31 oktober 2009

Seks prosjekter ble til slutt vurdert før Byggeskikkpris for Stavanger 2009 gikk til HLM arkitektur AS i samarbeid med nederlandske Onix, Riss Landskap AS og Egenes Park AS. Juryen berømmer Egenes park for moderne, nyskapende trehusarkitektur og gjennomføringen av et overbevisende plangrep, noe som gir gode visuelle og fysiske forbindelser mellom den eksisterende bebyggelse langs Bretlandsgata og det nye parkområdet på stadion.

Utformingen av anlegget med rekkehus og boligblokk representerer for Bretlandsgata og nærmiljøet en betydelig utfordring i forhold til fortetting, krav til høy utnyttelse, sosiale muligheter og estetisk tilnærming, samtidig som det gir et interessant og viktig innspill til diskusjonen om hvordan vi møter slike utfordringer.

Når det gjelder materialkvalitet, vil juryen gi honnør til prosjektteamet og byggherren for den dristige bruken av massivtre, limtre og prefabrikkerte bindingsverkskonstruksjoner i boligblokk, rekkehus og barnehage, herunder også prefabrikkerte og forhåndsbehandlede kledningselementer i tre. Det er brukt miljøvennlige materialer i taktekking i furu med miljøvennlig impregnering, terrassekledning i ubehandlet lerk, ubehandlet massivtre innvendig i tak og vegger, og ubehandlet trepanel innvendig i barnehagen.

Juryen ønsker å signalisere at det i bygg for fremtiden vil være et stadig større fokus på energi og miljø. Energimålet for prosjektet var Klasse A. Prosjektteamet valgte å ha relativt kompakte bygningsvolumer, bevisst vindusplassering (boligblokk har lukket fasade mot nord, mer åpen mot sør) med moderat vindusareal (vinduer med passivhusstandard).

I tillegg har man en moderat til godt isolert bygningskropp med et bæresystem hovedsakelig i tre hvor man har oppnådd gode kuldebroløsninger og reduserte luftlekkasjer. En sentral ventilasjonsløsning med høyeffektiv varmegjenvinning er valgt sammen med varmeforsyning med varmepumpe (luft-vann), samt kondenserende gasskjel for spissbelastning (tar «toppene» på kalde dager). Varmepumpen er plassert i tilknytning til garasjeanlegg for å utnytte overskuddsvarme fra nylig parkerte biler.

Juryen er særlig imponert over hvordan prosjektteamet og byggherren sammen har evnet å få gjennomført et helstøpt, moderne og miljøvennlig trearkitekturanlegg som fremstår som et forbildeprosjekt innovativt på miljø, energi, materialbruk, treteknikk og med gode bokvaliteter.

Anlegget, som er et Norwegian Wood-prosjekt, bidrar til å endre byggenæringen i mer bærekraftig retning, samtidig som Stavangers tradisjoner som trehusby sikres og videreutvikles. Det er juryens håp at Egenes Park kan inspirere til at det jobbes og forskes videre på å sikre bærekraftige, arkitektoniske løsninger til inspirasjon for byens borgere, byggherrer og prosjekterende.

Byggeskikkpris for Stavanger 2009

Amerikanske myndigheter har gitt et lån på 529 millioner dollar til bilprodusenten Fisker. Fisker står så langt bak plug-in hybriden Karma, men lånet skal brukes for å gjennomføre et nytt prosjekt kalt Nina.

Første skritt er at Fisker har kjøpt en tidligere GM-fabrikk i Delaware. Den amerikanske visepresidenten var til stede under kunngjøringen, og røpet planene om at fabrikken skal produsere 100.000 plug-in hybrider. Både sedaner, coupeer og crossovere.

Nina-prosjektet dreier seg om en firedørs sedan, men som vil bli mindre og rimeligere enn Karma, og skal ifølge planene settes i produksjon mot slutten av 2012. Prisen skal etter planene ligge på 39.900 dollar, men dette inkluderer subsidier fra amerikanske myndigheter.

Dn.no

Fisker Karma etterfølges av Nina

28 oktober 2009

Barak Obama holdt for noen dager siden en tale ved MIT. Her erkjenner han de store utfordringene knyttet til at tradisjonell energiforsyning bli mer kostbar, samtidig som energibehovet vokser. Nasjoner som evner å utvikle nye måter å produsere og bruke energi på vil dermed bli vinnere i den globale økonomien.



Den nåværende amerikanske administrasjonen gjør massive investeringer i tiltak for produksjon av ren energi, men ikke minst i grunnforskning. Målet er "å produsere teknologi for fremtiden" og "legge et nytt grunnlag for varig velstand." Målet er også å legge til rette for å forandre hele energisystemet.

mitworld.mit.edu/video

Obamas plan for ren energi

Det EU-støttede samarbeidet mellom Sundsvall, Östersund og Trondheim skal informere og legge til rette for miljøvennlig transport i regionen.

Som en del av prosjektet har de laget en omfattende elbilguide som omfatter totalt 110 modeller.

El- och laddhybridguide

El- og hybridbilguide

27 oktober 2009

Ifølge byggbransjen bygges det nå altfor lite. Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening mener byggetallene så langt i år tyder på at det vil bli bygget mellom 15.000 og 18.000 boliger i 2009. Dette er mindre enn halvparten av det som over tid utgjør det reelle behovet, ifølge Prognosesenteret, som mener Norge trenger 35.000-40.000 nye boliger årlig.

- Lav boligbygging virker prisdrivende generelt. Og sammen med sentraliseringstrenden, vil dette være med på å presse prisene oppover. Vi mener i likhet med Boligprodusentenes forening at de som tror vi står foran en boligboble ikke tar hensyn til at vi er i en situasjon hvor det bygges altfor få boliger. Dette påfører markedet en prisdrivende effekt som er uheldig, sier administrerende direktør Bjørn M. Birkeland i Prognosesenteret.

Ifølge Birkeland er rundt 20 prosent av boligene som tilføres markedet i dag leiligheter, mens han mener andelen skulle ligget på 50 prosent for å tilby boliger som svarer til befolkningens behov.

- Bygges for få leiligheter - DN.no

- Bygges for få leiligheter

24 oktober 2009


Foto: Viernest
En rapport fra SINTEF konkluderte for et par år siden med at bedre veger gir mindre klimagassutslipp. Dette prosjektet er initiert av Vegdirektoratet for å kvalitetssikre denne konklusjonen. Det er gjort ved å gjennomgå litteratur om utslipp per kjøretøykilometer under ulike kjørebetingelser og om nyskapt trafikk som følge av kapasitetsendringer. Dessuten er det gjort analyser ved bruk av nasjonal og regional transportmodell samt at data fra Vegdatabanken er benyttet for å karakterisere det norske vegnettet.

Vår konklusjon er at bedre veger stort sett gir økte klimagassutslipp. Hovedgrunnen er at forbedringer i vegnettet øker gjennomsnittshastigheten; en økning som ofte finner sted i det hastighetsintervallet hvor utslippene øker mest (over 80 km/t). Men utslippene øker også som følge av at transportmengden øker, og ved at det skjer overgang fra kollektive transportmidler og gang- og sykkeltrafikk til personbil som følge av at forholdene for personbilreiser blir relativt bedre.

Det kan - situasjonsavhengig - finnes viktige unntak fra dette generelle bildet.

Vedlegg:
» Hele rapporten

» Sammendrag

Transportøkonomisk institutt

Gir bedre veier mindre klimagassutslipp?


Chongqing XI
Foto: Nadav Kander
Nadav Kander ble født i Israel, men vokste opp i Johannesburg. Han flyttet til London i 1986, hvor har blitt anerkjent for sine originale fotografiske arbeider.

Nå nylig fikk Nadav Kander årets Prix Pictet, en fotopris som særlig legger vekt på prosjektenes miljømessige betydning. Kander ble tildelt prisen for et prosjekt om Yangtze-elva i Kina, kalt "Yangtze, The Long River Series, 2006-07."

Bildene hans er innkjøpt av blant annet National Portrait Gallery og Victoria and Albert Museum.


Bathers, Yibin, Sichuan
Foto: Nadav Kander
Kander har tidligere fått en rekke utmerkelser fra D & AD og John Kobal Foundation i Storbritannia, Epic i Europa, Art Director's Club og IPA i USA. Han ble tildelt Royal Photographic Society's 'Terence Donovan' Award i 2005 og 2007. Han har også nylig blitt tildelt Silver Photographer of the Year Award på Lianzhou International Photo Festival 2008 i Kina.

Artist statement

Yangtze, The Long River


The Yangtze River, which forms the premise to this body of work, is the main artery that flows 4100miles (6500km) across china, travelling from its furthest westerly point in Qinghai Province to Shanghai in the east. The river is embedded in the consciousness of the Chinese, even for those who live thousands of miles from the river. It plays a significant role in both the spiritual and physical life of the people.

More people live along its banks than live in the USA, one in every eighteen people on the planet.

Using the river as a metaphor for constant change, I have photographed the landscape and people along its banks from mouth to source.

Importantly for me I worked intuitively, trying not to be influenced by what I already knew about the country. I wanted to respond to what I found and felt and to seek out the iconography that allowed me to frame views that make the images unique to me.

After several trips to different parts of the river, it became clear that what I was responding to and how I felt whilst being in china was permeating into my pictures; a formalness and unease, a country that feels both at the beginning of a new era and at odds with itself. China is a nation that appears to be severing its roots by destroying its past in the wake of the sheer force of its moving “forward” at such an astounding and unnatural pace. A people scarring their country and a country scarring its people.

I felt a complete outsider and explained this pictorially by "stepping back" and showing humans dwarfed by their surroundings. Common man has little say in China’s progression and this smallness of the individual is alluded to in the work.


Chongqing IV (Sunday Picnic)
Foto: Nadav Kander
Although it was never my intention to make documentary pictures, the sociological context of this project is very important and ever present. The displacement of 3 million people in a 600km stretch of the River and the effect on humanity when a country moves towards the future at pace are themes that will inevitably be present within the work.

A Chinese man who I became friends with whilst working on the project reiterated what many Chinese people feel: "Why do we have to destroy to develop?” He explained how in Britain many of us could revisit the place of our childhood, knowing that it will be much the same, it will remind us of our families and upbringing. In China that is virtually impossible, the scale of development has left most places unrecognisable, “Nothing is the same. We can’t revisit where we came from because it no longer exists."

China's landscape both economically and physically is changing daily. These are photographs that can never be taken again.

prixpictet.com

Fotografi og miljø - pris til Nadav Kander

23 oktober 2009

Arkitektkontoret GASA fikk Oslo bys arkitekturpris 2009 for Sognsveien barnehage. Tema for årets pris var skoler og barnehager fra de siste ti årene.

Barnehagen fremstår som et eksempel på god hverdagsarkitektur, mente juryen. Arkitekt Elin Grimstvedt berømmet byggherren for å ha brukt ekstra ressurser på denne barnehagen. Den ble bygget som et flaggskip innen nye større barnehager. Oppdraget var at den skulle ha et moderne uttrykk og fremstå som en arena for læring.

Hederlig omtale gikk til Narud-Stokke-Wiig AS Sivilarkitekter MNAL for Bjørnholt skole. Hederlig omtale gikk også til div.A arkitekter as for Kastellet skole.

Les mer om vinnerne og prisen her!

Plan- og bygningsetaten - Oslo kommune

Vinner av Oslo bys arkitekturpris

Even Smith Wergeland anmelder Peter Butenschøns nye bok Byen - en bruksanvisning i Morgenbladet.

I Byen - en bruksanvisning peiker den norske arkitekten og byplanleggjaren Peter Butenschøn på det han meiner er viktige fellesnemnarar for korleis menneske bruker og konstruerer byen i vår tid: sosial interaksjon, handel og rekreasjon i gater og offentlege rom. Ambisjonsnivået er høgt, men boka blir aldri verkeleg djuptgripande.

I løpet av boka skin det tydeleg gjennom at forfattaren har klare faglege preferansar, til dømes den danske arkitekten Jan Gehl sine idear om at gode byrom er små, saktegåande, fleksible og inkluderande. Dei sinnrike og verdifulle ideane ligg som regel hos arkitektane som, med unnatak av visse seinmodernistiske feilslutningar, representerer fagleg kvalitet i motsetnad til byråkratisk udugelegheit. Norske politikarar og offentlege planleggjarar får gjennomgåande hard medfart. I kapittel 12 oppsummerer han tilstanden med påstanden om at «Etterkrigs-Norge har i stor grad vært bygget ut med venstre hjernehalvdel, der analyse, fornuft, formålsrasjonalitet og saklighet har fått regjere.» Eit liknande synspunkt kjem også fram av diskusjonen i kapittel 7, der Wessels Plass i Oslo blir halde fram som eit skrekkens døme på kva offentlege initiativ kan føra til; eit dikterande, trist og ubrukeleg byrom, basert på nytteverdi snarare enn nyte-verdi, for å bruka Butenschøns eigen distinksjon.
/../
Det er ingen tvil om at Butenschøn er ein kunnskapsrik fagperson som emnar å formidla sin ekspertise på ein engasjerande måte. Men for å nå over det ambisiøse spennet må han av naudsyn ty til mange forkortingar, snarvegar og generaliseringar. Fleire av desse er treffande og innsiktsfulle, medan andre blir for tendensiøse og grunne. Han får påvist mange relevante bruksområde i byen, men som altomfattande bruksanvising kjem boka til kort. Ho sprikar mellom det poengterte og det diffuse, det konsise og det uklare, og blir derfor aldri like djuptgripande som relaterte fagbøker med stramare avgrensing og spissare fokus. Til gjengjeld fungerer ho særs godt som ein introduksjon, og nærast som ei oppfordring, til meir spesialiserte vinklingar.


Morgenbladet.no

Kva er ein god by?

20 oktober 2009

Det blir ikke mindre klimagassutslipp av å fyre med skitten gass heller enn skitten olje. Men det er nettopp dette myndighetene nå foreslår, skriver Ane Brunvoll i en kronikk:

Noen steder er det lettere å redusere klimagassutslipp enn andre. Bygningssektoren er kanskje den letteste av dem alle. Her kommer klimagassutslippene først og fremst fra oljefyring, som det finnes mange gode fornybare alternativer til, som fjernvarme, varmepumper og pelletskaminer.

Derfor er det satt i gang et arbeid med å fase ut all oljefyring i landet. Og derfor er det rystende at Kommunal- og regionaldepartementet foreslår å åpne for bruk av nær like skitten gass til oppvarming av de norske hjem og kontorer, slik de gjør i sitt høringsnotat "Reduserte klimagassutslipp".

Fossil gass har tilnærmet like store klimagassutslipp som fossil olje som det jobbes for å kvitte seg med, og det er vanskelig å spore fornuften i dette forslaget.

Her er fem gode grunner til ikke å innføre skitten gass som oppvarmingskilde i Norge:

1. Klimakrisen
Ifølge klimaforskere må vi snu fra nettoøkning til nettoreduksjon i utslippene av verdens klimagasser innen 2015. Vi må også redusere verdens klimagassutslipp med opp mot 85 prosent innen 2050 for å unngå de farligste klimaendringene. Alle muligheter for å redusere norske utslipp må derfor benyttes. Å åpne for at bygg skal kunne varmes opp med skitten, fossil gass er å gå i motsatt retning.

2. Klimaforliket
Gjennom klimaforliket ble alle stortingspartiene, unntatt FrP, enige om at norske klimagassutslipp skal reduseres. Ett av tiltakene som ble foreslått var å fjerne fossil oljefyring som kilde til oppvarming av bygg. Det er derfor paradoksalt hvis man faser ut olje til oppvarming, samtidig som man introduserer fossil gass til samme formål. I tillegg vil forslaget bidra til at utslipp fra byggsektoren kan fortsette å øke, også i strid med klimaforliket.

3. Konkurransehensyn
Det er svært utfordrende å få til så store reduksjoner i klimagassutslippene som FNs klimapanel anbefaler, og i noen sektorer er det vanskelig. Men når det gjelder oppvarming av bygninger er det fullt mulig å fase ut all fossil energibruk innen få år. Da må det legges til rette for at de fornybare alternativene får nødvendige konkurransevilkår og rammebetingelser for å implementeres. Fossile energikilder må ikke få bedrede rammevilkår, slik det nå foreslås.

4. Infrastruktur
Å åpne for fossil gass til oppvarm¬ing åpner også for en fossil oppvarmingsinfrastruktur for mange år fremover. Klimagassutslippene fra byggsektoren kan dermed øke. Biogass kan benyttes i denne infrastrukturen, men mengdeforholdet mellom biogass og fossil gass i Norge er svært skjevt, og det vil i de aller fleste tilfeller være mer miljøriktig å benytte biogassen i transportsektoren enn til oppvarming, fordi det er vanskeligere å finne gode fornybare drivstoffalternativer enn fornybare varmealternativer.

5. Enova
Enovas mandat er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Den eneste åpningen for at Enova kan støtte fossil gass er betinget av at det faktisk fører til klimagassreduksjoner, da gjennom konvertering fra tyngre brensel til fossil gass i andre sektorer enn i byggsektoren. Åpningen for fossil gass er dermed i strid med Enovas mandat.

Forhåpentligvis lytter Regjeringen til de mange innvendingene mot det selvmotsigende forslaget om å erstatte skitten olje med nesten like skitten gass til oppvarming av bygg.

Artikkelen har også stått på trykk i Ny tid (09.10.2009)

Bellona

Fossilt forslag

18 oktober 2009

To ganger i året deler Statsbygg ut sin studentpris for fremragende arkitektur på NTNU i Trondheim. Prisen kan vinnes av studenter på masternivå ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Den tildeles ett eller flere studentprosjekter.

- Gjennom prisen ønsker Statsbygg å stimulere student- og fagmiljøene til høyere kvalitet. Formålet er å premiere eksperimentelle og nyskapende studier av arkitektur blant fremtidens arkitekter. I evalueringen er det lagt vekt på kvalitet og formmessig klarhet - med tanke på identitet, funksjonalitet og estetisk verdi, sier direktør i faglig ressurssenter i Statsbygg, Stig Pettersen.

Juryens vurdering

Oppgaven har en visjon om å bruke arkitektur som bindeledd mellom mennesker og natur. Dette har prisvinnerne klart å illustrere på en nyskapende og eksperimentell måte ved hjelp av et klart manifest, omfattende observasjoner i fjellområdet og spektakulære forsøksbygg i målestokk 1:1.

Byggverkene er plassert på storslagne utsiktspunkter mot Litldalen og Sunndalsfjellene. "Lyene" gir beskyttelse mot vær og vind og kan benyttes som rasteplasser eller primitive overnattingssteder, der mennesker kan oppleve enkel arkitektur i storslagen naturen. Installasjonene har i løpet av sommeren fått betydelig oppmerksomhet både fra lokalbefolkningen, fjellvandrere og fra media i Midt-Norge. Ut fra omtaler og beskrivelser i gjesteboka i "lyet" ved Kringla synes responsen fra besøkende å være overveldende positiv, og ideen om arkitekturens og naturens gjensidige betydning for opplevelser synes å ha blitt bekreftet.

Presentasjonen viser også hvordan arkitektur kan bli bindeledd mellom mennesker og steders historie, ved at utsiktspunkter knyttes til fortidsminner fra vannkraftutbyggingen og industrialiseringen i Sunndal. Idene om rehabilitering av baneinstallasjonen opp til 815 m.o.h. kan ha potensial til å bli en turistattraksjon som tåler sammenligning med Flåmsbanen og Trollstigen. Med en universell utforming kan permanente utsiktspunkter åpne for at mange flere (kanskje alle) kan få mulighet til å oppleve dette samspillet mellom mennesker, arkitektur og natur.

Oppgaven er presentert på en meget tiltalende måte, der både visjoner, observasjoner, eksperimenter og nye ideer er godt beskrevet. I dokumentasjonen er det blant annet benyttet foto, tekster, akvareller og skisser som er fint redigert og som gir publikum en god forståelse og innlevelse i oppgavens utfordringer, prosesser og resultater.

Statsbyggs jury har i år bestått av arkitektene Alf Vold og Silje Skulstad.

Statsbygg-pris til NTNU-studenter - Statsbygg

Statsbygg-pris til NTNU-studenter

13 oktober 2009

Oslos bærekraft og vekst - forslag til overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden legges ut til høring. Plan- og bygningsetaten har utarbeidet et forslag til overordnet arkitekturpolitikk for Oslo på oppdrag fra byråd for byutvikling. Høringsfristen er 18. oktober 2009.

Behovet for en arkitekturpolitikk i hovedstaden må sees på bakgrunn av den sterke befolkningsveksten og de utfordringene dette gir. Veksten medfører behov for flere boliger, arbeidsplasser, handel og service, transport, skoler, sosiale institusjoner og rekreasjonsmuligheter. Samtidig skal grønne arealer, elveløp, offentlig byrom og kulturminner ivaretas og utvikles. Alt skal ha plass innenfor eksisterende byggesone.

Dokumentet er bygget opp med overordnede utfordringer, visjon, innsatsområder og mål med strategier og tiltak.

Følgende syv innsatsområder foreslås:
1. Aktørens arbeidsprosesser, 2. Hovedstadsrollen, 3. Det offentlige byggeri, 4. Byens landskap, kulturminner og eksisterende bygg, 5. Infrastruktur som stedsdannere, 6. Lokalkvalitet: Byområdenes behov og 7. Boligutvikling.

Kommunen ønsker kommentarer til forslaget. Bemerkninger sendes Plan- og bygningsetaten innen høringsfristens utløp 18.10.09. Oppgi saksnummer 200712738.

Det er opprettet en Twitter-side hvor publikum inviteres til å delta i dialog.

Plan- og bygningsetaten - Oslo kommune

Ny arkitekturpolitikk i hovedstaden

Arkitektbedriftene skal dele ut Byggherreprisen 2009. Har du forslag til kandidater som har utmerket seg? Kom med dem!

Kriteriene for utdeling av prisen til byggherren er:

  • et godt samarbeid med et medlem av Arkitektbedriftene
  • byggesaken skal være håndtert profesjonelt
  • utvist engasjement og respekt for arkitektens og rådgiverens faglige råd
  • vekt på et godt helhetsresultat - et vellykket prosjekt
  • bygget skal om mulig ha en samfunnsmessig betydning

Har du forslag til kandidater for Byggherreprisen 2009?

Send oss en e-post innen 1. desember! Alle kandidater vil bli vurdert av en fagjury og prisen vil bli delt ut i 2010.

Arkitektbedriftene

Hvem bør få Byggherreprisen 2009?

12 oktober 2009

Statnett ga nylig BKK beskjed om å kutte kraftig i produksjonen av vannkraft. Siste uken i september gikk dermed vann tilsvarende 30 gigawatt timer til spille, noe som ifølge BKK tilsvarer et helt års strømforbruk for 1.500 husstander.

Slikt skjer ved overskudd på vann, men det som gjør det hele fullstendig absurd er at det samtidig leveres ubegrenset med strøm fra gasskraftanlegget på Kårstø.

Statnetts forklaring er logisk nok, så lenge man aksepterer at det er lommeboka som bestemmer: BKK og flere kraftselskaper får betalt for å regulere ned produksjonen, mens en tilsvarende avtale ikke finnes for gasskraftverket på Kårstø.

Bakvendtland

11 oktober 2009


Foto: sigurdga
I de neste 15 årene forventer Statnett at utbygging av CO2-fri kraft, energiøkonomisering og klimaendringer gir overskudd av kraft i Norge og de øvrige nordiske land. Særlig Norge og Sverige har lavere kostnader for å bygge ut fornybar kraft enn andre europeiske land. Både Danmark og Sverige signaliserer forventninger om mer vindkraft, hele 30 milliarder kilowattimer er ambisjonen for Sveriges del. Videre vurderer Finland bygging av ytterligere kjernekraft, og Sverige ruster opp sine eldre kjernekraftverk. Samtidig gir klimaendringer både mer vann til vannkraftverkene og lavere forbruk til oppvarming.

For Norges del anslår Statnett en økning i kraftproduksjonen på inntil 30 milliarder kilowattimer i de kommende ti år. På forbrukssiden ser Statnett en sannsynlig økning innen petroleumssektoren i forbindelse med at nye anlegg blir elektrifisert. I tillegg kan elektrisitet også erstatte noe av den fossile energibruken innen transport og oppvarming. Forbruksveksten er anslått til å bli inntil 13 TWh innen 2025.

Et nordisk kraftoverskudd og norsk vannkrafts muligheter til raske reguleringer vil, med stor utbygging av uregulerbar vindkraft på kontinentet, legge grunnlaget for økt handel med elektrisitet over landegrensene Norsk fornybar energi vil ikke være viktigst som eksportvare. Det aller viktigste vil være at norsk vannkraft vil kunne samspille med mindre fleksibel kraft på Kontinentet og dermed gjøre det mulig å satse på for eksempel vindkraft på Kontinentet.

- Vi forventer store prisvariasjoner på kontinentet, og dette vil gi gode muligheter for den norske vannkraften, mener Lont og peker på at den store satsingen på vindkraft i Danmark de siste årene ikke hadde vært mulig uten tilgang til norsk vannkraft i de periodene vindkraften ikke har klart å levere i tråd med markedets behov, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.

Klimapolitikk og sikker strømforsyning gir store Statnett-planer

Statnetts nettutviklingsplan 2009 (pdf)



Statnett forventer kraftoverskudd, lave priser og eksport - Statnett

Statnett forventer kraftoverskudd

08 oktober 2009


Foto: tipiro
Norge fullfinansierer oppstarten av FNs Redd-prosjekt, som har som formål å redusere klimautslippene gjennom å bekjempe avskoging.

Det er imidlertid ikke bare politikere som ser med interesse på programmet. Et helt nytt marked for handel med karbonkvoter for skog gjør Interpol bekymret for at programmet kan bli en inntekstkilde for organisert kriminalitet og samtidig være korrupsjonsdrivende, skriver britiske Guardian.

- Dette programmet er ganske enkelt for stort til å overvåke. Potensialet for kriminalitet er stort og har ikke blitt tatt hensyn til av de som laget programmet, sier Peter Younger, ekspert på miljøkriminialitet ved Interpol, til Guardian.

ABC Nyheter

- Oppskrift på korrupsjon

07 oktober 2009

En helt ny bydel planlegges mellom Stockholm og Solna med 3.500 boliger og 10.000 nye arbeidsplasser.

- I Norra stationsområdet bygger vi vidare på promenadstaden och skapar fler av de stadsmiljöer som så många stockholmare tycker om att bo och vistas i. Det blir en stadsdel att trivas i där parker, bostäder, butiker, kontor och restauranger blandas, så att det finns människor i rörelse på gator och torg både på dagar och kvällar, sier byens bygg- og eiendomsråd Kristina Alvendal.

- Tors torn är två höga hus på ömse sidor av Torsgatan, som bildar en
symbolisk port till Stockholm och kommer att ge identitet åt den nya
stadsdelen. De är en blinkning åt Kungstornen på Kungsgatan och bygger
vidare på traditionen att bygga högre i Stockholm vid infarterna till
staden, vid brofästen eller som riktmärken.

- Norra stationsområdet kommer att byggas i etapper under de kommande
femton åren och till slut knyta ihop Vasastan med Solna via Nya Karolinska
sjukhuset. Min förhoppning är att det blir en stadsdel som många generationer av stockholmare kommer att växa upp i och både tycka om att
bo i och besöka, sier Alvendal.


Stockholm.se

Stockholms nye bydel

06 oktober 2009

Bergen kommune setter klima og miljø på dagorden i uke 43 - bl a med å arrangere følgende tre konferanser:

Mandag 19.oktober: Fremtiden er elektrisk
Om ladbare biler og ladeinfrastruktur. Hvordan kan vi tilrettelegge for overgang til ladbare biler? Arrangementet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Bergen Parkering og BKK. Påmelding til sidsel.sorgard@bergen.kommune.no

Torsdag 22.oktober: Klima og menneskerettigheter
Vårt ansvar for fremtidige generasjoner. Arrangementet er et samarbeid mellom Bergen kommune og regionrådene Bergensregionen og Nordhordland IKS.

Seminaret er gratis for studenter, for andre koster det kr 500,-.

Fredag 23.oktober: Risiko, sårbarhet og klimautfordringer
Arrangementet er et samarbeid mellom Bergen kommune og Justis- og Politidepartementet.

Seminaret er gratis for studenter, for andre koster det kr 500,-.

Du melder deg på her

Alle arrangementene finner sted på Radisson SAS Hotel Norge, Nedre Ole Bulls plass 4.

Tre klimakonferanser i Bergen

Barns bruk av naturen der de bor har endret seg mye de siste 30 årene. Barn i dag er ikke generelt fysisk inaktive, men deres tid er mer organisert og styrt av voksne enn før. Fysiske aktiviteter foregår i stor utstrekning i idrettsanlegg, ofte så langt hjemmefra at det krever transport. På denne måten taper barn uformelle møteplasser og arenaer for egenstyrt leik i nærmiljønaturen.

Studien peker på tre hovedkarakteristikker ved barns hverdagsliv med konsekvenser for bruk av naturen i nærmiljøet. For det første tilbringer norske barn økende tid i institusjoner, der naturbruken er planlagt og voksenstyrt. For det andre har tilgangen til data og dataspill blitt allmenn, og mange barn bruker mye tid foran skjermen. For det tredje er også fritiden blitt stadig mer organisert for mange barn.

Utviklingen som synliggjøres bør ha konsekvenser for prioriteringer i planlegging og forvaltning av nærmiljø, både rundt skoler, barnehager og der barna bor. Et fokus på barns hverdagsfriluftsliv forutsetter større offentlig satsing for å skape attraktive uteområder - og ikke minst for å forhindre nedbygging av eksisterende grøntområder.

NINA - Norsk institutt for naturforskning

Viktig med naturlige lekeområder

En ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening, viser at Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger. For at dette potensialet skal bli utløst påpeker rapporten at de økonomiske insentivene må økes kraftig.

Hovedkonklusjonen i rapporten er:
  • Vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger.
  • I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety om lag 10.000 arbeidsplasser i byggenæringen. Forventet nedgang i sysselsatte i byggenæringen i 2020 er 13.000.
  • Energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.
Billig klimavirkemiddel
Staten vil kunne utløse potensialet på 12 TWh innen 2020 ved gå inn med 1,6 milliarder årlig fra 2010, økende gradvis til 2,6 milliarder årlig i 2017.

- Denne rapporten viser at det er stort potensial for energieffektivisering i bygg. 12 TWh tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger. Energieffektivisering er et billig klimavirkemiddel, men dette store potensialet blir ikke utløst dersom det ikke skjer en kraftig økning i de økonomiske insentivene, sier Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk.

Forventer kraftig satsing fra regjeringen
Regjeringen er nå i innspurten i forhandlingene om en ny regjeringserklæring. Byggenæringens Landsforening har forventninger om kraftig satsing på dette i erklæringen.

- Byggenæringens Landsforening ber regjeringen komme med en offensiv på dette i den nye regjeringserklæringen. Det må settes et mål om at det skal spares 12 TWh i bygg innen 2020, kombinert med kraftig økonomiske insentiver, sier Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening.

Vil ha spleiselag
Rapporten påpeker at for å få utløst energieffektiviseringspotensial i bygg er det avgjørende med kompetanseheving i byggnæringen.

- Vi får ikke til energieffektivisering uten en kraftig satsing på kompetanse i byggenæringen. Det må gjøres endringer både i utdanningssystemet og en prioritering av etterutdanning i byggenæringen. Dette må være et spleiselag mellom staten og byggenæringen, sier Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet.



SINTEF Byggforsk

Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger

05 oktober 2009

Det blir nok ikke noen kioskvelter i hyttemarkedet dette, men det er uansett spennende med folk som tenker litt utenfor boksen. Ingeniør og tømrer Jørn Andreas Løvland mente at det var for mange kjedelige hytter i Norge, og tok derfor initivativ til å lage denne hyttemodellen oppkalt etter seg selv

Ikke bare er utseendet ganske spesielt, det er materialbruken også - hytta er i sin helhet tenkt bygd av betong.

Modellen har et boareal på 110 kvadratmeter, noe som kan gi plass til tre soverom i tillegg til stue, kjøkken og bad. Hytta har dessuten innebygd garasje på baksiden.

Fronten på hytta er dominert av et nesten 10 meter bredt vindu, noe som burde gi brukbar utsikt. Utsiktstomt er et must med andre ord, noe som gjerne koster en del. Selve hytta blir ikke helt billig den heller, rundt 4,5 millioner kroner, ifølge Aftenposten.

Vestfold Tegnekontor

Hytte i betong

04 oktober 2009


Prefabrikert plusshus. Tyresö, Sverige.
Illustrasjon: CKR
En rapport fra miljøstiftelsen Zero viser at det er mulig å bygge plusshus i Norge. Bygninger står for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk, og store kutt i energibruken i bygninger vil ha store positive konsekvenser for miljøet. Det har lenge vært fokus i Europa på svært energieffektive hus, og de siste årene har interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, plusshus, blomstret opp. EU-parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker.

Norge er blant de landene hvor energiforbruket i bygninger er høyest. Slik sett er Norge også et av landene som har mest å tjene på energieffektiviseringstiltak i byggsektoren, men færre soltimer i Norge er en viktig grunn til at det opprinnelig ikke var åpenbart at plusshus faktisk lot seg realisere her til lands.

Det viser seg imidlertid at det er fullt mulig å bygge plusshus tilpasset norsk klima så lenge man baserer seg på flere forskjellige energikilder enn det som er vanlig lenger sør i Europa. En forutsetning ved norske plusshus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig.

Et hinder for innføringen av plusshus i Norge er at dagens regelverk i liten grad tilrettelegger for småskala elektrisitetsproduksjon. Samt at det økonomiske rammeverket ikke representerer et sterkt nok insentiv til å satse på denne typen bygg.

På bakgrunn av rapporten vil ZERO komme med noen anbefalinger for å redusere energibruken i alle bygg til et minimum. Følgende tiltak vil gjøre at plusshus også kan komme nærmere realisering, men vil først og fremst gjelde hele bygningssektoren:
  • Innføre investeringsstøtte til alle byggeiere som bygger mer energieffektivt enn gjeldende byggforskrifter.
  • Øke bevilgningene gjennom Enova til fornybar varmeproduksjon i alle typer bygg slik at alle kvalifiserte søkere kan få tilsagn raskt og støttebeløpet økes.
  • Det er nødvendig med en kompetansereform i byggenæringa med fokus både på energieffektive bygg og bygningsintegrerte energiløsninger.
  • Legge til rette for tettere samarbeid mellom arkitekter og byggherrer.
  • Innføre krav til energieffektivisering i forbindelse med renovering av eksisterende bygg.
  • Utdanne byggkontrollører som er ansvarlige for energimerkingen av alle bygg, samt pålegge kontroll av alle bygninger i forbindelse med oppussing og renovering, salg og utleie.

Plusshus i Norge — ZERO

Plusshus i Norge

Enova har beregnet at vi har potensial for å produsere vindenergi til havs som tilsvarer rundt 130 TWh årlig. I den debatten så langt har man fremhevet fordelene ved at det på havet er mer stabile vinder og få perioder med vindstille vær. Man kan man regne med at en vindmølle til havs vil gi 50 % mer energiproduksjon enn en tilsvarende vindmølle på land.

Göran Broström fra Meteorologisk institutt og Lars R. Hole ved Vêrvarslinga på Vestlandet skriver i en kronikk om noe som ikke har vært omtalt mye frem til nå, nemlig at atmosfæren ikke er en ubegrenset kilde til vindenergi. Vindmøller tapper atmosfæren for energi, og det fåtall studier som er gjort tyder på at vindmøller kan ha både regionale og globale klimaeffekter om vi får en tilstrekkelig stor utbygging.

En ny studie fra Meteorologisk institutt har vist at vindmølleparkene vil påvirke selve havet. Dette er ikke nødvendigvis negativt ettersom det er mulig at man vil få en kraftigere oppstrømming av næringsrikt vann fra dypet, noe som igjen kan føre til oppblomstring av marint liv og en økt fiskeproduksjon.

Kunnskap om effekten av å plassere vindmølleparker til havs med minst mulig miljøskader kan oppnås ved at biologer og geofysikere samarbeider om å studere effektene i grundige forundersøkelser.

I tillegg bør man etterstrebe optimal plassering med tanke på å maksimere produksjonen over tid, og minimalisere påvirkningen på konstruksjonene fra ekstremvind og bølger. Dette krever klimatologiske undersøkelser både av forholdene de siste tiårene og fremtidens mulige klima.

Vindmøller til havs påvirker klimaet - bt.no

Havvindmøller påvirker det lokale klimaet

03 oktober 2009

Radon er den nest hyppigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge. Helsevernetaten oppfordrer derfor alle huseiere i Bergen til å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig og iverksette nødvendige tiltak.

Statens strålevern har i 2009 vedtatt å endre sine anbefalinger for radon. Strålevernet anbefaler nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3.

Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret (fra midten av oktober til midten av april), og radonmålinger bør derfor utføres da. Det er viktig å måle flere rom. Du bør måle huset ditt selv om naboer allerede har gjort det - innenfor samme boligfelt kan det være store variasjoner. Du bør også måle radonkonsentrasjonen selv om du har foretatt slike målinger tidligere ettersom tiltaksgrensene nå er redusert.

For å måle radonkonsentrasjonen i din bolig tar du kontakt med en privat bedrift. Du finner oversikt over private bedrifter som måler radonkonsentrasjon med sporfilmmetoden på Helsevernetatens nettsider. Du kan selv utføre målingene og få måleresultater tilsendt i posten. Prisen per måling varierer fra 250 kroner til 500 kroner.

Det er den enkeltes huseiers ansvar å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig og iverksette nødvendige tiltak.

Bergen kommune - Helsevernetaten - Anbefaler alle huseiere å måle radonniv�et

Anbefaler å måle radonnivået

I to uker har førsteklassinger fra arkitektstudiet ved NTNU arbeidet med en paviljong i Høyskoleparken. Bygningen fungerer som både scene og festlokale, med tilhørende "rekreasjonsavdeling".



I alt har 75 førsteårsstudenter vært involvert i arbeidet med det som har fått navnet «Drømmenes paviljong».

Nede ved veien ligger en mindre modul som skal gjøre forbispaserende oppmerksomme på selve paviljongen, som er plassert lengre opp i bakken.

Paviljongen ble innviet sist torsdag og vil bli stående i fire uker. Straks Uka er over skal paviljongen rives.

- Her blir det både vors og nach - adressa.no

"Drømmenes paviljong"

01 oktober 2009

Innen ti år skal 10% prosent av Nissans biler være elektrisk drevne, og man vil trolig ha en produksjonskapasitet på 350.000 eksemplarer av en enkelt modell allerede i 2012-2013. Nissan har satt seg ambisiøse mål: De ønsker å redusere sine samlede Co2-utslipp med 70 prosent innen 2050, noe som også gjelder utslipp fra produksjonen.

- Elektriske biler er det mest lovende akkurat nå. Det er vår hovedsatsing når det gjelder ny teknologi, sier markedssjef for Europa, Tom Smith til DN.no. Han er dermed uenig med med Volkswagen Gruppens Wolfgang Hatz, som mener elbiler blir en parentes i fremtiden.

I 2011 kommer Nissan til å lansere sin første elbil, kalt Leaf, på det norske markedet. I motsetning til mange andre bilprodusenter har Nissan valgt å satse på noe som tilsynelatende som en vanlig bil.

Leaf skal vistnok prises slik at den kan konkurrere i samme segment som Volkswagen Golf, en bil som starter på drøye 210.000 kroner.

Om ti år skal ti prosent av Nissans biler være elektrisk drevne, og Smith sier de har kapasitet til å produsere 350.000 eksemplarer av en enkelt modell per år allerede i 2012-2013.

Nissan med elbil-mantra - DN.no

Nissan med massiv satsing på energisparing

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism