29 mai 2009

Dagens Industri skriver kampen om Saab først og fremst står mellom en amerikansk milliardær og den svenske bilprodusenten Koenigsegg, der norske Bård Eker eier 49 prosent. Koenigsegg skal har overbevist Saabs eier General Motors om at det kan reise nok kapital.

I et intervju med E24 tidligere i mai, sa Bård Eker at hans drøm var å kjøpe Saab.

Koenigsegg kjemper om Saab - DN.no

Koenigsegg ønsker å kjøpe Saab

Stortingsproposisjon om samtykke til opprettelse av det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) ble behandlet i statsråd 29. mai. - Det er Norges ambisjon at IRENA skal bli en effektiv og målrettet organisasjon for fornybar energi, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter som skal spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi.

- Regjeringen ønsker å bidra til å fremme bruken av fornybar energi, noe som vil være helt avgjørende dersom vi skal klare å redusere utslippene av klimagasser. Opprettelsen av IRENA gir et positivt signal før klimatoppmøtet i København senere i år, sier Støre.

Ingen andre internasjonale organisasjoner har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. IRENA vil ha nær kontakt med andre internasjonale organisasjoner med sikte på å utvikle et nært samarbeid.



- IRENA blir den eneste internasjonale organisasjon som har fremme av fornybar energi som eneste oppgave, og Norge ønsker å bidra til økt bruk av fornybar energi både hjemme og ute. Vi har forventninger til organisasjonen som tilrettelegger for en kraftig økning i produksjon og bruk av fornybar energi globalt, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Alle bærekraftige fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft.

- Økt satsing på fornybar energi i utviklingslandene vil både redusere klimagassutslippene og gi fattige land en hardt tiltrengt tilgang på energi. IRENA vil styrke det norske initiativet Ren energi for utvikling, som blant annet fokuserer på vannkraft og solenergi, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet samarbeider om norsk deltakelse i IRENA. 80 land har hittil undertegnet vedtektene, og IRENA er åpen for alle FNs medlemsland.

For nærmere informasjon, se www.irena.org.

Norge støtter arbeid for fornybar energi

Torget innerst i Vågen er hjertet i Bergen har tradisjonelt pulsert mellom yrende markedsplass og representativt byrom. Det lokale fiskemarkedet i har ry som internasjonal attraksjon, og en tar neppe munnen for full dersom en kaller dette et av Norges viktigste byrom.

For å møte dagens krav til ferskvarehåndtering og logistikk, og samtidig rydde i midlertidige bygg og anlegg har Bergen kommune besluttet å ruste opp infrastrukturen i området, og skape bedre vilkår for "det gode bylivet".

Man ønsker å skaffe muligheter for at å drive markedsvirksomhet på Torget hele året. Man ønsker seg en klimaskjermet markedsplass som kan videreføre det innarbeidete "torg-image" i en ny tid. Bergen kommune inviterte derfor til åpen arkitektkonkurranse. Vinneren ble "Historien fortsetter" er levert av Eder Biesel Arkitekter AS i Stavanger.

Juryens vurdering
Forslaget har et av konkurransens beste svar på den kontekstuelle utfordringen. Det har en form og plassering som gir stor visuell åpenhet fra Vågsallmenning og nedre del av Torgallmenning ut Vågen og mot Bryggesiden.

Prosjektet har et dempet, men likevel tydelig arkitektonisk uttrykk, og sett fra Bryggen gir det en rolig og ikke utfordrende virkning foran de høye fasadene på Strandkaien. Byggets glassfasader dempes fra avstand med spiler i et tidstypisk mønster som tar opp fargepaletten fra Bryggen. Sett innefra bygget understreker spilenes farger samhørigheten med kulturminnet over Vågen.

Forslaget har funksjonelle utfordringer. Først og fremst anses forslaget om å løfte markedshallen opp fra torgflaten å være vanskelig å forene med ønsket om fleksibel og universell tilgjengelighet, samt markedets variasjon over året.

Juryen mener imidlertid forslagets grep rommer muligheten for å flytte markedshallen ned til bakken og la det åpne markedet ha sitt kjerneområde på torget som før. Rommet som er foreslått som markedshall vil da kunne frigjøres til annen torgrelatert attraksjon, eller åpnes slik at torghallen gis større takhøyde, evt med annen torgrelatert attraksjon på mesanin i deler av arealet.



Servicefunksjonene må gis bedre manøvreringsplass og bedre kapasitet enn det er gitt rom for i forslaget. Juryen er imidlertid samlet i synet på at selv om den nødvendige funksjonelle bearbeiding vil måtte være omfattende, kan denne gjennomføres uten å endre forslagets grunnleggende karakter og kontekstuelle grep, som juryen mener samlet sett er konkurransens beste.

Forslaget binder torgets deler sammen og strekker det sammenhengende torgarealet utover mot vest. Ved den nødvendige bearbeiding kan forslaget gi gode relasjoner mellom torgflate, markedshall og en aktiv gatefasade mot gateløpet på Strandkaien.



