Det er ett år igjen til EXPO 2010 åpner portene, og med et symbolsk spadetak markerte man i dag byggestart for
den norske paviljongen til Verdensutstillingen 2010. Dette blir den største verdensutstillingen verden har sett åpner porten 1st mai til neste år.
Norge deltar med en Paviljong tegnet av Helen & Hard Arkitektkontor fra Stavanger. Med konseptet Norway Powered By Nature sikter Norge på å være det landet som bringer naturen til EXPO og Shanghai by. Temaet for EXPO 2010 er "Better City, Better Life".
Konseptet består av 15 store "trær" bygget i limtre og bambus. Tanken er også at man gjennom gjenbruk skal oppnå en verdi for lokalbefolkningen. Etter EXPO 2010 skal bygningen deles opp, flatpakkes og brukes som parkinstallasjoner ulike steder i Kina. Gjenbruk er dermed en viktig del av konseptet.
- Bymenneskets kontakt med naturen. Naturen som kilde til rekreasjon, inspirasjon og energi. Det er hva vi vil ta med oss til Kina og Shanghai i 2010, sier Arild Blixrud, General Kommissær for Norge på EXPO 2010.
Den norske paviljongen består av 15 individuelle modeller av ”trær” laget av limtre. De kommer sammen og bærer et tak som spenner fra 5 til over 15 meter. Utstillingen inne i paviljongen er under utarbeidelse og vil bli innrammet av norske landskap; fjord, fjell skog og kyst. I tillegg vil paviljongen huse et buisnesssenter med konferanse fasiliteter og en restaurant av høy klasse.
Det totale norske budsjettet er på 120 millioner, men Norge har som målsetting å nå 150 millioner kroner.
Norge vil med sin paviljong invitere Kina til å gjenninnføre tre i bærende konstruksjoner. Allerede i 1958 i Brüssel detok Norge med en paviljong i limtre tegnet av den verdenskjente arkitekten Sverre Fehn. Denne gang er det arkitektkontoret Helen & Hard som med de 15 representasjonene av norske trær på nytt tar det nordiske limtreet ut i verden.
Trærene har ulik høyde og hvert tre har røtter som er fundamentert i bakken. Hvert tre har fire grener. Trærene varier i fra 5 til 15 meter i høyde. I fra grenenes ytterpunkter spennenes en duk som gir et tak med dramatiske stigninger sett uten i fra. Innen i paviljongen vil konstruksjonen gi luftige hvelinger med rom til publikumsopplevelser.
Limtre er mye bruk i Norge og det er vårt håp at vi kan overføre kunskap og teknologi som på nytt gjør trekonstruksjoner tas i bruk i Kina, innenfor de tresorter som err bærekraftig i Kina.
I utstillingen inne i paviljongen vil publikum få vandre igjennom norske landskap hvor naturen veksler fra å være en ramme for fortellinger om norsk levesett og byer til å være selve hovedbuskapet. Publikum vil se hvordan Norge utnytter naturressurser og få et innblikk i norsk forskning og nyskapning.
Kyst:
Første landskap er kysten med fokus på sunn energibruk. Vi vil vise hvordan man ved å benytte fornybar energi som sol, vind og bølger kan bedre luftkvalitet og klima i urbane områder.
Skog:
Fra fjæra går publikum inn den norske skogen og til ”kunnskapens tre”. Her vil det norske forskningsmiljøet vise frem forskjellige prosjekter og visjoner for samarbeidet med Kina og andre land. Det vil bli lagt vekt på hvordan kunnskapsdeling mellom Norge og Kina kan bringe frem nye og bærekraftige løsninger.
Fjord:
De norske fjordene skal illusterere det livsviktige forholdet mellom mennesker og vann; hvordan forurensning påvirker vannkvaliteten, og hva som kan gjøres for å få rent vann.
Fjell:
Fjellsidene som stuper ned i fjorden huser et møtepunkt og businessenter med utsikt over paviljongens landskap. Her vil det være konferanser, seminar og andre fagarrangementer.
Arktis:
Det siste landskapet er arktis. I et vakkert, åpent, men dramatisk landskap vil matsikkerhet, ernæring og klima være tema. I tillegg vil det være en restaurant av høy klasse med muligheter for å smake på norske matvarer som laks, rent norsk vann, akevitt, tran, reinsdyr, lam og annet.
The Nature of Norway (PDF).
Første spadetak for Norges paviljong på Verdensutstillingen i Shanghai
Urban EcoMap
Intet nytt dessverre, allerede i 2003 kunne UiBs internavis, På høyden, fortelle at 
Den sveitiske arkitekten Peter Zumthor er tildelt årets Pritzker-pris. Zumthor mest kjent for sitt 
Innlegg
