27 november 2009


Foto: NASA
For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.

Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.

En kan alltid spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende, men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.

- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.

Les også: Solforskeren med tvisyn på klimadebatten

Rasmus Benestad, ved Meteorologisk Instiutt, påpeker at også klimaforskerne er ofrene i denne saken:

- Det er begått lovbrudd mot klimaforskere her. Dette er ganske komisk, ganske absurd, men også ganske alvorlig. Det viser hvilket press klimaforskere er utsatt for, sier Benestad til Dagbladet.

Benestad mener at de faglige temaene er godt forklart allerede, men erkjenner samtidig at klimaforskningen kan bli bedre på åpenhet.

Les også: Sola, kosmisk stråling og global oppvarming

Stiller spørsmål ved klimaforskernes troverdighet

22:48 , ,
27. november 1909 åpnet Bergensbanen og med det en av Europas mest spektakulære jernbanestrekninger åpnet for trafikk. Bergensbanen er fremdeles en av verdens mest berømte jernbaner, og ble så sent som våren 2009 kåret som en av de 20 beste jernbanereisene i verden.

Kart over traseen, anno 1924:



Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Vossebanen åpnet som en smalsporet jernbane 10.07.1883 og strekningen Voss til Taugevatn ble vedtatt i 1894. Resten av Bergensbanen ble vedtatt bygget i 1898, samtidig ble det vedtatt at banen skulle bygges bredsporet samtidig at Vossebanen skulle ombygges til også bredt spor. Sammenkopling av sporene ved Ustaoset i 1907.

Finse stasjon - bergensbanens høyeste stoppested:


Vis større kart

Det var på det meste 2.200 mann som arbeidet på det meste under anlegget av bygging av Bergensbanen og det var i alt over 15.000 mann innom anlegget.

Bergensbanen over høyfjellet ble av Kong Haakon VII karakterisert som "vår tids storverk" da han åpnet banen i november 1909. Landets to største byer og landsdelene var knyttet sammen med en jernbane som mange mente det ville være umulig å bygge og drive.



Bergensbanen er fremdeles en av verdens mest berømte jernbaner, og ble så sent som våren 2009 kåret som en av de 20 beste jernbanereisene i verden. 100-årsjubileet blir markert gjennom flere arrangementer utover året.

Bergensbanen 100 år

20:30
Passivhusstandarden skulle vært klar for et år siden, nå blir den ytterligere forsinket. Passivhuskommiteen greide nemlig ikke å bli enige om et felles forslag, og et endelig forslag må dermed behandles av styret i Standard Norge.

Uenigheten var knyttet til om begrepet "lavenergibolig" være med i standarden eller ikke. Betegnelsen er tatt med i forslaget, men et mindretall står steilt på at ordet ikke kan være med i standarden.

Man er imidlertid kommet til enighet om at dersom man skal kunne benytte bestegnelsen passivhus må energibehovet til oppvarmin være maks 15 W/m2 per år (gjelder hus som er større enn 250 m2.

Mindre hus har relativt sett mer ytterflater, og her blir kravet ca. 18 W/2 per år.

Normen gjelder for et valgt normalklima, som blant annet finnes i Oslo-regionen. I kaldere strøk kan man bygge passivhus med høyere energiforbruk.

Teknisk Ukeblad

Ingen passivhusstandard så langt

19:30

26 november 2009

Utgangspunktet for klimaforhandlingene er FNs klimakonvensjon, som ble undertegnet i 1992 i Rio de Janeiro. Konvensjonen omhandler både behovet for å redusere klimagassutslipp og behovet for tilpasning til uunngåelige klimaendringer.

Kyotoprotokollen fra 1997 er en forpliktende videreføring av konvensjonen.

Alle land har forpliktet seg til å arbeide for reduksjon av klimagassutslipp gjennom tilslutningen til Klimakonvensjonen. Men bare industrilandene har fått konkrete utslippsmål, ettersom de har et historisk ansvar for klimagassutslippene som har ført til global oppvarming. Målsettingen i Kyoto-protokollen er at de industrialiserte landene skal redusere sine utslipp av klimagasser med minst 5 prosent i forhold til nivået i 1990 i perioden 2008-2012.

Det ligger i Konvensjonen at i-landene har forpliktet seg til å bidra med finansiering av klimatiltak og teknologioverføring til fattige land.

I 2004 stod i-landene, med 20 prosent av verdens befolkning, for 46 prosent av verdens totale utslipp. Men tre fjerdedeler av veksten i CO2-utslippene fram mot 2030 vil komme fra utviklingsland (forutsatt ”business as usual”).

Kyotoprotokollen åpner for at land kan innfri sine forpliktelser ved bruk av tre ulike fleksible mekanismer:

  1. Felles gjennomføring (Joint Implementation, JI). Det er mulig å få godskrevet utslippsreduksjoner i eget land ved å investere i utslippsreduserende prosjekter i land som har forpliktelser.
  2. Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM). Det er mulig å få godskrevet utslippsreduksjoner i eget land ved å investere i prosjekter i u-land som ikke har forpliktelser.

    Den grønne utviklingsmekanismen er et system for overføring av penger og teknologi fra rike land til fattige land, for å finansiere prosjekter som begrenser klimagassutslipp og bidrar til bærekraftig utvikling. At man fikk til et slikt system var helt avgjørende for at u-landene tilsluttet seg Kyoto-avtalen.
  3. Internasjonal kvotehandel (Emission Trading). Innenfor et land eller en gruppe av land (for eksempel EU) utsteder man et begrenset antall utslippskvoter (AAU-er som omgjøres til EU-kvoter, se egen ordforklaring) som innebærer at det settes et tak på utslipp av CO2. Virksomheter som slipper ut mindre enn de har rett til, kan selge et eventuelt overskudd av kvoter til andre som ikke har klart å redusere sine utslipp

Veien mot København

Bali-planen fra 2007 legger grunnlaget for arbeidet med å inngå en ny internasjonalt forpliktende klimaavtale som skal etterfølge Kyotoavtalen etter 2012.

Baliplanen bygger på at et framtidig globalt klimaregime skal inneholde fem hovedelementer:

  • felles visjon om et globalt klimaregime, herunder et utslippsmål
  • utslippsreduksjoner
  • tilpasning til klimaendringer
  • teknologiutvikling og -overføring
  • finansiering

To spor

I konvensjonssporet (AWG-LCA) forhandles det bredt om en felles visjon for et nytt klimaregime, hvor store utslippskutt man trenger og hvem som skal gjennomføre dem, og hvordan verden skal tilpasse seg de klimaendringene som vil komme. Forhandlingene dekker også spørsmål knyttet til teknologiutvikling og -overføring, samt forhandlinger om betydelig økte overføringer for å finansiere utslippkutt og tilpasning i u-land.

Parallelt skjer forhandlingene om en ny forpliktelsesperiode for i-landene under Kyotoprotokollen, Kyotosporet (AWG-KP). Disse skal også sluttføres i København i 2009.

Det er en gjengs oppfatning at det er klare koblinger mellom begge sporene og at det trolig bare kan bli ett felles endelig utkomme av forhandlingsprosessen.

Ulike mål

Mens u-landene, med henvisning til Bali-planen, mener at utkommet av forhandlingsprosessen skal være en ny forpliktelsesperiode for Kyotolandene pluss tilsvarende forpliktelser for USA, ønsker de fleste i-landene et helt nytt rettslig bindende dokument med forpliktelser for alle land.

USA mener at Kina og USA må ha utslippsforpliktelser i samme form selv om nivået vil være forskjellig. EU har uttalt at de foretrekker et samlet rettslig dokument som inkluderer alle industriland og utviklingsland. Dette har ført til sterke reaksjoner fra utviklingslandene fordi de er usikre på hvilken rolle Kyotoprotokollen vil ha i en framtidig avtale.

Hovedmål for en ny avtale etter Norges syn:

Det er en hovedutfordring å skape økonomisk vekst i fattige land samtidig som man begrenser utslippene av klimagasser. Derfor er det viktig at industrilandene

  1. bidrar med penger til bærekraftig utvikling og klimatilpasning i fattige land
  2. viser at de kan redusere egne utslipp samtidig som de beholder en høy levestandard

Norge har fem hovedprioriteringer i de internasjonale klimaforhandlingene:

  • Togradersmålet, det vil si å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustrielt nivå.
  • Fremme karbonfangst- og lagring som utslippsreduserende tiltak.
  • Inkludere utslipp fra internasjonal skipsfart i et nytt klimaregime. Norge har levert inn forslag om dette.
  • Overvåkning av Arktis. Som polarnasjon ønsker Norge å ta en ledende rolle med å overvåke og dokumentere klimaendringene i Arktis.
  • Norge vil ha utslipp fra avskoging og skogdegradering i tropiske skoger med i en ny klimaavtale. Det norske klima- og skogprosjektet skal bidra til å skaffe kunnskap om hvordan slike utslipp kan reguleres. Norge har levert inn forslag til hvordan dette kan innlemmes i en ny avtale.

Finansiering: Norge har levert inn et finansieringsforslag som går ut på auksjonering av en viss andel utslippskvoter på internasjonalt nivå for å skaffe penger til klimatilpasning, skogtiltak og kapasitetsbygging i utviklingsland.

Norge ønsker en avtale som er basert på et togradersmål, det vil si å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustrielt nivå. Ifølge FNs klimapanel innebærer det at industrilandene samlet må redusere sine utslipp med mellom 25 og 40 prosent i 2020 fra 1990-nivå. Norge mener det er viktig med et rettslig bindende mål for å oppnå dette.

Vi må ha et langsiktig mål i 2050 som innebærer at utslippene kuttes med 50-85 prosent mest sannsynlig 85 prosent sammenlignet med nivået i 2000.

Dette innbærer at USA må med. Landet har størst klimagassutslipp per innbygger i verden, og mange land bruker USAs manglende tilslutning til Kyotoavtalen som argument mot å påta seg forpliktelser selv.

Det er også nødvendig å få utslippsforpliktelser for u-land med voksende økonomier. De viktigste landene i denne gruppen er Kina, India, Brasil, Sør-Afrika og Sør-Korea.

Status i forhandlingene

I 2009 har det vært to klimaforhandlingsmøter i Bonn og et i Bangkok. Det er et møte i Barcelona 2. – 6. november før klimatoppmøte i København 7. - 18. desember. I tillegg er det en rekke andre møter som har betydning for prosessen.

Klimaforhandlingene i Bangkok fra 28. september til 9. oktober var preget av god framdrift i bearbeiding av tekst og økt forståelse for ulike forslag. Samtidig var forhandlingene preget av at det var kort tid igjen til klimatoppmøtet i København og at partene i større grad innså hvor politisk vanskelige disse forhandlingene er.

Utviklingslandene har anklaget de rike landene for å løpe fra sine tidligere forpliktelser. Bakgrunnen for dette er blant annet at USA og EU har vært tydeligere enn før på hva de store utviklingslandene som Kina og India må levere for at man skal få en avtale i København.

Hvor langt man kan komme i København, er i særlig grad avhengig av USA, Kina og India, land med forhandlingsposisjoner som i stor grad gjensidig påvirker hverandre.

Nyttige forkortelser:

COP: Conference of the Parties. Møtet i København er COP 15, det vil si den 15. partskonferansen under Klimakonvensjonen

COP/MOP: Conference of the Parties serving as the Meeting of Parties to the Kyoto Protocol. Poznan er COP/MOP 5, det 5. møtet for partene i Kyotoprotokollen.

AWG-LCA: Ad Hoc Working Group for Long Term Cooperative Action. Arbeidsgruppe for langsiktig felles handling, det vil si et globalt klimaregime under Klimakonvensjonen. Forhandlingene i denne gruppa kalles konvensjonssporet. Gjelder alle land, inkludert USA.

AWG-KP: Ad Hoc Working Group on Further Commitments for Annex I Parties under the Kyoto Protocol. Arbeidsgruppe for videre forpliktelser for de landene som har utslippsforpliktelser i Kyotoprotokollen, kalles Kyotosporet. Her er ikke USA med.

Annex 1-land: Industriland og land med overgangsøkonomi (tidligere østblokkland). Bare disse landene fikk tallfestede utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen i forhold til utslippsnivået i 1990. Disse varierer fra 8 prosent reduksjon til 10 prosent økning av klimagassutslippene i perioden 2008 til 2012.

SBI: Subsidiary Body for Implementation, underkomite for implementering.

SBSTA: Subsidiary Body for Scientific and Technological Advise, underkomite for teknologi og vitenskap.

SBI og SBSTA er underkomiteer både for konvensjonssporet og Kyotosporet.

AAU: Assigned Amount Unit, kvotene FN har utstedt til land med forpliktelser. Norge har fått utstedt kvoter som tilsvarer 1990-nivået for utslipp pluss 1 prosent, som er vår forpliktelse i Kyoto-protokollen.

Mer informasjon:

www.iisd.ca

www.unfccc.int


Internasjonale klimaforhandlinger - regjeringen.no

Bakgrunnsinformasjon om klimaforhandlingene

21:06

25 november 2009



Kids vs the Environment:



Via grist.org

The times are changing

21:44
Kommunalminister Liv Signe Navarsete vil ta opp bygningers energibruk på klimatoppmøtet i København.

De siste 30 årene har ingen sektor hatt høyere vekst i energibruken enn byggenæringen, sa Navarsete, og viste til at hele 40 prosent av norsk stasjonær energibruk er i bygninger.

Statsråden setter derfor ned arbeidsgruppe for å skjerpe norske regler.

- Reduserte utslipp er ikke bare et spørsmål om olje- og gassutvinning og redusert bilkjøring. Mer energieffektive bygninger er et svært sentralt og viktig tiltak. Derfor forventer jeg at energibruk i hus og bygninger blir et terma i København, sa Navarsete i et foredrag under Rådgivende Ingeniørers (RIF) høstmøte.

- Jeg har løftet det frem i regjeringen, sier statsråden til Teknisk Ukeblad. - Det er en viktig sak. KRD jobber nå, med andre departementet med å forberede Norges saker. Jeg håper det kommer, men det er ikke avgjort om jeg skal reise til København for å legge det frem, sier Navarsete.

Kommunaldepartementet legger i disse dager siste hånd på mandatet til en ny arbeidsgruppe som Navarsete vil ha satt ned så fort som mulig, helst før jul. Gruppen skal utarbeide en plan for hvordan energieffektiviteten i bygg kan forbedres, både i nye og eksisterende bygg. Gruppen skal komme med konkrete forslag og se på både regelverket og økonomiske virkemilder.

- Dette skal omformes til praktisk politikk. Det er klart at vi må vurdere og drøfte forslagene, men det kan bety at fortskrifter og regler blir endret, sier Navarsete tl Teknisk Ukeblad.

Teknisk Ukeblad

Vil ta bygningers energibruk til klimatoppmøtet

19:15
24. november åpnet verdens første saltkraftprototyp på Tofte. Prototypen har vært under bygging i over ett år, og anlegget vil ha begrenset produksjonskapasitet og skal først og fremst brukes til testing og utvikling. På noen års sikt er målet å kunne bygge et kommersielt saltkraftverk.



- I en tid med store klimautfordringer og økende behov for ren energi, er vi stolte over å kunne presentere en fornybar energikilde som aldri tidligere har vært utbygget, sier konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft.

Saltkraft er basert på naturfenomenet osmose, definert som transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Det er slik planter kan ta til seg fuktighet gjennom bladene – og holde på den. Når ferskvann møter saltvann, for eksempel der en elv renner ut i havet, frigjøres enorme mengder energi. Denne energien kan utnyttes til produksjon av kraft gjennom osmose.

I saltkraftverket fører vi ferskvann og sjøvann inn i hvert sitt kammer, atskilt med en kunstig membran. Saltmolekylene i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen, slik at trykket på sjøvannssiden øker. Trykket tilsvarer en vannsøyle på 120 meter, eller en betydelig foss, og kan utnyttes i en turbin som lager strøm.

Film som presenterer prinsippet

Statkraft

Verdens første saltkraftverk

18:30

23 november 2009

Spennende prosjekt, her fra en utstilling i Washington DC:





Bak prosjektet står Technische Universität Darmstadt.

Se videoer fra de øvrige prosjektene på YouTube.

Bygget settes opp:



Og pakkes ned:

Solar Decathlon 2009

13:06
NRK forteller om et forslag om Forbud mot mobiler i franske skoler. Det er faren for at stråling fører til helseskader som ligger til grunn for regjeringens føre vàr-tiltak.


Forslaget, som skal behandles i nasjonalforsamlingen over nyttår, er basert på franske helsemyndigheters analyse av 2500 internasjonale studier om mobilbruk. 11% av disse (275 forskningsrapporter), viser at mobilstrålingen utgjør en helserisiko.

Jeg antar det franske forslaget også inneholder et forslag om forbud mot trådløse nett på skolene, da dette nok er et større strålingsproblem.

Statens Strålevern har lenge hevdet at det ikke finnes grunnlag for å snakke om en risiko, men Strålevernet har omsider kommet på banen og det er satt ned en gruppe som skal utrede spørsmålet:

Hensikten er å se nærmere på forvaltning og regelverk vedrørende elektromagnetisk stråling i forbindelse med plassering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk.

Gruppen skal blant annet ha medlemmer fra det norske og svenske universitets- og høyskolemiljøet, Helsedirektoratet, Statens strålevern, Post- og teletilsynet og Arbeidsforskningsinstituttet. I tillegg skal Foreningen for el-overfølsomme (Felo) få tilbud om å stille med en observatør i ekspertgruppen. Gruppen skal ferdigstille sin rapport innen utgangen av 2010.
Skjønt dagen før kom det en pressemelding som forteller at strålevernmyndighetene ikke ser noen grunn til å redusere eksponeringen fra mobile basestasjoner og trådløse nettverk.

Det jeg lurer på er om strålevernet eller andre har målt strålingen i et klasserom der 30 elever fyrer opp sine bærbare maskiner, alle med trådløst nettverk.

Vil forby mobiler og trådløse nettverk på skoler

11:09

Foto skidrd
Miljøbevegelsen er sinte fordi Regjeringen kutter avgiftsfritaket for biodiesel.

- Det virker som om mange miljøvernere ikke forstår at man gjeninnfører en miljøvennlig avgift. En viktig hensikt med avgiften er å redusere miljøskader, sier Annegrete Bruvoll, forskningsleder for klima- og energiøkonomi i Statistisk sentralbyrå til E24.

Ifølge Bruvoll er det svært gode grunner til at biodiesel ilegges de fleste avgiftene som er ilagt bensin og diesel.

Drivstoffavgiften ligger på om lag 5 kroner. Av dette er bare 80 øre CO2-avgift, noe biodiesel fremdeles er fritatt fra. Resten av avgiftene er knyttet til andre skader som bilkjøring påfører samfunnet.

Ifølge en utredning fra 2007 går halvparten av avgiften til å dekke ulykkeskostnader. Køer tilsier ytterligere 1 krone, mens andre miljøskader som støy og lokale utslipp også tilsier ytterligere 1 krone.

- Dette er ikke en avgift som er pålagt for å skaffe inntekter til staten, slik som momsen er. Drivstoffavgiften skal bidra til at drivstoffprisene reflekterer de samfunnsøkonomiske kostnadene av bilkjøring.

Makro og politkk | E24

Derfor må biodiesel betale avgift

11:06 ,

ByBo står bak lavenergihusene i Løvshagen, i Fyllingsdalen i Bergen.
Prosjektet har som mål at boligene skal produsere mer energi enn de bruker. Det skal skje ved egenproduksjon av fornybar energi fra kilder som sol, vind og biobrensel.

En ser også for seg at boligene skal være energinøytrale, hele levetiden sett under ett. Dette innebærer at det lages et energiregnskap, som inkluderer alt fra produksjonen av bygningsmaterialer, til all energibruk i husets levetid helt frem til riving og fjerning av bygget.

- I hele verden jobbes det med dette, men gjennom dette prosjektet vil vi ligge langt fremme. Og vi går lenger enn det EU gjør i sitt bygningsenergidirektiv, i og med at vi setter et mål om energinøytralitet for boligens livsløp, sier Marit Thyholt, prosjektkoordinator i SINTEF Byggforsk. Hun venter at prosjektet vil få stor oppmerksomhet, både nasjonalt som internasjonalt.

Les også: Holder Bergens første passivhus mål?

Thyholt peker på at Stortingets klimaforlik fra 2008 inneholdt målsettinger om passivhus, det vil si hus med redusert energiforbruk.

Kjetil Helland, daglig leder i ByBo, understreker at boligene må konkurrere i pris med andre byggeprosjekter. Han mener Løvåshagen-prosjektet har bevist at det ikke er særlig dyrere å bygge energieffektivt.

ByBo har frist til 11. desember med å melde inn prosjektet, og det legges dermed press på byrådet med tanke på å imøtekomme ByBo sine rammebetingelser, slik at pilotprosjektet kan bli plassert i Bergen.

Les også: Varmere hus – mindre energi

Prosjektet er helt klart positivt, men en får en litt uggen følelse når det synes som om prosjektgruppen bruker miljøargumentene for å forsere saksgangen. Lignende argumenter er blitt brukt i Bergen tidligere, riktignok var det snakk om et realt luftslott, men som nesten ble trumfet gjennom på grunn av at "pillen var sukret" med miljøargumenter. ByBos prosjekt er åpenbart av en annen karakter, men likefullt brukes miljøargumentene for å løse ut tomteland.

bt.no

Ønsker å bygge enøklandsby i Bergen

08:11 ,

22 november 2009

Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen spurte om vi egentlig trenger vindkraft i Norge, siden vi allerede har så mye vannkraft. - Vi har ikke et kraftbehov her i Norge, sa Johansen til deltagerne på LOs kartellkonferanse.

Les også: Statnett forventer kraftoverskudd

Nå er riktignok halvparten av Norges energiforbruk basert på fossile brennstoff. Skal en få gjort noe med dette trengs en elektrifisering av bilparken og ikke minst knyttet til oljeutvinning på sokkelen. Skal en redusere denne energibruken må det bygges ut en eller annen form for fornybar energi.

Les også: Energiregnskap - har havvindmøller noe for seg?

Noe må ha endret seg i løpet av de siste årene, om ikke annet så er i alle fall argumentasjonen ganske anderledes enn i 2005 da Arbeiderpartiets Asmund Kristoffersen, som leder av energi- og miljøkomiteen i Nordisk Råd, uttalte følgende:

- Vi går mot en kraftkrise i Norge og i de andre nordisk land. Dersom vi ikke bygger ny kraft, blir vi mer og mer avhengig av sterkt forurensende kullkraft fra Danmark og Polen, og ikke minst usikker atomkraft fra farlige atomkraftverk i Russland.

Det er ikke lett for en legmann å holde orden på dette.

Johansen mener imidlertid at "dersom det skal utvikles vindkraft i Norge må det være for eksport. Han var samtidig redd for at økt krafteksport vil komme på bekostning av den kraftkrevende industrien i Norge.

Les også: Vindkraft tar av, men ikke i Norge

Norsk Vindkraftforening er naturlig nok uenige. Generalsekretær Øyvind Isachsen sier til Teknisk Ukeblad at han er kritisk til at Norges gode kraftsituasjon brukes som argument mot vindbransjen. Samme argument ville aldri ha blitt brukt mot laksenæringa eller olje- og gassnæringa, mener han.

- Er det noe laksebehov eller oljebehov i Norge? Vi kunne selvfølgelig stengt grensene og spist laks fem ganger i uka og kjørt bilene våre på norsk olje og gass i 300 år framover, men ingen krever det, sier Isachsen.

Les også:Teknologier for fremtidens energiproduksjon

- Om dette er den gjengse oppfatningen i Arbeiderpartiet forklarer det jo hvorfor regjeringen ikke når et ti år gammelt mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 og hvorfor støttesystemet for vindkraft har vært så uforutsigbart, sier Håvard Lundberg i Bellona til Teknisk Ukeblad.

Les også: Grønn økonomi redder klimaet

- Johansen trekker opp et kunstig motsetningsforhold mellom mer utveksling av kraft og den kraftkrevende industrien. Mer kraftutveksling betyr ikke kroken på døra for norsk industri, men er helt nødvendig i et marked med en stor andel av fornybar kraft, sier Lundberg.

Les også:Store utfordringer for vindkraft til havs

Samtidig ser det ut til at vindkraftmarkedet er i ferd med å bli redusert, også internasjonalt. Dette har nok noe med finanskrisen å gjøre, men verdens største produsent av vindmølleblader, danske LM Glasfiber, har vært nødt til å redusere staben med 1900 personer i år.


Ap tviler på vindkraften - Teknisk Ukeblad

Usikre tider for vindkraft

13:17 , ,

20 november 2009

Vinnerne av Norsk Forms prestisjefylte priser innen formgivning, arkitektur og design, Jacob-prisen, Hedersprisen og Norsk Forms pris til unge formgivere, feires med utstillingen Prisverdig!.

I utstillingen kan du oppleve arbeidene til vinnerne som en fagjury har kåret:

Jacob-prisen:
Grafisk designer Egil Haraldsen jobber primært med bokomslag og filmplakater. Haraldsen har designet flere tusen omslag til bøker, blant annet for Dag Solstad, Lars Ramslien og Trude Marstein.Hedersprisen: Svein Hatløy
Svein Hatløy er arkitekt og grunnlegger av Bergen Arkitektskole (BAS) hvor han var rektor i 21 år, fra stiftelsen i 1986 til 2007. BAS har vært viktig som et ideologisk uromoment i det norske arkitektmiljøet.Norsk Forms pris til unge formgivere:
Industridesigner Torgny Fjeldskaar fikk prisen på 100 000. Han har gjort internasjonal karriere og arbeider idag for Cannondale Bicycle Corporation hvor han er designansvarlig. Han er også en av partnerne i firmaet Laisr som designer stoler.Keramiker og kunstner Stine Walderhaug vant 20 000. Hun har master i visuell kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Keramikeren har spesialisert seg på små skulpturer i porselen som ser som om de er brettet i papir.Grafisk designer og illustratør Cecilie Ellefsen vant 20 000. Hun har arbeidet som designer siden 1997. Fra 2002 har hun hovedsakelig arbeidet som illustratør. Ellefsen er ansatt i designbyrået Commando Group.
Norsk Form

Prisverdig!

21:23 ,

19 november 2009

I California innføres en lov som forbyr flatskjermer som bruker for mye strøm. De nye reglene krever at alle flatskjermer som selges i California fra 2011, må bruke 33 prosent mindre energi enn de som er i salg i dag, og 50 prosent mindre fra 2013.

TV-apparater står for 10 prosent av energibruken i en gjennomsnittlig husholdning, og det påstås at vedtaket vil spare nok energi til over 800.000 boliger.

California har ofte vært banebrytende når det gjelder ny miljølovgivning,, og det er forventet at vedtaket vil sette standarden for nye TV-er på verdensbasis.

DN.no

Strømkrevende flatskjermer forbys

18:43

18 november 2009


Foto: mugley
Tolv år etter at myndighetene vedtok at energibruken i norske bygg skulle reduseres med 20 prosent, har nye kontorbygg et forbruk som i snitt ligger godt over 300 kilowattimer per kvadrat. Det er en økning på 40 prosent på ti år.

Les også: Norske hus er energijumboer

Syndebukken er glass, selv om dette fungerer dårlig her i nord fordi solen står så lavt at varmen stråler rett inn i byggene. Heldekkende glassflater isolerer fem ganger dårligere enn tradisjonelle vegger med standard vinduer, og på solskinnsdager kreves tre ganger mer energi til nedkjøling.

- Vi kan ikke holde på sånn lenger. Reise dårlige kontorbygg som bruker utrolig mye energi, sier seniorforsker Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk til Dagens næringsliv.

Nå innføres nye forskrifter som setter et tak på 165 kwh tilført energi per kvadratmeter i året.

Fokus Banks nye hovedkvarter i Trondheim er et eksempel. Høsten 2007 var mange begeistret over glassbygget som «reflekterte fortiden og speilet fremtiden». Men så kom vinteren og de avanserte vindusflatene viste seg for dårlig egnet til å holde minusgradene unna. Løsningen ble å sprengfyre radiatorene under alle vinduer. Dette demmet opp for kaldraset, men sendte en hetebølge innover i lokalet, og kilowattimer måtte brukes på å transportere vekk overskuddsvarme og temperere ny friskluft.

- I beregningene er dette bygget selvforsynt med varme året rundt. I virkeligheten bruker vi masse energi på å varme opp og kjøle ned den samme luften i flere omganger for å gjøre innetemperaturen levelig.

Glassfasadene fører gjerne til en energiforbruk som ligger 50 til 100 prosent over beregnet.

- Glassbygg er populære fordi vi dyrker lysets estetikk. Ironien er at enkelte må sette inn så mange solavskjermingstiltak at lokalene oppleves som mørkere enn tradisjonelle kontorer.

John Silber kom nylig med boken «Architecure of the absurd - How 'genius' disfigured a practical art». Han mener arkitekter er opphøyd til ikoner og bygningene deres til kunst.

- Premisset er helt feil. Vi mennesker lever ikke livene våre i en bok, i en skulptur eller i et maleri. Vi lever i bygninger, som følgelig må tilfredsstille visse praktiske behov. De burde stå oppreist, holde elementene ute og være kostnadseffektive. Dessverre er disse egenskapene havnet langt bak stjernearkitektens behov for å realisere en kunstnerisk visjon.



Drivhuseffekten - DN.no

Problematiske glasshus

19:17 , ,

16 november 2009

Arbeiderpartiet kommer til å gå inn for innføring av avgift på biodiesel. I statsbudsjettet foreslår regjeringen at fritaket for autodieselavgift blir halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011.

- Regjeringen trenger pengene, og det er derfor den innfører avgiften. Vi mener staten må ta utgiften for å styre bilbruken i miljøvennlig retning, sier Venstres parlamentarisk leder Trine Skei Grande til NTB.

Les også: Biodrivstoff er verstingen

- Dette er både dårlig miljøpolitikk og dårlig næringspolitikk. Vi har muligheten til å ta et teknologisk kvantesprang, men da må vi gjøre det billigere og ikke dyrere å bruke biodiesel, sier Høyres Jan Tore Sanner til NRK.

Raps er mest brukt i Europa som råmaterial for biodiesel, men andre råmaterialer som soya, solsikke, kokos, jatropha eller palmeolje, i tillegg til fett fra dyr eller fisk, kan også brukes. Ett mål (1000 m2) raps dyrket i Europa gir ca. 400 kg frø, hvorav ca 40% er olje. Oljen utvikles så til biodiesel ved at den først siles, og siden tilsettes alkohol.

I noen utviklingsland har produksjon av biodiesel ført til at matvarer har begynt å bli dyrere. Grunnen er at i bestemte strøk, som for eksempel i Mexico, er store landbruksflater blitt omstilt fra matvareproduksjon til drivstoffproduksjon, og dermed er matvareproduksjonen blitt mindre. Dette gjelder riktignok ikke bare biodiesel, men alle drivstoffer som blir produsert på dyrket mark.

Utover i 2008 kom stadig flere advarsler mot økt bruk av biodiesel. FN organisasjonen FAO kom på banen, og statsminister Gordon Brown i Storbritannia sa seg villig til å endre EUs mål for bruk av biodrivstoff, mens Tysklands bistandsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul mente at retten til mat er viktigere enn retten til mobilitet.

Neste generasjons biodiesel

Teknologi for nye metoder for å produsere biodisel er under utvikling og blir ofte kalt andre generasjons biodiesel eller BTL-diesel (biomass to liquid). Teknologien stammer fra 1930-tallet, men den store utfordringen er å kunne gjøre det kostnadseffektivt. BTL-diesel er en syntetisk diesel som i stor grad har samme eller bedre egenskaper enn petroliumsdiesel.

BTL-diesel kan i prinsipp lages av all biomasse, og samme teknologi kan også brukes til å lage diesel av kull eller naturgass. Dette ble brukt for å framstille drivstoff i Nazi-Tyskland og senere Sør-Afrika hvor metoden fremdelses er i bruk. Diesel lagd av kull eller gass gir høyere klimasgassutslipp enn tradisjonell diesel pga. CO2 som avgis under produksjonen.

Kilde: Wikipedia

Avgifter på biodiesel

23:19 ,

15 november 2009


Passivhusene er planlagt i områdene midt på bildet.
Foto: OBOS
OBOS planlegger 17 passivhus på Mortensrud, der OBOS de siste årene har hatt en rekke nye boligprosjekter. Boligene får et energibehov til oppvarming på bare 20 prosent av tradisjonelle boliger.

Passivhus er hus som er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn tradisjonelle boliger. Det er gjort ved hjelp av tiltak som ekstra god isolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

Dersom alt går etter planen vil de nye boligene bli lagt ut for salg i løpet av våren 2010. Hvis salget går bra, vil byggestart kunne bli allerede høsten 2010.

OBOS

OBOS med passivhus

01:16 ,

13 november 2009

Arkitekten Jakob Tigges foreslår å bygge et 1000 meter høyt fjell i bydelen Kreuzberg, i Berlin, på området til den nedlagte Tempelhof-flyplassen.

Prosjektet vil selvsagt aldri la seg realisere. Kanskje er det nettopp derfor der er spennende.

Tempelhof ble åpnet i 1923 og var den første kommersielle flyplass i verden. Den enorme hovedbygningen ble påbegynt i 1927, men som ledd i Albert Speers ombyggingsplaner for Berlin ble den erstattet av en ny terminal, bygget i granitt, i neoklassisistisk stil mellom 1936 og 1941.

Flyplassen ble lagt ned i 2008 og området gjort om til park. Den enorme bygnigen er fredet og vil bli tatt vare på.


Vis større kart

The Berg

The Berg

20:28 , ,
Norsk form inviterer til visning av filmene Logorama, Art & Copy og Objectified lørdag 21. november på DogA. Dørene åpner kl 15.30.

Program

  • 16.00 Filmvisning Logorama
  • 16.20 Filmvisning Art & copy
  • 17.45 Pause m/mat
  • 18.15 Filmvisning Objectified
  • 19.30 Panelsamtale
  • 21.00 Baren stenger
Billettpris kr 100,-

Logorama (2009)
Logorama er første kortfilm fra det anerkjente Franske designstudioet H5, som tidligere har stått bak videoer for bl.a Alex Gopher, Massive Attack, Goldfrapp, Röyksopp, m.fl.

Art & copy (2009)
Art & Copy er Doug Prays (Surfwise, Scratch, Hype!) dokumentar om reklame- og PR-bransjen og feltets mest innflytelsesrike og kreative hoder - folkene bak blant annet "Just Do It", "I Love NY", "Where's the Beef?", "Got Milk" og "Think Different". Møt virkelighetens Mad Men.

Objectified (2009)
Resigøren bak suksessen "Helvetica" er tilbake med en ny domumentar, denne gang om produktdesign. Objectified handler om alle de produktene og gjenstandene vi omgir oss med til daglig og de som designer dem. Vi får et innblikk i de kreative prosessene som ligger bak alt fra tannbørster til tech-gadgets. Filmen er den andre i rekken av Gary Hustwits "design-triologi".

Panelsamtale
Leif Verdu-Isachsen, Norsk Forms nye fagsjef for design, inviterer et knippe gjester til en diskusjon om designfeltet i forlengelse av visningen av Objectified.

Norsk Form - 21.11. kl. 15.30 Visning av designfilmer

Visning av designfilmer

14:01
Utenriksdepartementets fagutvalg for design og arkitektur deler hvert år ut reise- og transporttilskudd til profesjonelle utøvere som skal stille ut egne arbeider eller forelese ved viktige internasjonale arenaer.

Det gis i hovedsak støtte til designere og arkitekter med godkjent profesjonsutdanning, unntaksvis studenter på Masternivå.

Det gis tilskudd til:

  • Utgifter til reise- og transportkostnader og eventuelt deltagelse i forbindelse med utstilling eller presentasjon av egne arbeider ved viktige internasjonale utstillingsarenaer eller messer i utlandet.
  • Utgifter til reisekostnader i forbindelse med foredragsvirksomhet ved viktige internasjonale konferanser eller seminarer i utlandet.

Det gis IKKE tilskudd til:

  • Kulturutveksling med utviklingsland.
  • Prosjektutvikling og produksjon.
  • Studieturer og videreutdanning.
  • Arrangementer som har funnet sted før søknad.

Fagutvalget vurderer søknadene ut fra følgende prinsipper:

  • Design- og arkitekturfaglig vurdering av aktuelle arbeider.
  • Vurdering av aktuell arena.
  • Unge utøvere prioriteres foran veletablerte bedrifter.
  • Unge utøvere følges opp over tid.
Det skal leveres en søknad for hvert arrangement. Alle søknadene behandles samlet kort tid etter fristene i 2009: 15. februar, 15. juni og 15. november. Søknad sendes på e-post til Ragnhild Huseby med kopi til Nina Berre.

Søknaden leveres på søknadsskjema du finner her.

Norsk Form

UDs tilskuddsordning

13:55
Av Norges totale energiforbruk, går i dag ca. 40% til oppvarming av bygninger. Energieffektiviserende tiltak vil derfor bli essensielle for å redusere forbruk og klimagassutslipp i årene fremover. Omtrent 80% av bygningsmassen som vil eksistere i 2050, er allerede bygget. Med hensyn til energieffektivisering, kan Norges miljøambisjoner i stor grad oppfylles gjennom potensialet som ligger i restaurasjon av eksisterende bygninger.

Dette er bakgrunnen for at man for første gang i Norge går i gang med å bygge om en eksisterende bygning til passivhus-standard. Bygningen ligger på Linesøya i Åfjord kommune, og ble opprinnelig bygd som skole i 1952. Formålet med prosjektet er å bidra som et
konkret tiltak i utviklingen av bærekraftig byggeteknologi og miljøbevisst design.

Linesøya Passivhus finansieres gjennom et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Prosjekteringen starter høsten
2009 og åpningen av det ferdigstilte bygget er planlagt våren 2011.

Linesoya Passivhus

Bygger om eksisterende hus til passivhus

13:39

12 november 2009


Passivhus, dette riktignok planlagt i Oslo.
(Illustr.: Medplan)
På Brøset i Trondheim planlegger kommunen en feltvis utprøving av forskjellige prinsipper, hvor enkelte felt har passivhusstandard, mens andre har innebygget energiproduksjon, eller er tilknyttet fjernvarmenettet med løsninger for lavenergibruk med dokumentasjon av klimagassregnskap.

For å klare å utvikle en tilnærmet klimanøytral bydel er kommunen imidlertid avhengig av å få med seg de som skal bo der. Her har man latt seg inspirere av i Stockholm, hvor bydelen Hammarby Sjöstad er utviklet som en miljøvennlig bydel.

I Stockholm har det vært lagt opp til at mesteparten av miljøgevinsten skal tas gjennom bygningene, men en viss prosent skal tas på folks adferd. Det er nettopp denne delen som har vært vanskeligst å få til. Å folks vaner er alltid vanskelig.

Mer om prosjektet på Brøset.

Teknisk Ukeblad

Satsing på passivhus i Trondheim

23:39
Uten å gå nærmere inn på hvilken teknologi som skal foretrekkes, mener vi det er relevant å stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk å støtte elbiler med i størrelsesorden 20-30.000 kroner per tonn CO2 som reduseres, samtidig som man diskuterer å fjerne avgiftsfordelen for biodiesel som koster rundt 2.600 kroner per tonn CO2, sier generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise M. Nøstvik.

Econ Pöyry har levert en rapport der de har regnet på kostnadene elbilinsentivene har som klimatiltak, og kommer til at dette er direkte subsidiering av ladbare biler med mål om å redusere CO2-utslippene. Rapporten påpeker imidlertid også at utgiftene kan ses på som innfasingskostnad.

- Selvfølgelig blir det dyrt, akkurat som elektrifisering av sokkelen også er hinsides dyrt. Men gi meg et eksempel på et tilsvarende teknologiskifte som ikke er det? Hvis vi faktisk hadde oljeressurser til å kjøre bensinbiler i tusen år til, og klimaet ikke tok skade, ville det være tåpelig å gjøre noe annet. Oljeprisen er lav og bensinmotoren er perfeksjonert gjennom hundre års masseproduksjon. Det er klart at elbilen vil trenge støtte. Spørsmålet er ikke om, men når vi skal brette opp armene, sier generalsekretær Rune Haaland i bransjeforeningen Norstart.

Les hele rapporten

Teknisk Ukeblad

Elbiler er dyre klimatiltak

23:29 ,

11 november 2009

Operahuset i Oslo vant innendørsprisen og Svalbard Globale frøhvelv vant Norsk Lyspris i utendørskategorien. Gulset kirke i Skien og Ypsilon bro i Drammen fikk hederlig omtale.

Prisene ble delt ut under den internasjonale belysningskonferansen Lysdagen 2009 i Sandvika 4. november.

Norsk Lyspris 2009 innendørs
Pisen går til Operahuset i Bjørvika, Oslo. Juryen har vurdert hvilken betydning belysningen har på den totale opplevelsen av Operahuset, og det er på dette grunnlag prisen gis. Samspillet mellom lys og arkitektur skaper en helhetlig ramme rundt et besøk i Operaen. Belysningen bidrar til å tydeliggjøre og fremheve interiørets og eksteriørets spennende formspråk og byggets funksjoner.

Juryen er imponert over hvor godt lyset er integrert i arkitekturen. Dette er særlig tydelig i publikumsarealene, men også i de øvrige arealer er kvaliteten og integrasjonen høy. Multifunksjonelt og fleksibelt er to andre stikkord. Totalt omfatter Operaen over femten hundre rom, og det er viktig at alle som jobber der får riktig tilpasset arbeidsbelysning. I prøvesalene er det mange forskjellige brukere med ulike aktiviteter, og det er spennende å se hvordan et avansert belysningsanlegg fungerer for alle.

Juryen nevner også som positivt den utstrakte bruken av ny teknologi, særlig i form av lysdioder, eller LED. Dette fungerer godt som en del av kunstverket til Olafur Eliasson i lobbyen. I garderoben er lysdioder integrert i garderobestengene som den eneste belysningen. I andre rom og utendørs gir lysdioder slepelys over gulvet. I lysekronen i hovedsalen bidrar lysdioder til å gi et briljant lys i krystallene og gjøre denne til en vakker skulptur. Her vil juryen nevne at ett noe varmere lys nok hadde gitt en bedre opplevelse av de mørke eikepanelene i salen.

Totalt sett er belysningen av ett av Norges gjennom tidene mest komplekse bygg meget godt gjennomført, og samarbeidet mellom arkitekt, rådgivende ingeniør og lysdesigner er ett eksempel til etterfølgelse.

Norsk Lyspris 2009, utendørs
Norsk Lyspris 2009 utendørs går til "perpetual repercussion," den kunstneriske utsmykningen av Svalbard Globale frøhvelv, Longyearbyen, Svalbard. Juryen vurderer dette som et særegent prosjekt både innholdsmessig, så vel som arkitektonisk og kunstnerisk. Bildene av anlegget fører deg direkte til et arktisk landskap der den kunstneriske utsmykningen henleder oppmerksomheten på et særdeles viktig om enn anonymt anlegg.

Juryen berømmer kunstner Dyveke Sanne for et svært innovativt og kreativt prosjekt med nye og uventede løsninger. Kunstverket "perpetual repercussion" fyller øvre del av fronten og den ytre takflaten av Frøhvelvet.

Trekanter av høyreflekterende syrefast stål i forskjellige vinkler kombinert med andre optiske elementer som prismer og dichroisk speilglass, belyses med fiberoptisk lys eller dagslys. Alt etter tid på døgnet eller året. I mørket vil alle refleksjoner og brytninger av lyset kunne symbolisere håpet representert ved de hundretusener av frøsorter oppbevart i permafrosten bakom. I sollys vil andre brytninger og speilinger gi helt andre effekter enn i mørket. Betydningen av innholdet i hvelvet er både reelt og poetisk. Juryen mener at bruken av reflekterende lys og speil i fasaden utgjør en vakker tolkning av innholdet og meningen med bygget.

Norsk lyspris 2009

Norsk Lyspris 2009

23:51 ,
About 16% of the world's adults would like to move to another country permanently if they had the chance. This translates to roughly 700 million worldwide -- more than the entire adult population of North and South America combined.

42jcbvgfbuaf9fca

From its surveys in 135 countries between 2007 and 2009, Gallup finds residents of sub-Saharan African countries are most likely to express a desire to move abroad permanently. Thirty-eight percent of the adult population in the region -- or an estimated 165 million -- say they would like to do this if the opportunity arises. Residents in Asian countries are the least likely to say they would like to move -- with 10% of the adult population, or roughly 250 million, expressing a desire to migrate permanently.

The United States is the top desired destination country for the 700 million adults who would like to relocate permanently to another country.

ldes48nkd0e



700 Million Worldwide Desire to Migrate Permanently

700 millioner mennesker ønsker å flytte til et annet land

00:02

10 november 2009

Det er 100 år siden møbeleventyret på Sunnmøre startet, men i dag sliter møbelbransjen som følge av finanskrisen.

- Det offentlige bidrar til møbelkrisen gjennom måten de driver offentlige anskaffelser på. Mange offentlige virksomheter kjøper utenlandske møbler som like godt kunne vært handlet fra norske leverandører, sier styreleder Gunnar Hareide i Møbelbransjen i Norsk Industri.

Det offentlige velger ofte utenlandske møbler
- Det er særlig den delen av møbelbransjen om leverer til kontraktsmarkedet, som vil si offentlige institusjoner og private bedrifter, som har det tungt, sier Gunnar Hareide. Han sier mange offentlige institusjoner har tatt i bruk interiørarkitekter hvorav flere er mer opptatt av at møblene skal komme fra utlandet enn å vende seg til norske leverandører. Dessuten ser det ut til at pris ofte er viktigere enn kvalitet og miljø, og da er det fare for at de norske faller gjennom. Gunnar Hareide og møbelbransjen ønsker en debatt om dette. Han mener det bør ligge et verdivalg til grunn, slik det også ofte gjør i andre land som er opptatt av å stimulere eget næringsliv.

Pris, kvalitet og miljøstandarder
Offentlige anskaffelser har selvfølgelig mye med pris å gjøre. Men skal også handle om kvalitet, miljøvennlig produksjon og miljødokumenterte produkter.
Bransjesjef Egil Sundet i Møbelbransjen sier det ser ut til at offentlig sektor er for mye styrt av pris og dermed ofrer miljøhensyn i sine anskaffelser.

- De norske bedriftene som er ledende innen miljø taper anbud og blir i dag sittende igjen med skjegget i postkassa, sier Egil Sundet.

- Dermed kan offentlig sektor risikere å bli miljøversting. Vi kjenner til flere eksempler på offentlige etater som har gjennomført anbudskonkurranser uten å stille krav til miljø- eller kvalitetsdokumentasjon. Norsk møbelindustri tar miljøhensyn alvorlig, og kan dokumentere både miljøstyringssystemer i bedriftene og miljødokumenterte produkter, sier Egil Sundet.

Norsk industri

Møbelindustrien holdes nede

21:29

07 november 2009

Europakommisjonen har innført en egen arkitekturguide med arkitektoniske retningslinjer for egne bygninger. Et tiltak som ønskes velkommen av The Architects Council of Europe (ACE), som har jobbet for dette i mange år.

Arkitekturguiden, som ble vedtatt 23. september, har til hensikt å forbedre kvaliteten på Europakommisjonens bygninger. Kommisjonen eier en høy andel av bygningene i Brussels ”europeiske kvarter”, samt i Luxemburg. Bygningene ble tidligere leid, men Europakommisjonen besluttet for noen år siden å kjøpe kontorbygningene og ta aktivt del i administrasjonen av dem. Nå har de altså tatt skrittet fullt ut ved å realisere en egen guide med retningslinjer for kommisjonens arkitektur-policy.


Foto: JLogan / Wikipedia

Forpliktet til å arrangere konkurranser
Blant guidens ti retningslinjer for god praksis, står det blant annet at ”for å sikre god arkitektonisk kvalitet er kommisjonen forpliktet til å arrangere arkitektkonkurranser eller lignende konkurranser for alle nybygg og for omfattende renovering av eksisterende bygninger”.

ACE har lenge hevdet at arkitektkonkurranser er det mest effektive middelet for å sikre god bygningskvalitet, og mener at alle offentlige myndigheter og instanser bør organisere konkurranser for egne bygninger. Når Europakommisjonen nå har vist vilje til å gå foran som et godt eksempel, håper ACE at andre offentlige myndigheter på europeisk og nasjonalt nivå følger etter. Europakommisjonens arkitekturguide viser forøvrig til ACE, som nylig har konkludert med at arkitektur representerer et betydelig bidrag til bærekraftig utvikling. ACE håper at Europakommisjonens initiativ til å innføre en arkitekturguide kan bidra til at all fremtidig EU-politikk som påvirker bygde omgivelser vil reflektere behovet for arkitektonisk kvalitet.

Norge bør lære av Brussel
Administrerende direktør Harald Eriksen i Arkitektbedriftene synes Norge bør følge Brussel.

- Vi vet at Europakommisjonen i Brussel er like mye underlagt regler for offentlige innkjøp som vi i Norge er, og det er derfor all grunn til å reflektere over sider ved offentlig innkjøp av arkitektur i Norge. Når til og med Statsbygg utlyser såkalte ”bestanbudskonkurranser” hvor priselementet veier hele 70 prosent, er det ikke rart at norske kommuner og etater følger etter, sier Eriksen.

- Vi opplever i økende grad at det offentlige demonstrerer sin svake innkjøpskompetanse. Konkurranser hvor de eneste elementer det konkurreres om er kapasitet (dvs antall arkitekter i bedriften), gjennomføringsevne (hva nå det måtte være) og pris, er nå mer regelen enn unntaket. Det er ikke bare totalprisen det konkurreres om, men også om timeprisen. Med andre ord: Driver du en bedrift med hjemmekontor og billige uerfarne arkitekter - helst rett fra skolen, da har du gode sjanser til å vinne konkurransen. Nei, se heller til Brussel og lær. I tråd med Kulturdepartementets handlingsplan burde enhver offentlig aktør som bygger og forvalter våre bygde omgivelser ha en arkitekturguide for sine bygg, sier Eriksen.

Europakommisjonen har innført arkitekturguide

01:38

06 november 2009

Avisene har nesten daglig en reportasje som på en eller annen måte omhandler planlegging, byutvikling, utbygging, protester mot utbygging osv. Mange opplever at media har en vinkling på disse temaene som er bakstreversk i forhold til byutviklingen, at de for noen oppleves som ensidig og misvisende, at de graver seg ned i detaljer, at de tar parti i enkeltsaker, at de bare forteller de dårlige historiene.

Media som verktøy i byutviklingen
Samarbeidsprosjektet BYFRIKSJONER har invitert Trine Eilertsen, redaktør i Bergens Tidende, til diskusjon om hvordan media kan være et verktøy i byutviklingen og om medias dekning av viktige byutviklingsprosjekter, planer og utbyggingsprosjekter i bergensregionen.

Forskningsprosjekt om mediedekning
Det er gjort forskningsarbeid på hvordan media har dekket lokalstoff av stor betydning for byutviklingen. Professor Helge Østbye fra institutt for Medievitenskap ved Universitetet i Bergen gir oss et faglig grunnlag for vurderingene våre med utgangspunkt i BTs presentasjon av bybaneprosjektet.

Medvirkning i planprosesser
Den nye planloven legger opp til økt grad av medvirkning i planprosesser. Har media en rolle i dette og kan planleggermiljøene selv bidra til å få media med på laget? Hvordan kan vi bruke media aktivt til å få vist frem alt det spennende og viktige arbeidet som gjøres både i privat og offentlig regi?


Velkommen til workshop: torsdag 19. november kl.19.00, i Biblioteket i Kjøttbasaren.

"ByFriksjoner" 19. november - Kunsthøgskolen i Bergen - KHiB

Workshop om media og byutvikling

15:33

02 november 2009

Nettstedet "Norske utslipp" vider oppdatert informasjon om utslipp, produksjonsmengder og avfall for de største forurensningskildene i Norge, både bedriftsspesifikke og diffuse kilder. Dataene er både rapportert inn fra bedrifter med utslippstillatelse fra SFT og fylkesmennene, og beregnede data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT).

I tillegg til utslippsdata, vises for enkelte sektorer også informasjon om energiforbruk, produksjonsmengde og mengde avfall som er generert i løpet av rapporteringsåret.

Foreløpig finnes en enkel kartløsning på nettsiden, der du kan finne hvor virksomhetene ligger. Kartløsningen blir utvidet i senere versjoner. Du kan selv gjøre sammenlikninger av to og to bedrifter innenfor hver sektor.

Sektorene

  • Landbasert industri:
    Sektoren Landbasert industri dekker de fleste industrielle aktiviteter av en viss størrelse på land. Les mer
  • Husholdninger:
    Utslippene fra norske husholdninger kommer i all hovedsak fra forbrenning av energivarer for å varme opp boligen. Les mer
  • Transport:
    Les mer
  • Landbruk:
    Les mer

Norske utslipp erstatter SFTs tidligere nettsted Bedriftsspesifikk miljøinformasjon (BMI), der vi kun presenterte data for landbasert industri. På Norske utslipp vises flere sektorer, slik at du på en enkel måte kan finne miljøinformasjon om alle de store utslippskildene.

Les mer



Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall

Norske utslipp

18:48
De nye byggeforskriftene setter høyere krav til tetthet i boliger. Spesielt i vintermånedene kan det være store energitap i dårlig isolerte bygninger.

- Vi tror mange vil bli overrasket når de ser hvor mye varme boligen deres lekker, og hvor lekkasjene er, sier spesialrådgiver Sverre Heimdal i Enova til Byggeindustrien.



Termografering er en metode som kan avsløre lekkasje og fukt i bygningsisolasjon, brudd eller jordfeil i varmekabler, hull i vannrør for vannbåren varme og utetthet i vinduer og dører. I mange tilfeller kan fugemasse bak tak- og fotlister og nye tettelister på vinduer og dører være nok til å forbedre forholdene betraktelig.

Problemene er gjerne størst i eldre hus, men også helt nye boliger kan ha store varmelekkasjer, på grunn av dårlig håndverk. Luftlekkasjer kan trekke fuktighet inn i bygget og forårsake råteskader.

Husstander kan få opp til 3000 kroner i tilskudd fra Enova ved å benytte en av termograførene Enova har avtale med, og som står oppført på Enovas hjemmesider.

Bygg.no - Byggeindustrien

Lekker boligen din varme?

17:44
Svenske Gert Wingårdh kommer, han er trolig den mest berømte nålevende svenske arkitekt, og står bak en rekke prestisjebygg både i hjemlandet og internasjonalt.

De internasjonalt kjente lysdesignerne Cinzia Ferrara(PLDA/I) og Roger Narboni(PLDA/F) kommer også. I tillegg blir det flere spennende foredrag av internasjonale arkitekter og lysdesignere.

Det blir presentasjon av vinnerne av Norsk Lyspris 2009.

Guerilla lighting er en kortvarig lyssetting av utvalgte bygg eller andre objekter, deltagerne blir utstyrt med hver sin lyskilde/lykt/armatur og er del av en menneskelig belysningsinstallasjon. Objektene blir belyst etter en forberedt belysningplan, lyssettingen blir fotografert og presentert på sammenkomsten etterpå. Interessert i være med? Det er maks 50 deltagere med lykt, men alle kan delta som tilskuere.

Se bilder fra prøvelyssetting i Sandvika 20. oktober

Les omtale av Narbonis bok Lighting the landscape

Les mer om Norsk lyspris

Lysdagen 2009

00:57 ,

01 november 2009

OBOS' historie er også historien om byutviklingen i Oslo. Nå er boka som tar for seg perioden fra 1970 og frem til i dag ferdig. "Hele folket i hus - OBOS 1970 - 2009" er naturlig nok rikt illustrert, med bilder fra Oslos nære historie.

«Vi skal bygge for framtidsønsker vi ikke kjenner og behov vi aldri har hørt om,» skrev arkitektene som bygde Romsås. De så dermed rett inn i det som skulle bli kjernen av Oslos bolighistorie: Nemlig at det er nesten umulig å planlegge framtiden, og at lite blir slik man tror. Det Romsås som ble til på tegnebrettet, var ikke det samme som den bydelen som så dagens lys på syttitallet. Da boligene på Holmlia stod ferdig ti år senere - hvor var det blitt av de som skulle bo der? Og hvor ble det egentlig av den sosiale boligbyggingen?

Forfatterne av boka er doktorgradstipendiat Anne-Kristine Kronborg og Bjørn Bjørnsen. Bjørnsen førte også den første delen av OBOS-historien i pennen.

Denne boken handler om det Oslo som ble bygd av OBOS i de turbulente tiårene fra 1970 og fram til i dag. Bjørn Bjørnsen og Anne-Kristine Kronborg har fulgt boligbyggerens spor gjennom byen, og stilt seg spørsmålet: Hvorfor blir ting som de blir? Det er et spørsmål som ikke har ett, men mange svar.

OBOS

Ny OBOS-bok er klar!

17:51
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism