Mandatet for de fire utvalgene knyttet til sjøkabelløsning

På bakgrunn av sterke ønsker om en ny vurdering av sjøkabelalternativer på deler av strekningen besluttet regjeringen 10. august å få foretatt en ny uavhengig gjennomgang av dette alternativet.

Gjennomgangen skal bestå av flere utredninger og se på hvordan en slik sjøkabel vil kunne passe inn i kraftsystemet samt de samfunnsøkonomiske og forsyningsmessige virkningene ved bruk av sjøkabel. Berørte kommuner og instanser skal involveres i arbeidet.

Det er nedsatt i alt fire eksterne utvalg som skal se på ulike sider ved sjøkabelalternativer.

Utvalg 1: Teknologi, økonomi og andre forhold knyttet til en sjøkabelløsning

Bakgrunn
Statnett fikk 2. juli 2010 konsesjon til å bygge en 420 kV kraftledning i luftspenn mellom Sima og Samnanger.

Dette utvalget skal vurdere teknologi, økonomi, miljø og andre forhold knyttet til en sjøkabelløsning.

Mandat

Utvalget skal kort gjøre rede for de viktigste teknologiske, miljømessige og økonomiske forhold knyttet til å benytte sjøkabler til overføring av kraft på et høyt spenningsnivå. Det skal herunder gjøres rede for eventuelle spesielle forhold knyttet til bruk av sjøkabler i Norge.

Utvalget skal vurdere teknologiske, miljømessige og økonomiske forhold knyttet til eventuelle sjøkabelalternativer fra Simadalen i Eidfjord til Kvam. Utvalget skal ikke utrede konkrete trasealternativ. Utvalget skal oppsummere erfaringer fra eventuelle sammenlignbare kabelprosjekter. Det skal gis en beskrivelse av hvilke erfaringer som anses overførbare, og hvilke erfaringer som eventuelt ikke er det.

Utvalget skal vurdere sjøkabelalternativer basert både på vekselstrøm og likestrøm. Det skal tilsvarende foretas en vurdering både av PEX-kabler og oljekabler.

Kunnskap om bunnforhold, undervannstopografi og landskapsmessige, biologiske og geologiske forhold på den aktuelle strekningen skal, så langt slik kunnskap foreligger, legges til grunn for de vurderinger som foretas.

Utvalget skal vurdere kostnadene knyttet til sjøkabelalternativer, inkludert kostnadene ved nødvendige landanlegg, samt belyse eventuelle andre konsekvenser ved landanlegg.

Utvalget skal vurdere forhold knyttet til driftsikkerhet, vedlikehold og reparasjoner. Det skal gjennomføres en vurdering av forhold knyttet til reparasjonstider og -kostnader, og hvordan dette kan påvirkes gjennom graden av reparasjonsberedskap. Utredningen skal videre vurdere kabelens direkte påvirkning på kraftsystemet på land.

Oppfølging og rapportering

• Utvalget skal selv organisere sitt arbeid, og innhente den informasjon det finner nødvendig. Utvalget kan selv avholde møter med andre aktører, organisasjoner osv. i den grad utvalget finner det hensiktsmessig.

• Utvalget skal avholde 2 kontaktmøter med Hardangerrådet og ordførerne i de berørte kommunene i bergensregionen før utredningen avgis. De 5 mest berørte kommunene Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Samnanger inviteres med ordfører og varaordfører. Ullensvang, Odda og Jondal inviteres med ordfører. I tillegg inviteres ordførerne i Sund, Os, Fjell og byrådslederen i Bergen, samt fylkesordføreren.

• Utvalget skal avgi sin rapport innen 1.2.2011.

 

Mandatet for de fire utvalgene knyttet til sjøkabelløsning

20:18

FNs klimapanel må bli bedre

FNs klimapanel fikk mye kritikk for treg respons da de i vinter ble konfrontert med feil i den fjerde hovedrapporten, samt at ledelsen av panelet i for stor grad uttalte seg politisk. Nå får panelet ståkatrakter, men må forbedre seg på en rekke områder, ifølge en rapport fra InterAcademy Council.

I rapporten hevder en ekspertgruppe at panelet bør endre ledelsesstruktur samt styrke prosedyrene for å håndtere stadig mer kompleks klimaforskning og et mer intenst offentlig søkelys.

FNs klimapanel må bli bedre

21:22

Motorsykkelkunstneren Shinya Kimura

Shinya Kimura bygger custom-sykler vi andre kan drømme om:

Motorsykkelkunstneren Shinya Kimura

00:37

Hvordan påvirker passivhus bokvaliteten?

Kan vi lufte på soverommet om natta og kan vi fyre med ved i et passivhus? Må man ut for å høre fuglesangen om våren?
Tre kvaliteter mange nordmenn vet å sette pris på i boligen sin. Det er grunn til å spørre om det kan bli tapte kvaliteter i passivhus. Slike hus bygges med superisolerte vegger, vinduer og dører, og innelufta besørges av ventilasjonsanlegg.
Godt isolerte vinduer og karmer, ingen lufteventiler og minimalt med luftlekkasjer gjennom konstruksjonen, gjør at man knapt kan regne med å høre lyder utenfra, enten det er ønskete lyder som fuglekvitter eller det er støy fra trafikken og naboens motorklipper.

Handlingsplanen for passivhus 2020 som Boligprodusentenes Forening har utarbeidet slår fast at bokomforten er ett av de punktene som bør utredes nærmere før det lages praktisk rettete anvisninger for bygging av passivhus.

Hvordan påvirker passivhus bokvaliteten?

23:41 Passivhus

Nesten null-energibygg i 2020?

Passivhusnivå i alle nye bygg kan verte realitet allereie frå 2015. Frå 2020 er det muleg å krevje at nye bygg er ”nesten null-energibygg” - bygg som brukar lite, og nær 100 prosent fornybar, energi til oppvarming. Det syner rapporten frå arbeidsgruppa for energieffektivisering av bygg.

Arbeidsgruppa vart sett ned av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i desember 2009 og har vore leia av Eli Arnstad.

- Arbeidsgruppa stadfestar at det er realistisk med eit høgt ambisjonsnivå. Eg har fleire gonger sagt at vi bør kunne halvere energibruken i bygg, noko gruppa meiner er muleg innan 2040. Eg kan allereie no love å stramme inn energikrava til nye bygg. Vi vil i nær framtid starte arbeidet med ein ny revisjon av byggjeforskriftene, seier Navarsete.

Arbeidsgruppa understrekar at det er ambisiøst, men realistisk, å spare 10 TWh i året innan 2020. Truleg kan innsparinga bli i storleiksorden 40 TWh innan 2040, ei halvering av den årlege energibruken i bygg som i dag er på 80 TWh.

Nesten null-energibygg i 2020?

23:17

Augmented Metropolis

Keiichi Matsuda, a recent graduate—with distinction—from the Bartlett School of Architecture, whose film Domestic Robocop was featured on BLDGBLOG several months ago, has a new project out: Augmented City.

Kilde: BLDGBLOG

Augmented Metropolis

00:03

Statoil trenger strømmen via Hardanger

Foto: Swinsto101

Flere ganger har politikerne gjentatt at det er forsyningssikkerheten til bergenserne som utløser behovet for den omstridte kraftlinjen gjennom Hardanger. Men behovet for energi er skapt på annet hold: fra 2014 til 2018 vil kraftbehovet på Troll A og Kollsnesanlegget øke fra 320 til 440 Megawatt, ifølge informasjonssjef i Statoil, Gisle Johanson.

Les også: Protester mot kraftlinjene i Hardanger

Elektrifisering av aktiviteten på sokkelen presenteres i andre sammenhenger som et miljøtiltak, men utløser altså enorme behov for tilførsel av kraft. Forbundsleder i LO–forbundet Industri Energi, Leif Sande, sier til TV 2 Nyhetene at han tror det hadde vært enda vanskeligere å forklare folk i Hardanger at naturen deres må ødelegges for å dekke oljeindustriens behov.

Statoil trenger strømmen via Hardanger

23:54 Energiproduksjon

Tog kan knuse flymarkedet i Norden

Reisende foretrekker tog både i Norge og Norden, ifølge en undersøkelse gjennomført av analysefirmaet Urbanet. Analysen er bestilt av EU-prosjektet COINCO Nord, som jobber med infrastruktur i gods- og persontransport, og konkluderer med at med tog uten forsinkelser, ville over halvparten av dagens flypassasjerer foretrekke tog mellom storbyene i Norden. Rapporten er basert på undersøkelser blant dagens flypassasjerer på de aktuelle strekningene.

Med høyhastighetstog, og reisetider ned mot tre timer, ville nesten ingen foretrekke å fly. I dag tar reisen fra dør til dør med fly Oslo-København rundt fire timer, mens toget bruker litt over ni timer. Toget kan imidlertid komme ned i fem timer dersom noen stopp underveis kuttes ut. Allerede da blir toget interessant mer en halvparten av flypassasjerene.

Kilde: DN.no

Tog kan knuse flymarkedet i Norden

23:05

Raskere og smartere utbygging

NHO ønsker en raskere og smartere utbygging av norsk samferdsel, og har fått utarbeidet en rapport som presenterer nye finansierings- og gjennomføringsformer for prioriterte vei- og jernbaneprosjekter. For å skaffe nødvendig forutsigbarhet mener NHO at prosjektene må være fullfinansiert ved oppstart. En slik forutsigbarhet vil gi en mer rasjonell og effektiv utbygging. NHOs forslag i denne rapporten vil være næringslivets innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023.

Rapporten ”Raskere og smartere samferdselsutbygging” ble overlevert til samferdselsministeren, som kvitterte ville være et viktig bidrag inn i de vurderinger departementet skal gjøre før neste nasjonal transportplan skal legges frem våren 2013.

Raskere og smartere utbygging

22:46 Rapporter , Samferdsel

Hardangerbrua 100 meter opp

Hardangerbrua blir den lengste hengebrua i landet, og den lengste tofelts hengebrua i verda til no.

Statens vegvesen markerar at det første av dei to tårna på Hardangerbrua har nådd 100 meters høgd, som er halvparten av tårnhøgda til brua. Det er tårnet på Bu på sørsida av fjorden som no er kome halvvegs til topps. Her starta støyping av tårnfundament 7. oktober i 2009. Tilsvarande bygging i Vallavik kom i gang 26. januar 2010. Men no er det berre kring to veker i skilnad i framdrifta, slik at Vallavik-tårnet når 100 meters høgd første halvdel av september 2010.

Kilde: vegvesen.no

Hardangerbrua 100 meter opp

18:43 Broer

Vurderer nye avgiftshopp på elbiler

Flere kilder spår overfor VG at bilavgiftene i 2011-budsjettet kan bli minst like omstridte som avgiften på biodiesel ble i fjor høst. VG kjenner til fire konkrete forslag som nå er til vurdering i regjeringsapparatet:

• Innføre en engangsavgift på elbiler, som i dag skjærer klar av hele avgiftssystemet.
• Legge avgift på bioetanol, også kjent som E85, som nå er helt uten avgifter til staten. E85 består av 85 prosent etanol og 15 prosent vanlig bensin.
• Øke CO2-avgiften på alle typer drivstoff.
• Samtidig redusere bensinavgiften og dieselavgiften tilsvarende eller noe mindre.

Kilder i alle tre regjeringspartiene bekrefter at bilavgiftene er i spill når regjeringen nå går inn i sluttbehandlingen av avgiftssystemet i statsbudsjettet, som legges frem i oktobe.

Kilde: E24

Vurderer nye avgiftshopp på elbiler

00:58

Konferanser - helsedirektoratet.no

Deltasenteret arrangerer en nasjonal kollektivtransport-konferanse på Radisson Blu Atlantic Hotell i Stavanger den 20. og 21. september i samarbeid med Samferdselsdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Miljøverndepartementet, Statens Vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sintef og FFO.

Målgruppen for konferansen er planleggere og andre som jobber med universell utforming, både i offentlig sektor, næringsliv, interesseorganisasjoner, kollektiv- og busselskap og andre.

Ved å samle fagmiljøene ønsker en å belyse utfordringer, spre kunnskap og diskutere strategier og tiltak for å oppnå et tilgjengelig transportsystem. Målet er universell utforming av reisekjeden slik at flest mulig kan benytte seg av de ordinære tilbudene. For at alle reisende skal ha et godt transporttilbud som er pålitelig og innehar vesentlige kvaliteter er det viktig å fokusere på hele reisen fra dør til dør, det som kalles reisekjeden.

Konferanser - helsedirektoratet.no

00:25 Konferanser , Universell utforming

Kulturarv og stedsidentitet

Rapportens sentrale temaer er hvordan kulturarv inngår i omdømmebygging og byers profilering, og som ressurs for økonomisk utvikling/næringsutvikling. Studien viser bl.a. at byenes historiske identitet integreres i dagens identitetskonstruksjoner, og brukes aktivt til å profilere så vel næringssmessige muligheter som byenes kvaliteter som bosted og besøkssted.

Rapporten

Nibr

Kulturarv og stedsidentitet

00:19

Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040

Rapporten til arbeidsgruppen for energieffektivisering ble overlevert kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i dag. Et av forslagene innebærer at alle nybygg må være passivhus allerede fra 2015.

Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.

Arbeidsgruppa foreslår konkrete tiltak som til sammen kan frigjøre halvparten av energien vi bruker i landets bygningsmasse i dag.
Rapporten gir en oppskrift på hvordan man kan halvere energiforbruket i bygg innen 2040. Ifølge arbeidsgruppa er det fullt mulig selv om både befolkingen og byggmassen øker i perioden, skriver Naturvernforbundet i en pressemelding.

I dag bruker den norske bygningsmassen tilsammen 80 terrawatt-timer strøm. For å halvere dette tallet må man sette i gang tiltak i alle typer bygg - både nye og gamle, bolighus og industri.

Passivhus-konseptet er den mest kjente metoden for å oppnå lavere energibruk. Utvalget foreslår at alle nybygg fra 2015 må være passivhus, det vi si et energiforbruk på 70-80 kilowatt-timer per kvadratmeter pr år.

EUs nylig oppdaterte bygningsdirektiv krever at nybygg fra og med 2020 skal være såkalt nesten-0-energi hus: bygg med særlig lavt energibehov som også produserer energi selv.

Det største potensialet for energifrigjøring fins i eksisterende bygg. To tredeler av den eksisterende bygningsmassen utgjøres av boliger. Arbeidsgruppa har blant annet foreslått krav om energieffektive løsninger ved vedlikehold, og krav om passivhusnivå ved totalrehabiliteringer.

Arbeidsgruppen fremhever seks områder som står helt sentralt i arbeidet med energieffektivisering av bygg.

• Energieffektivistering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040 (pdf).

Kilde: Regjeringen.no

Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040

23:59

Texas Guesthouse - Mell Lawrence Architects

Mell Lawrence Architects

Texas Guesthouse - Mell Lawrence Architects

16:18

Margarinkassementaliteten

Selv om det kan være vanskelig å dømme et bygg før det er ferdig, men BIs nye «Campus Marineholmen» ved Puddefjorden i Bergen får allerede kritikk for ikke å oppfylle de ambisjonene som man opprinnelig la opp til, da bygget ble prosjektert og godkjent. Bergen Tidende savner tidligere løfter og vyer om ny og spennende form og arkitektur.

Da Tilsynsutvalget for byens utforming behandlet Campus Marineholmen i mai 2009, hadde de klare innvendinger mot plantegningene. De etterlyste «et større særpreg og dristighet i utforming». Utvalget var spesielt opptatt av at planene ikke passet med «kommende bebyggelse på østsiden av Puddefjorden», siden det skulle ligge «på en såpass fristilt og sentral tomt i området.

Utvalget krevde større variasjon i høyder og takform, og «en større vektlegging av byggenes utforming ut mot sjøen».

I dag ligger bygget der nesten som en trassig protest mot Tilsynsutvalgets innvendinger.

Bygget er tegnet av arkitektkontoret Bjerk og Bjørge, som forteller at de faglig sett tar innvendinger fra tilsynsutvalget alvorlig, og at de har hatt dialog med tilsynet i denne saken. Prosjektlederen forteller samtidig at Campus Marineholmen er blitt til raskt. Både prosjektering og byggeprosess har foregått i et «kjempetempo». Det reiser også en del spørsmål. Har det gått for fort? Har hastverket gått ut over den estetiske utformingen? Kunne utbyggerne ha dempet inntrykket av margarinkasse?

Margarinkassementaliteten

15:16 Debatt , Undervisningsbygg

Bølge uten bredde

Foto: lululemon athletica

Ifølge Norges Idrettsforbund er det svært få voksne som driver sin idrettsaktivitet innenfor idrettslag. Grunnene er mange. En av dem er store utfordringer som voksenidretten møter i tilgang til treningstid i haller og gymsaler. I konkurranse med barn og ungdom står organiserte treningsvillige voksne nederst på listen. De må ofte ta til takke med tid tett opp til midnatt eller grytidlig treningstimer.
Lettere til sinns.

Det å få befolkningen mer aktiv er utvilsomt en av de viktigste oppgavene vi kan gjøre for folkehelsen. Det vil være med på å få ned sykefraværet, forebygge livsstilssykdommer og – tillater vi oss å si – gjøre folk lettere til sinns. Det må satses ytterligere på å bygge idrettsanlegg over hele landet, idrettslag må få større tilgang, og til en rimeligere kostnad, kunne bruke dem. Fastlegene må kunne skrive ut trening på blå resept. Og la oss få årlige landsomfattende kampanjer hvor oppfordringen er å komme i gang, trimme, trene eller øke hverdagsaktivitetene.

Kilde: Aftenposten.no

Bølge uten bredde

22:49

Verdens Lengste Sofa

Noen av møbelbedriftene på Sunnmøre sliter for tiden, og det kan gjøre seg å minne om en tidligere gladsak: I fjor ble verdens lengste sofa, 890,25 meter lang, bygget på 47,5 minutt over Sykkylvsbrua. Møbelindustrien på Sunnmøre mer enn tidoblet gjeldende Guinness-rekord.



Mer enn 300 frivillig fra et titall møbelfabrikker i Sykkylven gikk sammen om forsøket på å bygge verdens lengste sofa. Rekordsofaen ble satt sammen over den 860 meter lange brua over Sykkylvsfjorden. Sofaen ble bygd fra midten av brua. 10 trailere og 3 langbilder hadde fraktet inn 600 sofaer og 1500 sitteplasser til rekordforsøket!

Verdens Lengste Sofa

20:34

Passivhuskravet må være gjennomførbart

Passivhusframtiden vil radikalt endre måten vi bestiller, planlegger, prosjekterer, oppfører, drifter og forvalter bygninger. Passivhuskravet gjør at alle aktørene i næringen må omstille seg. Marginene knyttet til prosjektering og utførelse blir mindre, og konsekvensene av feil større.
/../
Boligprodusentenes handlingsplan adresserer nybygging av passivhusboliger. Men planen vil også være relevante for hva vi må gjøre med eksisterende boliger og yrkesbygg. Spesielt krevende vil det være å oppgradere de mange eneboligene og småhusene til tilnærmet passivhusnivå. Omfattende bygningstekniske inngrep vil i mange tilfeller innebære at beboerne må flytte ut, alternativt at de må akseptere å bo på en byggeplass i lengre tid.
/../
Nye forskriftskrav må være er gjennomførbare. Per i dag har vi for dårlig kunnskap om passivhus til å kunne innføre dette som minstekrav i forskriften. Det vil ta mange år å utvikle tilstrekkelig kunnskap, og vi hevder at 2020 er tidligste tidspunkt for et forskriftskrav. En forsert innføring av passivhuskravet, før vi er trygge på løsningene, vil være respektløst overfor for alle dem som skal investere egne penger i ny bolig.

Kilde: Bygg.no

Passivhuskravet må være gjennomførbart

21:36 Passivhus

Riksantikvaren om stilkopiering

Riksantikvar Jørn Holme er intervjuet i Klassekampen i forbindelse med den siste ukas debatt om tilbygg på verneverdige bygninger. Han nevner blant annet «Veneziacharteret» , som hører til Unescos avdeling for kulturminnevern, der det blant annet heter at «Ved rekonstruksjon [ ...] skal alle tilføyelser [ ...] bære preg av vår tid».

I Klassekampen hevdet arkitekt og kulturskribent Amund Grimstad at Veneziacharteret har blitt et mantra som sier at ethvert byggverk skal ha dagens signatur, og at dette har gitt til dels absurde utslag.

Diskusjonen har kommet etter to fylkeskonservatorers pålegg til trehotellene Fleischer og Union om å bygge i moderne stil når de skal utvide.

Jens Peter Ringstad, tidligere fylkeskonservator i Møre og Romsdal, begrunnet avgjørelsen angående Union på denne måten:

- Hotel Union på Øye er regnet for å være av nasjonal verdi. Da er det viktig at det blir tatt vare på som kulturminne, og framstår som kulturminne. Om en skal oppleve det slik, er det viktig at en ikke får elementer som forstyrrer situasjonen, og beholder lesbarheten i forhold til når de ulike delene av bygget er oppført.

Riksantikvar Holme sier imidlertid at ingen prinsipper eller chartere er bestemmende for alle kulturminner i Norge.

Riksantikvaren om stilkopiering

20:47 Bygningsarv , Debatt , Historiske bygninger

"Monstermaster"

Et alternativt blikk på "Monstermaster". Design som dette skremmer neppe vekk mange turister.





These designs were submitted as a competition entry in March of 2008 to Landsnet, Iceland national power transmission company who was working in collaboration with the Association of Icelandic Architects. The competition’s goal was to obtain new ideas in types and appearances for 220kV high-voltage towers and lines. The competition emphasized that specific consideration be given to the visual impact of the towers (or lines) and that careful consideration be given to the appearance of towers near urban areas and unsettled regions.



Choi Shine Architects - The Land of Giants

"Monstermaster"

23:43 Design

Citroën C-Zero

På nyåret 2011 forventer Citroën å levere sin elbil C-Zero til kunder i Norge. C-Zero er basert på Mitsubishi iMiEV, og har plass til fire personer.

Elmotoren yter 64 hestekrefter og ilen har bakhjulsdrift. Rekkevidden ved blandet kjøring blir oppgitt til mellom 130 og 150 kilometer.

C-Zero har en lengde på 3,48 meter, og akselavstanden er på 2,55 meter. Dette gir plass til fire personer, og et bagasjerom med et volum på 166 liter.

Citroën C-Zero

01:10 El-biler

Norge mangler utdanning i vernerestaurering

Norge mangler opplæringstilbud for restaurering av vernete bygninger. Byggenæringens Landsforening mener myndighetene har sviktet når det gjelder å legge til rette for opplæring av håndverkere.

— Det hjelper lite med mer penger til istandsetting av fredete hus når det ikke finnes kompetanse til å utføre restaureringsarbeidet, sier Lågøyr til Nationen.

Lågøyr viser til at Norsk Kulturarv, riksantikvar Jørn Holme og en rekke stortingspolitikere har påpekt at det må settes inn betydelige ressurser for å redde den norske bygningsarven fra forfall.

— Det kan bli nesten umulig å redde deler av den norske bygningsarven, fordi myndighetene ikke har satset på opplæring av håndverkere til restaurering og bevaring av fredete og verneverdige bygninger i Norge, sier Lågøyr.

Byggenæringen vil ta kontakt med både Miljø-, Kunnskaps-, Kommunal- og Kulturministeren om saken, med tanke på få i stand et utdanningstilbud innen restaurering allerede til neste år.

Norge mangler utdanning i vernerestaurering

23:37 Bygningsarv , Undervisning

Bygger verdens største seilyacht

Seilyachten Maltese Falcon er i dag verdens største med sine 289 fot og et mastedesign med tre automatisk roterende master. Den vil likevel bli betraktelig mindre enn denyachten som nå er under planlegging.

Samme selskap, som i sin tid fikk bygget Maltese Falcon, har fått oppdraget om å bygge en yacht på hele 335 fot. Med samme mastesystem som "Maltese Falcon" skal det være mulig for en person å styre hele skipet fra cockpiten.

Kilde: DN.no

Bygger verdens største seilyacht

00:47 Båter

Undersøkte ikke kabel på 26 år

Statnett har driftsansvar for tre sjøkabler under Oslofjorden. Våren 2008 ble to av dem koblet ut på grunn av feil. Det gikk 18 måneder før driften var i full gang igjen.

Les også: Protester mot kraftlinjene i Hardanger.

Disse feilene trekker Statnett frem som et sentralt argument for hvorfor sjøkabler ikke er en god løsning i Hardangerfjorden, senest i en pressemelding torsdag.

- Kabelfeilene i Oslofjorden kunne vært unngått om regelverket hadde blitt fulgt, sier seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Nils Martin Espegren.

Les også: Byråkraten uten meninger.

Stortingspolitikere finner det underlig at Statnett bruker ledningsbrudd de ifølge NVE var skyld i selv, som argument for at sjøkabler gir dårligere sikkerhet.

Fredag gikk Høyre ut og inviterte til åpen høring om saken i Stortinget.

- Vi skulle likt å ha en uavhengig vurdering, både av spørsmålet om leveringssikkerheten inn til Bergensområdet og sikkerheten knyttet til sjøkabel. Det har vi ikke fått så langt, sier Høyres energipolitiske talsperson på Stortinget, Siri A. Meling.

- Prosessen har vært uheldig. Men nå øker presset i denne saken så mye at det er lov å håpe at Jens Stoltenberg tar til vettet.

Kilde: bt.no

Undersøkte ikke kabel på 26 år

13:39 Debatt , Miljøpolitikk

Ingen plan for historiske praktbygg i Oslo

En rekke kultur- og utdanninginstitusjoner i hovedstaden har det til felles at de flyttes til nybygg. dette gjelder Kunstakademiet, Kunsthøgskolen, Kunstindustrimuseet, Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Deichmanske hovedbibliotek, Norges veterinærhøgskole og Munch-museet.

Hva skal skje med de gamle byggene?

Ingen plan for historiske praktbygg i Oslo

11:50 Byplanlegging , Historiske bygninger

Byggene som ikke diskriminerer noen

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kom ifjor, og formaner alle virksomheter rettet mot offentligheten å tilrettelegge for alle. Fra og med 1. juli i år må alle nye boliger ha minst ett bad tilpasset handikappede.

Det betyr at badene blir større. Soverommene likeså. Boligbyggeren Selvaag har regnet ut at det koster 218.750 kroner mer å bygge en tre-roms leilighet etter plan- og bygningslovens skjerpede krav til universell utforming.

Byggene som ikke diskriminerer noen

01:49

Røros bergstad på verdensarvlista

Verdensarvkomiteen har vedtatt å innskrive Røros bergstad og Circumferensen på Unescos verdensarvliste, listen over verdens viktigste kultur- og naturarv. Dette er en utvidelse av området som inkluderer de enestående verdiene som finnes i kulturlandskapet rundt bergstaden.

Foto: ezioman

Selve Røros bergstad feirer i år 30 år på listen, men dette er altså en utvidelse av området som inkluderer de enestående verdiene som finnes i kulturlandskapet rundt bergstaden: Sporene etter bergverksvirksomheten, det bynære landbruket og vintertransporten. Verdensarvkomiteen har dermed erkjent at det er en viktig sammenheng mellom bergstaden og dens omgivelser.

Røros bergstad på verdensarvlista

21:29 Historiske bygninger

Fremtidens fly blir delvis elektriske

En ekspertgruppe konkluderer med at såkalte hybridfly, som kombinerer elektrisitet med fossilt brennstoff, kan bli et reelt alternative til dagens flytyper.

Hybridfly vil kunne redusere utslippene med 70 prosent i forhold til de tradisjonelle typene, noe vil kunne løse mye av den forurensningsproblematikken som er forbundet med dagens flytrafikk.



Kilde: Boeing

Fremtidens fly blir delvis elektriske

00:55 Fremtidsscenarier , Transport

Protester mot kraftlinjene i Hardanger

Frustrasjonen over kraftlinjesaken i Hardanger er ikke blitt mindre siden sist. Jo mer en leser, desto mer stinker det. Om det fremdeles er noen som tror at det er privatforbruket i Bergen som er grunnen til det økte kraftbehovet, så kan de ta en titt i stortingsproposisjon nr. 1 fra 2008, side 12:

For øvrig vil økt gassuttak fra Troll øke behovet for elektrisk kraft som vil medføre en økning i kraftetterspørselen innen Bergensregionen. Dette er en konsekvens av at energiforsyningen til gassproduksjonen på Troll A er basert på kraft fra land.

Klarere kan det neppe sies, men det utdypes i denne kommentaren:

I hht. BKK, som leverer all kraft i Bergensregionen, har det private kraftforbruk ikke økt siden 1995. Dette pga. bedre byggestandard, innføring av varmepumper, fjernvarme, energisparende belysning og andre tiltak som syntes å virke. Økningen på kraftforbruket i Bergensregionen på 30% siden 1995 skyldes i sin helhet vår gassindustri. Å importere det som mest sannsynlig er kullkraft for å drive våre gassterminaler er meningsløst og miljøødeleggende og legger beslag på verdifull infrastruktur, og krever en unødvendig kraftlinje gjennom Hardanger.

Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er behov for kraftlinjer. Men våre politikere bør behandle folk som noenlunde intelligente og lesekyndige mennesker.

Alternativer finnes jo også: Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger - men det krever helt andre typer tiltak.

Samtidig som kraftunderskudd på Vestlandet neppe er en problemstilling for fremtiden: Statnett forventer kraftoverskudd - så må en gjerne argumentere med aat en trenger kraftledninger for å eksportere kraft, men så får en også si det, ikke komme med tullete argumenter.

Når det gjelder selve kraftlinjen så formulerte Torbjørn Hansen (H) dette ganske så presist i Stortinget i 2007. Hansen innledet med å si at han var positivt til at regjeringspartiene tar inn over seg at store høyspentlinjer vil medføre betydelig konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. Han sa videre:

Jeg merker meg også at komiteen enstemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er restriktiv og mener at det er på tide at Stortinget på nytt får tatt en debatt om utbygging av kraftnettet.

og videre

Høyre er opptatt av forvalteransvaret, og det å ta vare på verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi.

Hannsen pekte også på et paradoks, som nå fremstår enda merkeligere enn den gang:

NVE setter foten ned når tidligere fylkesordfører i Hordaland, fra Hordaland Senterparti, vil bygge et lite småkraftverk på gården sin i Granvin. NVE begrunnet dette med følgende formulering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i år:

«Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjordene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdrives».

Jeg skal ikke mene noe om det konkrete småkraftverket, men det virker jo mildt sagt merkelig at NVE nå godkjenner Statnetts enorme kraftlinjer i luftspenn gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og videre over Kvamskogen.

Allerede den gang var følgende klart:

det økte kraftbehovet stammer i stor grad fra økt aktivitet i Nordsjøen, og når vi tjener milliarder av kroner på olje- og gassutvinning, bør det også være et samfunnsansvar å overføre kraften på en måte som er forsvarlig i forhold til å forvalte bort unike naturlandskap.

Nesten så en kunne blitt høyremann av slik tale.

Går en i den andre enden finner en SV. Om jeg noen gang har vurdert det partiet må det ha vært på grunn av den tilsynelatende miljøprofilen, som de vet å briske seg med. Nå er det på tide å levere! Partiet sier riktignok at de egentlig er imot det foreslåtte luftspennet, men det er jo lett å si når en ikke trenger å foreta seg noen verdens ting.

Om du vil gi et konkret uttrykk for hva du mener er protestmarsjen den 14. august et bra sted å begynne.

Oppdatering 06.08.10:
Saken rører åpenbart ved noe i folkedypet, det er ikke så ofte en ser det. Over halvparten av det norske folk er imot prosjektet, og det får betydelige konsekvenser, særlig for AP. Ifølge en partimåling InFact har gjort for VG hadde Ap 26,8 prosent oppslutning i juni i år. Mindre enn to måneder senere har partiet 16,2 prosent støtte i regionen, et fall på over 10 prosentpoeng.

Protester mot kraftlinjene i Hardanger

00:45 Debatt , Energiproduksjon , Landskap , Miljøpolitikk

Energistrategi for kommunale bygninger

Drammen kommune har store ambisjoner gjennom visjoner og mål fastsatt i kommuneplan og andre plandokumenter. Kommunen deltar i en rekke prosjekter med ulike miljøaspekter. Et viktig mål er å videreutvikle styringssystemer og rapporter som sikrer kunnskap om energiforbruk og drift i hvert enkelt bygg for å avdekke potensialet for gode enkelttiltak og som legges inn i rullerende handlingsplaner.

• Drammen Eiendom KF har som mål å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15 prosent fra 2008 nivå til 2012.
• Drammen Eiendom KF har som mål å bruke fornybar energi i 50 prosent av bygningsmassen innen 2012.
• Alle nye bygg over 500 kvadratmeter skal ha et energiforbruk som ligger under til enhver tid gjeldende forskriftskrav.
• Alle nye bygg over 500 kvadratmeter skal ha fornybar energi som hovedoppvarming fra 2010.

Les strategiplanen for energisparing.

Kilde: Drammen kommune

Energistrategi for kommunale bygninger

19:32

Ride Like the Wind (only faster)

Kan et kjøretøy konstrueres slik at det kan drives med vindkraft, men gå raskere enn vinden? firmaet Thin Air Design har , i samarbeid med San Jose State University, funnet en løsning på det problemet.

Ride Like the Wind (only faster)

11:45 Vindkraft