I et intervju med E24 tidligere i mai, sa Bård Eker at hans drøm var å kjøpe Saab.
Koenigsegg kjemper om Saab - DN.no
Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Dette innebærer en innovativ tilnærming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger.
Universell utforming i plansammenheng
Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser.
Dette gir regionale og lokale myndigheter muligheter for å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv, dvs. forhold som angår bolig, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v.
Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. Medvirkningen, jfr. § 5-1 og § 5-2, er utvidet til også å omhandle forutsetningene for at folk skal kunne delta. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir i et slikt perspektiv en viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging.
Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg. Men det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere universell utforming fra starten. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift.
Nyttige verktøy:
Publikasjoner:
I tillegg vil tiltakene prege livet i byene i form av flere sykkelstier og mindre biltrafikk, bedre avfalls- og ombruksløsninger, lettere tilgang til fornybar energi og større tilpasningsdyktighet til klimaendringene.
De beste eksemplene
Framtidensbyer.no henvender seg både til innbyggere i norske byer og til folk som jobber med Framtidens byer; enten i kommunene, næringslivet eller organisasjoner.
Nettstedet er først og fremst en eksempelsamling som viser en rekke konkrete tiltak for å redusere byenes klimagassutslipp. Innbyggerne i byene kan se hvordan livet i byen vil se ut i framtiden, og få forståelse for hvorfor en klimavennlig by er en bedre by å bo i. Eksempelbasen gir også byene mulighet til å dele sine erfaringer med hverandre.
I tillegg skal nettstedet fungere som en nettbasert verktøykasse, nyttig for alle som jobber med å redusere klimagassutslippene. Her skal man finne fagstoff og veiledninger lett tilgjengelig - koblet til tiltaket man vurderer å gjennomføre.
Inspirasjon
På framtidensbyer.no kan også folk sende inn forslag til klimatiltak, og få dem publisert på nettsiden. Departementene mottar ofte gode idéer fra befolkningen, og her vil de formidles videre. Målet er å inspirere og involvere flest mulig innbyggere i arbeidet med å utvikle den gode framtidsbyen.
Samarbeidsprogrammet Framtidens byer arbeider med å redusere klimagassutslippene fra vegtrafikk og transport, stasjonær energibruk i bygg, forbruksmønster og avfall. I tillegg jobber man for å tilpasse byene de klimaendringene som må komme.
Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom 13 byer og staten som går fra 2008 til 2014. De 13 byene i programmet er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I tillegg har NHO, HSH og Sparebankforeningen knyttet seg til programmet.
Næringslivet slutter seg til
I dag vil Framtidens byer underskrive en intensjonsavtale om samarbeid med næringslivet. Dette samarbeidet er en viktig nøkkel for å redusere klimagassutslippene i Norges største byer.
Framtidens byer er regjeringens satsing for å redusere klimagassutslipp fra byene og skape bedre bymiljø. Samarbeidet omfatter de tretten største byene i Norge, og dermed halvparten av landets befolkning. Fra i dag er også NHO, HSH og Sparebankforeningen en del av Framtidens byer.
Næringslivet ønsker å bidra vesentlig til å redusere klimagassutslippene og utvikle en grønnere økonomi og dermed styrke vår egen konkurransekraft, uttaler NHO, HSH og Sparebankforeningen.
Store utslippsreduksjoner i Framtidens byer
Framtidens byer arbeider for å redusere klimagassutslippene innenfor fire områder:
Framtidens tretten byer er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Fra statens side deltar Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i tillegg til Miljøverndepartementet, som leder programmet.