Luftskipet - en mobil kunstarena

Et oppblåsbart, omreisende luftskip skal spre kunst og kultur i øykommunene vest for Bergen. Etter flere års arbeid og forsinkelser skal signalbygget Luftskipet etter planen stå ferdig våren 2010.

Den originale konstruksjonen kan flyttes, og vil både fungere som en skulptur i seg selv som kan skape oppmerksomhet om arrangementer som foregår i nærheten, og som en arena for utstillinger.

Bygget er tenkt som en arena for formidling av både samtidskunst og den lokale kulturhistorien. Det er rom for både teater, konserter, utstillinger og workshops. Selve lokalet skal være lite og intimt, ca. 50 kvadratmeter og romme 30 personer.

«Luftskipet» har vært avbildet i det nederlandske arkitekturtidsskriftet MARK, sammen med andre nyskapende prosjekter, blant annet Snøhettas utkast til ny paviljong for Serpentine Gallery i London.

Luftskipet er en del av prosjektet «Perler i Nordsjøløypa» som er plukket ut som ett av ti prosjekter i Riksantikvarens verdiskapningsprogram. Nærøyfjorden og Odda er andre steder som er med i dette programmet.

Luftskipet er tegnet av sivilarkitektene Magne Magler Wiggen og Joakim Skajaa ved arkitektkontoret MMW, arkitektene som sto bak frosken til Nasjonalmuseets Kyss frosken-prosjekt på Tullinløkka i 2005.

• Luftskipets hjemmeside

Norsk kulturråd

Luftskipet - en mobil kunstarena

11:50 Utstillinger

Neste generasjon stjernearkitekter

Skybox - Primus arkitekter.

Det tonengivende magasinet Wallpaper har laget en liste bestående av fem arkitektkontorer, som de mener vil bli store i årene som kommer. Ifølge Wallpaper er et viktig fellestrekk at de fem kontorenes første arbeider er multi-funksjonelle bygg.

Den eneste nordiske representanten på listen er danske Primus arkitekter, et kontor som bare er et drøyt år gammelt. dette kontoret er valgt ut på grunn av et av de første prosjekteene sine: Skybox House karakteriseres blant annet av at det slipper inn mye lys via store takvinduer.

Eastoffice ble etablert i 2006, og har gjort seg bemerket med flere initiativer for bærekarftig utvikling.

Japaneren Akihisa Hirata har tidligere jobbet for den verdenskjent Tokyo Ito, men startet så for seg selv i 2005.

Belgiske CDS Architectens ble ferdig med sitt første arbeid for noen måneder siden. I Antwerpen har det stått for et femetasjes Townhouse hvor store glassflater slipper inn lys i et ellers trangt bygt.

Det siste arkitektkontoret er amaerikanske Solid Objectives Idenburg Liu .

Next generation architects - Architecture - Wallpaper.com

Neste generasjon stjernearkitekter

18:35 Arkitekter , Arkitektkontor

Burj Dubai

Høyden på Burj Dubai skal være 818 meter, og bygget er med det verdens høyeste menneskeskapte konstruksjon. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet Skidmore, Owings & Merrill i Chicago, et kontor som har tegnet høye bygninger siden 1936. Skyskraperen er bygget i stål, betong, aluminium og glass. Det vil inneholde hotell, forretninger, kinoer, kontorer og luksusleiligheter.

Best inntrykk av dimensjonene får en kanskje fra toppen av spiret - altså 818 meter over bakken:

Bærekarftig er ikke det første ordet en tenker på når en ser Burj Dubai, noe som til de grader undrstrekes av dette spektakulære (det må innrømmes) fontene-showet:

Burj Dubai

17:41

God jul!

Denne stemingsrapporten fra et vinterlig Praha får tjene som årets julehilsen til kjente og ukjente lesere. Riktig god jul,alle sammen:

Den fire minutter lange filmen er laget med Canon 1D Mark IV, og eksemplifiserer dermed hvordan video i økende grad blir produsert med "fotoapprater".

God jul!

18:46

Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg

Det settes ned en gruppe som skal legge fram forslag til mål og utarbeide en tidsplan for å øke energieffektiviteten i nye (passivhusstandard i 2020) og eksisterende bygg. Gruppas arbeid skal gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering i bolig- og byggsektoren. Arbeidet skal ta utgangspunkt i regjeringens politikk for økt omlegging til fornybare energikilder, og spesielt målet om økt bruk av vannbåren varme basert på fornybar energi og redusert bruk av elektrisitet og olje til oppvarming.

Arbeidet skal videre ta utgangspunkt i eksisterende materiale fremkommet i forbindelse med tidligere utredninger og rapporter om dette tema, særlig Lavenergiutvalgets rapport og andre relevante rapporter, samt sluttrapport utgitt i forbindelse KlimaKur 2020.

Gruppa skal:

• legge fram forslag til mål for framtidig energieffektivisering i bolig- og byggsektoren med tidsperspektiv 2020.
• legge fram forslag til trinnvis opptrapping av krav til nye bygg og hovedombygging i framtidige revideringer i TEK
• vurdere hvorvidt TEK skal gjøres gjeldende for en større del av den eksisterende bygningsmassen
• vurdere hvilke energieffektiviseringstiltak som er aktuelle å gjennomføre i eksisterende bygningsmasse
• gi en vurdering av tiltakenes totale energieffektiviseringseffekt og tiltakenes privat- og samfunnsøkonomiske lønnsomhet
• identifisere eventuelle FoU-oppgaver som må utføres for kunne gjennomføre fullverdige konsekvensanalyser av foreslåtte tiltak
• vurdere BAE-næringens gjennomføringskapasitet i forhold til foreslåtte mål og tiltak både for nye bygg og eksisterende bygningsmasse
• identifisere nødvendige opplærings- og kompetansetiltak, herunder grunn- og videreutdanning, som kan sikre god gjennomføring av foreslåtte mål og tiltak
• foreslå virkemidler som staten bør iverksette for å nå de definerte mål
• skissere opplegg for evaluering av de faktiske virkninger av iverksatte tiltak, herunder identifisere behovet for nødvendig statistikkproduksjon

Gruppas sluttrapport skal inneholde et utkast til konkretisert handlingsplan med identifisering av mål, tiltak, tilhørende virkemidler og antatte energieffektiviseringsvirkninger.

Gruppa skal også legge fram en perspektivskisse for fortsatt innsats for energieffektivisering i bygningsmassen fram mot 2040.

Rapporten skal avgis til KRD innen 1. juli 2010.

Regjeringen.no

Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg

01:02

Verdens raskeste tog

Verdens raskeste flytog går mellom Shanghai sentrum og Pu Dong flyplass. Makshastigheten er 430 km i timen. En video antyder at dette er som å fly på skinner:

Det stopper imilertid ikke med dette. I Japan arbeides det med et tog som kjører i mer enn 550 km i timen:

Via Tversover

Verdens raskeste tog

00:17 Transport

Demokrati, høyhus og vern i Oslo

Kronikk av riksantikvar Jørn Holme

Bjørvika. Ekebergrestauranten.

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund har betegnet Riksantikvarens og andres utspill om byutviklingen i Bjørvika for "utidig synsing". Byrådsleder og kulturbyråden betegner vårt utspill som en "personlig omkamp". Jeg ønsker derfor å utdype Riksantikvarens rolle, kulturminnenes betydning i byen og påpeke demokratiet som bør ligge i utformingen av det offentlige rom. Nå står slagene om høyhus i kjernen av landets hovedstad. Dette er en kamp som er for viktig til å bare overlates til "generalene" eller arkitektene og byrådet.

Les også: Vil stoppe høyhus i Bjørvika

Den store Bjørvikaplanen ble stuntet gjennom som en samlet reguleringsplan, før borgerne fikk en særlig sjanse til å protestere. Nå var dette grepet tydeligvis så vellykket at det gjentas på nytt og nå for hele byen. Så store utviklingsgrep krever flere planer og tenkepauser slik at demokratiet blir best mulig sikret.

Nytt Munch-museum

Bjørvika. Ladegården

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

Arkitektkonkurransen om nytt Munch-museum har ikke en reguleringsplan i ryggen. Det spanske forslaget "Lambda" på 14 etasjer ble valgt. Kulturbyråden erklærte offentlig at bygget skal gjennomføres ytterst på utstikkeren, foran Operaen.

Problemet er bare at bygget bryter med gjeldende reguleringsplan som anviser maksimal byggehøyde på 6 etasjer. Når byrådet erklærer arrogant at de ikke endrer noe, og når NAL-presidenten kritiserer Riksantikvaren for å forstyrre resultatet av arkitektskonkurransen, har vi ikke da også en demokratisk utfordring?

Vinnerforslaget Lambda representerer en ytterligere blokkering i bybildet utover den vedtatte Bjørvikautbyggingen. Vi mener fortsatt det er behov for å se på utbyggingsplanene på ny. Særlig de vedtatte bolig- og forretningsblokkene murer middelalderparken inne fra resten av den historiske byen. Når kommunen nå selv tar omkamp om reguleringen for å bygge Lambda, er det da ikke betimelig at den totale blokkering med høyhus i området også vurderes igjen?

Oslo, byen for oss alle
Byene er våre felles opplevelsessentre. Riksantikvarens rolle er å sikre at ulike kulturhistoriske trekk kan oppleves av kommende generasjoner. Dette er særlig viktig i landets hovedstad, som er byen i vekst fremfor noen. Oslo er byen for alle nordmenn, ikke bare for oss som er bosatt her.

Riksantikvaren har myndighet til å stoppe alle byplaner der planene bryter med nasjonale interesser. Dette er en oppgave vi forvalter i vårt demokrati, en oppgave gitt av Storting og regjering. I byens historiske hjerte Bjørvika vil nær alt måtte veies opp mot nasjonale interesser.

Nødvendig med demokratiske prosesser

Bjørvika. Middelalderparken

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

En meget omfattende og komplisert kommunedelplan for Oslo ble lagt ut til høring 2. november med frist 14. desember. I planen fastlegges framtidig utvikling av indre Oslo. Arbeidet med denne planen har foregått i 10 år. Nå får befolkningen 42 dager til å sette seg inn i planen og si sin mening.

Det grunnleggende urovekkende ved planen er en skjult detaljplanlegging av hele byen. Vedtas planen, vil store deler av hovedstaden kunne bygges uten reguleringsplan, som er vårt viktigste demokratiske planverktøy.

Hvordan skal det være mulig for folk flest å ta stilling til en så komplisert og omfattende plan? Den er som 100 delplaner i et komplisert puslespill. Ideelt sett skulle planen ha hatt 100 høringer. For å forstå planen bør man helst være 20 planjurister eller arkitekter.

Kommunedelplanen er lite kulturminnevennlig. I henhold til planen skal det kunne rives og bygges høyhus i store deler av byen, uten at borgerne eller Riksantikvaren kan protestere. I det unike småhusmiljøet Kampen åpnes det opp for bygg opp til 8 etasjer.

Kulturminner er viktige verdier og premisser
Kulturminnene er viktige premisser, også i byer. Vi arbeider aktivt sammen med forvaltningen for å gjøre dem mer synlige og betydningsfulle for byutvikling, bruk og næring. Både for mannen i gata og for de profesjonelle aktørene i byggesaker.

Byens historie skal ikke reduseres til innelukkede reservater med kulturminner. Vi vil ikke godta at man vil sparkle igjen historiske særtrekk i deler av byen med unnskyldingen helhetlig byutvikling. Historien skal være en del av byen, selv om vi også skal bygge nytt.

Byen lever, og bygninger vil bli reist, og noen faller. Et tiltak som ennå ikke er bygget, kan flyttes et nytt sted. Et kulturminne finnes allerede på stedet. Det hører til der og kan sjelden flyttes. Fjernes det, er det for alltid tapt og vil aldri noensinne gjenoppstå. Vi må gjøre de riktige valgene. Det er Riksantikvarens anliggende.

Riksantikvaren

Demokrati, høyhus og vern i Oslo

15:44 Byplanlegging , Debatt , Oslo

Energimerking.no

1. juli 2010 blir energimerking obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Fristen for å ha utført denne merkingen første gang er 1. januar 2012.

Forskriften er vedtatt etter en lang høringsprosess, der det kom inn rundt 60 innspill. NVE har vært i dialog med en rekke aktører som berøres av ordningen. Flere av forslagene tatt inn i den vedtatte forskriften. Enkelte forhold, som at levert energi legges til grunn for energiberegningen og at energimerkingen skal kunne skje i en selvangivelsesordning, ble besluttet før forskriftsarbeidet ble igangsatt.

- Vi forholder oss til energiloven gitt av Stortinget og retningslinjene vi får fra Olje- og energidepartementet. Får vi nye retningslinjer for utforming av energimerkeordningen vil vi selvsagt forholde oss til de. Det viktige nå er at vi kommer i gang med energimerkeordningen. Det er godt nytt for alle som ønsker at den norske bygningsmassen skal blir mer energieffektiv, sier Agnar Aas, vassdrags- og energidirektør.

- Dette er en omfattende ordning med til dels kompliserte elementer som kan ha konsekvenser for verdivurderingen av bygg. Etter at systemet er blitt utarbeidet har det kommet opp nye momenter som jeg mener det er viktig å ta hensyn til. Etter en samlet vurdering har jeg kommet fram til at det er hensiktsmessig med en myk innfasing av energimerkeordningen. Fra 1. juli 2010 vil det bli obligatorisk å merke bygninger ved salg, utleie eller oppføring. Verktøyet for energimerking blir tilgjengelig fra 1. januar 2010, men det vil bli ytterligere kvalitetssikret og videreutviklet, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Energiattesten består av to merker som skal ses i sammenheng. Energimerket gir en indikasjon på energibehov for å oppnå et visst komfortnivå. Oppvarmingsmerket gir en indikasjon på i hvilken grad bygget kan varmes opp med andre energibærere enn strøm, olje og gass.

Stortinget vedtok i vår lov av 24. april 2009 nr. 22 om endringer i energiloven, med ikrafttredelse 1. januar 2010. Denne endringsloven innfører nytt kapittel 8 om energitilstand i bygninger. Ved kgl. res. 18. desember 2009 er det fastsatt at endringslovens § 8-2 (Energiattest ved salg og utleie av bygning) og § 8-3 (Energiattest ved oppføring av nye bygninger) trer i kraft først 1. juli.2010. Dette er avspeilet i energimerkeforskriften.

Den webbaserte selvangivelsesløsningen er besert på beregningsstandarden for energiberegninger NS3031, som er utviklet for bruk til energiberegninger i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK).

Last ned forskriften og NVEs gjennomgang av høringsinnspillene.

Les mer på Energimerking.no

Energimerking.no

15:05 Energisparing

THE CHANGING ARCTIC - 1922!!

Denne artikkelen (hele teksten nedenfor) får en virkelig til å lure.

Teksten begynner som følger (min oversettelse):

Arktis synes å bli varmet opp. Rapporter fra fiskere, selfangere og oppdagere som seiler i havet rundt Svalbard og den østlige Arktis forteller alle om en radikal endring i klimatiske forholdene, og hittil uhørt høye temperaturer .

Hørt det før? Jo, men dette var skrevet i 1922.

Les også: Gore og Støre presenterte issmeltingsrapport

Den følgende artikkelen ble opprinnelig publisert i Monthly Weather Review, vol. 50, issue 11, p. 589

The Changing Artic

By GEORGE NICOLAS Ifft.

Under date of October 10. 1922 the American consul at Bergen Norway, submitted the following to the State Department,Washington, D. C.

The Arctic seems to be warming up. Reports from fishermen, seal hunters, and explorers who sail the seas about Spitzbergen and the eastern Arctic, all point to a radical change in climatic conditions, and hitherto unheard-of high temperatures in that part of the earth's surface.

In August, 1922, the Norwegian Departnient of Commerce sent an expedition to Spitzbergen and Bear Island under the leadership of Dr. Adolf Hoel, lecturer on geology at the University of Christiania. Its purpose was to survey and chart the lands adjacent to the Norwegian mines on those islands, take soundings of the adjacent waters, and make other oceanographic investigations.

Dr. Hoel, who has just returned, reports the location of hitherto unknown coal deposits on the eastern shores of Advent Bay-deposits or vast extent and superior quality. This is regarded as of first importance, as so far most of the coal mined by the Norwegian companies on those islands has not been of the best quality.

The oceanographic observations have, however, been even more interesting. Ice conditions were excepional. In fact, so little ice was never before been noted. The expedition all but established a record, sailing as far north its Sl° 29' in ice-free water. This is the farthest north ever reached with modern oceanographicapparatus.

The character of the waters of the great polar basin has heretofore been practically unknown. Dr. Hoel reports that he made a section of the Gulf Stream at 81' north latitude and took soundings to a depth of 3,100 meters. These show the Gulf Stream very warm, and it could be traced as a surface current till beyond the 81st parallel. The warmth of the waters makes it probable that the favorable ice conditions will continue for some time.

Later a section was taken of the Gulf Stream off Bear Island and off the Isfjord, as well as a section of the cold current that comes down along the west coast of Spitzbergen off the south cape.

In connection with 8r. Hoel's report, it is of interest to note the unusually warm summer in Arctic Norway and the observations of Capt. Martin Ingebrigtsen, who has sailed the eastern Arctic for 54 years past. He says that he first noted warmer conditions in 1915, that since that time it has steadily gotten warmer, and that to-day the Arctic of that region is not recognizable as the same region of 1865 to 1917.

Many old landmarks are so changed to be unreconizible. Where formerly great masses of ice were found there are now often moraines, accunlulations of earth and stones. At many points where glaciers formerly extended far into the sea they have entierly disaperars.

The change in temperature, sais Captain Ingebrigtsen has also brought about great change in the flora and fauna of the Arctic. This summer he sought for white fish in Spitzbergen waters. Formerly great shoals of them were found there. This year he saw none, although he visited all the old fishing grounds.

There were few seal in Sitzbergen waters this year, the catch being far under the average. This, however, did not surprise the captain. He pointed out that formerly the waters about Spitzbergen held an even summer temperature of about 3° Celsius; this year recorded temperatures up to 15°, and last winter the ocean did not freeze over even on the north coast of Spitzbergen.

With the disappearance of white fish and seal has come other life in these waters. This year herring in great shoals were found along the west coast of Spitzbergen, all the way from the fry to the veritable great herring. Shoals of smelt were also met with.

• Fulltext Article

Sjekk også The Plow That Broke the Plains (1936) en film som forteller om de ekstreme klimatiske forholdene i USA på 30-tallet.

THE CHANGING ARCTIC - 1922!!

00:23 Klima

Suksess for nasjonal designbase

Designbasen.no innholder en obersikt over 700 designbyråer og designere fra hele landet. Basen er en gratistjeneste for å hjelpe designkjøpere og designselgere med å finne hverandre.

Innovasjon Norge har begynt å bruke basen når de skal koble bedrifter med passende designkompetanse, og at basen har ført til at det er blitt knyttet flere lønnsomme bånd mellom designbransjen og næringslivet.

Fakta om Designbasen:

• www.designbasen.no er en åpen, digital base hvor næringslivet kan finne designkompetanse fra hele Norge.
• Basen gir oversikt over designtilbydere innen grafisk design, illustrasjon, tekstil og konfeksjon, industri og produktdesign, web og interaksjon, interiør- og møbeldesign og animasjon.
• Basen inneholder blant annet designernes kontaktopplysninger og prosjektporteføljer.
• Tilbudet er en gratis markedskanal for tilbydere av profesjonell designkompetanse.
• Tiltaket er et samarbeid mellom Norsk Designråd, Innovasjon Norge, Grafill, Norske Industridesignere (NID), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og Designbyråforeningen/Kreativt Forum.

Norsk Designråd

Suksess for nasjonal designbase

16:33 Design

Strategisk designbruk lønner seg

18 bedrifter mottok utmerkelsen Design Effekt 2009. Samtlige har bevist at strategisk satsing på design gir positivt utslag på bunnlinjen.

Akademika har gått fra 150 til 215 millioner kroner i omsetning etter rebranding.

BBS økte synligheten med 40% med ny visuell identitet.

Brynhild-Gruppen viser til salgsvekst på 148% etter relansering av klassikeren Dent.

Diplom-is har moderniserte Dream-isen og doblet markedsandelen.

Expo Nova fikk en årlig vekst på 20% etter modernisering og ny identitet.

Flyktninghjelpen bokfører 10 millioner kroner i nettsalg etter ny webdesign.

Gresvig fikk 60% omsetningsvekst etter relansering av merkevaren Norheim.

Hennig-Olsen økte issalget med 56% etter tydeliggjøring av merkevaren.

Håg oppnådde 280% salgsøkning etter å ha lansert en ny stolserie.

Håg doblet også salget av stoler til møterom.

Jordan økte markedsandelen på tannbørster fra 63% til 70%.

Kondomeriet økte salget med 63% etter ny grafisk profil og nettløsning.

Lofotprodukt gikk fra å være en regional til nasjonal aktør, 300% salgsøkning.

Norsk Matraps økte salget fra 125.000 til 470.000 flasker med matoljen Odelia.

NRK bruk av strategisk design hjalp NRK Super med å gå forbi Disney Channel.

Pierre Robert femdoblet omsetningen på undertøy etter ny produktdesign.

Silver Pensjonsforsikring har etabelert en solid merkevare på rekordtid - 60% av nordmenn vurderer nå å bytte fripolise.

TINE BA snudde nedgang tiloppgang ved å relansere Litago barneyoghurt.

Norsk Designråd

Strategisk designbruk lønner seg

16:23 Design

Vil stoppe høyhus i Bjørvika

Riksantikvaren krever at Oslo kommune reduserer høyden på andre hus i Bjørvika dersom de skal godta det nåværende forslaget til et Munch/Stenersen museum i området.

Riksantikvaren trekker frem noen klare utfordringer i forhold til den planlagte utbyggingen i Bjørvika:

• Hvis Munch-museet skal bygges i 14 etasjer i samsvar med vinnerutkastet fra spanske Lambda, så må det ny reguleringsplan til. Oslo kommune bestemte å flytte Munch-museet til Bjørvika på en utstikker ved Paulsenkaia ved siden av Operaen etter at den tidligere reguleringsplanen var endelig stadfestet.
• Riksantikvaren mener ikke noe om arkitekturen i seg selv, men bygget blir en mastodontisk sperre mellom middelalderbyen og Christian IVs by. Hvis ikke museet trekkes lenger tilbake, da varsler Riksantikvaren en ny innsigelse.
• Riksantikvaren ønsker å finne en grønn løsning som beholdt middelalderbyens kontakt med vannflaten og forbindelsen til Christian IVs by med Akershus slott?

Les også: Spansk og norsk vinner i Munch- og Deichman-konkurransen

Foto: Helge Høifødt

Middelalderparken er det historiske tyngdepunktet i Bjørvika. Parken viser rester etter middelalderens Oslo, blant annet hvor den gamle vannlinjen gikk. Parken skal videreutvikles som kulturminne og for rekreasjon som en del av et større Middelaldersenter.

Ifølge Oslo kommunes nettsider skal forbindelsen mellom Gamle Oslo/Gamlebyen og fjorden og mer sentrale deler av byen blir betydelig forbedret, men det er tydelig at det ikke er snakk om en visuell forbindelse.

Byråd for byutvikling i Oslo kommune, Bård Folke Fredriksen (H) liker ikke Riksantikvarens forsøk på byttehandel. Ifølge NRK tar han tvert imot til kraftig motmæle:

- Dette er et eklatant eksempel på myndighetsmisbruk. Med denne uttalelsen viser Riksantikvaren at han ønsker å true fram en endring av en stadfestet reguleringsplan som hans faglig overordnede for seks år siden har godkjent, sier Fredriksen.

Les også: Blokkene i Bjørvika blir ikke mindre



- Jeg nekter å tro at slike planer kunne gå gjennom i noen annen europeisk hovedstad. Min forgjenger Nils Marstein var nærmest den eneste som protesterte. Han ble overprøvd, av daværende miljøvernminister. Vi har måttet respektere dette som en kjensgjerning. Men samtidig er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon, også i vår hovedstad, sier riksantikvaer Holme til Aftenposten.

- Jeg tror planene kunne gå gjennom fordi de fleste opplevde dagens Bjørvika som stygt, rotete og utilgjengelig, stygt nok til at nærmest en hvilken som helst ny utbygging syntes å ville være til det bedre. Mange lot seg blende av de nye fantastiske trafikkløsningene med tunnel under fjorden. Det ble oversett at de som skulle være med på å betale, skal ha pengene sine igjen. Besluttende myndigheter har stått overfor et investeringspress uten like. Staten eier grunnen, gjennom sine eiendomsselskaper og Havnevesenets selskap Hav Eiendom. Normalt burde statlig eierskap gjøre vern enklere!

Les også: "En nasjonal skandale"

Vil stoppe høyhus i Bjørvika

08:59 Byplanlegging , Debatt , Oslo

Fisker Karma på sjarmoffensiv

Den danske konprinsen er kjent for raske biler, og han har nå endt opp som reklamefigur for Fisker. Bilen det er snakk om er Fisker Karma, en plug-in-hybrid som akselererer fra null til hundre på rundt seks sekunder. Men til tross for heftige ytelser er CO2-utslippet på kun 83 gram per kilometer.

Fisker Karma er en fireseters sedan som drives med strøm. Bilen kan kjøre 80 kilometer på batterier, deretter kobles en toliters bensinmotor inn og lader batteriene.

To elektromotorer leverer 300 kW, mer enn 500 hestekrefter, på bakhjulene - noe som gir skikkelig fraspark:

Les også: Think flagger ut av Norge

Fisker Karma skal etter planen settes i serieproduksjon i andre halvår 2010. Produksjonen skjer hos Valmet Automotive i Finland, den samme fabrikken som nå står for produksjonen av Think City.

Les også: Fisker Karma etterfølges av Nina

Fisker Karma er utvilsomt en fet bil, men sjekk Lightning GT!!

Prisen blir godt over en million, men dette er jo en ekstrembil som gjør 0-100 på under 4 sekunder. Det er dessuten en ren elbil, hvilket betyr null avgifter - enn så lenge...

Les også: Tesla Model S endelig lansert

Fisker Karma på sjarmoffensiv

19:11 El-biler , Tesla

Klimakur 2020

En ny rapport fra etatsgruppen Klimakur 2020 gjennomgår viktige internasjonale virkemidler som påvirker og vil påvirke norsk klimapolitikk framover.

Etatsgruppen Klimakur 2020 skal vurdere ulike tiltak og virkemidler for å oppnå de nasjonale målene om å redusere utslippene av klimagasser med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Som en del av dette arbeidet har Klimakur 2020 laget en rapport med en gjennomgang av hvilke internasjonale virkemidler som vil påvirke utforming av norsk klimapolitikk framover.

Rapporten omtaler blant annet den nye klimaavtalen som forhandles i FN og EUs klima- og energipakke.

Du finner informasjon om det nye kvotesystemet, krav til CO2-utslipp fra personbiler, karbonfangst og -lagring, drivstoffdirektivet og fornybardirektivet.

Rapporten vil være nyttig for alle som skal følge klimatoppmøtet i København eller er nysgjerrige på Norges internasjonale rammebetingelser og andre lands klimapolitikk.

Les sammendraget i rapporten
(4 sider, PDF)

Les rapporten
(fullversjon, PDF)

Klimakur 2020

Klimakur 2020

18:56

Gratis håndverkerkontrakter

En kontrakt med håndverkeren er et viktig bidrag til å unngå fremtidige tvister, eller spare en for unødige ergrelser dersom en tvist faktisk oppstår.

Nå kan du finne en rekke standardkontraktene for kjøp av håndverkertjenester, fritt tilgjengelig for privatpersoner på nettet. De tilgjengelige byggblankettene er særskilt tilpasset forbrukerne, jf. bustadoppføringslova, avhendingslova og håndverkertjenesteloven.

Blanketten blir lagret mens du fyller den ut, men vil bli slettet etter 3 måneder. Blanketten kan skrives ut så mange ganger du vil, og dessuten overskrives. Lagrede blanketter vil bli slettet etter 3 måneder.

Kontrakt om kjøp av byggesett til bolig og andre bygninger	Fyll ut blankett
Kontrakt om planlegging og oppføring av selveierbolig, herunder fritidshus	Fyll ut blankett
Kontrakt om utførelse av arbeider i forbindelse med oppføring av bolig eller fritidsbolig. Mindre byggearbeider. Vederlag mindre enn 2 G.	Fyll ut blankett
Kontrakt om rett til tomt med selveierbolig/ andel i borettslag som ikke er fullført, herunder fritidshus	Fyll ut blankett
Kontrakt om rett til tomt med nyoppført selveierbolig/andel i borettslag, herunder fritidshus	Fyll ut blankett
Byggblankett 3501 Avtale om arbeider på fast eiendom - Avtalt vederlag 1,5 G eller mer	Fyll ut blankett
Byggblankett 3502 Avtale om arbeider på fast eiendom - Avtalt vederlag mindre enn 1,5 G	Fyll ut blankett
Byggblankett 8430 C Innkallingsbrev	Fyll ut blankett
Byggblankett 8430 D Overtakelsesprotokoll	Fyll ut blankett
Byggblankett 8430 E Mangelliste	Fyll ut blankett

eblanketter.standard.no/forbrukerblanketter

Gratis håndverkerkontrakter

18:33

COP15 - Stemningsrapport

http://www.flickr.com/photos/americagov/sets/72157622811276099/

COP15 - Stemningsrapport

22:34

Havets opptak av karbondioksyd

CarboOcean, et stort internasjonalt EU-prosjekt, ledet fra Universitetet i Bergen, har sett på havets rolle i CO2-regnskapet. Siden 2005 har forskerne gjort målinger, analysert konsekvenser og laget scenarioer for framtiden.

I forbindelse med klimaforhandlingene i København viser NRK2 mandag kveld en dokumentar som gir innblikk i havets rolle i karbonregnskapet.

Se et utdrag fra programmet her:

På samme måte som i både medisin og meteorologi, må forskerne først stille en diagnose før de kan komme med en prognose. Nøyaktige målinger som viser havets evne til å ta opp CO2 er derfor viktige for å kunne si noe om fremtiden.

Havet har av mange tidligere blitt sett på som løsningen på CO2-problemet. Mangel på data om hvor mye havet kan ta opp og hvordan sirkulasjonen innvirker på opptaket, har gjort at mange har hatt en noe naiv tro på havet som redning.

Målingene fra Nord-Atlanteren, som er det havområdet som tar opp mest CO2 per kvadratmeter overflate, viser at opptaket er mer ustabilt enn forventet. Havet tar nå opp 50 prosent mindre CO2 enn det gjorde på midten av nittitallet. Og når havet tar opp mindre av utslippene, eskalerer klimaendringene.

forskning.no

Havets opptak av karbondioksyd

19:53 Forskning

Gore og Støre presenterte issmeltingsrapport

Tidligere visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre presenterte deres globale rapport om issmelting på et arrangement i tilknytning til FNs klimatoppmøte i København (COP 15) 14. desember.

• Les rapporten Melting snow and ice. A call for action.

Arrangementet i forbindelse med presentasjonen varer fra kl. 13.00-14.30, og overføring på nett-tv vil være tilgjengelig på UNFCCCs nettsider.

Danmarks utenriksminister Per Stig Møller og leder av selvstyremyndighetene på Grønland, Kuupik Kleist, deltar ogå på arrangementet. De presenterer en rapport om smeltingen av isdekket på Grønland.

Tidligere visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre ga oppdraget om å lage issmeltingsrapporten da de sammen ledet konferansen Melting Ice: Regional Dramas, Global Wake-Up Call i Tromsø 28. april.

• Les mer om de internasjonale klimaforhandlingene

Gore og Støre presenterte issmeltingsrapport

19:31 Miljøovervåkning , Politikk , Rapporter

Spikeren i kista for håndverket

Foto: nicdafis

Piet Jensen, håndverker og yrkeslærer ved Fyresdal VG Steinerskole, skriver et debattinnlegg med tittelen "Det finnes ingen håndverksutdanning i Norge!" I beste fall blir man montør, i verste fall havner man på oppfølging i NAV.

Jensen skriver blant annet:
For et par år siden ble jeg, ved skjebnens ironi, selv yrkeslærer og tilknyttet en nystartet byggelinje med fordypning i miljøvennlige byggeteknikker ved en videregående skole i Telemark.

Å starte opp en yrkeslinje fra grunnen av, er en svært krevende øvelse, som tar mye tid og krefter. Det gir imidlertid et enestående innblikk i utdannelsens innhold og oppbygging, som i sin tur også er med på å blotlegge dens svakheter.

I motsetning til den norske «eksperiment-skolen», hvor reformiveren har vært omvendt proporsjonal med resultatene fra de nasjonale prøvene (PISA, m fl.), forekommer de danske tekniske skolers opplegg nesten statisk. Her starter man med et 20 ukers grunnkurs, som må være gjennomført før man kan søke læreplass.

I de 3,5 - 4 år læretiden varer, må man tilbake på skolebenken 5 x 6 uker for å få den nødvendige yrkesteori, innen man kan gå opp til svenneprøve. Denne avvikles hvert år samtidig over hele landet, under overvåking av sensorer. Lærlingene får lønn i læretiden og begynner ikke utdannelsen før de har læreplass, i motsetning til de norske elevene, som etter 2 år på videregående (uten lønn) risikerer å stå uten opplæring i bedrift.
/../
Skyldes det over-reformivrige ministre eller rett og slett inkompetanse at håndverksopplæringa havnet på dette blindspor?

Uansett årsaken, burde håndverksbransjen ha ropt varsku for lengst; - for de kan da umulig være tjent med denne utvikling, eller rettere - avvikling, som det i realiteten er tale om?
/../
Hvis bransjen stadig vekk har yrkesstoltheten i behold, samt tar seg selv og sine tradisjoner på alvor, bør de snarest ta saken i egne hender. Kvitte seg med den offentlige, skakkjørte modellen og heller etablere sitt eget opplæringsløp.
Her kan gjerne den danske, godt utprøvde modellen være et utgangspunkt for en nødvendig diskusjon om framtiden til den norske yrkesutdanningen.

Byggmesteren på nett

Spikeren i kista for håndverket

18:42 Debatt , Undervisning

Henning Larsen ut mot operabygget i København

Den danske arkitekten Henning Larsen kom nylig med en bok - De skal sige tak! - der kan kommer med en real etterslenger etter å ha tegnet operabygningen i København. Larsen går til angrep på oppdragsgiveren Mærsk Mc-Kinney Møller, og beskylder danmarks rikeste for rå maktbruk. Utspillet har ført til bestyrtelse og sinne internt i Larsens arkitektkontor.

Kontorets ledelse gikk til et høyst uvanlig skritt, og i et brev til sine kunder tok de avstand fra Henning Larsens angrep på Mærsk Mc-Kinney Møller. De andre eierne hevder at de ikke visste noe om Larsen skarpe angrep før de hørte om boken gjennom mediene.


Foto: nosha

Det er første gang Henning Larsen partnere offisielt kommentere den omstridte boken. Ellers har det vært total taushet om det som Henning Larsen kaller et "kulturhistorisk testamente om Operaen."

Henning Larsens bok er en kraftig personlig angrep på den 96-årige Mærsk Mc-Kinney, som hevdes ikke å forstå den kunstneriske, kreative prosessen knyttet til arbeidet med en bygning. Særlig var det stor uenighet om fasaden, og det var her Henning Larsen gikk på det mest ydmykende nederlaget.

Flere av de som skal kjenne til Opera-prosjektet synes imidlertid å mene at Henning Larsen kunne ha trukket seg fra prosjektet, uten at det ville ha fått store økonomiske konsekvenser. Han skal også ha vært fullstendig klar over byggherrens motforestillinger mot bruk av mye glass.

Henning Larsens bok om operaen har vakt stor oppmerksomhet blant arkitekter, men det er et mindretall som støtter ham i det som mange oppfatter som en dyktig arkitekts forsøk på å redde sitt ettermæle.

Henning Larsen er ellers kjent saudi arabiske utenriksdepartementet i Riyadh. Nordeas hovedkontor i København, Frederiksberg Gymnasium, Copenhagen Business School og utvidelse av Glyptoteket - arbeider som Henning Larsen har fått en rekke utmerkelser for.

Weekendavisen

Henning Larsen ut mot operabygget i København

17:39 Bøker , Debatt

Økonomenes feilslåtte klimakur

Noe er alvorlig galt med norsk klimapolitikk. For 20 år siden vedtok Stortinget at CO₂-utslippene skulle stabiliseres på 1989-nivå innen år 2000. Siden da har CO₂-utslippene økt med 27 prosent, eller 8,4 prosent i snitt for alle klimagasser. Og de vil fortsette å øke de nærmeste årene, ifølge Finansdepartementets framskrivinger.

Hva er galt?
De magre resultatene står i grell kontrast til behovet, slik det er skissert av FNs klimapanel: I løpet av noen tiår må de globale utslippene av klimagasser halveres, med størst kutt i de rike landene. En gjennomsnittsnordmann må innen 2050 ned fra tolv til to tonn i året. Det krever en teknologisk revolusjon.

Les også: Energi- og Klimaplan for Norge 2020

En effektiv klimapolitikk utfordrer tunge særinteresser. Nødvendige langsiktige tiltak kan svi på kort sikt. Økte avgifter, påbud og reguleringer er ikke typiske vinnersaker i en valgkamp. Og kanskje koker det hele ned til politisk vilje.

Men kan noe av årsaken ligge i at fagmiljøene som har lagt premissene for klimapolitikken, rett og slett har tatt feil. At medisinen deres ikke har virket?

Økonomenes medisin
Det er sosialøkonomene som mer enn noen annen gruppe har dominert norsk klimapolitikk. Stikkordmessig har det gitt en politikk som prioriterer generelle økonomiske virkemidler og kostnadseffektivitet. Politikken skulle være teknologinøytral - når bare karbonprisen blir riktig, vil markedet velge den beste teknologien.

Les også: Misfornøyd med miljøsatsing

- Den tunge innflytelsen fra økonomifaget har styrt klimapolitikken ensidig i retning av markedsbaserte løsninger, ut fra en naiv forestilling om et velfungerende marked der folk oppfører seg forutsigelig. Men det gjør de jo ikke. Samtidig er andre og vel så effektive virkemidler, som lover og forskrifter, blitt skjøvet i bakgrunnen.

Det sier professor Marianne Ryghaug ved CenSES, Senter for studier av bærekraftig energi, ved NTNU.

Ryghaug og kolleger ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har gjennomført fokusgruppeintervjuer med «vanlige folk», klimaforskere, politikere og ansatte i forvaltning og næringsliv. Målet var å finne ut hvordan klimaforskernes budskap blir mottatt og tolket i ulike grupper.

Deres forskning bekrefter at det er økonomenes fagspråk som dominerer når naturvitenskapelig klimaforskning skal oversettes til konkret politikk.

Gemini - NTNU og SINTEF

Økonomenes feilslåtte klimakur

21:14 Politikk

Saemien Sijte

Statsbygg har besluttet å gi kontrakten for prosjektering av Saemien Sijte på Snåsa i Nord-Trøndelag til det spanske arkitektbyrået SQ Arquitectos. Valencia-firmaet skal samarbeide med norske Asplan Viak.

Tidligere i år arrangerte Statsbygg en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse for det sørsamiske kultursenteret. Av de 32 forslagene plukket juryen ut tre vinnere: "Reiv" - BGO Arkitekter, Oslo, "Sti" - SQ Arquitectos, Valencia og "Vaalje" - RRA sivilarkitekter, Oslo. Disse tre gikk videre til konkurransens fase 2 og har vært i forhandlinger med Statsbygg om kompetanse, organisering, gjennomføringsevne og pris.
(Les om hvorfor Statsbygg arrangerer todelte konkurranser).

Sti
Nå er forhandlingene avsluttet. SQ Arquitectos med forslaget ”Sti” leverte det mest fordelaktige tilbudet. Statsbygg vil derfor inngå avtale med det spanske firmaet om prosjekteringen.

I den totale konkurransen telte resultatene i plan- og designkonkurransen 60 prosent, pris 20 prosent, og det samme gjorde gjennomføringsevne/ prosjektstyring/kompetanse. SQ Arquitectos ble rangert best i plan- og designkonkurransen og var i tillegg gunstigst på pris.

Samisk gjenkjennelse
”Sti” fikk blant annet følgende omtale av juryen: ”På en overbevisende og tiltalende måte skaper prosjektet samisk gjenkjennelse og identitet samtidig som det er originalt og nyskapende ved å peke inn i framtida. Anlegget framstår med en synlighet og egenart som samtidig speiler den sørsamiske historien.”

Prosjektet er etter juryens mening i særklasse når det gjelder å tolke den sørsamiske tradisjonen, og å tolke denne på en ny måte. Prosjektet vil fylle oppgaven som identitetsbærer og bidra til en unik profilering av Saemien Sijte, sørsamisk kultur og Snåsa som sted.”

Resten av omtalen kan leses i juryrapporten. (pdf 1 MB)



Om Saemien Sitje
Saemien Sijte er et sørsamisk museums- og kultursenter som ligger i Snåsa i Nord-Trøndelag. Senteret skal være et møte- og samlingssted med formål å styrke sørsamisk identitet, språk, kultur og fellesskap. Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på på Horjemstangen i Snåsa.

Statsbygg

Saemien Sijte

23:27

THINK på klimatoppmøtet i København

Elbilene vil være tilgjengelig på Bella Centeret konferansesenter, fra åpningen av COP15 i dag og gjennom de to ukene konferansen varer. Konferansedeltakerne og journalister vil bli invitert til å kjøre elbilen under toppmøtet.

THINKs administrerende direktør, Richard Canny mener dette viser at elbiler er en trygg, morsom og praktisk form for transport. Han understreker videre at elektrifiseringen av transportsektoren er like stor som overgangen var til personlige datamaskiner og internett.

Canny sier videre: "THINK er stolt over å være en pioneer som knytter den nye energi-industrien sammen med tradisjonell bilindustri. Vår flåte med THINK City elbiler beviser at endringen har nådd et vippepunkt. Med en rekkevidde på opp til 180 km og med null utslipp, er THINK City er smart valg for deltakerne under COP15.!

THINK City er den første elbilen i verden som har mottatt den pan-europeiske typegodkjenningen innen sikkerhet og miljø for elbiler. Foreløpig har bilen hovedsakelig blitt solgt til flåtekunder, kraftselskaper og den kommunale sektor i pilot- og demonstrasjonsprogrammerer støttet av statlige insentiver.

THINK

THINK på klimatoppmøtet i København

20:36 El-biler

Googles "holodeck"

Prosjektet, kjent som «The Holodeck», har senere endret navnet til Liquid Galaxy. Det skal visstnok oppleves mer som en kjøretur enn et dataprogram. Googles representant beskriver opplevelsen som en blanding av å stå på et observasjonsdekk og et romskip med glassvegger.

Teknologinettstedet TechCrunch har lagt ut en video som viser innretningen i aksjon:

Searchengineland har lagt ut en rekke imponerende bilder fra prosjektet.

digi.no : Personlig teknologi

Googles "holodeck"

17:26 Visualisering

Kulturminnesøk

Kulturminnesøk er den første samlete oversikt over fredete kulturminner i Norge. Per november 2009 kan du søke blandt 80.000 kulturminner: Fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Hver dag kommer det nye til, når fylkeskommuner, byantikvarer og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

Kulturminnesøk er basert på kulturminnedatabasen Askeladden, som forvaltning og forskere har brukt siden 2004. En del fagtunge opplysninger er tatt bort, mens illustrasjoner, brukervennlige kart og begrepsforklaringer er kommet til.

Mange av kulturminnene er illustrert med fotografier, illustrasjoner og/eller beskrivende tekst, men ikke alle. Kulturminnesøk er i stadig utvikling og vi er avhengig av brukernes tilbakemeldinger for å bli bedre.

Riksantikvaren

Kulturminnesøk

11:52 Kulturminner

Sustainable by Design - COP15

København er fra 7 til 18 Desember vert for klimatoppmøte COP15. International Architects Association UIA og Architects 'Association organiserer i den forbindelse en rekke arrangementer under tittelen Sustainable by Design.

Under toppmøtet vil det være utstillinger, foredrag, workshops, turer, intervjuer og mye mer. De fleste aktivitetene foregår ved Kunstakademiets Arkitektskole i København. Formålet med Sustainable by Design er å spre kunnskap om arkitekturens rolle i kampen mot globale klimaproblemer. Målgruppen er politikere, representanter, arkitekter, studenter og vanlige dansker.

I forbindelse med COP15, har UIA ved hjelp av AA utarbeidet en UIA Copenhagen Declaration of Sustainable by Design, som kan leses her.

08.12.2009 Open Forum Sustainable by Design: Public Urban Spaces & Accessibility

08.12.2009 Autowork Kunstakademiets Arkitektskole inviterer til seminaret 'Autowork'.

09.12.2009 Healing Architecture forelæsning 3af3 "Evidensbaseret arkitektur som designmetode"

09.12.2009 Open Forum Sustainable by Design: Recycling & Revitalization Strategies

09.12.2009 Inspiration udefra - fra masterplan til by Copenhagen X inviterer til foredrag og debat med Thomas Auer/Transsolar om den kommende udvikling af Nordhavn.

09.12.2009 Nye facader Nye systemer præsenteres og udviklingsvilkår sættes til debat.

10.12.2009 Climate and Architecture Kunstakademiets Arkitektskole inviterer til Climate and Architecture symposium

10.12.2009 Mogens Rukov om film & arkitektur Manuskriptforfatter Mogens Rukov viser filmklip over temaet film og arkitektur.

11.12.2009 Open Forum Sustainable by Design: Vernacular & Low-Cost Architecture

12.12.2009 Open Forum Sustainable by Design: Responsibility of the Architect

12.12.2009

Symposium på Louisiana I anledning af COP15 inviterer Louisiana til åbent symposium

• Download UIA's Sustainable by Design Declaration (pdf)
• Program for Sustainable by Design
• Download International Pressrelease (pdf)
• Program UIA/AA Open Forum
• Program Sustainable by Design Winter School
• Climate and Architecture på Arkitektskolen i København
• Climate and Architecture Symposion
• UIAs COP15 website

• The Official COP15 website
• COP15 kalender

Arkitektforeningen - COP15

Sustainable by Design - COP15

08:24 Bærekraftig arkitektur

Ønsker å eksportere norsk arkitektur

Representanter for Utenriksdepartementet, Norsk Form, Innovasjon Norge samt store og tunge og representative aktører innen norsk arkitektnæring var torsdag 26.11 samlet til et seminar om satsing på eksport av norsk arkitektur, arrangert av bransjeforeningen Arkitektbedriftene i Norge.

Det ble besluttet å etablere arkitektenes eksportutvalg med representanter fra organisasjonene og næringen som sammen med myndighetene skal arbeide for å sette norsk arkitektur på kartet internasjonalt.

Selv om flere norske arkitekter satser internasjonalt, er bredden i norsk arkitektureksport forsvinnende liten sammenlignet med nabolandet Danmark. Den danske regjering har lenge bevisst satset på arkitektur som eksportvare. Christian Lerche i bransjeorganisasjonen Danske Ark kunne fortelle at innsatsen ga en eksportomsetning på 470 millioner danske kroner i 2008, hvorav dansk arkitektureksport til Norge sto for hele 30 prosent.

UD, Innovasjon Norge og Norsk Form støtter opp

I arkitekturmeldingen, Arkitektur.nå, som ble publisert i høst, har den norske regjeringen nedfelt en visjon om å løfte arkitekturen og gjøre norsk arkitektur synlig internasjonalt. Visjonen har bred støtte både i det norske arkitektmiljøet, som i Innovasjon Norge, Utenriksdepartementet og i Norsk Form.

På seminaret ga representantene fra myndighetene sin helhjertede støtte til Arkitektbedriftenes initiativ, og vil bistå arkitektnæringen gjennom å være døråpnere, rådgivere og finansielle støttespillere i arbeidet med eksport av norsk arkitektur.

Eksportutvalg snart klart

Forsamlingen applauderte Arkitektbedriftenes forslag om å opprette et eget eksportutvalg for norsk arkitekturnæring. Utvalget skal bestå av alle arkitektbedrifter som har interesse av å arbeide målrettet for eksport av norsk arkitektur. Til å lede utvalgsarbeidet er det nedsatt et styreutvalg sammensatt av representative arkitektbedrifter. Leder av utvalget er Svein Halleraker i Link Signatur. Arkitekt, og tidligere rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Peter Butenschøn er engasjert til å følge opp arbeidet på vegne av initiativtager, Arkitektbedriftene i Norge.

Arkitektbedriftene

Ønsker å eksportere norsk arkitektur

08:19

Veiskillet - fast bosted for bostedsløse

Bygningene på Veiskillet skal hjelpe innbyggerne i å starte på nytt og komme ut av et destruktivt livsmønster. Dette handler om skikkelige boforhold, men også et opplegg for å sikre at beboerne har daglige aktiviteter, som arbeid, opplæring, studier og meningsfylte fritidsaktiviteter.

- Det er en sterk sammenheng mellom bolig og selvbilde, mener arkitekt Bård Helland, leder for Arkitekturverkstedet/Asplan Viak, og mangeårig høyskolelektor i arkitektur i Oslo.

Bymisjonen ville få til noe som hadde flere kvaliteter enn en typisk «kommunal look», og ønsket en spesiell atmosfære i huset. Huset på Veiskillet skulle være et hjem for mennesker med stort behov for trygghet og stabilitet. Det skulle være et møtested, der de kunne finne styrke og fellesskap i hverandre.

- Jeg valgte derfor funksjonelle løsninger, med store, gjennomlyste rom i en langstrakt plan. Jeg ønsket å gi beboeren en fri følelse, med god kontakt ut i det grønne, sier Helland.

- Det er mye som påvirker hvordan man blir, men bolig og nabolag er en av dem, mener Åshild Lappegaard Hauge, ved Sintef Byggforsk.

I en studie fulgte hun fire av beboerne ved Veiskillet botiltak i Trondheim. Etter hovedfagsoppgaven i psykologi, har hun jobbet tverrfaglig med arkitektur, og forsøkt å vise hvordan de fysiske omgivelsene er identitetsskapende og påvirker selvbildet vårt. I vår disputerte hun med doktorgradsavhandlingen «Housing and Identity – the meaning of housing in communicating identity, and it’s influence on self-perception» ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

På Veiskillet er husene er bygd med tanke på menn og kvinner mellom 25 og 40 år som nylig har blitt løslatt fra fengsel. Det stilles iidlertid strenge krav til at de som flytter inn er motiverte og viser en vilje til forandring. Motivasjonen blir vurdert over tid, og hvis de ikke klarer å vise en innsats for å endre adfers risikerer de å måtte flytte. Beboerne har innredet og dekorert leilighetene sine selv.

- Har du en bolig du er stolt av, kan det føre til at du kommer inn i en god prosess for å få livet på rett kjøl. På Veiskillet var det lettere for dem som var foreldre å invitere barna sine dit. De var stolte av hjemmet sitt, og ville vise det frem til familie og venner, forteller Hauge.

DN.no

Veiskillet - fast bosted for bostedsløse

21:13 Bolighus

Godt fungerende bevaringsområder

Som et forarbeid til kulturminneåret i 2009 tok Riksantikvaren i 2007 initiativ til å få laget en undersøkelse om godt fungerende bevaringsområder. Godt fungerende bevaringsområder er i denne sammenheng en betegnelse for kulturmiljøer som i stor grad har klart å bevare sin karakter inn i en tid preget av vekst, endring og modernisering, samtidig som de oppfattes som gode rammer rundt innbyggernes liv.

Til grunn for undersøkelsen lå en hypotese om at faktorer utenfor - og i tillegg til - selve bevaringsplanen kan ha spilt en vesentlig rolle. Studien har langt på vei bekreftet dette. Godt fungerende kulturmiljøer synes å hvile på to sett av faktorer. For det første på gode virkemidler i form av planer, bestemmelser, faglig kompetanse og gode forvaltningsrutiner. For det andre er de avhengige av aktive lokalsamfunn, dvs. ikke bare av en kompetent lokal forvaltning, men også av et sivilt engasjement.

Gjenstand for undersøkelsen er 14 ulike bevaringsområder i 12 forskjellige kommuner. Alle er regulert til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven, og alle er i utgangspunktet valgt ut av Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunene som "godt fungerende". I alle de 14 områdene ble plan, planprosess og forvaltning av områdene kartlagt i form av telefonintervjuer med sentrale nøkkelpersoner. Deretter ble det gjennomført feltstudier i 7 av områdene. Feltstudiene omfattet befaring av områdene, samt intervjuer med et stort antall lokale nøkkelpersoner og representanter for sivilsamfunnet, både enkeltvis og i grupper.

Flertallet av bevaringsområdene hører hjemme i kategorien "den nordiske trebyen". Denne typen bygningsmiljøer ble viet stor oppmerksomhet fra slutten av 1960-tallet og utover på 1970-tallet. Lovhjemmelen til å verne slike miljøer kom med Bygningsloven av 1965. Et par andre miljøtyper er også med i undersøkelsen. Enkelte av områdene har i tillegg til de bevaringsverdige miljøene, enkeltstående kulturminner som er fredet etter Lov om kulturminner.

En generell konklusjon er at når faglig kompetanse støttes opp av aktiv handling fra det lokale samfunn, så får man godt fungerende kulturmiljøer. Dette virker også motsatt vei: Kulturmiljøer virker samlende. De bidrar til å skape en felles identitet. Mange forteller at de er stolte over områdene og gjerne viser dem fram. Vernet er på sett og vis et kvalitetsstempel som fører til at den frivillige innsatsen oppleves som mer meningsfylt for den enkelte deltaker. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen kan det hevdes at godt fungerende kulturmiljøer også er gode lokalsamfunn. Dette har vi sett tydelig på mange av stedene. Brede planprosesser har bidratt til å skape et eierforhold til de kulturhistoriske kvalitetene på stedet og betydningen av å ta vare på disse. De beste lokale forvaltningene har vist evne til innovasjon i utvikling av virkemidler og styringsredskaper. De har også aktivt bygd nettverk og allianser, ikke bare internt, men også mot nasjonale institusjoner som har kunnet tilføre prosjektene faglig autoritet og økonomisk drahjelp.

• NIKU Rapport 34. 124 sider.

www.niku.no

Godt fungerende bevaringsområder

23:49 Forskning , Rapporter

7,5 milliarder i året for å innfri klimamålene

Gjennom klimaforliket forplikter Norge seg til å kutte 20 prosent av innenlandske utslipp innen utgangen av 2020.

Ifølge beregninger fra SSB-forskerne Taran Fæhn og Annegrete Bruvoll vil kuttene koste 7,5 milliarder kroner årlig, skriver VG.

Fra 2008 til 2020 vil den totale summen tilsvare 17.000 kroner per innbygger.

DN.no

7,5 milliarder i året for å innfri klimamålene

16:48

Når ikke egne energikrav

Det nye energiattestsystemet gjelder alle boliger og næringsbygg som selges eller leies. Attesten viser bygningens energistandard, men det viser seg at det slett ikke er enkelt å oppfylle de strengeste kravene. Det får Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) selv erfare, for selv etter en omfattende rehabilitering makter ikke energidirektoratet å særlig høy score.

- Dette er et bygg fra 1964, og Riksantikvaren har gitt oss en del rammebetingelser som gjør det vanskelig å få en høyere energiklasse. Det har gitt oss begrenset frihet til endringer som kunne hatt en positiv innvirkning, sier avdelingsdirektør Gunn Oland i NVE.

- Ut ifra en helhetstankegang kan det være vel så fornuftig å sette i stand et gammelt bygg, selv om en da ikke oppnår energiklasse høyere enn B eller C, enn å bygge nytt og oppnå energiklasseA. Gjenbruk av materialer gjør at det kan være gunstig. /../ Dette er en skala hvor det for eldre bygg er veldig vanskelig å oppnå klasseB. Men vi er en aktiv leietager, og viser interesse og engasjement for å få en god energimessig løsning, sier Oland.

Aftenposten Bolig

Når ikke egne energikrav

16:16

Internasjonale rammebetingelser for norsk klimapolitikk

En ny rapport fra etatsgruppen Klimakur 2020 gjennomgår viktige internasjonale virkemidler som påvirker og vil påvirke norsk klimapolitikk framover.

Etatsgruppen Klimakur 2020 skal vurdere ulike tiltak og virkemidler for å oppnå de nasjonale målene om å redusere utslippene av klimagasser med 15-17 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2020. Som en del av dette arbeidet har Klimakur 2020 laget en rapport med en gjennomgang av hvilke internasjonale virkemidler som vil påvirke utforming av norsk klimapolitikk framover.

Rapporten omtaler blant annet den nye klimaavtalen som forhandles i FN og EUs klima- og energipakke. Du finner informasjon om det nye kvotesystemet, krav til CO₂-utslipp fra personbiler, karbonfangst og -lagring, drivstoffdirektivet og fornybardirektivet.

Rapporten vil være nyttig for alle som skal følge klimatoppmøtet i København eller er nysgjerrige på Norges internasjonale rammebetingelser og andre lands klimapolitikk.

Les mer

• Les sammendraget i rapporten (4 sider)
• Les rapporten (fullversjon)

Oljedirektoratet

Internasjonale rammebetingelser for norsk klimapolitikk

16:05

Pris for passivhus

Passivhus i Oslo (Illustr.: Medplan)

Det har alltid vært naturlig for arkitekter å ta hensyn til utviklingstrekk og utfordringer i samfunnet som helhet. Nå er fokus på hvordan arkitektur kan bidra til klima og miljøvern, og passivhus-teknologien kan være eksmpel bærekraftige løsninger på disse utfordringene.

Les også: Bygger om eksisterende hus til passivhus

For å belønne fremsynte arkitekter har Passivhaus Institut i Darmstadt lansert en pris som skal ut for kreative byggeprosjekter, som har blitt realisert i samsvar med passivhusstandarden.

God arkitektur innebærer en kombinasjon av funksjon,trivsel og kunstnerisk verdi. Instituttet vil derfor oppfordre alle arkitekter, som har arbeidet med passivhus av høy kvalitet, om å melde seg på konkurransen.

Les også: Passivhus trenger ikke koste mye

Fristen for innlevering er 1. mars neste år. Prisvinneren vil bli presentert under International Passive House Conference i Dresden 28. - 29. mai.

A r c h i t e c t u r e A w a r d 2 0 1 0 P a s s i v e H o u s e

Pris for passivhus

17:55 Konkurranser , Passivhus