27 oktober 2010

Mens Norge diskuterer argumenter for og i mot bygging av høyhastighetsbaner, får landet en påminnelse om at en modernisering av den eksisterende jernbanelinjen Oslo–Bergen kan gi en reisetid mellom endepunktene på fire timer – ned fra seks–syv timer i dag.

En virkeliggjøring av en gammel tanke om å bygge Ringeriksbanen, som vil kutte en stor sving i terrenget, er en forutsetning for den reduserte reisetiden.

Creative Commons Attribution-No Derivative Works 2.0 Generic License  by  abbilder 

Persontransporttilbudet på Bergensbanen har over mange år vært tilnærmet uendret med hensyn til reisetid og antall avganger. På opp­drag fra interesseorganisasjonen Forum Nye Bergensbanen, har TØI vurdert befolknings­utvikling og pendlingsmønster for byer og tettsteder knyttet til banen og beregnet mulige effekter av alternative transporttilbud på banen (Holden Hoff, Vingan og Dybedal 2010).

Som en del av arbeidet har vi sett på hvordan tre alternative scenarioer for togtilbudet kan påvirke reiseomfanget i 2020, målt mot en vide­reføring av dagens situasjon:
  1. et scenario som innebærer redusert reisetid (2–3 timer raskere enn i dag mellom Oslo og Bergen) og høyere frekvens
  2. et scenario som innebærer svært redusert rei­setid og betydelig høyere frekvens, men redu­sert stoppmønster underveis og sannsynligvis en annen linjeføring enn i dag (i praksis en høyhastighetsbane)
  3. et scenario der fjerntogtilbudet mellom Oslo og Bergen bortfaller og det kun kjøres regio­nal og lokal trafikk i banens ytterender.

Modernisering av jernbanelinjen Oslo–Bergen

24 oktober 2010

Utslippsanslaget for 2020 er om lag én million tonn høyere enn det regjeringen opererte med i Perspektivmeldingen i fjor. Målet regjeringen har meldt inn til FN tilsier at utslippene skal kuttes med 30 prosent fra 1990-nivået, innen 2020. To tredjedeler av dette skal tas innenlands. Resten skal Norge kjøpe seg fri fra.

Samtidig viser forskning at rike land må redusere egne utslipp med 40 prosent innen 2020 hvis målet om å bremse oppvarmingen til to grader skal kunne nås.

Utslippskarusellen skyter fart

21 oktober 2010

Fortetting av byene kan begrense utslipp fra persontransport, men de samme faktorene kan bidra til økt omfang av fritidsreiser, sier forsker Kristin Linnerud til Aftenposten.no.
Den positive effekten av at folk bruker mindre energi på hverdagsreiser ved å bo sentralt, blir langt på vei opphevet ved at de samme personene reiser mer på fritiden:

Miljøtiltak kan virke mot sin hensikt

20 oktober 2010

Anleggsvirksomhet på servicebygg og flomsikringsvollen på Stirøra, Trollstigen. Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 medfører at Statens vegvesen får bevilget 120 millioner kroner til arbeidet med Nasjonale turistveger.

– Dette gjør at Statens vegvesen er i rute i arbeidet med utviklingen av Nasjonale turistveger. Vi ligger dermed godt an til å kunne markedsføre alle de atten strekningene som en samlet turistattraksjon fra 2012 som forutsatt i Nasjonal transportplan 2010 – 2019, sier prosjektleder Jan Andresen.

120 millioner til Nasjonale turistveger

Lærernes hus, som går under navnet Smykkeskrinet, er konferansesenter for Utdanningsforbundet. Bygningen er tegnet av Element Arkitekter AS, og vant Oslo bys arkitekturpris for 2010. Tidligere er bygget tildelt Betongtavlen.



19 oktober 2010

Foto: ItzaFineDay
Helsegevinstene av fysisk aktivitet er 10 ganger høyere enn tidligere beregninger har vist. De som sykler til jobben får 8 år lenger med god livskvalitet enn de som er inaktive. Det kommer frem i en rapport som i dag blir presentert av Helsedirektoratet under Nasjonal Sykkelkonferanse i Bergen.

Kjartan Sælesminde, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, mener rapporten som presenteres mandag bør få konsekvenser for utbyggingen av gang- og sykkelveger.

Sykling til jobben svært positivt for helsa

12 oktober 2010



Disaster tourists have long been flocking to Detroit's decayed infrastructure in search of ruin porn, and this video seems to confirm the growing mainstream attention on the city's urban farming efforts.

Georgia Street Community Garden - Detroit, MI

Community Garden - Detroit

En innkorting av reisetiden på Bergensbanen fra vel seks timer til ca fire timer kan gi mellom 30 og 85 prosent flere passasjerer på ulike strekninger. Størst passasjerøkning får strekningen Oslo – Hønefoss hvor reisetiden vil bli redusert med over en time.

Tre alternative scenarier er vurdert med tanke på hva endringer i togtilbudet kan bety for byer og tettsteder knyttet til banen. Analysene har tatt utgangspunkt i befolkningsutvikling og pendlingsmønster disse områdene.

Persontransporten på tog beregnes å kunne øke med mellom 30 og 85 prosent på utvalgte snitt når reisetiden mellom ytterpunktene reduseres med om lag to timer.

Den største effekten oppnås på snittet ved Hønefoss, som med Ringeriksbanen vil kunne få en reisetid fra Hønefoss og inn til Oslo sentrum på en knapp halvtime. Også Finse og Hallingdal vil få en vekst på over 40 prosent.

Innkorting av Bergensbanen vil gi positive ringvirkninger

10 oktober 2010

Riksantikvaren krever at et utvalg av byområder i Oslo som har nasjonal kulturhistorisk verdi, får en egen bestemmelse med hensyn til høyder og utnyttelse på ny bebyggelse i ny kommunedelplan. Riksantikvaren ser behovet for forenkling av prosessene, men vi har likevel innsigelse til planforslaget. Vi mener forslaget til forenkling ikke sikrer mot inngrep av de unike kulturhistoriske verdiene landets hovedstad representerer.

Foto: wilhelmja

Dette planforslaget som omfatter hele Oslo sentrum, legger opp til en utnyttelse med høyder over hele bysentrum som ikke tar vare på verneverdien som ligger i landets hovedstads viktigste historiske byområder. Eksempler er området Kampen, der planforslaget åpner for en utnyttelse på inntil 7 etasjer, eller deler av Grünerløkka der det åpnes for utbygging i inntil 10 etasjers høyde. Inntil Youngstorget åpnes det for opp til 14 etasjer. I tillegg har planetaten i Oslo kommune i sitt planutkast foreslått å fjerne store deler av reguleringsplanprosessen, som er Riksantikvarens og andre gruppers formelle mulighet til å diskutere et utbyggingsforslag.

Riksantikvaren har innsigelse til Oslos kommunedelplan

09 oktober 2010

Kravene til universell utforming av nye bygninger ble innført 1. juli i år. Det innebærer blant annet at alle boliger skal nok gulvplass til at en rullestolbruker kan bevege i gang, stue, soverom, kjøkken og bad.

Selvaag har lenge ført en kampanje mot kravene om universell utforming, og omsetter nå tale til handling. Det planlagte småboligprosjektet i Ormerudveien i Oppegård kommune skulle gi 50 nye leiligheter beregnet for unge, single førstegangskjøpere. Nå stanses prosjektet, ifølge Selvaag på grunn av de nye kravene om at alle nye boliger skal være tilgjengelige for funksjonshemmede.

- Det betyr at vi nesten ikke kan bygge små leiligheter for ungdom lenger. Vi tror nemlig ikke ungdom vil ha råd til å betale for dem, sier administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann til DN.no.

Samme leilighet vil ifølge Selvaag måtte utvides fra 29 til 36 kvadratmeter for å få plass til snusirklene for rullestolbrukere.

Skrinlegger boligprosjekt på grunn av krav til universell utforming

04 oktober 2010

Byrådet i Oslo fremmet tidligere i sommer forslag til nytt gebyrregulativ. Byrådets innstilling var å gi 15 prosent rabatt i byggesaksgebyret ved bygging av passivhus. Venstre foreslo 50 prosent rabatt i byutviklingskomiteen og fikk gjennomslag i bystyret.

Bakgrunnen for forslaget var å gi incentiver for klimavennlig bygging og bevaring. Passivhus som bygges etter den nye standarden NS 3700 eller som inngår i utviklingsprosjektet ”FutureBuilt” vil få 50 prosent rabatt på byggesaksgebyret.

- Vi må bruke gebyrene og avgiftene til å stimulere til miljøtiltak, og dette kan vi også gjøre lokalt ved å gi rabatt på byggesaksgebyrene. Installasjon av solfangere er et eksempel på et miljøtiltak som krever en byggesøknad da det som regel kvalifiserer for fasadeendring. Det blir da et søknadspliktig tiltak som krever et byggesaksgebyr. Slike tiltak vil også kvalifisere for tilskudd fra Oslo kommunes ENØK-fond som tidligere har blitt spist opp av byggesaksgebyret. Derfor foreslo vi at slike tiltak skulle fritas for byggesaksgebyr, sier Ola Elvestuen fra Venstre og leder for byutviklingskomiteen.

50% rabatt på byggesaksgebyret ved bygging av passivhus

03 oktober 2010

På en dag som denne, er det på sin plass å minne om at et av de mest åpenbare miljøtiltakene i storbyene er å legge til rette for syklister. Det betyr selvsagt ikke at syklistene skal leke Thor Hushovd i gatene, men sportslige prestasjoner kan motivere vanlige transportsyklister også.

Bergen, som dessverre er en eledig sykkelby, ligger sørgelig etter når det gjelder å legge til rette for nettopp transportsyklister. Mange av innfartsårene er svært lite egnet for syklister, og i sentrum er det knapt gjort noe for å legge til rette for sykler. Som syklist har man stort sett valget mellom å risikere livet i veibanen, eller å pådra seg forgjengernes vrede på fortauet.

- Vi er blitt en pariakaste som ingen vil ha, samtidig som politikere vil at vi skal sette bilene fra oss og benytte sykler i stedet. Problemet er også blitt større etter at det er flere som har begynt å sykle, sier lokallagslederen for Syklistenes Landsforening, Åse Simonsen.

Høsten 2014 flytter Høgskolen i Bergen til en tomt sør i byen. høhskolen har i dag 6700 stuendter og rundt 700 ansatte, tall som vil øke når studentkullene blir større, fram mot 2020. Nærmere ti tusen mennesker kan dermed komme til å skulle bevege seg til og fra dette området. Den nye Bybanen avhjelper noe, men denne er allerede overbelastet av trafikk fra andre deler av byen.

Studenter bruker dessuten sykkel mer enn andre grupper i samfunnet, vaner som det er samfunnsmessig gunstig å sørge for at de tar med segg videre i livet. Det kan en oppnå ved å legge særlig til rette for bruk av sykkel. til og fra studiestedene.



Det finnes imidlertid en løsning som kan løse noen av problemene som skapes av økt trafikk fra Bergen sentrum til Kronstad, samt trafikk sørfra, inn til sentrum. Det krever imidlertid at aktører, som har liten tradisjon for å snakke godt sammen, finner hverandre.

Kartet nedenfor viser traseen for den såkalte Kronstadtunellen, bygget som en del av Bergensbanen, men faset ut da man fikk tunell gjennom Ulriken til Arna. Dersom denne åpens for syklister kan mye av trafikken ledes på østsiden av Store Lungegårdsvann, og man unngår konflikter med biltrafikken til og fra sentrum.



En glimrende løsning, hadde det ikke vært for at jernbanen skal frakte biler på denne strekningen, et par ganger i uka. Her må noen ta grep, og sørge for at bilene viker...

Kilde: bt.no

- Livsviktig sykkeltunnel

Det ble ”Speilveggen” fra de danske arkitektene Bystrup arkitekter og designere som gikk seirende ut av konkurransen om å designe Statnetts første skulpturmast.

Masten skal kunne videreutvikles til å plasseres på Heia i Troms, som en del av Statnetts planlagte 420 kV ledning mellom Ofoten og Balsfjord. - Speilveggen er ny og annerledes, men samtidig i harmoni med miljøet og stedet, sier juryformann Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett.



Speilveggen vant skulpturmastkonkurransen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism