30 januar 2011



Project: Three Trees
Location: Eagle Rock, California

Large rocks squeezed into together by 'wood shelves' insulate the South face of the house. The rocks absorb the heat during the day lowering the solar gain. At night the rocks give heat back into into the air as the temperature outside drops. The rock wall and the desert climate work in concert to passively cool the house.

Jeremy Levine Design

Passive Cooling: Rock Wall

29 januar 2011

Litt "off topic", men jeg synes denne var så flott at den kan erstatte helgelektyren i noen minutter:



3D Mandelbulb Fractal Ray Tracer • subblue

Fraktalanimasjon

28 januar 2011

Nå lanserer Think omsider en varebilversjon. THINK City N1 har en lastekapasitet på maks 237 kilo og 700 liter totalt lastevolum. Dette må være eneste farbare vei for Think, som trolig vil slite i personbilmarkedet. Skreddersøm mot næringsaktører er trolig tingen.

- Vi ser et stort potensial i en serie med varebiler basert på Think City plattform. Det er mange og store kundegrupper for denne typen biler, alt fra private bedrifter, stat og kommune til for eksempel postvesenet. Vareleveranser med forholdsvis korte strekninger og mange start og stopp er perfekt for en elbil, sier Barry Engle, administrerende direktør i Think i en pressemelding.

Sener i år kommer Think Compact, en modell med utvidet lastekapasitet på 900 liter. Bilen er spesialdesignet for flåtesalg i Frankrike, gjennom den franske stats innkjøpsordning UGAP. Også spanjolene viser stor interesse for denne bilen med utvidet lasterom.

Think som varebil

Den omstridte kraftlinjen mellom Sima og Samnanger er unødvendig. Det fastslår en rapport utarbeidet av energirådgiver Svein Roar Brunborg. Rapporten ble lagt frem på en pressekonferanse i Oslo i dag. – Dette er en knusende dom over konsesjonsarbeidet til Statnett, sier styreleder i Bevar Hardanger Klaus Rasmussen.

I konklusjonen til Brunborg, som har gått Statnetts arbeid etter sømmene, heter det at ”leveringssikkerheten for strøm kan løses med tiltak både på produksjonssiden og på forbrukssiden som alternativ til den foreslåtte investeringen i nett”.

Hovedkonklusjoner i rapporten:

  • Kraftlinjen Sima-Samnanger er med Statnetts egne forutsetninger et samfunnsøkonomisk ulønnsomt prosjekt.
  • Konsesjonsbehandlingen oppfyller ikke forvaltningens egne krav til utredning
  • Alternative tiltak på forbrukssiden er ikke vurdert i konsesjonsbehandlingen verken av NVE eller OED
  • Kraftlinjen svekker lønnsomheten av en rekke alternative tiltak på forbrukssiden som vil bedre leveringssikkerheten og redusere energiforbruket.

- Ikke behov for kraftlinje

27 januar 2011

Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Kompetanseprogrammet inngår som et tiltak (K5) i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013, “Norge universelt utformet 2025″.



Programmet er utviklet av Høgskolen i Bergen for Statens bygningstekniske etat (BE). Det består av sju tematiske moduler som kan brukes i undervisning og opplæring, og som en kilde til informasjon om universell utforming.

Universell Utforming - Kompetanseprogrammet

Universell Utforming - omfattende læringsressurs på nett

26 januar 2011

Volkswagen har som mål om å utvikle en bil for daglig bruk og med et forbruk på 0,1 liter per mil. Konseptbilen XL1 har forbruk på 0,09 liter på mila, og viser dermed at målet er innen rekkevidde.

Det ekstremt lave forbruket skyldes en lett konstruksjon. Vekten er kun 795 kilo siden karosseriet består av karbonfiber og forsterket polymer. I tillegg hjelper det selvsagt med meget lav luftmotstand og ikke minst et effektivt hybridsystem for fremdrift. Dette betår av en tosylindret TDI-motor med 48 hestekrefter og en E-motor med 27 hestekrefter.

Bilen kan kjøre opp til 40 kilometer med kun elektrisk drift.

Kilde: DN.no

Volkswagen XL1

24 januar 2011

Håkon (Matre Aasarød) og (Erlend Blakstad) Haffner, som til daglig driver Fantastic Norway Arkitekter AS. De to har i mange år gjort seg bemerket med sin sterke evne og vilje til å formidle arkitektur til "folket". De skal lede seks halvtimes programmer på NRK. Serien tar for seg emner innenfor arkitektur som byplanlegging, signalbygg, drabantbyer og offentlige rom.
I kjent stil leker de med sannheter om bygninger og byer, og de garanterer at de vil gi oss nye vinklinger på det vi tror vi vet om arkitektur. Hva er et typisk norsk hus? Hvorfor elsker nordmenn hytta si – og liker vi egentlig ikke byen? Hva er Norges viktigste bygg? Og hva skjer når vi sprenger Bergen i filler og bygger byen opp igjen?



Programoversikt - NRK

Håkon & Haffners byggeklosser

23 januar 2011

Enovas støtteordninger som ble lansert sist sommer, ser ikke ut til å være nok til å vekke folks interesse for rehabilitering til passivhus.

– Foreløpig er det bare offentlige og profesjonelle byggherrer, fagfolk og spesielt interesserte som har tatt kontakt for å rehabilitere eldre hus til passivhus standard, fastslår Ferry Smits, leder for Enovas rådgiverteam.

Eneboliger som kan få inntil 700 kroner per kvadratmeter ved rehabilitering til passivhusstandard. Tilskuddet er ment å dekke merkostnadene som følger med en oppgradering i forhold til nivået i Tek 2007. Et halvt år etter at ordningen ble lansert, har det likevel ikke kommet søknader om støtte til eneboliger.

Kilde: Byggmesteren

Liten interesse for rehabilitering til passivhus

Foto: Jernbaneverket / Njål Svingheim
En mulighetsstudie utført i regi av Jernbaneverket viser hvordan Østfoldbanen og Vestfoldbanen kan fullføres med moderne dobbeltspor. Beregningene i studien viser en tredobling av passasjergrunnlaget som følge av betraktelig reduserte kjøretider og økt antall avganger.

Studien har tatt utgangspunkt i to hovedalternativer: Ett med en fremføringshastighet på 200 km/t der lavere hastighet gjennom stasjonsbyene aksepteres, og ett alternativ der den overordnede føringen er gjennomgående hastighet på 250 km/t eller mer. Berørte kommuner og fylkeskommuner er konsultert i studien og har bidratt med anbefalinger og innspill til arbeidet.

Mulighetsstudien viser dermed ulike alternativer for nye traseer der det i dag ikke foreligger planer. Disse strekningene er Haug-Halden på Østfoldbanen og Drammen-Kobbervikdalen, Nykirke-Barkåker, Tønsberg-Farriseidet og Porsgrunn-Skien på Vestfoldbanen.

Dobbeltspor gir tre ganger så mange passasjerer

Foto: OiMax
Flere kjenner seg kanskje igjen i The Times' beskrivelse av endeløse labyrint-varehus hvor det er lett å miste retningssansen.

Professor Alan Penn, som leder senteret for virtuell virkelighet ved University College London, har studert utformingen av Ikeas varehus nord i London.

I et intervju med den britiske avisen avslører han resultatet av forskningen: Ikea har utviklet en banebrytende, genial arkitektonisk strategi for å lure kundene til å å kjøpe så mye flatpakkede møbler som mulig.

Kilde: Aftenposten.no

Ikeas varehus designet for å forvirre

19 januar 2011

20 år etter innføringen av bomringen og den etterfølgende storstilte utbyggingen av innfartsvegene fra nord og vest, starter bergen­serne byggingen av en bybane på den ti km lange strekningen mellom sentrum og Nesttun. En finansiell storsat­sing. En svale gjør imidlertid som kjent ingen sommer, og skal bybanen bli virkelig nyttig, trengs det etablert et stort bybanesystem i kom­binasjon med et godt funge­rende bussystem.

Parallelt til dette må det også innføres tiltak som kan bidra til å redusere bergenser­nes belastende bilavhengighet. Som for eksem­pel det nå, for en dag eller to, gjennomførte ad hoc-tiltaket med redusert antall parkeringsplasser i det sentrale Bergen. Veg- eller køprising kan også måtte inngå i det samlete arsenalet av virkemidler.

Det er bare så synd at tiltakene ikke er blitt satt inn i en større sammenheng på et langt tidligere tidspunkt i byens utviklings­historie. Byer – og herunder deres transport­infrastruktur – utvikles over lang tid, og det gjelder å velge riktig på viktige tidspunkter i utviklingshistorien. Bergenserne får i øyeblikket svi for at politikerne valgte feil utviklingsbane i transporten fra midt på 80-tallet.

Bergen er ikke eneste norske byen som har valgt en utviklingsbane i strid med anbefa­linger fra byplanleggere og by-, miljø- og trans­portforskere om hvordan mobilitetsmønsteret, arealbruken og transportinfrastrukturen burde utvikles.

Allerede fra slutten av 1960-tallet ble prinsippene som i 1993 ble nedfelt i Rikspo­litiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, lansert som god latin; bygg tett i og i tilknytning til eksisterende knutepunkter; legg til rette for kollektiv­transportløsninger; avvei tilretteleggingen for individuell transport med egen bil med tilsvarende tilrettelegging for kollektivtransport og for gang- og sykkeltrafikk. Handles det slik, kan konsekvensene av vårt behov for bil bli mindre dramatiske enn det vi har sett i Bergen tidlig i januar.

Kilde: Samferdsel

Miljøkrise i Bergen - noe å lære?

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet er spesialist på innemiljø og helse, og advarer mot risiko for dårlig innemiljø i passivhus.

- Jeg er veldig bekymret over at man ikke har sett på mulighetene for at dette kan gå galt. Jeg har ikke sett noen publikasjoner hvor de tekniske løsningene er risikovurdert, og hvor det er undersøkt mulige helsekonsekvenser og sannsynligheten for at de kan oppstå, sier Bakke.

Tykkere vegger, svært strenge krav til tette hus, og avhengighet av et spesielt ventilasjonssystem medfører ifølge Bakke tre hovedproblemer:
  1. Risiko for fuktskader, som igjen øker sannsynligheten for luftveisinfeksjoner, astma og allergier.
  2. Husene blir for varme om sommeren.
  3. Husene er for teknisk kompliserte for brukerne.

- Den mekaniske ventilasjonen må fungere uten avbrekk med forsvarlig vedlikehold. Mennesker gjør ofte feil, og i passivhus er det mye som kan gå galt hvis man ikke forstår og mestrer bruken av de tekniske installasjonene. Hus må være ”tilgivende”, det vil si at det ikke er farlig om brukeren gjør noe feil, mener Bakke.

Kilde: Aftenposten Bolig

Varsler om helserisiko med passivhus

17 januar 2011

Planforslaget fremmes for å følge opp bystyrevedtak om å flytte Deichmanske hovedbibliotek og Munch-museet med Stenersen-samlingene til Bjørvika. Området foreslås omregulert med sikte på å sikre tomt for nytt Deichmanske hovedbibliotek og nytt Munch-museum i Bjørvika.



Museet fremmes i 3 alternativ. Løsningen for Deichmanske bibliotek, tegnet av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo, er det samme i alle de tre forslagene, mens Munch/Stenseren-bygget varierer i størrelse.



Riksantikvar Jørn Holme presiserer ovenfor Klassekampen at Riksantikvaren ikke kan akseptere Lambda i Bjørvika hvis ikke Kongsbakkeåpningen gjøres bredere. I så fall vil etaten kunne avgi en innsigelse til reguleringsplanen og saken må da avgjøres av miljøvernministeren.



Aftenposten presenterer de tre alternativene: Alternativ 1 viser Munchmuseet i hovedsak slik det ble tegnet av Juan Herrero, med 11 etasjers som på toppen heller mot operahuset.



I alternativ 2 er bygningen redusert med 15 meter i lengden, og alternativ 3 er museumsblokkens lengde redusert med 20 meter. Høyden reduseres med to etasjer.

Både Hav Eiendom, som står for utbyggingen på vegne av Oslo kommune, og de museumsfaglige miljøene, støtter alternativ 1, ifølge Aftenposten.



Munch | Deichman-området i Bjørvika

64 boligbyggelag er tilsluttet NBBL og disse forvalter 400 000 boliger. Potensialet for energieffektivisering er stort, og en siminarserie tar sikte på å nå bredt ut med hvilke tilskudds- og låneordninger som finnes.

Myhrerenga i Skedsmo trekkes frem som et godt eksempel på borettslag som virkelig har fått det til. Borettslaget vil spare inn 70 prosent av energibruken når passivhusrehabiliteringen er ferdig utført. Andre eksempler er Barkaleitet borettslag i Bergen og Husby terrasse i Stjørdal.

Når en vet at fellesutgiftene kan reduseres og verdien på boligen kan økes ved for eksempel å rehabilitere ned mot passivhusstandard burde tilbudet som nå ligger klart være av stor interesse for borettslagene.

Vil gjøre borettslagsbygg mer miljøvennlige

I konkurranse med 47 universiteter er NTNU blant de 20 som får være med i den prestisjetunge konkurransen Solar Decathlon Europe 2012.

Alle teamene skal bygge hvert sitt bolighus på 75 kvadratmeter på en tomt i Madrid. Byggene skal selv produsere energi.

– Vi må skaffe nok energi til å lage et festmåltid for 20 personer, så skal vi kunne lade en elbil innen gitte tidsrammer og produsere 50 liter varmt tappevann, også det innen gitte tidsrammer. Det er en lang rekke tekniske krav som må være oppfylt, forteller prosjektleder Annemie Wyckmans.

Forberedelsene startet sommeren 2010, men ideen var klar lenge før det. Forprosjektet er allerede avsluttet og detaljprosjekteringen kan begynne. Samtidig starter pengejakten. Hvert av de 20 teamene får 100 000 euro til disposisjon, men det er langt fra nok for å gjennomføre et så ambisiøst prosjekt.

Når konkurransen er over skal huset demonteres og settes opp igjen i Trondheim, hvor det brukes i undervisningen og forskning ved NTNU.

– Vi ser etter partnere som vil samarbeide om innovative produkter og løsninger. Det er blant annet derfor kledning ikke er endelig bestemt ennå, det avhenger av hvem vi får med på laget.

Kilde: Teknisk Ukeblad

NTNU bygger miljøbygg

08 januar 2011


Hanne Bjurstrøm /../ kan umogleg hugse syttitalet særleg godt, og heller ikkje ha særs peiling på stolar.
/../
Den største miseren til arbeidsministeren er likevel ikkje at ho håna folks smak, men at ho legg for dagen ei manglande interesse for ein av dei mest vellukka eksportindustriane vi har hatt i landet. Etterspurnaden etter Stressless, som Hanne Bjurstrøm meinte var 70-tals umoderne sosialdemokrati, er så stor ute i verda at Ekornes i fjor sommar måtte få folk til å jobbe overtid for å sikre leveransen av 1800 sitjeplassar kvar dag.

Bjurstrøm avskreiv industrihistorie ho kunne ha tatt med seg som pensum i arbeidsministerstillinga, men ikkje minst i førebuinga av talen til dei dresskledde i Operaen denne dagen. Ho kunne ha peika mot stolen og sagt at der er resultat av ein måte å arbeide på som vi kan lære av i møte med den framtida NHO fryktar slik for.

Få norske industriar har vore tilsvarande så stabile og hatt så stor omstillingsevne. Suksesskriterium har vore samarbeidet mellom eigarar og tilsette. På mikronivå seier utviklinga av møbelindustrien på Nord-Vestlandet noko om kva som skal til for å få nye verksemder til å bløme.

Kilde: bt.no

Folkets favoritt

Frå nyårsskiftet blei ”Byggemiljø”-programmet avslutta som planlagt. Samarbeidsprogrammet ”Byggemiljø” var eit seksårig gjensidig forpliktande samarbeid mellom statlege styresmakter og byggje- anlegg- og eigedomsnæringa (BAE-næringa) som ble starta i 2005. Formålet har vore å styrke innsikt og praksis kring miljøvennlege byggjeløysingar hos både næringa og styresmaktene.

Frå 1. januar 2011 tok BE over ansvaret for nettsida www.byggemiljo.no.

Planen er at informasjon frå ”Byggemiljø” sitt arbeid etter kvart skal inngå i BE sine nettsider.

Satsar vidare på miljøvennlege bygg

06 januar 2011

I fjor høst gikk Dr. med Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet ut i Teknisk Ukeblad og karakteriserte passivhus som teknologisk overmot. Han frykter at passivhus vil gi flere fuktskader og dårlig innemiljø. Bekymringen ble imøtegått av seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk, som viste til at det er bygget mer en tyve tusen passivhus i Europa, og at det finnes mye dokumentasjon som underbygger at konseptet fungerer.

Norsk Innemiljøorganisasjon (NiO) ønsker å samle fagfolk fra ulike bransjer for å belyse utfordringer og muligheter knyttet til satsingen på passivhus:

Et fagmøte vil ta for seg flere overordnede spørsmål. Møtet holdes 18. januar 2011 kl. 16.30 – 19.00 hos Multiconsult i Oslo.

Tema vil være bygningsfysikk og inneklima i passivhus, risikovurderinger for helse knyttet til passivhus, og passivhus som et viktig skritt mot bærekraftige bygg.

Mer informasjon på NiOs nettside.

Kilde: Norsk VVS

Er lufttette hus helsefarlig?

Som en oppfølging av Arnstad-gruppen sin rapport om energieffektivisering av bygg, har Kommunal- og regionaldepartementet engasjert Analyse&Strategi og Multiconsult til å se nærmere på forskjellige konsekvenser av mulige fremtidige energikrav, ifølge Kommunal- og regionaldepartementets hjemmesider.

- Vi har allerede fått stadfestet at det er mulig å halvere energibruken i bygg innen 2040. Utredningen som skal lages nå, blir ett av grunnlagene for stortingsmeldingen om byggepolitikken som vi skal legge frem høsten 2011, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Utredningen skal være ferdig våren 2011.

Kilde: Energi Norge

Utreder konsekvensene av fremtidige energikrav

03 januar 2011

Erling Kagge har sammen med amerikaneren Steve Duncan krysset New Yorks undergrunn- og kloakksystemer.

En tidligere video laget med Duncan, filmet med Canon 5D:



Les også saken i New York Times: The Wilderness Below Your Feet

Den fem dager og fire netter lange ekspedisjonen midt i desember startet i New Yorks Second Avenue mandag, hvor ekspedisjonsmedlemmene inntok sitt «siste måltid». Derfra reiste de til Van Cortlandt Park hvor de tok seg ned i Bronx' kloakksystemer. Fire timer under jorda og laget var framme i Exterior Steet før morgenrushet.

Under Columbia University fant Kagge og co ly i tunellene hvor de sov noen timer før de tok seg videre til Delancey Street og på ny ned i undergrunnen.

Onsdag natt ble tilbragt inne i Amtrak-tunellen før de torsdag morgen kunne fortsette vandringen gjennom kloakken i Queens.

Fredag natt var de kommet fram til systemene under Canal Street og ekspedisjonen ble avsluttet under Queens og Brookville Park.

Se kartet over ekspedisjonen på New York Times.


Kilde: NRK Nyheter

NPR - "Into The Tunnels: Exploring The Underside Of NYC" by Jacki Lyden

Under jorda i New York

Alain de Botton og organisasjonen Living Architecture og vil gjøre folk mer kvalitetsbevisste i forhold til moderne arkitektur:

- Mange er skeptiske til moderne arkitektur og opplever kun modernistisk arkitektur i verdensklasse når de besøker et museum eller haster gjennom en flyplass. Jeg vil at de skal få kjenne det på kroppen. Spise og sove i et fantastisk bygg.

Organisasjonen Living Architecture bygger og leier ut feriehus, finansiert av private donorer og investorer. de Botton har trommet sammen et internasjonalt stjernelag av arkitekter og fått bygget et knippe feriehus av topp kvalitet i England.

Målet er ikke å tjene penger, men å utdanne folk. Prisene er derfor fra 200 kroner per person per døgn.

living-architecture.co.uk via DN.no

Mener god arkitektur kan gjøre deg lykkelig

Sjekk for eksempel denne videoen av en vindusvaskerobot fra den sveitsiske produsenten Serbot AG:

Sør-koreanske Pohang Institute of Intelligent Robotics har klart å lage en vindusvaskerobot beregnet på husholdninger. Roboten består av to deler som festes på hver side av vinduet, og som holdes sammen av en kraftig magnet. Sjekk denne videoen fra elektronikkmessen IFA:



Kilde: DN.no

La robotene ta vindusvasken


Uploaded by nearfuturelab
This project explores a particular narrative for the future of cinema and, in turn, it proposes new possibilities for the moving image and its place, content, viewers & screen.

The project proposes a scenario of technological discovery and development where:

** Guerilla film distribution occurs in new places via Lawn Bowl and Shot-put film grenades;

** With anamorphic lenses the perpendicular hegemony of conventional cinema watching is broken;

A shift in content to QR coded cinema is predicted and, in turn..

** A future point where non-narrative images are viewed by post-human machine optics is proposed, with screens affecting the fabric of the city.

The project is a sneak preview for a future of cinema, proposing a continuous cinema that is freed from both the spatial confines of the movie house and the literary expectations of narrative — told by and to non-human machines.

Near Future Laboratory

QR Cinema

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism