirker urbaniseringen klima- og miljøspørsmålet?
  • Hvordan blir livsgrunnlaget til de rurale områdene ved slik fraflytting?
  • Er urbaniseringen som isolert tilfelle en av hovedgrunnene til økt forurensning, i så tilfelle hvordan?
Urban designere, arkitekter og planleggere alene kan ikke løse verdens miljø- og klimaproblemer, men som ansvarlige aktører for design av fremtidens byer er de i en posisjon til å påvirke viktige verdivalg som fremmer nye retninger innenfor bærekraftig by- og arkitekturutvikling. Sammen som multidisiplinære konstellasjoner har fagprofesjonene muligheten og evnen til å sette bærekraftig utvikling i en ny sammenheng der helhetlige samfunnsløsninger jobbes fram.

Den Grønne Byen; Den inkluderende byen; Den mobile byen; Øko-byen er alle tidstypiske konsepter utarbeidet av arkitekter og planleggere gjennom revitalisering og design av nye bystrukturer. Samtidig som bærekraftig miljøperspektiv fremmes, er der i disse prosessene også en relativt bevisst innarbeidelse av gode sosiale- og menneskelige dimensjoner. Men spørsmålet er om det er et påtrengende behov for at nye byer designes og bygges? Ligger kanskje den største utfordringene i å heller utvikle gode bærekrafige løsninger for våre eksisterende byer der for eksempel fokus kan snus mot de rurale områdene og utvikle bærekraftige løsninger for utvikling og revitalisering av tettsteder, små byer og landsbyer som gjør det så attraktivt å bo at dette påvirker bosettingsmønsteret i den grad at befolkningene ikke velger å emigrere de rurale områdene?

Byene er under stort press miljømessig som følge av høy tetthet, overforbruk av landområder, økt urbanisering, økt bruk av motorkjøretøy, økt global mobilitet, økt energibruk, økt turisme og økt forbruk av naturlige og kulturelle ressursser. Konseptet rundt fremtidens byer gjelder likeså å etablere en forståelse for grunnene bak den potensielle klimakrisen som grunnlag til nye utviklingsstrategier. Er de miljø- og klimamessige problemstillingene byene går i møte kun relatert til FN sin miljørapport? Eller kan det være en konsekvens av menneskers økt globale mobilitet og livsstilsendring siste tre tiår? Konferansen tar opp en rekke av disse spørsmålene illustrert gjennom foredragsholderenes engasjement i prosjekter på globalt nivå.


Foredragsholdere:
  • Dr. Matthew Carmona fra Bartlett University College of London
  • Dr. Mitchell Joachim fra Terreform One i New York
  • Cameron Sinclair fra Architecture for Humanity fra USA
  • Jason Prior fra EDAW i England
  • Erik R Kuhne fra Civic Arts i England
  • Richard Hollington fra OMA i Nederland
  • Jonathan Smales fra Beyond Green i England
Hvorfor delta:
Få nye impulser fra ledende internasjonale autoriteter innenfor arkitektur, urban design,planlegging og eiendomsutviklere om hvordan deres multidisiplinære tilnærming til bærekraftig byutvikling og aktiviteter utføres i store og små prosjekter.

De mest interessante prosessene skjer i skjæringspunktet mellom mennesker med forskjellig fagbakgrunn. Få ett innblikk i de økonomiske, planleggingsmessige og designrelaterte fordelene ved slike tverrfaglige konstellasjoner.

Få ett innblikk i, og økt kunnskap, om de prosesser, metoder og strategier for utvikling av bærekraftige byutviklingsprosjekter.

Få samtidig innblikk i hvordan de samme prosessene kan applikeres til mindre skala tilpasset nordiske byer og tettsteder.

Dra fordeler av presentasjoner fra prisvinnende prosjekter, case-studies, research og selskaper.

Bli oppdatert på de nyeste retningene innenfor metoder, prosesser og teknikker relatert til bærekraftig utvikling.

Ta en dag fri fra kontoret og la deg engasjere og inspirere.

Målgrupper:
Arkitekter, planleggere, urban designere, landskapsarkitekter, politikere, eiendomsutviklerer, studenter innenfor fagområdene, næringsdrivende, samferdsel, turisme, samfunnsengasjerte, entreprenører, bykunstnere og landskaps arkitekter.
Bindende påmelding innen tirsdag 17. februar

Deltakeravgift:
Medlemmer kr. 2250 - ikke medlem 2850
Studenter kr. 875

Bergen Næringsråd

NUDA konferansen 2009

00:46 ,
Code Arkitektur AS har tegnet et påbygg til det klassiske Hotell Terminus i Bergen. Det foreslåtte påbygget er holdt en helt annen stil, og vil gi hotellet 47 nye rom, og koste om lag 40 millioner kroner. Både arkitekten og hotelldirektøren trekker paralleller til betydningen som Operaen har for Bjørvika i Oslo.

- Det er superviktig både for hotellet og for byen at det kommer flere uttrykk, spesielt i Kong Oscars gate. Tenk bare hva Grieghallen har betydd for byen, sier arkitekt Bjarne Ringstad i Code Arkitektur.

Byggematerialet er tre, og hotellet vil komme opp i en høyde på27 meter, det samme som reguleringsgrensen for området.

Terminus hoteller fredet, og hotellet har samarbeidet tett med myndighetene under utformingen av nybygget.

- Det er fantastisk morsomt at noen satser på en moderne bergensarkitektur, for det trenger vi. Vi har mer enn nok «kasser» i denne byen, sier byantikvar Siri Myrvoll.

Bergens nye monument - bt.no

Bergens nye monument

00:31

13 januar 2009

Seabrokers og Næringsforeningen har inngått samarbeidsavtale for bygging av det aller første World Trade Center i Norge. Skissene viser et bygg på 34 etasjer, med et samlet areal på i overkant 40.000 kvadratmeter.

- Når vi først skal bygge et World Trade Center vil vi at det skal bli noe ordentlig, og at det skal gi litt gjenlyd. Det synes vi absolutt disse skissene gjør, sier markedsansvarlig Rolf Aarthun i eiendomsutviklingsselskapet Seabrokers til Rogalands Avis.

Seabrokers har allerede betalt World Trade Center Association i New York for å få lov til å bli en del av et nettverk av i dag 302 World Trade Centers i 92 land.

Planlegger gigantbygg - Rogalands Avis

Planlegger gigantbygg på Forus

01:00

12 januar 2009

BMW GINA, et bilkonsept der BMWs utviklingsteam har satt seg fore å fjerne hele det tradisjonelle metallkarosseriet og i stedet bygge bilen i et fleksibelt, sterkt materiale.



GINA står for "Geometry and Functions in 'N' Adaptations", hvilket skulle bety noe sånt som at bilen skal kunne tilpasser seg et ubegrenset antall brukområder.

BMW GINA: fleksibelt, foranderlig karosseri

Bilkarosseri som tilpasser seg forskjellig' bruk

12:30 , ,

11 januar 2009

Økningen av farlig avfall i biler er enorm. Dagens regelverk for avfallshåndtering tar ikke hensyn til miljøgiftene i bil.

Bellona og Bilpatologene kar delt to biler på langs. En 2007-modell og en 1988-modell har blitt demontert ned til minste detalj i løpet av et par uker.

Biler er mer og mer satt sammen som eksempelvis datamaskiner.

- Når du kaster PC, vaskemaskin eller mobiltelefon er miljøkravene strenge, men du kan kvitte deg med bilvrak uten å ofre miljøet en tanke. Det henger jo ikke på greip, sier Olaf Brastad, fagrådgiver og styreleder i Bellona.

To biler, en VW Passat 1988-modell og en VW Touran 2007-modell, har blitt delt på langs før de ble nøye demontert og analysert. Undersøkelsene viser at en ny bil inneholder 1,5 km ledninger, 30 kretskort, eller tilsvarende fem bærbare pc-er, mot ett kretskort i den 19 år eldre bilen. Biler inneholder blant annet store mengder av miljøgiften bromerte flammehemmere i tilknytning til elektronikk. Disse giftene kan blant annet påvirke våre arveegenskaper.

I 2007-modellen fant Bilpatologene dessuten 150 kilo plast, en fordobling på 19 år. Denne blir i dag ikke gjenvunnet. Bilpatologene er svært bekymret over at produsentansvarsordningen ikke iverksetter ordninger som kan øke andelen materialgjenvinning.

Bellonas prosjekt Bilpatologene krever at farlig avfall fra bil må behandles på samme måte som annet farlig avfall. Nå ber de miljøvernminister Erik Solheim og SFT-direktør Ellen Hambro om et møte for å løse et stadig økende problem.

Gjennomsnittsalderen på biler til opphugging er 18 år. Mengden farlig avfall øker i nyere biler. I A-magasinet (21.11.08) viser SFTs avdelingsdirektør Sigurd Tremoen til at økende mengde elektronisk avfall er problem de vil se på etter hvert.

Resultatene fra undersøkelsen av materialsammensetningen i bil ble presentert i en rapport. Rapporten sammenligner ulike bilmerkers innhold av miljøgifter som brommerte flammehemmere. Undersøkelsen er gjort av det uavhengige miljørådgivingsselskapet Mepex.

Selve demonteringen har vært en spektakulær opplevelse, fanget av Knut Brys kamera. 8. januar åpner en utstilling på DogA i Oslo. Den viser Knut Brys fotografier fra demonteringen og undersøkelsen av bilvrak. De delte bilvrakene, samt alle bildelene blir også å finne på denne utstillingen.

Bellona

Doga

Miljøgifter i biler

13:02 ,

09 januar 2009

I tiårene framover vil vi stå overfor store utfordringer knyttet til klima- og miljøproblemer, globalisering og aldrende befolkning. Perspektivmeldingen 2009 tar for seg viktige langsiktige utfordringer som vi står overfor i norsk politikk.

Norge er blant de industrilandene med høyest økonomisk vekst de siste 15 årene. Det gjelder også utenom olje- og gassvirksomheten. Med dagens produksjons- og forbruksmønstre fører den økonomiske veksten med seg store miljøproblemer. Virkningene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, tap av naturmangfold og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier framstår i dag som de største truslene mot miljøet.

Disse problemene kan bare løses ved at landene går sammen i et forpliktende samarbeid som fører til at verdens forbruks- og produksjonsmønstre legges om. For å unngå svært alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner, må det gjennomføres store reduksjoner i klimagassutslippene utover i dette århundret. Dette krever en bred og ambisiøs internasjonal avtale. Norge og andre industriland har et særlig ansvar for å bidra til at nødvendige utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at det begrenser utviklingslandenes muligheter for fortsatt økonomisk utvikling.



Norge har erklært at vi på lang sikt skal være karbonnøytrale. Det innebærer at vi skal sørge for utslippsreduksjoner utenlands svarende til innenlandske utslipp. Vi har også mål om betydelige nasjonale utslippsreduksjoner fram mot 2020. Nye framskrivinger basert på gjeldende virkemiddelbruk viser utslipp i 2020 som er klart høyere enn dette målet, men noe lavere enn tidligere anslått. Framskrivingene indikerer således at det er nødvendig med ytterligere tiltak i klimapolitikken i årene framover.

I Perspektivmeldingen 2009 legger Regjeringen fram en strategi for å møte de langsiktige utfordringene. Regjeringen vil blant annet legge vekt på:

  • å arbeide for sterke globale institusjoner. Spesielt viktig er det å få på plass en ny ambisiøs klimaavtale, samt styrket internasjonalt regelverk for finansinstitusjoner.
  • at Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.
  • å investere i infrastruktur som gir samfunnet god avkastning og øker den framtidige vekstevnen i alle deler av landet.

Se også:
Egen nettside om perspektivmeldingen
Lysark fra presentasjon på Høgskolen i Oslo
Nett-TV
Perspektivmeldingen 2009

Perspektivmeldingen 2009

21:22 ,
En Maglev vindturbin benytter magnetiske lagre for å erstatte de konvensjonelle kulelagrene i en vindmølle. Det er dermed ingen kontakt mellom de bevegelige delene, noe som gjør friksjonen tilnærmet null. Et design er utviklet i Kina av Guangzhou Energy Research Institute hevder dermed å kunne utnytte vind med hastigheter ned mot 1,5 meter per sekund. Dette kan gi 1000 driftstimer årlig for vindkraftanlegg i områder med en gjennomsnittlig vindhastighet på 3 m/s, dog med lavere effekt enn konvensjonelle vindturbiner, som opererer når vindhasyighetene er høyere. Turbinene skal imidlertid kunne operere i vind som overstiger 40 m/s.

For øyeblikket er den største konvensjonelle vindturbinen i verden på bare fem megawatt, men en stor maglev vindmølle kan produsere en gigawatt med strøm, nok til å levere energi til 750.000 boliger (nå vil jeg riktignok ta det tallet med en klype salt). Teknologien vil øke effektiviteten med 20% i forhold til konvensjonelle vindturbiner og redusere driftskostnadene med 50%. På toppen av det hele, for seg at maglev vindturbine vil være operativ i ca 500 år (igjen, skeptisk, men la gå)!

Man ser for seg at bygging av en enkelt gigantiske maglev vindmølle vil kunne redusere bygging og vedlikeholdskostnader og krever mye mindre areal enn hundrevis av konvensjonelle turbiner. Den anslåtte kostnadene ved å bygge denne enorme konstruksjonen er imidlertid mer enn femti millioner dollar.



I USA mener et selskap, ledet av forskeren Ed Mazur, at de vil kunne levere ren kraft til mindre enn ett øre per kilowattime med denne teknologien.

Byggingen av verdens største fabrikk for produksjon av maglev vindturbiner startet i Kina i november 2007. Zhongke Hengyuan energiteknikk skal ha investert 400 millioner yuan i å bygge dette anlegget, som vil produsere maglev vindturbiner med kapasitet fra 400 til 5000 watt.



Kilder: Wikipedia og Inhabitat.

Maglev vindturbiner

00:48

07 januar 2009

Spesialt kinesiske bilprodusenter blir beskyldt for kreativ "låning" av andres design. De forulempede har på sin side gått til søksmål mot synderne.

Den kinesiske bilprodusenten Shuanghuan vant tidligere i år en sak anlagt av BMW, noe som gjør at en lignende sak, anlagt av Daimler, kan ligge tynt an. Dette ifølge Leftlanenews. Daimler hevder at Shuanghuans Noble er en kloning av selskapets minibil Smart ForTwo, hvilket ikke er så vanskelig å være enig i:


Smart til venstre...

BMW tapte en rettsak i Italia, der domstolen hevdet at de visuelle og prismessige forskjellene mellom BMW X5 og Shuanghuan CEO var store nok til at forbrukere ikke forvekslet bilene.

DN.no - Fritt frem for kopier

Fritt leide for kopiister?

18:34 ,

06 januar 2009

Boligprosjektet Egenes Park er et forbilledlig eksempel på moderne og miljøvennlig bygging tre, og et av Nord-Europas største byggverk i massivtre.

I Egenes Park er det bygget 56 leiligheter og en barnehage. I tilknytning til boligblokken blir det også oppført flere rekkehus i massivtre og et felleshus for nærmiljøet og barnehagen. Hovedkonstruksjonen i byggene består av bærende massive trevegger og bærende massive tredekker i furu. Takkonstruksjonen og deler av bæresystemet er i limtre.



Økt og mer moderne trebruk er en del av regjeringens politikk gjennom Landbruks- og matdepartementets bevilgning til Trebasert Innovasjonsprogram i regi av Innovasjon Norge. Egenes Park er et av hovedprosjektene i satsingen Norwegian Wood. Det er derfor satt strenge krav også til energisparing. Energimålene skal oppnås gjennom en moderat til godt isolert bygningskropp, høyeffektiv sentral ventilasjonsløsning og varmeforsyning med luft-vann varmepumpe.

Egenes Park

22:06 ,

Foto: Adam d
ByFriksjoner inviterer til seminar/workshop om byutvikling i Bergen. Byrommet i Bergen sentrum er påkostet og har fått priser, men hva med byrommene i forstedene? Inviterer de til daglig bruk, samhandling og inkludering av ulike brukergrupper, eller blir de enten påkostede finstuer eller diffuse romdannelser på kommersielle interessers premisser?

Hvilke muligheter ligger i byens hundre skoleplasser – kan de bli trygge lekeplasser og gode møteplasser for nabolaget når skolene ikke er i bruk? Og hva er det mulig å få til langs bybanen?

Designere, kunstnere, arkitekter og landskapsarkitekter, planleggere, utbyggere, politikere og brukere inviteres med dette til seminar og workshop onsdag 19. november 2008 kl. 19-22 på Sardinen, USF Verftet.

Seminarprogram
  • Hovedinnleder: Jens Kvorning, professor, Center for byplanlægning, Kunstakademiets Arkitektskole, København
  • Hans Martin Aambø, landskapsarkitekt, Fuggibaggi
  • Mette Svanes, plansjef, Bergen Kommune
  • Espen Rahlff, arkitekt, 3RW
  • Petter Bergerud, professor, Avd. for Design, Kunsthøgskolen i Bergen
  • Jan Reidar Rasmussen, tidligere kultursjef i Åsane bydel
Workshop
Etter seminardelen tenkes det kreativt om utviklingen av levende byrom utenfor sentrum, i tverrfaglige grupper. Idépresentasjon i plenum.

Påmelding
Påmelding innen 15. november til khib@khib.no. Merk påmeldingen Byfriksjoner. Oppgi navn og faglig bakgrunn (dvs. designer, kunstner, arkitekt, landskapsarkitekt, planlegger, utbygger eller annet).

ByFriksjoner er et nyetablert samarbeid mellom Bergen Arkitektforening, Bergen Arkitektskole, Bolig- og Byplanforeningen (Boby), Design Region Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen og Norske Landskapsarkitekter Hordaland. Forumet springer ut av Bergen Kommunes Fagforum Byutvikling.

ByFriksjoner inviterer til seminar/workshop om byutvikling: Levende byrom – også utenfor sentrum? - KHiB

Levende byrom – også utenfor sentrum?

18:53

05 januar 2009

D2 har en lengre artikkel om streetart / gatekunst.

Gatekunsten har sine røtter i graffitibevegelsen, og ble lenge sett på som vandalisme. Både graffitiutøvere og gatekunstnere tar seg friheten til å eksponere verkene sine i det offentlige rom uten tillatelse. Men mens graffitiutøvere er opptatt av å kommunisere seg imellom, vil gatekunstnere nå flest mulig mennesker med sine verk.

D2 har vært i Berlin og fulgt El Bocho, som har en klar melding:

- Mange av dem som kaller seg gatekunstnere burde heller bruke halvparten av tiden sin på å tenke igjennom hvorfor de gjør det de gjør istedenfor å bombardere gaten med betydningsløst søppel.

Gatekunst eksperimenterer med form og innhold og har ofte en politisk, humoristisk eller samfunnskritisk brodd. Typografien og billedspråket er fengende og budskapet enkelt å forstå. Gatekunstnere benytter seg av reklamebransjens regler, men holdningen er en annen. Kunstformen skal fungere løsrevet fra kommersielle baktanker og være tilgjengelig for alle på gaten.

Spørsmålet er om dette står for fall nå som markedskreftene har festet sitt grep om gatekunsten.

D2.no - Gaten inntar galleriene

Gatekunst inntar galleriene

02:40

03 januar 2009


Arnold mener alvor
California innfører nye miljølover, som ikke bare vil regulere utslipp, men også hvor hus skal kunne bygges og materialvalg i folks nye privatboliger.

Lovverket skal også sørge for at nye boliger bygges nærmere skoler og arbeidsplasser, slik at det krever mindre transport i hverdagen.

Det nye lovverket er en videreføring av lovene som ble innført i California i 2006, og som har gjort delstaten til en miljøpioner.

Fra 2012 skal det innføres en ordning med handel av utslippsrettigheter fra kraftverk, raffinerier og industri.

Californiske myndigheter mener at de nye kravene kommer til å tvinge frem flere lavutslippsbiler og plug-in-hybrider.

Les mer om: El-biler

California setter seg med dette mål om redusere utslippene av klimagasser til 1990-nivå innen 2020. Det er antatt at både bilpriser, byggekostnader og prisen på strøm vil stige som følge av de nye kravene.

Innfører USAs strengeste miljøkrav - VG Nett

Innfører nye og strengere miljøkrav

00:21
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism