27 februar 2010

De siste fire årene har fritidsboliger økt sitt strømforbruk med 30 prosent. Det kan føre til at prisene presses opp og kraftforsyningene blir ustabile.

- Det er veldig frustrerende. Det økte forbruket i fritidsboliger vil gå direkte ut over industrien dersom det ikke kompenseres for i form av økt produksjon, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til Bergens Tidende.

Et av tiltakene politikerne bør vurdere er størrelsesbegrensning på nye hytter, mener industrisjefen.

- Det har en negativ psykologisk effekt at én gruppe i befolkningen får sløse med strømmen mens andre strammer inn og gjennomfører enøktiltak, sier energiekspert Kjell Gurigard.

Gurigard tror ikke arealbegrensning vil la seg gjøre. I stedet foreslår han et tak på strømforbruket gjennom en sperre i sikringsboksen som for eksempel forhindrer at det brukes mer enn 8000 kW, uansett hvor stor hytten er.

Samtidig som strømforbruket til hytter går opp, har forbruket i boliger gått motsatt vei. Hytteforbruket utgjør imidlertid bare om lag 1,3 prosent, av det totale strømforbruket i husholdningene i norske kommuner, ifølge tall fra SSB.

bt.no

Luksusforbruk av strøm i hytter

23:18 ,
Hvordan skape gode og universelt utformede uteområder rundt flerbolighus? Veilederen "Universell utforming av uteområder ved flerbolighus" skal inspirere til god planlegging av felles utearealer i flerbolighus som blokker, rekkehus og eneboliger i rekke.

Veilederen er rikt illustrert med mange eksempler. Den fokuserer på atkomst, parkering, inngangspartier, leike- og oppholdsarealer og de grønne rammene om disse felles arealene i boligsameiet eller borettslaget.

Ifølge psykologien lever vi mennesker i to verdener: Den indre, personlige med tanker, følelser, opplevelser og minner. Den andre er vår fysiske, ytre verden. Her er vi sosiale og kommuniserer med andre mennesker. Koblingen mellom de to verdenene skjer gjennom sansene. Vi påvirkes når vi kommuniserer med hverandre, men påvirkes også av omgivelsene rundt oss.

De fysiske omgivelsene, naturen og det grønne som rekreasjon er en viktig premiss for god utforming av uteområder. Mennesker trives best i landskapsformer som er åpne og lett å orientere seg i. Mange finner glede og energi i hagearbeid, fordi det kan gi både fysisk trening, kontakt med naturen og stimulere sansene våre. Veilederen kan bidra til å utforme våre utearealer slik at flest mulig kan bruke dem uavhengig av funksjonsnivå.

Univ. utforming

Universell utforming av uterom

21:36

25 februar 2010

Byutviklingskomiteens i Oslo har godkjent et 24 etasjer og 77 meter høyt bygg på Gullhaug torg. Det var flertallet fra komiteen, bestående av byrådspartiene Høyre og Frp, sammen med SV.


Bygget er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter.

I reguleringsplanen ligger det at Gullhaug torg stenges for gjennomkjøring for biler, taxiene forsvinner og kun bussen får passere. Torgdekket vil bli enhetlig, og det skal åpnes ned mot Akerselva.

Byrådssekretær Ståle Hagen (H), i byrådsavdelingen for byutvikling tror bygget vil styrke Nydalens identitet.

- Bygget blir liggende relativt lavt i terrenget, og vil ikke bli så dominerende, men det vil markere Gullhaug som sentrum i Nydalen. Fotavtrykket er bare 120 kvadratmeter, og det vil heller ikke kaste skygge mer enn fem minutter ett sted, sier Hagen.

Han mener bygget skiller seg klart fra andre høyhus, og at vedtaket ikke gjør det lettere å bygge høyt i Oslo.

- Vi har en veldig streng høyhusplan, som sier at det ikke skal bygges over 42 meter. Men i enkelte områder er det åpnet for noe høyere bygninger, som for eksempel rundt Oslo S og i Bjørvika. Dette bygget er spesielt, og skiller seg ut ved at det er slankt og skulpturelt. Dette er på ingen måte et nytt Oslo Plaza, sier Hagen.

Utbyggeren Avantor er naturlig nok godt fornøyd med at reguleringsplanen er vedtatt, etter å ha jobbet med prosjektet i ni år. I følge direktør Christian Joys vil arbeidet med rammesøknaden igangsettes umiddelbart, og den forventes innsendt til Plan- og bygningsetaten sensommer 2010.

Nydalen.no

24 etasjer i Nydalen

19:41
Bergens Arkitektforening er bekymret for utviklingen i Danmarksplassområdet. Rundt 60 arkitekter har signert en bekymringsmelding, som er sendt til byråd for byutvikling, næring og klima.

Arkitekter er bekymret for utviklingen i Danmarksplassområdet på følgende tre områder:

Miljø
Danmarksplass tåler ikke en byutvikling som bidrar til økt biltrafikk og mer luftforurensning. En forverring av luftkvaliteten er uakseptabelt. Vi ønsker heller ikke at bygningskorridoren langs motorveien skal forlenges slik at den visuelle kontakten med sjøen reduseres.

Forvaltning
Vi er bekymret for at planlagt utbygging ikke samsvarer med krav til ansvarlig forvalting av lovverket. Vi setter spørsmålstegn ved om det er forsvarlig og formålstjenlig for samfunnet at søknaden om å bygge ut 50 000 kvadratmeter med bank, hotell og messesenter behandles uten at det foretas en konsekvensutredning.

Politisk vilje
Vi er stolte over at Bergen kommune har etablert klimaforum, klimaplan og egen klimasjef. I tillegg har byrådet i Bergen uttrykt stor vilje til å gjennomføre tiltak for et klimanøytralt bysamfunn på flere viktige områder innen transport, kollektivtilbud og parkeringspolitikk.

Vi er bekymret for at planen for Danmarksplass/Solheimsviken ikke samsvarer med byrådets uttalte målsettinger for en fremtidsrettet byutvikling som bidrar til å redusere miljøbelastningene for byen!

Byutviklingen i Solheimsviken, Bergen

19:22

24 februar 2010

Veidekke Entreprenør AS har inngått samspillkontrakt med Aspelin-Ramm Gruppen om bygging av Bellonahuset på Vulkan-tomta i Oslo. Energiforbruket i bygget er beregnet til kun 69 kWh/m2/år, som er langt under kravet til bygg i klasse A og trolig best i landet. Kontrakten er på 62,5 millioner kroner eksklusive mva (totalentreprise).

Det nye Bellonahuset skal oppføres i plasstøpt betong med fasader av puss og glass. Solfangere vil dekke store deler av fasaden mot sør og bidra til å senke behovet for levert energi. Arbeidene har allerede startet og skal være ferdige i løpet av høsten 2010.

Det er foretatt egne beregninger for å komme frem til hvilke parametre som påvirker energiforbruket mest, samt hvilke kostnader dette utgjør. Det er for kontordelen beregnet levert energi på 69 kWh/m2/år og for forretningsdelen beregnet levert energi tilsvarende klasse A.

Det er stort fokus på bruk av miljøvennlige materialer og produkter i prosjektet. Entrepenøren Veidekke forespør miljøegenskaper (EPD) og resirkuleringsgrad på alle materialer og produkter som skal brukes, og Svane- og Blomstenmerkede produkter foretrekkes der det er mulig. Det er også utført CO2-beregninger for å vurdere hvilke fasade­materialer som er best med tanke på miljøet, og det vil bli utført en CO2-beregning for hele bygningen.

Veidekke ASA

Bellona med miljøbygg

23:37

22 februar 2010

eVaro er utviklet av kanadiske Future Vehicle Technologies. Det er en liten hybridbil, utstyrt med en liten motor som kan drive en dynamo og lade opp batteriene. Dersom en kun benytter batteriene har eVaro en rekkevidde på inntil 200 km. Med en ganske liten drivstoffbeholder, kan man holde det gående i 500 km.



Jeg har troen på denne typen biler, ut fra at man også i fremtiden vil ha et omfattende transportbehov av enkeltpersoner. Da gir det liten mening å dra med seg ett og et halvt tonn stål. Lette konstruksjoner er tingen, og eVaro er svært kompakt med bare tre hjul.

BilNorge.no

eVaro

22:00
Foreløpig gjelder kravet om universell utforming bare for nybygg og hovedombygninger, men de nye kravene vil få betydning for eldre bygg etter hvert. Denne hjemmelen skal benyttes til skrittvis og prioritert innføring av krav til eksisterende bygg frem mot 2025.

Universell utforming gjelder både parkering, hovedinngang, heiser, brannsikring, luftkrav, lydkrav osv. Det stilles helt konkrete krav, eksempelvis om ett tilgjengelig handicaptoalett i hver etasje.

For private bygg med private leietakere, vil kravene bli innført skrittvis og i prioritert rekkefølge i løpet av de kommende årene.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 9, er det "virksomheten" som er ansvarlig for å oppfylle kravet. Regjeringen har lagt til grunn at ”virksomheten” betyr at det er leietaker som er ansvarlig, ikke utleier.

nenyheter.no

Universell utforming er leietakers ansvar - nenyheter.no

18:15

19 februar 2010


TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.
Foto: extranoise
Samferdselsdepartementet har nå gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetsbaner i Norge. Mandatet ble presentert på en egen pressekonferanse 19.februar.

Les også: Høyhastighetsbane kan bli lønnsomt

Utredningen skal basere seg på fire ulike alternativer, fra å videreføre dagens nett til å foreslå strekningsvise utbygginger. De siste skal omfatte strekningene Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Gøteborg, Oslo Stockholm og Bergen-Haugesund-Stavanger. Utredningsarbeidet vil bli utlyst som en internasjonal anbudskonkurranse, og budsjettet er på 50 millioner kroner.

Les også: Tog 10 ganger bedre for klimaet enn fly

Høyfartsutredningen skal danne en del av grunnlaget for neste rullering av Nasjonal transportplan.


Jernbaneverket

Skal utrede høyhastighetsbaner

20:38 ,

17 februar 2010

Klimakur 2020 har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i 2020.

Klimakur-rapporten "Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020" (PDF, 12 megabyte) viser at det er nødvendig å gjennomføre alle de utredede tiltakene med kostnader opp til 1100–1500 kroner per tonn for å oppnå utslippsreduksjoner på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Gjennomsnittskostnaden vil være vesentlig lavere.

Klimakur 2020 har utredet hvilke virkemidler myndighetene kan benytte for å utløse tiltakene - både enkeltvis og for å nå det totale målet.


Figuren illustrerer mandatet til Klimakur 2020 - å utrede mulighetene for å nå målet for nasjonale utslippsreduksjoner (15 - 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter når skog er inkludert).

Større kutt på lengre sikt
Rapporten viser også at potensialet for kutt i utslippene øker fram mot 2030 og på lengre sikt.

Både i transport- og industrisektoren kan teknologi som ikke vil bli utviklet før etter 2020 gi betydelige utslippskutt innen 2030. Tiltak for økt opptak i skog har enda lengre tidshorisont, for mange av tiltakene opp mot 70-100 år.

For petroleumssektoren er det motsatt. Fordi produksjonen, og dermed utslippene, er forventet å falle fram mot 2030, vil tiltakene bli dyrere per tonn redusert CO2-utslipp jo lenger vi venter med investeringer.

Stor etterspørsel etter bioenergi
Mange av tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 innebærer omlegging fra direkte bruk av fossil energi til fornybar energi. Bioenergi vil bli etterspurt i alle sektorer. Spesielt industrien og transportsektoren kan komme til å kreve mye fast og flytende bioenergi.

Den samlede etterspørselen etter elektrisitet er avhengig av i hvilken grad det legges opp til elektrifisering av petroleumsvirksomheten og hvilke tiltak og tilpasninger som gjøres i industrien. Mange av Klimakur-tiltakene frigjør elektrisitet gjennom energieffektivisering, slik at det i sum ikke ventes noen økning i kraftetterspørselen som følge av klimatiltakene.

Omfattende sektorutredninger
Hovedrapporten til Klimakur 2020 inneholder tiltaks- og virkemiddelanalyser av en rekke områder. Totalt er det utredet 160 ulike tiltak innen

Klikk på lenkene over for å få opp faktaark med hovedfunn fra hver enkelt sektoranalyse.


Figuren viser kostnadene per tonn for en rekke av tiltakene Klimakur 2020 har utredet i de ulike sektoranalysene. Grafen viser at det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som tilsvarer et kutt i utslippene på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

En sammenstilling av de sektorvise tiltakene indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 ved å gjennomføre alle tiltak med kostnader opp til omkring 1100 kroner per tonn.

Makroanalyse

  • Om alle kilder får en lik avgift, viser makroanalysen at den må opp i en kostnad på 1500 kroner per tonn for å utløse målet for nasjonale utslippskutt.
  • Dersom virksomheter som er pålagt å kjøpe kvoter for sine utslipp skjermes for andre virkemidler, slik at alle tiltak må gjennomføres i andre sektorer, vil kostnadene øke til omtrent det dobbelte.
  • Makroanalysen viser også at dagens virkemidler, kombinert med en forventet økning i prisen på klimakvoter opp mot 40 euro (ca. 350 kroner), kan redusere utslippene i kvotepliktig sektor med rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 utover referansebanen.

En rekke fag- og forskningsmiljøer har bidratt med utredninger som har blitt benyttet i Klimakur 2020. Etatene har også lagt vekt på en åpen prosess, og frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner og andre fagmiljøer har blitt invitert til å gi innspill.

I tillegg til å samarbeide om hovedrapporten har de enkelte etatene utarbeidet en rekke egne analyser og annen bakgrunnsdokumentasjon.


Klimakur 2020

Klimakur 2020

18:12 , ,

16 februar 2010

10 selgervettregler kan hjelpe deg med å unngå og havne i en klagesituasjon. Forbrukerrådet anbefaler å spandere penger på en tilstandsrapport, samt at oppgjøret ivaretas av en profesjonell aktør.

De videre rådene er som følger:

1. Bekreftet grunnboksutskrift

Innhentes fra Statens Kartverk.
Opplysninger om eventuell forkjøpsrett må også innhentes.

2. Kommunale opplysninger

  • Reguleringsplaner.
  • Midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.
  • Pålegg fra offentlige myndigheter, f.eks. fra brann- og feievesen.
  • Om eventuelt utleieforhold er godkjent.
  • Målebrev.
  • Ligningsverdi og kommunale avgifter

3. Teknisk tilstandsrapport

Forbrukerrådet anbefaler at det investeres i en god teknisk tilstandsrapport for å avdekke feil og mangler før boligen annonseres.

4. Prisopplysninger

Innhent prisopplysninger angående hva tilsvarende boliger selges for

5. Salgsoppgave

6. Annonseringen

Aviser, annonseringsnettsteder, sosiale medier, oppslag, og ikke minst venner og kjente.

7.Visninger

  • Klargjør boligen og eiendommen for visning.
  • Vær tilgjengelig og sett av romslig med tid i forhold til visninger
  • Gjør interessenter oppmerksom på både sterke og svake sider ved boligen
  • Hele eller deler av arbeidet kan også bistås av en markedsfører, en fotograf, et trykkeri, osv dersom det er ønskelig.

8. Budrunde

Husk at akseptert bud medfører at bindende avtale er inngått.

  • Budene må være skriftlige.
  • Før budlogg
  • Budgiver
  • Tidspunkt for budet
  • Beløp
  • Akseptfrist

9. Kontrakt

  • Formaliser den bindende avtalen skriftlig i en kjøpskontrakt.
  • Kjøpekontrakt og selgers sjekkliste kan lastes ned på: www.forbrukerportalen.no

10. Oppgjør

  • Innebærer betaling, tinglysning for å oppnå rettsvern, samt sletting av heftelser.

Punkt 10, og til en viss grad punkt 9, anbefaler Forbrukerrådet at gjennomføres ved hjelp av advokat eller eiendomsmegler, eventuelt bank.

De 10 selgervettreglene - Forbrukerportalen

10 råd ved salg av bolig

17:54

15 februar 2010

ECO Architecture (www.ecoarchwiki.net) er en kunnskapsbase der fagfolk kan samarneide om å presentere gode eksempler på europeisk bærekraftig arkitektur, med et spesielt fokus på integrerte løsninger for energisparing.

Kunnskapsbasen er bygget opp som en wiki og oppfordrer leserne til å komme med sine bidrag.

www.ecoarchwiki.net er en del av det EU-finansierte prosjektet INTEND. London Metropolitan University har utviklet Wiki i samarbeid med Norske arkitekters Landsforbund (NAL | ECOBOX).

Kunnskapen-basen er støttet av Intelligent Energy EUROPE. Ansvaret for innholdet på dette nettstedet ligger hos forfatterne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis EU-kommisjonens syn.

EcoArchWiki

EcoArchWiki - eksempler på europeisk bærekraftig arkitektur

20:56
Enova har tildelt Sway AS 137 millioner kroner i støtte for å utvikle verdens største vindturbin. Dette er tidenes største Enova-tildeling til umoden teknologi.

Støtten skal gå til byggingen av en 10 MW vindturbin med en rotor på 145 meter i diameter i Øygarden i Hordaland. Turbinen bygger på nye teknologiske løsninger og skal først testes ut på land de neste to årene. Deretter er målet til Sway å ta denne teknologien til havs.

- Dette er en milepæl i arbeidet med utviklingen av fremtidens vindkraftteknologi. Regjeringen legger til rette for demonstrasjon av nye teknologier. Dette er en langsiktig satsing som jeg har gitt Enova et særlig ansvar for. Enova har med dette gitt støtte til et spennende prosjekt, som flere norske energiselskaper, teknologileverandører og forskningsmiljøer står bak. Dette prosjektet legger til rette for å videreutvikle teknologien for flytende offshore vind framover, sier olje og energiminister Terje Riis-Johansen.

I samarbeid med det norske teknologiselskapet Smartmotor AS, har Sway utviklet denne nye vindturbinen. Sway AS er eid av blant andre Statoil, Lyse, Inocean og Eystein Borgen.

Sway med verdens største vindturbin

18:47

11 februar 2010

Norge kan ta igjen Europa på energieffektivisering ved å innføre hvite sertifikater. Det viser en fersk rapport utarbeidet av Bellona og Norsk Teknologi.

Rapporten "Hvite sertifikater og energispareforpliktelser" viser at innføring av hvite sertifikater har vært vellykket i en rekke europeiske land, og at denne markedsmekanismen er et enkelt og forutsigbart system for å sikre energieffektivisering. Flere av landene har overoppfylt sine mål ved bruk av denne markedsmekanismen.

Mens EU har et mål om 20 prosent økt energieffektivisering innen 2020, har Norge ikke tallfestet sin ambisjon på dette området.

- Norges energi- og klimautfordringer og de gode mulighetene for energieffektivisering gjør hvite sertifikater til et velegnet, målrettet og kostnadseffektivt virkemiddel, sier Tore Strandskog, direktør i Norsk Teknologi.

Neste uke offentliggjør Klima- og forurensningsdirektoratet "Klimakur", med forslag til å redusere Norges klimagassutslipp.

Hvite sertifikater skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, i motsetning til Grønne sertifikater, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Hvite sertifikater fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås.

De fleste systemene i Europa er rettet mot bygningsmassen, men rapporten viser at hvite sertifikater kan brukes innen flere sektorer.

- Vi foreslår at myndighetene nå legger til rette for at tiltak for økt energieffektivisering iverksettes også i Norge. Med erfaringene fra Europa er det god grunn til å tro at hvite sertifikater vil være et virkemiddel som utløser slike tiltak, sier Tore Strandskog.

Rapport: Hvite sertifikater og energispareforpliktelser(3.05MB)

Anbefaler "hvite sertifikater"

21:04

Eksempel på passivhus, Dalssvingen 14
Illustrasjon: GASA arkitektkontor
Oslo bystyret har vedtatt at alle kommunens nye bygg skal bygges med passivhusstandard fra 2014. Alle kommunale nybygg skal som hovedregel bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt.

For å sikre at de kommunale eiendomsforetakene kommer i mål med overgangen til 100 % passivhusbygging igangsettes et prosjekt hvor andelen nybygg økes trinnvis hvert år frem til 2014. Blant annet vil Undervisningsbygg i 2010 utrede hvordan man kan oppnå passivhusstandard i byggeprosjektet Østensjø skole.

I tillegg vedtok bystyret at det skal utarbeides livsløpsplaner for energibruk og energisparing for samtlige av kommunens bygg. Det skal gjennomføres pilotprosjekter med installering av solfangere, spesielt på bygg som ikke har fjernvarme og hvor oljefyring skal fases ut.

Kommunal- og regionaldepartementet vurderer i Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009-2012, et fremtidig krav om passivhus for alle nybygg i Norge fra 2020 ved en gradvis skjerping av energikravene i Teknisk forskrift minst hvert femte år fram mot 2020.

I rehabiliteringsprosjekter på fredede bygg og bygg som står på ”Gul liste” kan energisparingstiltak og antikvarisk bevaring motstride hverandre. Antikvariske verdier skal tas hensyn til i dialog med Byantikvaren.

Oslo kommune

Oslo kommune med passivhusstandard

20:41
Denne filmserien fra Husbanken er nyttig for alle som skal planlegge, bygge, rehabilitere eller bo. Gode energiløsninger krever kunnskap, engasjement og etterspørsel hos alle som påvirker utviklingen.

Hvorfor bygge lavenergibolig


Bygge lavenergibolig - Håndverker


Lavenergi rekkehus, Stavanger


Lavenergiboliger

Filmserie om lavenergiboliger og passivhus

20:25 , ,

10 februar 2010


Foto: Zereshk/Wikipedia
Aeolus er et prosjekt som utforsker forholdet mellom akustikk, vind og arkitektur.

Luke Jerram har blant annet latt seg seg inspirere av en reise til Iran, hvor han så vindtårnene i Yadz. Disse tårnene er konstruert for å skaffe naturlig ventilasjon i bygninger.

Aeolus skal synge med vinden, og med hjelp av fr ekspertise innen akustikk ved Universitetet i Southampton (ISVR) og University of Salford, ble rekke tekniske løsninger testet. Kartlegging ga kunnskap om hvordan luftstrømmene ble formet rundt bygningen etter hvert som vinden endrer sin retning og styrke.



Kunstverket blir laget av hundrevis av rør som filterer lyset som faller inn i bygningen og gir et lydbilde satt sammen av en rekke lave frekvenser.

Fra testingen av prinsippet:



Den midlertidige bygningen vil bli plassert på vindutsatte steder i ulike deler av Storbritannia, og skal til slutt ende opp som et permanent kunstverk.

Aeolus - Acoustic Wind Pavillion

Vindskulptur inspirert av arabiske vindtårn

23:14

09 februar 2010

På Stockholm Furniture Fair 2010 viser fem nordiske arkitektoniske kontoret hvordan de har tenkt i utstillingen "Hur tänkte dom?" Utstillingen tar sikte på å vise selve arbeidsprosessen - fra bestilling, gjennom forskning og analyse, godkjente og avviste ideer , utfordringer og problemer før det endelige resultatet.

- Arkitekturutstillingen viser et styrket fokus på individuelle besøkende. Målet er å tiltrekke seg flere arkitekter, interiørarkitekter og designere både svenske og utenlandske, sier Cecilia Nyberg, prosjektleder for Stockholm Furniture Fair og Northern Light Fair.

Fra Norge kommer arkitektfirmaet Helen & Hard med Prekestolhytte-prosjektet. Helen & Hard startet i 1996 og drives av dets grunnlegger Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf.

Fra Island kommer Kurtogpí, kontoret som planla skolen Borgarfjördur college. Kurtogpí grunnlagt i 2004 og drives av Ásmundur Hrafn Sturluson og Steinþór Kári Kárason.

Finland er representert av arkitekter K2S med Villa Sarvilahti. Kontoret ble etablert i 2001 og ledes av Kimmo Lintula, Niko Sirola og Mikko Summanen.

Fra Danmark, Dorte Mandrup Arkitekter som har tegnet Donut Gard skole. Arkitekter grunnlagt i 1999 og drives av Dorte Mandrup-Poulsen.

Sverige er representert ved Kjellander Sjøberg med en bolig prosjekt i Stora Katrineberg Liljeholmen. Kontoret ble etablert i 1998 og ledes av Ola Kjellander, Stefan Sjöberg, og Mi Inkinen.

- Vi har tatt utgangspunkt i arkitektens verktøy, for eksempel CAD-programvare. Her har vi hentet inspirasjon og skapt en virkelig CAD-verden som brukes som en bakgrunn til utstillingen, sier Gabriella Gustafson.

I forbindelse med utstillingen vil det også være en rekke foredrag.

Hvordan tenkte de?

21:06

Kanskje må vi begynne å bygge som i Hong Kong?
Foto: tallkev
Boligprisene er i ferd med å presses opp på et nivå der et økende flertall av Oslo-husholdninger blir ekskludert fra boligmarkedet. Det går frem av en analyse DN har gjennomført av boliger for flermannshusholdninger i Oslo.

Kun 36 prosent av husholdningene kunne få håp om lån til kjøp av de minste leilighetene og rekkehusene i byen.

Hovedtyngden av blokkleiligheter i Oslo prises til mellom 2,9 og 3,6 millioner kroner, og mer enn halvparten av Oslos rekkehus verdsettes til mellom 3,3 og 4,4 millioner kroner.

- Det er ingen menneskerett å bo i enebolig i Oslo. Men det er skummelt at bare 36 prosent av husholdningene har råd til de minste familieleilighetene og -rekkehusene, sier Øye i Prognosesenteret til DN.

DN.no

Stadig flere har ikke råd til egen bolig

19:28

08 februar 2010

Fagmiljøene ved MARINTEK, SINTEF og NTNU er i dag internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Man vet imidlertid ikke hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted. Norge bør innta en offensiv posisjon for å ta del i dette. Det er bakgrunnen for prosjektet Ocean Space Centre i Trondheim.


Arkitektfirmaet Snøhetta har tegnet et spektakulært bygg på 16.200 kvadratmeter som kan ligge i sjøen utenfor Munkholmen. I tillegg er ønsket at det skal bygges kontorlokaler og besøkssenter på land. Prosjektet er kostnadsberegnet til 8-10 milliarder kroner.





Forstudien er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, næringslivet og kunnskapsmiljøene. Neste generasjons laboratorie- og forskningsinfrastruktur vil gi økt kunnskap om havrommet. Det vil få stor betydning blant annet for energi-, miljø,- og klimapolitikken, balansert utnyttelse av maritime ressurser og utviklingen i nordområdene. Ocean Space Centre vil være et viktig bidrag til å sikre Norges rolle som maritim stormakt også i fremtiden.



Oppdatering: Adressavisen har en lengre artikkel

Ocean Space Centre

Ocean Space Centre

21:29

Xinjiang, Kina
Foto: George Lu
Kina installerte flere turbiner enn både Europa og USA i 2009, ifølge statistikk fra Global Wind Energy Council (GWEC). I alt 13.000 megawatt plasserer kineserne godt foran Europa med 10.500 MW og USA med 9.900 MW.

Kina mener definitivt alvor, og doblet vindkraftkapasiteten for femte år på rad. Fremdeles har USA og Tyskland mer vindkraft, men tyskerne blir trolig tatt igjen i løpet av året.

Kineserne har et og økende behov for energi, men de produserer i all hovedsak kull, og denne produksjonen er i ferd med å nå toppen. Vindkraft er derfor en kilde til fortsatt vekst i tilgangen på energi.

Kinas største turbinprodusent Goldwind produserer i hovedsak relativt små turbiner på 750 kW og 1,5 MW. I Europa og USA er det vanlig at hver turbinen er på over 2 MW.

Teknisk Ukeblad

Kina på vindtoppen

18:44

04 februar 2010


Prefabrikert plusshus. Tyresö, Sverige.
Illustrasjon: CKR
For fyrste gong blir det laga ei stortingsmelding om bygningspolitikken. Stortingsmeldinga skal mellom anna handla om effektive, miljøvennlege og brukarvennlege byggjeprosessar, berekraftig kvalitet i bustader og bygg og tilhøvet til byggjenæringa.

Meldinga skal både handle om nye bygg og om kva som må gjerast for å fremje god, berekraftig kvalitet i eksisterande bygningsmasse. Dei fleste av bygningane som finst i dag, vil stå langt inn i framtida. Det er her dei store utfordringane innafor lågare energibruk, redusert miljøbelasting og universell utforming er.

Statsråden har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 30 år.
- I dag bruker norske bygg 80 tWh i året. Innan 2040 bør vi være nede på 40 tWh. Innan 2020 skalalle nye byggbyggjas med passivhusstandard, seier Navarsete.

Eit anna viktig tema i meldinga er drøfting av det offentlege som førebilete for nybygging og byggforvalting når det gjeld krav til kvalitet, miljø oguniversell utforming. Dessutan vil rolla og oppgåvene til Statens bygningstekniske etat bli drøfta i lys av dei nye utfordringane i bygningspolitikken.

Meldinga skal óg ta føre seg oppfølging av erfaringar og tilrådingar frå det 5-årige samarbeidet i Byggjekostnadsprogrammet og utfordringane knytt til kompetansebygging og -formidling i ei næring med mange aktørar i store og små verksemder over heile landet.

- Byggjefeil kostar 10-15 milliardar kroner årleg. Både byggjebransjen og forbrukarane tener på at kompetansen i næringa aukar. Talet byggjefeil skal ned, seier Navarsete.

- Bustader, bygg og bygde omgjevnader gjev fysiske rammer for kvardags - og arbeidslivet vårt. Dei står for store samfunnsverdiar og er ein viktig del av kulturarven vår. Eg ser fram til eit godt samarbeid med byggjenæringa om meldinga som skal leggjast framfor Stortinget hausten 2011, seier Navarsete.

Stortingsmelding om bygningspolitikk

22:52


Via Spaces of Performance

Interaktiv arkitektur

20:47 ,

03 februar 2010

Det er det nederlandske arkitekturinstituttet (NAI) som har utviklet applikasjonen Sara til mobiltelefoner.


Applikasjonen er tilgjengelig gjennom en browser for augmented reality (AR), Layar, og viser informasjon om eksisterende bygninger og 3D-modeller av bygninger under oppføring - alt mens du spaserer rundt i Amsterdams bygater.

Alt du behøver å gjøre er å peke på interessante bygninger eller tomter i nærheten med kameraet på mobiltelefonen, og applikasjonen finner automatisk informasjon om bygningene

Dagbladet.no

Se bygninger i 3D gjennom telefonen

22:48

    Køer har lenge vært et daglig syn i Bergen.
Arvid Strand og Vibeke Nenseth, henholdsvis avdelingsleder og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), tar for seg tilfellet Bergen og diskuterer tiltakene mot økt forurensning.

Tiltak som politikerne i Bergen har tydd til i de kalde januardagene 2010, har vært påpekt gjennom mange tiår som anbefalingsverdige til­tak, men Bergen har ikke visst å implementere dem. Over tid viser det seg at det politiske fler­tallet har vært mer opptatt av å legge til rette for det som nå viser seg som et stort problem - den utstrakte bilismen.

Les også: Biltrafikken kveler byene

I en kort historiefortelling kan vi slå fast at Bergen midt på 1980-tallet hadde lavt bilhold - relativt til andre norske byregioner - og lite innfartsveger. Et såpass innovativt tiltak som verdens første bomring ble etablert i 1986 og ga økonomi til å realisere - store vegbyggings­prosjekter. Satsingen ble treffende kalt et «tjen­lig vegnett». Pengene fra bomringen ble hundre prosent brukt til vegbygging. Til sammenlikning innførte Oslo sin bomring i 1990, også det for å kunne finansiere en utbygging av vegnettet. Til forskjell fra Bergen ble imidlertid en femdel av midlene i Oslo satt inn i tiltak for kollektivtrafik­ken. Ikke en stor andel, men vesentlig annerledes enn null som i Bergen.

I Bergen var det ikke tale om utvikling av et tjenlig transportnett der den vestlandske stor­byen kunne møte framtida med både et vegnett for individuell trans­port og en kollektivtransport som kunne skape en situasjon med rimelige konkurransefor­hold mellom de to reiseformene. Heller enn å tilrettelegge for kollektivtransporten, ble dens vilkår forverret. Tilskuddene ble redusert, og takstene i bussystemet satt opp. Resultatene for transportmid­delfordelingen viste seg gjennom reduserte kollektivandeler og - over tid - sterk vekst i bilholdet. Antallet kollektivreiser per innbygger i Bergen - og kollektivandelen - sliter fortsatt med å komme i takt med mindre norske byer. Årsaken er blant annet å hente i den ubalanserte satsingen innenfor ulike deler av transportsyste­met. Og selvfølgelig også i arealpolitikken, uten at vi skal gå nærmere inn på denne her.

Les også: Krevende å redusere CO2-utslipp

Bergen er ikke eneste norske byen som har valgt en utviklingsbane i strid med anbefa­linger fra byplanleggere og by-, miljø- og trans­portforskere om hvordan mobilitetsmønsteret, arealbruken og transportinfrastrukturen burde utvikles. Allerede fra slutten av 1960-tallet ble prinsippene som i 1993 ble nedfelt i Rikspo­litiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, lansert som god latin; bygg tett i og i tilknytning til eksisterende knutepunkter; legg til rette for kollektiv­transportløsninger; avvei tilretteleggingen for individuell transport med egen bil med tilsvarende tilrettelegging for kollektivtransport og for gang- og sykkeltrafikk.

Les også: Veitrafikken må over på strøm

Handles det slik, kan konsekvensene av vårt behov for bil bli mindre dramatiske enn det vi har sett i Bergen tidlig i januar. For er det noe vi vet, er det at rammebe­tingelsene avgjør hvilke transportmid­ler folk velger når de skal ta seg fram mellom gjøremål på ulike steder. Men det er kanskje å håpe for mye at kriser har læringspotensial i seg?

Les hele aartikkelen på Transportøkonomisk institutts nettsider.

Hva kan miljøpolitikere lære av Bergen?

21:14 ,

02 februar 2010

Miljøvernminister Erik Solheim mener Riksantikvaren på en kraftfull måte ivaretar hensynet til kulturminnene.

- For meg ser det ut som om riksantikvaren bidrar til utlufting av muggluften i rådhuset, sier Solheim.

Les også: Nødvendig hestehandel i Bjørvika.

Solheim mener at mange virker som om de er livredde for å debattere konstruktive innspill.

- Sist helg var det Jørn Holmes mulighetsstudie i Aftenposten om å bygge nytt Kulturhistorisk museum på Bygdøy, som ble kritisert på et seminar om Bjørvika. Hvorfor ikke diskutere innholdet, fremfor å kritisere utspillet?

Miljøvernministeren mener at man må møte innspill med argumenter, ikke kritisere Riksantikvaren for at han har ideer til løsninger.

- Ola Elvestuen (V) mener at Riksantikvaren får holde seg til oldtiden og ikke legge seg opp i den moderne byen. Men det er den moderne byen vi skal ta vare på. Generelt er det slik at desto flere forslag som fremkommer og som debatteres, jo bedre blir beslutningsgrunnlaget.

Aftenposten

Tar hatten av for Riksantikvaren

19:49

01 februar 2010


Bjørvika. Ekebergrestauranten.

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund har tidligere betegnet Riksantikvarens utspill om byutviklingen i Bjørvika for "utidig synsing". Nå følger Andreas Vaa Bermann, leder i Oslo Arkitektforening, opp med et debattinnlegg i Aftenposten. Et innlegg som kan få en til å lure på hva som til tider foregår innen arkitektstanden.

Les også: Vil stoppe høyhus i Bjørvika

Jeg bet meg særlig merke i et avsnitt der Bermann gjør seg til talsmann for et syn på byplanlegging, som jeg håper han får være alene om:
Som bakgrunn for påstanden om at kulturminnevernet vil lide, ligger argumentet om at synslinjer skal manifestere historien. Man skal kunne se fra Middelalderparken til Akershus slott, kun forutsatt en reduksjon av planlagt bebyggelse. Et alternativ med like stor verdi er at kulturminnene i seg selv forteller byens historie. Opplevelsen av den får vi ved å besøke dem i vår bevegelse rundt om i byen, fremfor å se fra det ene til det andre. Med bebyggelse rundt vil flere bo og arbeide i nærheten av kulturminnene, og bruke dem som en naturlig del av det å bo i byen. Det gir dem daglig innhold og verdi, i tillegg til den historie kulturminnene forteller oss om fortidens Oslo.

Ingen er nok uenige om at kulturminner får en ekstra verdi når de tas i bruk, men at lederen for landets største arkitektforning synes mene at siktlinjer er av mindre betydning er ganske opsiktsvekkende. Men det kan kanskje gi noe av forklaringen på hvorfor utbyggingen i Bjørvika ser ut til å ende opp som en vegg mot fjorden.

Les også: Blokkene i Bjørvika blir ikke mindre



- Min forgjenger Nils Marstein var nærmest den eneste som protesterte. Han ble overprøvd, av daværende miljøvernminister. Vi har måttet respektere dette som en kjensgjerning. Men samtidig er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon, også i vår hovedstad, sa riksantikvar Holme til Aftenposten på tampen av fjoråret.

Les også: Bjørvika, den nye byen i byen

I begrunnelsen la juryen på sin side vekt på at Munch-museet verken i form eller i materiale konkurrerer med operaen. Bygningen er i stor grad dekket av speil, samtidig som den åpner opp mot Akerselva på begge sider.


Se presentasjon av Lambda her.

Her er juryens begrunnelse


Tilbake til Bermann. Han skriver videre:
Et av kriteriene i konkurransen om Munch-museet var faktisk at man skulle se bort fra den gjeldende reguleringsplanen om det krevdes for å oppnå det beste for Munch-museet. At reguleringsplanen må endres er derfor ingen overraskelse. Store prosjekter bryter som oftest med de lokale reguleringsbestemmelsene, som ofte er laget før lokaliseringen er bestemt.

På dette punktet får Bermann heldigvis svar fra en av sine kolleger, Røyne Kyllingstad, i et innlegg på Arkitektnytt.no:
Bjørvika-utbyggingen kan selvfølgelig være så verdifull at man bør bryte tidligere inngåtte kontrakter med byens innbyggere - ja, for en reguleringsplan er først og fremst en juridisk kontrakt. At slike kontraktsbrudd er blitt vanlige, er imidlertid et dårlig argument for å fortsette med det.

Kyllingstad påpeker at dagens politikere endrer reguleringsplaner like fort som dresskledde menn skifter skjorte, gjerne fremmet av utbyggingsinteressene. Disse har allerede fått en altfor stor makt i planleggingen av byene våre, noe som er blitt særlig tydelig i Bjørvika.

Kanskje skal vi være glade for de hestehandlene som det fremdeles er mulig å få til...

Hestehandelen i Bjørvika - Aftenposten.no

Nødvendig hestehandel i Bjørvika

23:22 ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism