Mangelfull markedsføring av boliger

Foto: woodleywonderworks

Forbrukerombudet kontrollerte nylig internettmarkedsføringen til de 25 største eiendomsmeglingsselskapene i landet. Undersøkelsen avdekket vesentlige brudd på bransjenormen for markedsføring av bolig.

Forbrukerombudet avdekket store mangler, spesielt på selskapenes nettsider, knyttet til arealbeskrivelse, totalpris, angivelse av hvilke poster felleskostnadene dekker omkostninger og gebyrer ved eierskifte. I tillegg ble det gitt for dårlig informasjon om lånevilkårene for nedbetaling av andel fellesgjeld samt separat beregning av månedlige felleskostnader etter en eventuell avdragsfri periode.

- Kjøp av bolig er for de fleste forbrukere den største investeringen i løpet av livet. Derfor er det særlig viktig at markedsføringen av bolig er i overensstemmelse med gjeldende regelverk, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon

Ny kontroll

I et orienteringsbrev til aktørene i bransjen oppfordrer Forbrukerombudet om å kontrollere og eventuelt endre aktuell og fremtidig markedsføring med umiddelbar virkning.

Les mer om bransjenormen for boligannonsering eller hele Forbrukerombudets orienteringsbrev.

Bransjenormen for markedsføring av bolig.

Forbrukerombudet

Mangelfull markedsføring av boliger

18:32

Havenergiloven

Regjeringa legg i dag fram forslag til ny lov om fornybar energi til havs (havenergilova). I proposisjonen blir det òg lagt fram ein nasjonal strategi for havbasert fornybar energi som oppfølging av klimaforliket.

Framlegget til havenergilov gjev offentleg styring og kontroll med disponering av fornybare energiressursar til havs. Det blir i proposisjonen varsla at det no vil bli sett i gong eit arbeid for å identifisere havareal som er egna for framtidig utbygging. I tillegg går proposisjonen gjennom ulike sider knytt til infrastruktur for elektrisk energi til havs.

Les mer: Store utfordringer for vindkraft til havs.

Forslaget inneber at fornybar energiproduksjon kan etablerast etter at staten har opna bestemte område for søknader om konsesjon. Opning av areal skal baserast på grundige konsekvensutgreiingar for å sikre at alle relevante interesse blir vurdert tidleg.

Proposisjonen har forslag til reglar om skadebot til fiskarar tilsvarande det regelverket som gjeld for petroleumssektoren. Lovforslaget har òg føresegner om tryggleik og arbeidsmiljø, arealavgift, systemdrift og utførsel og innførsel av elektrisk energi.

Les mer: Vindkraft tar av, men ikke i Norge.

Strategien i proposisjonen går igjennom teknologiske, forskingsmessige og andre utfordringar knytt til framtidig utbygging av fornybar energi til havs, samt korleis departementet vil følgje dette opp. Det ble tidligare i år oppretta en tematisk satsing på demonstrasjon av marin fornybar energi, som no skiljast ut i eit eige program. I tillegg er tre forskingssentra for miljøvennlig energi (FME) som er relevante for havenergi under etablering.

Forslaget vi no legg fram for Stortinget peikar ut retninga på ei langsiktig satsing for å gjere havvind til ein ny norsk næring; teknologisk og energimessig. Ein vidare utvikla strategi vil bli lagt fram for Stortinget i 2012, seier olje- og energiminister Riis-Johansen.

Havenergilova - tilrettelegging for havvindmøller - regjeringen.no

Havenergiloven

15:23 Politikk

Krympende byer

Mer enn halvparten av jordens befolkning bor i byer, og det er her fremtidig vekst vil komme, men for hver annen som vokser, så er det tre som får befolkningen redusert. Byer forandres, for eksempel fordi tungindustri legges ned, eller som en konsekvens av økonomisk krise.

Ifølge Daily Telegraph er den amerikanske byen Flint, Michigan i enorm forandring etter at 120.000 mennesker har forlatt byen.

Les om Jorden uten mennesker.

I Flint snakker man om å rive hele 40 % av boligmassen, for med det å spare store utgifter til vedlikehold og andre kommunale tjenester. Lignende løsninger diskuteres for rundt 50 andre byer i USA. På listen finner vi tradisjonsrike industribyer som Detroit, Philadelphia, Pittsburgh og Baltimore.

Les om hvordan større grøntområder påvirker klimaet i byene.

Krympende byer, tysk Schrumpfende Städte, er et dermed konsept innen byplanlegging knyttet til byer der befolkningen har falt dramatisk, og hvor det er behov for konkrete tiltak for å utvikle byen i samsvar med de nye forholdene.

Les også om byen som klimaløsning.

Begrepet oppsto i Tyskland, hvor det de siste 10-15 årene har vært økende problemer med å holde befolkningen. Dette gjelder særlig i byer i det tidligere Øst-Tyskland. Gjennom et statlig program har man forsøkt å endre disse byene, slik at boligmassen får et omfang som står mer i forhold til befolkningens størrelse. Typiske tiltak har vært å fjerne flere etasjer fra gamle betongblokker (ty. Plattenbauten) og på den måten tilpasset områder til en mindre befolkning.

Det er også gjort forsøk på å lage mindre og mer dynamiske distrikter, og dermed gjøre områdene mer attraktive i boligmarkedet.

I 2004 viste utstillingen Shrinking Cities registreringer og analyser av fire byer - Detroit/the rust belt, Liverpool/Manchester, Leipzig/Halle og Ivanovo.

• Shrinking Cities - lokale syn på et globalt problem
• 50 amerikanske byer delvis tilbake til naturen

Krympende byer

00:53 Byplanlegging , Fremtidsscenarier

Vil du være med på å løse Klimamysteriet?

Den danske utvikleren Congin lanserer Klimamysteriet over hele Europa i september, og handlingen går paralellt med oppkjøringen til den store klimakonferansen i København i desember.

Klimamysteriet går inn i en ny fase etter konferansen i København, så det vil være mange sjanser til å være med for nysjerrige skoler også i 2010.

Informasjon om den danske versjonen av Klimamysteriet

Fortellingen i Klimamysteriet kan oppsummeres slik: elevene følger helten Axel, og må hjelpe ham med å redde verdens klima. Plutselig dukker skadelige Man-o-war maneter opp på steder der de ikke skulle være. Enorme metangassutslipp forårsaker store skader. Hva skjer? Historien fortelles via episodefilmer på nettet, med problemløsing i minispill og sosial web (elevene kan f.eks. bli Facebook-venn med Axel) som hjelpemidler. Elevene må hjelpe Axel med å finne koder og riktig vei videre osv. for at han skal klare å redde klimaet. Skillene mellom "spill" og virkelighet er bevisst forsøkt brutt ned, noe som Congin mener vil engasjere elevene sterkt, også utenom skoletiden.

ITU søker lærere og klasser som vil være med på et spennende tverrfaglig undervisningsopplegg som starter i september 2009. Klimamysteriet er særlig relevant for naturfag, og bruker internett og sosiale medier til å oppnå læringsmål.

ITU

Vil du være med på å løse Klimamysteriet?

16:45 Klima

Fjordbyutstillingen

Oslo kommunes internasjonale vandreutstilling om byutvikling er allerede besøkt av over 95 000 mennesker i Kina, Tyskland, Frankrike, Italia og Russland. Når den nå kommer til Oslo, utvides den til over dobbelt størrelse.

I tillegg til den internasjonale utstillingen, vil en like stor norsk del presentere byutviklingsprosjekter langs Oslos sjøside fra Tjuvholmen til Sydhavna.

I tillegg vises nye Oslo S, vinnerutkastene for Deichmanske og Munchmuseet, og en stor felles modell for Bjørvika.

I Oslo er utstillingen utvidet fra 400 til 900 kvadratmeter - kom innom på Universitetsplassen og se selv! Innholdet i utstillingen lar deg se Oslo fra uvante synsvinkler og har flere interaktive elementer:

• Du starter besøket i Fjordbyen med å seile inn Oslofjorden! Inngangspartiet er en videogate hvor du ser landskapet ved innseilingen til Oslo gli forbi på veggene.
• På trykkfølsomme skjermer går du på oppdagerferd i Fjordbyen, også bakover i historien!
• På panoramastasjonene bruker du 3D-musen til å bevege deg i Fjordbyen og hente frem detaljer fra de store oversiktsbildene.
• I ”Room with a view” betrakter du byen i alle retninger fra ulike utkikkspunkter og ser byen forandre farve med årstidene!
• Ved Midgardsormen ser du byens nye og avanserte anlegg for avløps- og overskuddsvann i Bjørvika.
• Den uvanlige fotoautomaten tar bilde av deg med vind i håret mens du sier Oslooooo!
• De røde søylene har skjermer som presenterer norsk kunst, design og arkitektur.
• Vannbaren serverer avkjølt Oslovann - Oslos drikkevann med kildevannskvalitet
• Kinoen viser filmer om Oslos byutvikling og hvordan Oslo presenteres i utlandet.
• I tillegg kan du ta med deg Fjordbymagasinet og lese mer om den nye Fjordbyen.

Hver dag fra 17. juni til 5. juli kan du se Fjordbyutstillingen på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

Fjordbyutstillingen.

Fjordbyutstillingen

23:10 Utstillinger

Fremtidens arkitektur er grønn

Foto: drzimage

En bærekraftig fremtid forutsetter nye oppfinnelser, materialer og arkitektoniske teknikker: Bærekraftig arkitektur innebærer mye mer enn regnvann innsamling og solcellepanel. Morgendagens arkitektur er uløselig knyttet til nye vitenskapelige og teknologiske fremskritt.

De nye kravene til materialkvalitet gjenspeiles i de arkitektoniske produktene, og kommer til å utvide og endre rammene for hva vi mener med et hus. Kanskje kommer husets materialer til å endre seg etter sesongen, man bygger med resirkulert glass fra vinflasker, eller bygger hus som nedbryter seg selv.

Dersom arkitektur innebærer å være bærekraftig fra den minste skrue til toppen av en skyskraper, vil det ikke være mulig å reprodusere en bestemt stil og spre denne ut over hele verden, slik som modernismens hvite kuber og firkantede rom gjorde.

Sommerens utstilling ved Louisiana viser både enkle og mer avanserte prosjekter, som til sammen oppfyller samfunnets menneskelige og teknologiske visjoner. Bærekraftig arkitektur tar utgangspunkt i bestemte miljøet, den tar hensyn til spesifikke klimatiske forhold, slik som solenergi, vind og himmelretninger.

Utstilling Fremtidens arkitektur er grønn! er delt inn i 3 deler - Byen, Klima & Komfort og Metabolisme. Utstillingen er en del av Louisianas serie av utstillinger arkitektoniske grenser I-IV, som vises frem mot 2011. Utstillingsrekken belyser nye og alternative arkitektoniske retninger i spenningen mellom vitenskap og arkitektur.

Når det gjelder utviklingen av bærekraftige byer, landskap og miljøer, arbeider ikke arkitektene alene. Den voksende tverrfaglig tilnærming til arkitektonisk praksis, påvirker hva vi oppfatter som arkitekturens grenser.

www.louisiana.dk

Fremtidens arkitektur er grønn

08:46 Utstillinger

Milliardbygg på vent i Bjørvika

Går alt etter planen står det nye Munch / Stenersenmuseet ferdig i 2014, mens Deichmanske hovedbibliotek må vente til 2017 før de kan åpne dørene.

Se bilder av vinnerbidragene.

Byrådet går inn for å kjøpe tomtene fra HAV Eiendom for til sammen 328 millioner kroner. I innstillingen til politikerne i Oslo er det også gitt et anslag for hvor mye de nye storbyggene vil koste. Prislappen for Deichmanske er foreløpig 1,3 milliarder kroner og 1,95 milliarder kroner for Munch/Stenersenmuseet.

Noen av forslagene som ikke nådde opp.

- Når vi får slanket bygget og redusert høyden noe, vil dette bygget fremstå som det beste signalbygget for Edvard Munchs kunst. Jeg er sikker på at vi skal klare å få en bred folkeoppslutning om dette museet, sier Torger Ødegaard til Dagbladet.no.

Milliardbygg på vent i Bjørvika

22:48

Urnes stavkirke skannes med laser

Foto: Leo-setä

Stavkirken på Urnes blir nå laserskannet, noe som gir en unik mulighet for dokumentasjon og overvåking. Skanningen gir en nøyaktig referanse til kirken slik den var når den ble skannet, og en kan dermed følge med på endringer over tid. Dataen kan også benyttes til å lage tredimensjonale tegninger som kan brukes i det videre arbeidet med bevaring av kirken.

I november i fjor ble deler av Urnes stavkirke og den kjente Urnesportalen skannet, denne uka skal hele kirken med landskapet rundt skannes. Oppdragsgiveren er Riksantikvarens stavkirkeprogram og arbeidet utføres av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Urnes stavkirke står på UNESCOs verdensarvliste og er en av 28 stavkirker rundt om i landet.

Hva er laserskanning?
Laserskanningsteknologi har vært i bruk innen industri og forskning i over ti år. Det er imidlertid kun i de siste fem årene at kulturminneinstitusjoner rundt om i verden har fått generell tilgang til denne teknologien. Hensikten med laserskanning er å fremstille tredimensjonale overflater som kan viderebehandles og brukes til analyse og visualisering. Innen kulturminevernet skannes det både fra fly og bakke, og alle typer objekter alt fra gravhauger i landskapet til bygninger, bergkunst, gjenstander og feltarkeologi dokmenteres ved denne metoden.

Fordeler ved laserskanning
Laserskanning er en berøringsfri teknologi som i minimal grad påvirker objektet som skal dokumenteres. I tillegg går datasamlingen i felt svært raskt og effektivt, og er derfor kostnadsbesparende. Laserstrålene som sendes ut fra instrumentene har en punktflate på noen få millimeter og hver stråle belyser objektet kun i få mikrosekunder.

Viktig for kulturminnevernet er at utstyret er bærbart og at måleresultater er nøyaktige. Siden dataene knyttes til eksterne fastmerker er de også etterprøvbare. Dette er svært viktig i en overvåkningssituasjon. Man kan for eksempel skanne et helleristningsfelt som er utsatt for vær, vind og annen slitasje. Etter noen år kan man komme tilbake og gjennomføre et tilsvarende skann, knyttet til de samme fastmerkene som det første. Deretter kan man sammenligne de to skannene for å se hvor slitasjen er størst, for deretter å sette i gang tiltak for å begrense skadene.


Tidligere har Osebergskipet og Hamar domkirkeruin blitt skannet. Klosterruinene på Selja ble skannet i mai i år.

www.niku.no - Urnes stavkirke laserskannes

Urnes stavkirke skannes med laser

23:22

Mange vil tegne Nasjonalmuseet

Rundt 230 bidrag er kommet inn i første del av plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseet på Vestbanen.

I Statsbyggs historie er det bare arkitektkonkurransen for nytt operahus som har overgått dette antallet deltakere. Nå vil bidragene nøye registreres og vi ser frem til å stille ut de innkomne forslagene for publikum fra 26. juni.

Nasjonalmuseet - Statsbygg

Mange vil tegne Nasjonalmuseet

22:55

Ubuild.dk

U_build er arbeidstittelen på et ambisiøst dansk utviklingsprosjekt som tar mål av seg å forenee byggeindustrien med spillbransjen for å skape en innovativt digitalt "prosess og dialogverktøy" for bygging.

Visjonen er at verktøyet kan bli en plattform for en kostnadseffektiv og ambisiøse brukerdeltagelse, som optimalisere utvikling og beslutningsunderlag for komplekse byggesager på tvers av verdikjeden.

Videre kan det øke kvaliteten på det ferdige bygget, og danne grunnlag for brukerdrevet innovasjon i stor skala - både når det gjelder de enkelte byggene og byen som de inngår som en del av.

Ubuild.dk

Ubuild.dk

22:44 Visualisering

Hjemme best

Fin reklame, Spill den uten lyd:

Det skal ikke bli mye av dette slaget her, men jeg synes denne var ganske flott.

Hjemme best

22:17

Statens byggeskikkpris til Preikestolen Fjellstove

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa delte i dag ut prisen på 200 000 kroner til byggherren Stavanger turistforeining og arkitektkontoret Helen & Hard. Staten sin byggjeskikkpris reknast som ein av dei gjævaste prisane innan norsk arkitektur- og byggjebransje.

Utstilling i regjeringskvartalet
Dagen romma òg opning av utstilling i foajeen til regjeringskvartalet. Utstillinga syner vinnaren av Staten sin byggjeskikkpris 2009, samt dei sju andre nominerte prosjekta i bilete, ord og teikningar. Utstillinga vil vera open for alle fram til 10. juli.

Utdrag frå juryen si grunngjeving
Preikestolen Fjellstove ligg på Jørpeland i Strand kommune i Rogaland. Fjellstova er teikna av arkitektfirmaet Helen & Hard, som vann arkitektkonkurransen om ny turistforeiningshytte ved Preikestolen i 2004. Stavanger Turistforeining har vore byggherre og Holz100 hovudentreprenør. Bygget er på 1290 kvadratmeter. Tomta ligg i skråninga ovafor den gamle Preikestolhytta frå 1949 og Refsvatn. Preikestolen Fjellstove blei opna i november 2008.

Preikestolen Fjellstove ligg på Jørpeland i Strand kommune i Rogaland. Fjellstova er teikna av arkitektfirmaet Helen & Hard, som vann arkitektkonkurransen om ny turistforeiningshytte ved Preikestolen i 2004. Stavanger Turistforeining har vore byggherre og Holz100 hovudentreprenør. Bygget er på 1290 kvadratmeter. Tomta ligg i skråninga ovafor den gamle Preikestolhytta frå 1949 og Refsvatn. Preikestolen Fjellstove blei opna i november 2008.

Preikestolen Fjellstove ligg godt i det store landskapet med eit bygningsvolum som gjev assosiasjonar til fjellandskapet omkring. Bygningsvolumet er forma etter det nære terrenget. Dette bidreg til det vellukka forholdet til landskapet og gjev ein fin inngangssituasjon mot den storslåtte utsikta.

Preikestolen Fjellstove sitt arkitektoniske uttrykk er eit direkte resultat av arkitektane si evne til å sjå det formmessige og estetiske potensialet i massivtre. Både arkitektane og byggherren har vist mot og eksperimentell lyst, som har resultert i eit nytt formspråk. Bruken av tre er så konsistent at fjellstova trer fram som eit estetisk gjennomarbeidd prosjekt.

Heidrande omtale til tre bygg
Universet studentbarnehage i Tromsø, Ungdomsavdelinga for psykisk helsevern i Helse Førde og Hundsund grendesenter fekk heidrande omtale av juryen.

Universet studentbarnehage i Tromsø, Ungdomsavdelinga for psykisk helsevern i Helse Førde og Hundsund grendesenter fekk heidrande omtale av juryen.

• Les meir om Universet studentbarnehage her!
• Les meir om ungdomsavdelinga for psykisk helsevern, Helse Førde her!
• Les meir om Hundsund grendesenter her!

Detaljer om Preikestolen fjellstove.

Statens byggeskikkpris til Preikestolen Fjellstove

00:06 Priser , Regjeringskvartalet

Energimerking av boliger

NVE har gjennomført en prøveordning med energimerking av boliger i Trondheim og Elverum i løpet av våren 2009. En undersøkelse foretatt av Sentio Research viser at et flertall av de spurte er positive til ordningen med å energimerke egen bolig etter pilotprosjektet.

Målet med pilotprosjektet var å øke kunnskapen om energimerking, og få tilbakemeldinger om hvordan den elektroniske løsningen for å merke boligen og få en energiattest, fungerer.

Av de som har merket boligen sin og fått en energiattest, er det mange som gir gode tilbakemeldinger på at nettløsningen er lett å komme inn på. Samtidig gir de nyttige vurderinger og tilbakemeldinger om områder som kan utvikles videre før ordningen blir obligatorisk fra neste år for de som skal selge og leie ut bolig.

Les mer om pilotprosjektet i evalueringsrapporten her.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Energimerking av boliger

23:54

Trondheim, en kommende sykkelby

Foto: Tony the Misfit

Stein Arne Sæther gjør seg noen betraktninger om sykling i Adressavisen: Hvorfor velger så mange å frakte på ett tonn stål for å komme seg noen kilometer til og fra jobben når sykkelen er et mye billigere, sunnere og mer miljøvennlig alternativ? Et naivt spørsmål, men likevel; det som er vanlig og normalt i dag, kan være en merkverdighet i morgen.

I går ble første del av Miljøpakken i Trondheim vedtatt av regjeringen. Den innebærer en sykkelsatsing på i første omgang 600 millioner kroner. Skal Trondheim endelig bli selve sykkelbyen?
/../
Forskning viser at den samfunnsøkonomiske nytten av sykkelveier er tre til fem ganger større enn kostnaden ved å bygge dem. Det er mer enn man kan si om mange ordinære veiprosjekter. Til tross for nytteverdi har det i de siste årene gått tregt med utbygging av sykkelveier, både i Trondheim og ellers i landet.
/../
At sykling er en god ting, er det lett å bli enige om. Helsegevinst, samfunnsgevinst, miljøgevinst. Jeg er klar over at et ikke ubetydelig antall bilførere ser på syklistene som hår i suppa, og jeg er klar over at noen på to hjul fortjener betegnelsen råsyklister. I begge tilfeller handler det mest om mangel på folkeskikk og sviktende respekt for trafikkregler. Sykkel som transportmiddel er fornuftig.

Men vil det virkelig bli dobbelt så mange syklister når og hvis alle de flotte planene realiseres? Eller er makeligheten og vanens makt så stor at de fleste fortsatt foretrekker å reise sammen med matpakka og et tonn stål? Det vil vise seg. Forbløffende mange med en reisevei på mindre enn sju-åtte kilometer, under 25 minutter med sykkel, foretrekker i dag å kjøre bil. Det er disse som nå skal fristes til isteden å nøye seg med 12 kilo stål og egen muskelkraft.
/../
Når det skal bygges sykkelveier for hundrevis av millioner, må det ofte skje på bekostning av bilens plass i gatebildet. Her ligger det nok til rette for mange politiske konflikter, men med slik føringene er i dag, er det meningen at det skal bli mindre attraktivt å kjøre i sentrale strøk.

Når Trondheim blir sykkelby - adressa.no - Adresseavisen mener

Trondheim, en kommende sykkelby

21:19 Samferdsel

Norske hus er energijumboer

Sivilarkitekt og solenergiekspert Harald N. Røstvik mener norske arkitekter gjør hva som helst for penger og at de må ta en stor del av skylden for at norske hus er så lite energieffektive.

Allerede for 20 år siden konstruerte Røstvik plusshuset Chanelle. Energien til lys og varme skulle i hovedsak hentes fra sol og vind, gjennom solfangere, solcellepanel og en vindmølle på taket. Solcellene produserer strøm som blir lagret i industribatterier.

- Vi nordmenn påberoper oss å være miljøvennlige, enda vi er verdens største eksportør av olje, og har et av verdens største energiforbruk. I dette dobbeltmoralens hjemland er arkitektene flest lydige tjenere som har bygd monumenter over seg selv og byggherren og lært at taushet er gull.

Er du snill og stille, får du oppdrag. Derfor finnes det ingen plusshus i Norge den dag i dag. Vi er på jumboplass i Europa i bruk av solenergi. Slått av miljøverstingen USA.

Norge er på bunn når det gjelder bruk av solenergi. Ta bruken av solfangere, som konverterer energien i sollyset til nyttbar varme. Østerrike har 400 kvadratmeter med solfangere per tusen innbyggere. Miljøverstingen USA har 99 kvadratmeter, Tyskland 106, Danmark 72. Norge har usle 2,59 kvadratmeter.

• Noen av Røstviks prosjekter.

Fordi strømmen har vært så billig i Norge, har de gått glipp av en formidabel utvikling i energieffektivisering og bruk av fornybar energi. Både arkitekter, utbyggere, entreprenører og installatører trenger en kraftig kompetanseheving.

Men nordmenn er på glid. En markedsundersøkelse som Fokus Krogsveen Nybygg og Leiv Eriksson Nyskaping gjorde blant 500 boligsøkere i Midt-Norge våren 2008, viser at nesten førti prosent synes alternativ oppvarming og energisparing er viktig når de jakter på ny bolig.

Derfor er norske hus energijumboer - DN.no

Norske hus er energijumboer

23:36 Alternative byggeteknikker , Energisparing

Sahara Forest Project

Bellona blir en av fire partnere i det svært lovende miljøprosjektet Sahara Forest Project. Målet er å bekjempe global oppvarming, øke tilgang på ferskvann og å produsere mer biomasse til ren energi.

Sahara Forest Project kombinerer saltsvanns-drivhus, konsentrert solenergi - og nå også dyrking av alger, og vil sørge for at det kan gro grønt i tørre områder, samtidig som prosjektet gir ferskvann og biomasse til ren energi.

Prosjektet er tidligere omtalt blant annet i Time og The Guardian som svært lovende fremtidsrettede teknologier.

Det neste skritt for Sahara Forest-prosjektet er å etablere et testsenter for teknologien. Forhåpentligvis er planene for et testsenter klart før FNs klimatoppmøte i København i desember.

• Det nye partnerskapet ble presentert på den internasjonale klimakonferansen CC9 fredag.

- Algedyrking i kombinasjon med teknologiene i Sahara Forest Project, sørger for nye spennende muligheter, sier Michael Pawlyn, en av partnerne i Sahara Forest. Pawlyn er også en av hovedarkitektene bak det prisbelønte Eden Project, og grunnlegger av Exploration Architecture.

• Fyldigere presentasjon av The Sahara Forest Project.

Vil gjøre ørkenen grønn - Bellona

Sahara Forest Project

22:40 Miljøtiltak

Vil bygge unikt signalbygg i Kirkenes

Barentssekretariatet ønsker å bygge et unikt signalbygg i Kirkenes som skal synliggjøre norsk nordområdesatsing. Planen er at det nye Barentshuset skal bli verdens høyeste trehus, bygd i naturlige materialer med innovative og miljøvennlige løsninger.

- Dette skal bli et bygg som folk ønsker å dra til for å oppleve. En attraksjon og et landemerke som er helt utenom det vanlige. Like viktig er det at bygget blir et senter for kunnskapsutvikling og et møtepunkt for internasjonale interesser i Nordområdene, sier sekretariatsleder Rune Rafaelsen.

Ideen som arkitektbyrået Reiulf Ramstad Arkitekter arbeider med skal bli et monument over 16-17 etasjer, bygd i naturlige materialer med de mest innovative og miljøvennlige løsninger både når det gjelder konstruksjon og drift.

- Planen vår er å konstruere et bygg som er CO2-nøytralt, der kretsløpstanken vil stå sentral i alle ledd. At vi i tillegg bygger i tre blir et entydig symbol på den gjennomgående grønne profilen. De innovative løsningene i moderne treverksarkitektur skal stå som et tegn på kompetansenivået i landsdelen, forteller arkitekt Reiulf Ramstad.

Arkitekt Reiulf Ramstad ser for seg at byggets foajé omkranses av et nytt og moderne bibliotek for Sør-Varanger. Biblioteket som allerede har en av Norges største samlinger av russiske bøker, vil dermed kunne styrke sin posisjon ytterligere. Videre skal bygget inneholde en moderne scene som blant annet kan skape en base for de kunstneriske miljøene i regionen. Etasjene videre oppover vil i tillegg til Barentssekretariatet fylles med undervisningsmiljøer, forskningsmiljøer og andre relevante lokale og regionale kompetansemiljøer.

The Norwegian Barents Secretariat : Sikter høyt for nytt Barentshus

Vil bygge unikt signalbygg i Kirkenes

22:17 Massivtre

Kunnskapsutvikling og arkitekturpolitikk

Endringstakten i norske byer, bygder og kulturlandskap er høyere enn noensinne, med stadige utbygginger og utvidelser av tettsteder og byområder og med arkitektene i en sentral rolle.

En rapport fra Forskningsrådet: Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Kunnskapsstatus og forskningsbehov ble lagt frem, under konferansen "Ny norsk arkitekturpolitikk". Konferansen arrangeres av Kultur- og kirkedepartementet og Forskningsrådet, og inngår i arbeidet med en arkitekturpolitisk handlingsplan som departementet vil ferdigstille sommeren 2009.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU tok vinteren 2007/2008 i fellesskap kontakt med Norges forskningsråd. De to institusjonene pekte på de store forskningsutfordringer knyttet til arkitekturfeltet, ikke minst i lys av miljøhensyn og klimakrise. De fremmet forslag om å sette i gang et nytt forskningsprogram om arkitektur og kvalitet i omgivelser.

Mer forskning trengs også rundt det offentliges sentrale rolle i byggeprosesser og beslutninger. Hvordan fellesskapets interesser ivaretas og hvordan lover og regler forvaltes er sentrale spørsmål for forskerne.

Klimagevinst
Klimaendringene vil påvirke hvordan vi organiserer vår arealbruk, produserer bygninger og anlegg og utformer byer. Forskningsutfordringen krever en kompetanse og breddetilnærming som finnes innenfor arkitekturfaget i et tverrfaglig samarbeid med andre fagomåder.

Klima- og miljømessig er det en potensielt stor gevinst å hente gjennom økt forskning på byplanlegging, arealbruk, nye energikilder, bedre byggematerialer og en rekke andre relaterte problemstillinger.

Videre forskning
Oppsummeringen av kunnskapsstatus kan danne grunnlag for utarbeiding av en handlings-
plan. Arbeidet med handlingsplanen må skje i samarbeid med de departementer som finansierer FoU knyttet til de prioriterte satsingsområdene, og i dialog med Forskningsrådet. Arbeidet vil også skje i samarbeid med offentlige planmyndigheter,
BAE-næringen, Arkitektbedriftene og NAL, private og offentlige byggherrer, eiendomsutviklere og -forvaltere.

Les hele rapporten: Arkitektur og kvalitet i omgivelser (PDF).

Kunnskapsutvikling og arkitekturpolitikk

08:25 Arkitekturpolitikk

HOME - en film om verdens tilstand

På verdens miljøverndag, fredag 5. juni vises filmen "Home"i over 100 land verden over. I Norge kan du få sett den i Lillehammer og i Stavanger.

Filmen er laget av fotograf Yann Arthus-Bertrands. Dett er hans første film, og Home blir omtalt som en filmversjon av hans tidligere suksess Jorden sett fra himmelen. Filmen er produsert av Luc Besson (!).

HOME er ment som en vekker om jordas tilstand. Filmen inneholder pektakulære bilder tatt ovenfra i mer enn 50 land.

HOME is an ode to the planet's beauty and its delicate harmony. Through the landscapes of 54 countries captured from above, Yann Arthus-Bertrand takes us on an unique journey all around the planet, to contemplate it and to understand it. But HOME is more than a documentary with a message, it is a magnificent movie in its own right. Every breathtaking shot shows the Earth - our Earth - as we have never seen it before. Every image shows the Earth's treasures we are destroying and all the wonders we can still preserve. "From the sky, there's less need for explanations". Our vision becomes more immediate, intuitive and emotional. HOME has an impact on anyone who sees it. It awakens in us the awareness that is needed to change the way we see the world. (HOME embraces the major ecological issues that confront us and shows how everything on our planet is interconnected.)

Synopsis
In 200,000 years on Earth, humanity has upset the balance of the planet, established by nearly four billion years of evolution. The price to pay is high, but it is too late to be a pessimist: humanity has barely ten years to reverse the trend, become aware of the full extent of its spoliation of the Earth's riches and change its patterns of consumption.

HOME - en film om verdens tilstand

20:15 Arrangementer

Kritiserer FNs klimapanel

I siste utgave av Samtiden kritiserer tidligere professor Ole Henrik Ellestad FNs klimapanel under overskriften «Vitenskapen som forsvant». Han beskylder IPCC - Intergovernmental Panel on Climate Change - for å legge ensidig vekt på forskning som støtter den rådende klimagassteorien. Klimadebatten er konsensusstyrt og kritiske røster demoniseres som «klimabøller», skriver Ellestad.

Ellestad er tidligere direktør i Norges forskningsråd, forskningsdirektør i SINTEF og har bakgrunn i infrarød stråling. Han mener IPCC har forlatt en naturvitenskapelig måte å debattere på og fått en mer og mer politisk agenda. Slik debatten har utviklet seg er det, ifølge Ellestad, en tragedie og en tapt mulighet til konstruktivt opplysningsarbeid.

Dagbladet.no.

Kritiserer FNs klimapanel

18:58

The rebirth of the American car?

Leaner, greener, faster, smarter?

Det vil tiden vise, men at amerikanerne kan branding er det liten tvil om:

"Let's be completely honest: No company wants to go through this. But we're not witnessing the end of the American car; we're witnessing the rebirth of the American car. General Motors needs to start over in order to get stronger. There was a time when eight different brands made sense. Not anymore. There was a time when our cost structure could compete worldwide. Not anymore. Reinvention is the only way we can fix this, and fix it we will."

The rebirth of the American car?

16:28 Biler

Etterlyser 100 klimarådgivere

Er du opptatt av klimaspørsmål og har lyst til å gi råd til norske myndigheter før FNs klimatoppmøte? Bli med på folketoppmøtet om klima! Teknologirådet jakter 100 innbyggere fra hele Norge til å være med på et folketoppmøte i Oslo lørdag 26. september.

Hva er vanlige folk opptatt av når de neste års klimapolitikk skal utformes? Lørdag 26. september 2009 vil gi svar. Da går globale folketoppmøter om klima av stabelen verden over. Aldri før har det vært gjennomført en global ”folkehøring” i en slik skala.



Hele 3000 personer i Norge mottar i disse dager et brev med invitasjon til å søke om å delta på tidenes globale folkehøring. Mottakerne er trukket ut fra Folkeregisteret.

Viktige folkestemmer
Deltakerne på folketoppmøtet skal diskutere og stemme over tema og problemstillinger som vil stå sentralt under FNs klimatoppmøte i København i desember.

Klimaavtalen som verdens statsledere skal forhandle om på Klimatoppmøtet vil legge føringer for den globale klimapolitikken for mange år fremover. Avtalen vil kunne påvirke den økonomiske, industrielle, sosiale og ikke minst klimamessige utviklingen for verdens land og innbyggere. Det er derfor viktig at befolkningen får sjansen til å fremme sitt syn på de nøkkelspørsmålene som statslederne skal ta stilling til på Klimatoppmøtet (COP15).

Folketoppmøtet på Folkets Hus i Oslo lørdag 26. september er en del av World Wide Views on Global Warming. Tilsvarende møter arrangeres samtidig i rundt 45 land over hele verden. Deltakerne er vanlige innbyggere verden over som skal leve med klimaendringene og klimatiltakene som verdens politikere eventuelt iverksetter.

Historisk folkehøring
Har du lyst til å være med på en historisk begivenhet? Søknadsfrist er mandag 8. juni. For å kunne søke må du:

• være 18 år eller eldre
• kunne være til stede under hele folketoppmøtet, fra kl. 9 til kl. 18 lørdag 26. september
• ikke ha en ledende stilling i en organisasjon eller bedrift som jobber med klimaspørsmål

Resultatene fra folketoppmøtene vil bli publisert på nettet fortløpende, slik at man kan sammenligne resultater på tvers av land utover i det aktuelle døgnet. De vil deretter bli lagt frem for verdens statsledere på Klimatoppmøtet i København.
Folkerøstene har ingen formell status under Klimatoppmøtet. Det vil være opp til den enkelte politiker og de enkelte lands delegasjoner å vurdere hvordan de vil bruke innspillene. Det er de folkevalgte som har det siste ordet. Ikke desto mindre vil stemmene som gis lyd gjennom World Wide Wiews forhåpentlig representere et viktig demokratitilskudd til de internasjonale klimaforhandlingene.

Om World Wide Views on Global Warming

Arrangerer folketoppmøter over hele verden lørdag 26. september 2009.

Deltakerne på folketoppmøtene vil diskutere og stemme over spørsmål som skal opp på FNs klimatoppmøte. Ambisjonen er at også vanlige innbyggere inviteres med i klimadebatten før verdens beslutningstakere samles på Klimatoppmøtet i København 7.-18. Desember 2009.

Teknologirådet - Etterlyser 100 klimarådgivere

Etterlyser 100 klimarådgivere

15:20 Arrangementer