Forslaget krever bearbeiding på følgende punkt for å kunne realiseres:
  1. Den skjermete markedshallen må flyttes ned til bakkeplan under bygget; på en overbevisende måte funksjonelt og estetisk.
  2. Serviceanlegget må tilpasses ny disponering av anlegget og gis bedre funksjonalitet for brukerne.
  3. Bakkeplanet må bearbeides og tilpasses at torghallen legges ned på bakken.
  4. Det bør under bearbeiding av forslaget vurderes hvordan man kan tilføre et generelt attraksjonspunkt for innbyggere og turister ute på kaien i nordvest, eventuelt i bygningsvolumet på bakkeplan eller over markedshallen.

Fisketorget i Bergen - "Historien fortsetter"

27 mai 2009


Aker Clean Carbons visjon for fangst av 100 000 tonn CO2
Norge ønsker internasjonal enighet om maksimalt to graders økning i verdens gjennomsnittstemperatur sammenlignet med førindustrielt nivå. For å nå dette målet må globale utslipp av klimagasser kuttes med mellom 50 og 85 prosent innen 2050. Det er likevel realistisk å forvente at fossile brennstoffer, inkludert kull, vil være i bruk i mange tiår fremover.

Karbonfangst og -lagring går ut på å fange og lagre CO2 fra kull- og gasskraftverk, samt fra utslippsintensiv industri og andre forbrennere av fossilt brennstoff. FNs klimapanel vurderer at denne teknologien, nest etter økt energieffektivisering, har størst potensial for globale utslippsreduksjoner. Denne teknologien kan alene komme til å kutte utslippene med rundt 20 prosent og er slik et viktig bidrag i arbeidet med å motvirke menneskeskapte klimaendringer.

Som en del av Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene, vil regjeringen øremerke 140 millioner euro over fem år til prosjekter på karbonfangst og -lagring (CCS) i enkelte av EUs medlemsland. Dette vil være en del av de pengene Norge uansett skal betale til EU-landene. Dette annonserte statsminister Jens Stoltenberg under regjeringens internasjonale klimakonferanse i Bergen i dag.

- EU er en hoveddrivkraft i utvikling og bruk av teknologi for karbonfangst og -lagring. Som en del av vårt samlede bidrag til EØS finansieringsordningene i neste periode ønsker Norge å øremerke minst 140 millioner euro over en periode på fem år, for å støtte prosjekter knyttet til karbonfangst og lagring i EU landene, sier statsminister Stoltenberg.


Siden 1996 har StatoilHydro fanget og lagret over ti millioner tonn CO2 på petroleumsfeltet Sleipner i Nordsjøen. Foto: Alligator film / BUG / StatoilHydro.


CO2-rensing i stor skala
Det norske selskapet StatoilHydro har siden 1996 gjennomført suksessfull fangst og lagring av over 10 millioner tonn CO2 på petroleumsfeltet Sleipner i Nordsjøen.

Det lagres nå én million tonn CO2 hvert år i den geologiske formasjonen Utsira 1000 meter under havbunnen. Det tilsvarer det totale årlige utslippet fra 300.000 biler.

Reservoaret blir overvåket av norske og internasjonale forskere. EU bidrar med finansiering.

Teknologiutvikling
Utviklingen av CCS-teknologi er fortsatt på et tidlig stadium, og mange utfordringer gjenstår før teknologien kan tas i bruk ved større kull- og gasskraftverk.

Det neste målet for Norge er å gjennomføre CO2-rensing i stor skala ved et fremtidig kraftvarmeverk ved Mongstad og på et gasskraftverk på Kårstø. Mulighetene for å gjennomføre fullskala rensing på Mongstad skal kartlegges gjennom et testsenter som skal være ferdig i 2011.

Også EU ser viktigheten av CCS og skal bygge flere demonstrasjonsanlegg. Storbritannia går foran som en av de mest aktive. Teknologi for karbonfangst og -lagring er også langt fremme i debatten om nye klimateknologier i land som USA, Canada, Australia og Japan.

Karbonfangst – en del av løsningen (Norge - delegasjonen til EU)

Karbonfangst – en del av løsningen

Tore Haugen, professor og dekanus ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, spør hvorfor Trondheim kommune ikke har en arkitekturpolitikk. Det samme spørsmålet kan stilles i de fleste norske byer.

Til tross for at byenes fysiske utforming vekker stort engasjement i brede grupper, synes det som om dette området blir en salderingspost.

Haugen skriver blant annet:

Etter initiativ frå Norske Arkitektars Landsforbund sett Regjeringa no arkitekturpolitikk på dagsorden med ein nasjonal handlingsplan for arkitekturpolitikk, som er venta ferdigstilt til sommaren. Planen er eit samarbeidsprosjekt mellom 13 departementar. Det seier sitt om kva for eit mangfald arkitekturfeltet byr på.



Klimakrisa har gjort oss merksame på viktigheita av å redusere miljøutslepp og energiforbruk knytt til bygningar og anlegg, som er fastlands-Noreg si største næring. Og nettopp organisering av arealbruk, produksjon av bygningar og anlegg og utforming av byar og bygningar heng nøye saman med og påverkar klimautviklinga.

Difor er behovet for forskning og utvikling av ny kunnskap og kompetanse stort. Nye byggeforskrifter krev til dømes nye måtar å prosjektere og bygge på, nye tekniske løysingar, nye materialar.
/../
Eit døme frå mitt eige fakultet er det nye forskningssenteret ZEB (The Research Centre on Zero Emisson Buildings), som saman med offentlege og private partnarar i løpet av dei neste åtte åra skal satse om lag 300 millionar kroner med eit mål om å skape neste generasjon bygningar, med eit nøytralt klimagassutslepp.
/../
I ein god arkitekturpolitikk må ein vektleggje energi- og ressurseffektive løysingar med bruk av fornybar energi, og mindre bruk av helse- og miljøfarlege stoff i byggeverksemda. Ein må tenkje bærekraft gjennom heile livsløpet for bygningar og anlegg, det gjeld gjennom planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehald.

Sentralt er det også at vår eldre arkitektur og kulturarven skal haldast ved like og utviklast. I område med verneverdige bygningar og anlegg må ein ta særskilt omsyn til kulturhistoriske verdiar, samstundes som at det må være høve til transformasjon og ny bruk av eksisterande bygningar og område.

Arkitekturpolitikk må altså ta føre seg dei kulturelle, historiske, sosiale, miljømessige og økonomiske kvalitetane arkitekturen har for byen, og at ein brukar arkitektur, fysisk planlegging og eigedomsutvikling som drivkraft for ei kvalitativ og bærekraftig utvikling av byen og omgjevnader.


Les kronikken i sin helthet hos adressa.no.

Savner arkitekturpolitikk for byen

Det norske selskapet Move About lanserer en verdensnyhet når de nå presenterer en bildelingsløsningen med elbiler. Innen ett år skal 75 biler skal være sentral plassert rundt om i Oslo. I første omgang blir 13 elbiler plassert på henholdsvis Oslo S, i Parkveien og på IT Fornebu. Medlemskapet koster 100,- per måned, og leieprisen spenner fra en timespris på 100 kroner til en helgepris på 800 kroner.

Elbilene er praktiske, trygge og morsomme å kjøre. Med denne tjenesten bidrar vi til at terskelen for å kjøre utslippsfritt blir betydelig redusert. Tilgang til kollektivfeltene, gratis bomring og gratis parkering gjør dette til en fantastisk reisemåte for folk med jobb og ærend i byen, sier daglig leder Michael Eimstad i Move About.

Ifølge TU.no er ladestasjonene Move About ønsker å sette opp designet av Hareide Designmill. De vil bli tilrettelagt for kommende ny standard for hurtiglading.


Bil og tog
Sammen med offentlig transport og sykkeldeling, er elbildeling et godt miljøalternativ til privatbilen. Bilene kan bestilles på time-, dags- eller helgebasis, og medlemmer får adgang til bilene med et personlig, trådløst adgangskort.

NSB synes dette er et positivt bidrag for å få folk til å velge miljøvennlig transport, og i et pilotprosjekt oppfordrer de kundene sine til å prøve ut den nye tjenesten.

- NSB ønsker å legge til rette for at våre kunder kan reise med tog til jobben, også de dagene de trenger bil i løpet av dagen. 5 bybiler vil stå lett tilgjengelig på Oslo S, slik at våre passasjerer på en enkel måte kan benytte tilbudet, sier leder i NSB persontog Stein Nilsen.

Naturvernerne støtter opp
Norges Naturvernforbund støtter også opp om satsingen på elbildeling i Oslo, og har gjennom sin samarbeidsavtale med Statkraft fått sette sitt preg på bilene.

- Økt bruk av elbiler er svært viktig i arbeidet med å redusere den helseskadelige luftforurensingen i de store byene. Vi ønsker derfor de elektriske bybilene velkommen, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

For mer informasjon besøk www.moveabout.no

Først i verden med elektriske bybiler. 2009. Statkraft

Oslo først med elektriske bybiler

26 mai 2009



With ARplug-in, Google Sketch-Up users are allowed to visualize their 3D models directly in the real physical space which sorrounds them. In a very precise sense, through ARplug-in, Sketch-Up 3D models can be visualized out of the digital workspace directly on users' desktop, by connecting a simple webcam and by printing a suitable code.

|AR-media™ Plugin for Google SketchUp™| .:: Inglobe Technologies ::.

Google SketchUp i "virkeligheten"

25 mai 2009

Med typehuset Celsius gir Systemhus en antydning om hvordan fremtiden kan bli. Celsius kan leveres som passivhus, det vil si et hus som bruker minimalt med energi til oppvarming. Som passivhus vil Celsius få integrert solvarmeanlegg som forsyner huset med "gratis" energi til oppvarming og varmtvann.

Huset kan leveres med en sentralt plassert betongvegg som kan fungere som en gedigen temperaturregulator. Veggen vil kunne varmes opp av solstråler gjennom takvinduene, og varmen vil kunne magasineres i veggen slik at den avgis langsomt når romtemperaturen krever det.

Les også: "Passivhuset" Mia fra Mesterhus.

Motsatt vil veggen kunne tiltrekke seg varme dersom romtemperaturen er høy. Dette gir en behagelig romtemperatur og bidrar til økt komfort i huset. Dessuten utgjør betongveggen et designelement gjennom hele husets volum.

Huset er tegnet av arkitekten Jo Aastorp.

Systemhus modell Celsius

Typehus med passivstandard

- Jeg er imponert over å se hva solenergibransjen leverer, både i Norge og ellers i verden, sa Heidi Sørensen i sin innledning på Solenergidagen 2009.

Solenergidagen 2009 ble arrangert av Norsk solenergiforening, og er en del av de europeiske solenergidagene.


Foto: Wikimedia Commons

Les mer: Solceller kan bli utkonkurrert av solvarme.

Sørensen sa blant annet følgende som solvarme og passivhus:

I tillegg til den svært viktige rollen norske aktører har i forhold til teknologiutvikling og utstyrsproduksjon, har solenergi en potensiell rolle som energiforsyning i Norge. Det er viktig å skille mellom elektrifisering ved hjelp av solenergi og bruk av solvarme. I Norge vil volummessig solvarme ha det største potensialet.

Det er mye spennende som skjer i forhold til passivhus/plusshus for tiden. Bygningsforskriftene ligger etter i forhold til de tekniske mulighetene som finnes. Målet er passivhus som standard innen 2020, selv om det er krevende i forhold til status per tiden.

Prosjektet Løvåshagen Borettslag med passivhus i Bergen, er et eksempel på et godt prosjekt det også sola utnyttesutnyttes. Prosjektet består av 80 leiligheter hvor man tar energisparing på alvor. Mulig energibesparelse pr år er beregnet av SINTEF Byggforsktil ca kWh 550.000, i forhold til normal bebyggelse.


Les mer: Passivhusstandard på høring.

Kuldebroer og gjennomføringer er redusert til et minimum. Vinduer og dører har svært lav U-verdi og bygningskroppen er ekstraisolert. Det er brukt dobbel vindtetting med tape i alle skjøter for å minimere luftlekkasjer. Boligene har gode lys-og solforhold. Alle leilighetene får balansert ventilasjon med høyeffektiv roterende varmegjenvinner, det er tilrettelagt for "inne-ute" brytere som setter boligen i "hvilemodus" når man er ute og passivhusene får solfangere for oppvarming. Passivhusene får to solfangere hver på taket. De gir primært varmtvann, men dekker også noe av gulvvarme på bad og radiator i stuen.

Les mer: Passivhus trenger ikke koste mye.

Foredragene kan lastes ned her:

Solenergidagene

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse.

Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Dette innebærer en innovativ tilnærming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger.

Universell utforming i plansammenheng
Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser.

Dette gir regionale og lokale myndigheter muligheter for å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv, dvs. forhold som angår bolig, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v.

Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. Medvirkningen, jfr. § 5-1 og § 5-2, er utvidet til også å omhandle forutsetningene for at folk skal kunne delta. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir i et slikt perspektiv en viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging.

Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg. Men det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere universell utforming fra starten. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift.

Nyttige verktøy:

Publikasjoner:

Kapitler og paragrafer i Plan- og bygningsloven med relevans for universell utforming:

Veileder til universell utforming

24 mai 2009

Mitsubishi har i løpet av de siste årene vist en ny prototype på de fleste bilutstillinger, men i motsetning til showbiler flest er de fullt kjørbare. Mitsubishi er samtidig konkrete på hvor langt det har kommet med utviklingen av elektrisk fremdrift.

Les mer: Etter Think!

Om litt kommer et konkret resultat, kalt i-Miev, til Norge, men ikke bare under merkenavnet Mitsubishi. Planen er nemlig å samarbeide med andre bilfabrikanter om utvikling, samt selge teknologien til andre.

I første omgang er det Peugeot/Citroën Mitsubishi som tar i-Miev inn som en del av sitt modellspekter. Det er offisielt annonsert at bilen blir å se med de to franske merkenes respektive logoer.

Mitsubishi i-Miev setter ny standard - DN.no

Mitsubishi i-Miev

23 mai 2009

De flestre av oss har trolig bygget med Lego som barn, og dermed satt opp våre første hus på den måten. Nå blir det mulig å gå i fotsporene til større arkitekter ved hjelp av LEGO Architecture Building Sets.

Nå har Frank Lloyd Wright Foundation og Lego har gått sammen om to Lego-sett: Modeller av Guggenheim museet og Fallingwater House.

Pressemelding:

FRANK LLOYD WRIGHT FOUNDATION ANNOUNCES NEW LICENSEE

The LEGO Group and Brickstructures, Inc. to produce and distribute Frank Lloyd Wright Collection LEGO Architecture Building Sets

The Frank Lloyd Wright Foundation announced today that The LEGO Group is now the exclusive licensed manufacturer of Frank Lloyd Wright Collection® LEGO Architecture sets.

The LEGO Group and Adam Reed Tucker of Brickstructures, Inc. officially introduced the LEGO Architecture line in 2008. The line currently consists of six buildings – now including two of Frank Lloyd Wright’s most famous and recognizable buildings, the Solomon R. Guggenheim Museum and “Fallingwater.”

With models developed in collaboration with architects, LEGO Architecture works to inspire future architects, engineers and designers as well as architecture fans around the world with the LEGO brick as a medium. Builders of all ages can now collect and construct their favorite worldwide architectural sites through these artistic replicas.

Both exclusive Frank Lloyd Wright LEGO Architecture sets contain booklets that feature traditional building instructions along with exclusive archival historical material and photographs of each iconic building.

The LEGO Group will release the first of the LEGO Architecture Frank Lloyd Wright Collection sets at the opening of the Frank Lloyd Wright Exhibit: From Within Outward at the Solomon R. Guggenheim Museum on May 15, 2009.

Doug Volker of the Frank Lloyd Wright Foundation:
According to Director of Licensing and Product Development, Doug Volker, “The LEGO product was one that the Frank Lloyd Wright Foundation had considered pursuing for several years. It was the vision, passion and creative desire of Adam Reed Tucker to capture the essence of Mr. Wright’s most famous buildings using the medium of the LEGO brick that brought this partnership into being.”

Another exciting aspect of the Architecture Series is the capability to use them for education, team building, or other formats that make the LEGO Architecture series more than just a toy.

LEGO Frank Lloyd Wright Collection

Norske arkitekters landsforbund (NAL) gir hederspris til personer som har gjort en spesiell innsats for eller fremmet norsk arkitektur på en positiv måte. Jens Ulltveit-Moe får prisen for den betydningen han har hatt for Sverre Fehns nybygg i Arkitekturmuseet som ble åpnet i 2008.

På et avgjørende tidspunkt for museets fremtid, donerte han nærmere 40 millioner kroner til utstillingspaviljongen og betalte dermed for Sverre Fehns nybygg til Nasjonalmuseet – Arkitektur.

- Uten Ulltveit-Moes gave hadde vi ikke fått noe arkitekturmuseum slik det står i dag. Han har vært den ideelle donator. Han har stolt på arkitekten Fehn og ikke stilt betingelser om hvordan bygget skulle bli til, sier Kjersti Nerseth, president i NAL.

Da byggesaken pågikk, var Jens Ulltveit-Moe president i NHO og frontfigur i norsk næringsliv. At han betalte for nybygget av egen lomme, var et viktig signal og avgjørende for museets fremtid.

- Arkitektur skaper rammen rundt våre liv. Sverre Fehn gjorde at denne rammen blir vakrere og mer utfordrende. Hans paviljong er både en skulptur og en scene, et verdig minnesmerke over Sverre Fehn og et spennende bidrag til Oslos bybilde, sier Jens Ulltveit-Moe.

Sverre Fehn avsluttet sitt virke som arkitekt med å tegne paviljongen til Arkitekturmuseet. Det ble ett av hans hovedverk. Museet er et viktig offentlig rom for norsk byggekunst og samlingssted for faget.

NALs hederspris blir delt ut på Arkitekturdagen i Drammen 11. september. Det er femte gang den deles ut. Prisen ble første gang gitt til Åse Kleveland i 1996 for hennes store engasjement for norsk arkitektur og for å ha satt dette temaet på den politiske dagsorden da hun var kulturminister.

Kort historikk om Arkitekturmuseet:
Norske arkitekters landsforbund (NAL) opprettet Norsk Arkitekturmuseum i 1975 som en nasjonal institusjon for samling, bevaring, forskning og formidling av kunnskap om arkitektur. Museet holdt i starten hus sammen med NAL i Josefines gate, men flyttet inn i egne lokaler i Kongens gate 4 i 1993.

Etter kort tid viste det seg at museet hadde behov for større og mer hensiktsmessige lokaler. I 2001 vedtok regjeringen at museet skulle flytte til Bankplassen 3. Samme år ble det også vedtatt at arkitekt Sverre Fehn skulle tegne en ny utstillingspaviljong i hagen. Prosjektet ble muliggjort av en donasjon fra Jens Ulltveit-Moe.

I 2003 ble Arkitekturmuseet integrert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det ferdige museumsbygget for arkitekturutstillinger og -aktiviteter ble åpnet 6. mars 2008.

Hederspris til Jens Ulltveit-Moe

21 mai 2009

Snøhetta ble grunnlagt for 20 år siden da de vant konkurransen om Biblioteket i Alexandria, og kan i dag med rette kalles et internasjonalt arkitektkontor - med bygninger under prosjektering på flere kontinenter, en stab på 120 personer fra ulike nasjoner og kontor i Oslo og New York.

Arbeidene spenner fra bakgårdslandskap, møbler og kunstinstallasjoner til Operaen i Oslo. Blant nåværende prosjekter finnes bl.a. forskningsprosjektet GLITNE om miljøvennlig, konkurransedyktig arkitektur, og det utopiske, gigantiske Ras al-Khaimah Gateway project i De forente arabiske emirater.

8. mai åpnet Nasjonalmuseet - Arkitektur en utstilling som viser kontorets bygninger, prosjekter, arbeidsmetoder og visjoner. Innhold, formidling og utforming av utstillingen er ment å gjenspeile Snøhetta-kontorets ånd.

Utstillingen vises til og med 13. september.

Utdrag fra Jonas Gahr Støres åpningstale til utstillingen "Snøhetta, arkitektur – landskap - interiør" ved Nasjonalmuseet - Arkitektur, Oslo 7. mai 2009

Jeg trodde lenge at navnet hadde svært dype, økologiske, filosofiske, mytologiske beveggrunner. Men så fikk jeg vite at dette fjelltopp-navnet ble valgt fordi arkitektenes første kontorlokaler lå over Dovrehallen i Oslo, ølhallen. Den som tvilte på at arkitektur er et kreativt fag ...

Jeg har tre stikkord for hva jeg vil si om dere i Snøhetta, om denne utstillingen og om norsk arkitektur Utenriksdepartementet Victoria Terrasse.

Det første stikkordet er: Internasjonal.

For mange begynte historien om Snøhetta da dere klatret til toppen av en uhyre betydningsfull internasjonal arkitektkonkurranse. Konkurransen om det nye biblioteket i Alexandria i Egypt ble vunnet av en østerriker, en amerikaner og tre nordmenn. Fra første dag var staben hos Snøhetta flernasjonal – og selve Snøhetta er merkbart internasjonalt, en merkevare internasjonalt – men umisskjennelig norsk likevel.

I dag består kontoret av over 100 medarbeidere, fra et stort antall nasjoner, med kontorer i Oslo og New York. Og bygninger prosjekteres og oppføres på flere kontinenter.

Internasjonal oppmerksomhet, anerkjennelse og priser er tildelt Snøhetta. I forrige uke vant dere European Union Prize for Contemporary Architecture - Mies van der Rohe Award 2009 for Den Norske Opera & Ballett.

Mens noen nordmenn sies å ha "gjort det stort" i utlandet, men kanskje mest på Peer Gynts vis og på hans premisser, så har andre igjen valgt å bygge utlandet større, vakrere og mer spennende, og tatt med en bit hit også. Brakt hit tiltrengte internasjonale impulser. For Snøhetta gjelder det, i høyeste grad.

Det neste stikkordet er natur. Eller naturlig.

Ved Snøhettas bygg ser vi sjelden tynne fasadeplater - men heller en forkjærlighet for stein og steinbrudd, skikkelig tung stein, som i Alexandria, Berlin og Bjørvika. Byggverk reist som skulpturer. Som isfjell. Monumenter.

Det gir oss nordmenn en både kjent og ny kontakt med vår identitet. Jeg vet ikke om dere liker det, men jeg liker å kunne si; at dette er ekte norsk og ekte internasjonalt på samme tid - og at det er slik jeg ønsker at det norske skal virke i vår verden.

Det tredje stikkordet handler om formidling. Fortellingene.

Snøhetta er historiefortellere. Tradisjonsbærere - og samtidig budbærere av de siste strømninger. Snøhetta-arkitektene har fått oss alle til å snakke om arkitektur. Betrakte, tenke over, debattere bygninger, interiører, landskaper; våre omgivelser. Mene noe om ting vi kanskje ikke turte å si så mye om tidligere. Senket tersklene.

Og de har klart å få oss til å gå søndagstur i - eller oppe på - bygninger. Ikke for å måke hyttetak. Men styrket vår bevissthet. Stilt spørsmålene. Hvordan ser det ut rundt omkring oss? Hvilke materialer er gode å gå på, ta på, hvile øynene på? Hvilke rom trives vi i?

For arkitekturen former møter og samvær mellom oss mennesker. Rommene våre. Minnene våre.

Vi er i kveld også med på å hedre Sverre Fehns minne. Hans høyst levende arkitektur. Som her. Fehn har selv sagt om paviljongen, som altså rommer utstillingen, at ”dette må da være et av de vakreste rom jeg har tegnet”.

Jeg er helt enig. Det er et helt spesielt rom. Jeg tror Sverre Fehn hadde likt godt å se hvordan paviljongen tas i bruk nettopp til denne utstillingen. Rommets grenser sprenges, med deler av utstillingen som liksom tar sats – og ut, gjennom glassveggene. På denne måten viderefører Snøhetta også Sverre Fehn enestående evne til å fortelle, til å formidle.

Jeg ønsker Snøhetta lykke til, i det som nå er krevende tider for alle som vil bygge - men nettopp da er det at selve tegneren, designeren og byggeren står frem med kreativitet og skaperkraft. Vi trenger et arkitektkontor av dette slaget.

På vegne av regjeringen er det derfor en glede for meg å kunne åpne denne utstillingen. Gratulerer - til Snøhetta og til Arkitekturmuseet – og derfor også til Nasjonalmuseets nye leder og nye styreformann - og til de mange samarbeidspartnere og støttespillere rundt oss her i kveld som har vært med på å bygge denne utstillingen, på den ene eller andre måten.

Snøhetta gjennom 20 år

Statsbygg har inngått avtale med Veidekke Entreprenør AS om å bygge regjeringsbygg nr. 6 i Regjeringskvartalet i Oslo.

Arbeidene omfatter restaurering av det tidligere hovedkontoret til Statens pensjonskasse i Keysers gate 8, som er verneverdig bygg fra 1899. Videre skal Keysers gate 6 bygges om, og det skal oppføres et nytt bygg i Teatergata 9. De tre eiendommene vil bli sammenføyd til et representativt regjeringsbygg for de to departementene. R6 knyttes også sammen med resten av regjeringsbyggene.

Prosjektet får et bruttoareal på ca. 22 000 kvadratmeter. Arbeidene starter sommeren 2009 og er planlagt ferdig i november 2011.

Regjeringsbygg nr. 6

19 mai 2009

De tretten byene i Framtidens byer vil gjennom sine handlingsprogram redusere klimagassutslippene med 35 prosent innen 2030 og 24 prosent innen 2020. Det vil si at de overoppfyller Klimaforliket.

I dag avholdes det møte mellom staten og de tretten byene som er tilsluttet Framtidens byer. De tretten byene har utarbeidet handlingsprogram for sitt arbeid i Framtidens byer. Samlet legger byenes handlingsprogram opp til en reduksjon av klimagassutslippene på 35 prosent i 2030 og 24 prosent i 2020 sammenlignet med 1991. I følge Civitas, som har foretatt beregningene, er dette en større reduksjon enn Klimaforliket legger opp til.

I tillegg vil tiltakene prege livet i byene i form av flere sykkelstier og mindre biltrafikk, bedre avfalls- og ombruksløsninger, lettere tilgang til fornybar energi og større tilpasningsdyktighet til klimaendringene.

De beste eksemplene
Framtidensbyer.no henvender seg både til innbyggere i norske byer og til folk som jobber med Framtidens byer; enten i kommunene, næringslivet eller organisasjoner.

Nettstedet er først og fremst en eksempelsamling som viser en rekke konkrete tiltak for å redusere byenes klimagassutslipp. Innbyggerne i byene kan se hvordan livet i byen vil se ut i framtiden, og få forståelse for hvorfor en klimavennlig by er en bedre by å bo i. Eksempelbasen gir også byene mulighet til å dele sine erfaringer med hverandre.

I tillegg skal nettstedet fungere som en nettbasert verktøykasse, nyttig for alle som jobber med å redusere klimagassutslippene. Her skal man finne fagstoff og veiledninger lett tilgjengelig - koblet til tiltaket man vurderer å gjennomføre.

Inspirasjon
På framtidensbyer.no kan også folk sende inn forslag til klimatiltak, og få dem publisert på nettsiden. Departementene mottar ofte gode idéer fra befolkningen, og her vil de formidles videre. Målet er å inspirere og involvere flest mulig innbyggere i arbeidet med å utvikle den gode framtidsbyen.

Samarbeidsprogrammet Framtidens byer arbeider med å redusere klimagassutslippene fra vegtrafikk og transport, stasjonær energibruk i bygg, forbruksmønster og avfall. I tillegg jobber man for å tilpasse byene de klimaendringene som må komme.

Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom 13 byer og staten som går fra 2008 til 2014. De 13 byene i programmet er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I tillegg har NHO, HSH og Sparebankforeningen knyttet seg til programmet.

Næringslivet slutter seg til
I dag vil Framtidens byer underskrive en intensjonsavtale om samarbeid med næringslivet. Dette samarbeidet er en viktig nøkkel for å redusere klimagassutslippene i Norges største byer.

Framtidens byer er regjeringens satsing for å redusere klimagassutslipp fra byene og skape bedre bymiljø. Samarbeidet omfatter de tretten største byene i Norge, og dermed halvparten av landets befolkning. Fra i dag er også NHO, HSH og Sparebankforeningen en del av Framtidens byer.

Næringslivet ønsker å bidra vesentlig til å redusere klimagassutslippene og utvikle en grønnere økonomi og dermed styrke vår egen konkurransekraft, uttaler NHO, HSH og Sparebankforeningen.

Store utslippsreduksjoner i Framtidens byer
Framtidens byer arbeider for å redusere klimagassutslippene innenfor fire områder:

  • Vegtransport
    I byområdene utgjør vegtransport over halvparten av utslippene. Byenes planlagte tiltak viser vilje til å bruke nye virkemidler for å oppnå mer miljøvennlig transport. Et samarbeid med næringslivet om god lokalisering og effektive transportløsninger vil begrense klimagassutslippene ytterligere.

  • Energi i bygg
    40 prosent av energibruken er knyttet til bygningsmassen. Framtidsbyene planlegger nå en rekke tiltak for energieffektivisering og – omlegging. Næringslivet blir en viktig samarbeidspartner for å realisere flere lavutslipp- og nullutslippsbygg.

  • Avfall og forbruk
    Økende forbruk bidrar til store klimagassutslipp. Næringslivet vil kunne bidra til å redusere utslippene
    ved hjelp av grønne innkjøp, smartere transportløsninger og optimal emballasje. Byene legger til rette for å redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, resirkulering og gjenvinning.

  • Klimatilpasning
    Klimaendringene fører til store strukturelle og samfunnsmessige endringer; stigning i havnivå, mer nedbør og vind, økt flomfare og endring av det biologiske mangfoldet. Framtidens byer arbeider med å tilpasse seg klimaendringene. Næringslivet vil være en viktig partner i arbeidet med å redusere uheldige virkninger av klimaendringene og avklare de økonomiske konsekvenser de vil få.

Framtidens tretten byer er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Fra statens side deltar Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i tillegg til Miljøverndepartementet, som leder programmet.

Framtidens byer reduserer klimautslippene med 35 prosent

Norsk Bane engasjerte i januar 2008 Deutsche Bahn International til en grundig gjennomgang av mulighetene for utbygging av høyhastighetstog i Norge, inkludert detaljerte traséforslag, markedsundersøkelser og økonomiske vurderinger.

Strekningene Oslo - Trondheim og Oslo - Bergen, Haugesund, Stavanger er nå ferdige til presentasjon. Flere rapporter vil komme for de resterende strekningene.

Resultatene er svært positive.
  • Hastigheter på 270 - 300 km/t kan gjennomføres nesten over alt
  • Reisetider med 2,5 time eller bedre til/fra Oslo
  • Banene legges til rette for flerbruk for både langdistanse-, regional-, intercity- og godstrafikk
  • 1 800 trailerturer kan spares hver dag
  • CO2-utslipp kan reduseres med 1,4 millioner tonn hvert år
  • Høy samfunnsøkonomisk effekt
  • Driften vil gi store overskudd som kan være med å betale ned investeringene i nye baner
Deutsche Bahn anbefaler omgående å vedta utbygging av høyhastighetstog i Norge og gå videre med planleggingen.
Stortingets transport- og kommunikasjonskomité har vist et sterkt engasjement for høyhastighetstog og ba i vedtak både 30.11.07 og 04.12.08 om flere utredninger til behandlingen av Nasjonal Transportplan.

Utredningen fra Deutsche Bahn gir Storting og Regjering et nytt og grundig utarbeidet beslutningsgrunnlag. Deutsche Bahn er et av Europas største jernbaneselskaper med høy kompetanse på planlegging, bygging og drift av høyhastighetsbaner. Vectura (sammenslutningen av de svenske statsselskapene Banverket Projektering og Vägverket Konsult) har også bistått ved kalkylen av drifts- og anleggskostnadene, mens forskningsstiftelsen IRIS har bistått ved markedsvurderingene.

Høyhastighetstog var ikke prioritert i Nasjonal transportplan tidligere i år, men Hallgeir Langeland (SV) tror han skal få flertallet med seg for en sterkere formulering om høyhastighetstog når planen behandles i Stortinget i begynnelsen av juni.

- Jeg har trodd hele veien at høyhastighetstog kan være lønnsomt i Norge. Denne utredningen gir et bedre grunnlag for å jobbe videre med saken. Nå må vi få ut fingern, sier han til Dagbladet.


Sammendraget av Deutsche Bahns utredning om høyhastighetstog i Norge legges ut på våre nettsider tirsdag 19. mai, sammen med de to første kapitlene av generell del.

Resten av rapporten offentliggjøres fortløpende i mai etter hvert som også den norske oversettelsen er ferdig.
  • Last ned sammendraget her (0,1 MB)
  • Last ned kapittel 1 og 2 her (1,6 MB)

Anbefaler høyhastighetstog i Norge

18 mai 2009

Regjeringen gir en utfyllende orientering i Revidert nasjonalbudsjett om utredningsprosessen som ligger til grunn for beslutningen om å velge Vestbanen som lokalisering for et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Utredningsarbeidet har pågått siden 2004. Regjeringen orienterer også om status og framdrift for prosjektet.

Statsbygg har fått i oppdrag å gjennomføre nødvendig omreguleringsarbeid, plan- og designkonkurranse og et forprosjekt. Når kvalitetssikret forprosjekt foreligger, vil utbyggingssaken være tilstrekkelig opplyst, og Stortinget kan få seg forelagt forslag til prosjekt med bindende kostnadsramme.

Det er utlyst en to-faset plan- og designkonkurranse for nybygget med innleveringsfrist den 12. juni for fase 1. Etter planen skal juryen avslutte fase 2 med kåring av vinnere i mars 2010.

Lenke til proposisjonen. Nasjonalmuseet er omtalt på s. 51 - 59.

Orientering om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

USAs klimapolitiske standpunkt er avgjørende for utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene, og Demokratene vil derfor forsøke å få loven vedtatt før klimakonferansen i København i desember. Republikanerne har gjort det klart at de vil yte motstand mot så godt som alle punkter.

Joe Barton fra Republikanerne sier han blant annet vil foreslå at atomkraft og kullkraftverk med fangst og lagring av CO2 skal ha samme status som fornybare energikilder som sol og vind i den nye loven.

Republikanerne vil samtidig forkaste hele ideen om kvotehandel. Det er ifølge Barton uaktuelt for Republikanerne å gå med på et system hvor det blir satt et nasjonalt tak for de årlige utslippene av klimagasser.

Republikanere vil torpedere Obamas klimaløfter - DN.no

Vil torpedere Obamas klimalplaner

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism