29 mars 2011



Theo Jansen is the Dutch creator of what he calls "Kinetic Sculptures," where nature and technology meet. Essentially these sculptures are robots powered by the wind only.

Kinetic Sculptor

14:19

25 mars 2011



SINTEF-medarbeider Jon Magne Johansen, assisterende senterleder ved BIGCCS, er leder for arbeidet med filmen. Han forklarer at en ikke skal så veldig langt utenfor Norges grenser før ideen om CO2-håndtering vekker betydelig motstand.

– Vi ser det som viktig å forklare publikum at verden kan komme til å trenge fangst og lagring av CO2 til i størrelsesorden 25-30 prosent av de nødvendige kuttene i utslipp av klimagasser. CO2-håndtering er et av de viktigste verktøyene vi har for å begrense menneskets påvirkning på klimaendringene. I tillegg har lagring av CO2 et stort potensial for verdiskaping, sier Johansen.

Sintef.no

Animasjonsfilm om CO2-håndtering

19:34
Mye diskusjon, og påfølgende forvirring, gjør at BE klargjør reglene rundt søknadsplikten for våtrom. Reglene gjelder frem til varslede endringer trer i kraft på sensommeren 2011.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete varslet 18. mars en endring i reglene om søknadsplikt for våtromsarbeid i eksisterende bygg. Nye regler vil tre i kraft på sensommeren. Med bakgrunn i at det har vært stor usikkerhet rundt praktiseringen av dagens regelverk, ser BE behov for å klargjøre reglene for søknadsplikt for våtrom som gjelder frem til de varslede endringene trer i kraft.

Arbeider med søknadsplikt
Oppføring av nytt våtrom er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav a (nybygg, påbygg, tilbygg eller underbygning).
For større våtromsarbeider i eksisterende bygninger, er det krav om søknadsplikt og bruk av ansvarlige foretak. Dette gjelder vesentlig endring og vesentlig reparasjon av våtrom.

Byggeregler for våtrom: Hvilke arbeider er søknadspliktige?

19:21 ,

24 mars 2011

Snart siste sjanse. Utstillingen står fram til 3. april.

Utstillinga belyser underkommuniserte aspekt ved etterkrigsmodernismen innan norsk arkitektur og nyanserer tidlegare fremstillingar. Det leggjast vekt på korleis brytningar av motstridande arkitektoniske retningar voks fram mellom ulike generasjonar og miljø og korleis internasjonale impulsar påverka utviklinga.

Brytningane kan spesielt sjåast i arkitekturens forhold til historia, landskapet og eksperimentering med materiale og rom. Sentrale arkitektar er Magnus Poulsson, Knut Knutsen, Erling Viksjø, Sverre Fehn, Geir Grung og Christian Norberg-Schulz. Utstillinga er basert på museet si samling av arkitektarkiv. Prosjektet er eit samarbeid med IFIKK / Universitetet i Oslo.

Nasjonalmuseet

Brytningar. Norsk arkitektur 1945–65

20:28
Nordeas kontorbygg på Majorstuea i Oslo er ifølge DN i ferd med å bli attraktivt boligprosjekt.

- Verdien på bygget, brukt til kontorer, ligger i dag på i underkant av 24.000 kroner per kvadratmeter. Boliger med en slik beliggenhet vil fort komme opp i priser på 70.000 kroner per kvadratmeter, sier administrerende direktør Olav Line i Norwegian Property asa, som eier gården.



Med ombyggingskostnader på oppunder 30.000 kroner per kvadratmeter, vil det gi en gevinst på 15.000-16.000 kroner per kvadratmeter.

- I områdene der det vil være gunstigst å gjøre kontorbygg om til boliger befinner det seg i dag oppunder 1,5 millioner kvadratmeter kontor, sier analysesjef Ragnar Eggen i Akershus Eiendom til DN.

Kilde: DN.no

Kontorbygg bygges om til boliger

00:55

23 mars 2011

Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at dette området må prioriteres. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer, og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.

Passivhuskonseptet ble utviklet tidlig på nittitallet, og har fått stor utbredelse spesielt i Tyskland og Østerrike. Konseptet fokuserer på reduksjon av energibehovet, slik at levert energi med tilhørende tekniske installasjoner blir lavest mulig. Hovedgrepene er passive tiltak med lang levetid, som ekstra god varmeisolering, lave luftlekkasjer, høyisolerte vinduer og dører, og eliminering av kuldebroer.

Passivhusdebatten i Norden er imidlertid preget av et stort behov for forskningsbasert kunnskap, og denne konferansen har som mål å skille myter fra fakta.

Konferanse om passivhus

18:20 ,

21 mars 2011

Ill: OBOS
En undersøkelse som Energi Norge har fått gjennomført viser at to av tre undersøkte passivhus og lavenergihus bruker mer energi til oppvarming enn forutsatt. Det er også passivhus som bruker mindre energi enn forutsatt, men for flertallet er energibruken høyere. Spesielt for boliger er det stort avvik mellom forventet og faktisk energibruk.

Årsaken til den høyere energibruken kan deles i fem hovedkategorier. Det er feil i bygningskroppen, feil i tekniske anlegg, høyere innetemperatur enn beregnet, feil design av bygget og sist feil bruk av bygget. Rapporten konkluderer med at bruk av bygget er den dominerende faktoren som i fremtiden vil kunne bli avgjørende for hvor mye energibruk som går med til oppvarming.

Emilie Everett, som har vært med på å lage rapporten, påpeker at folk bruker sine hus forskjellig.

– Et viktig spørsmål er jo da i hvor stor grad må brukere endre atferd i denne typen hus for at energibruken skal komme ned i hva som er beregnet i en prosjekteringsfase, og om de faktisk er villige til å gjøre det.

Kilde: TU.no

Passivhus bruker mer energi enn forutsatt

15:19

17 mars 2011

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) tar bladet fra munnen, og sier det mange allerede har hevdet: Det vil bli for dyrt å bygge ut vindmøller til havs.

– Det er ikke noen vits for meg å bruke mange skattemilliarder til å bygge en vindfarm til havs bare for at den skal ligge til havs, sier Borten Moe til Stavanger Aftenblad.

– Det er ikke utlysning av arealer som er problemet, hav er det nok av. Det er lønnsomheten. Vi trenger virkemidler for å få ned prisen på vindmøller til havs, og der tenker jeg at vår rolle blir å bidra til teknologiutvikling, sier Borten Moe.

Kilde: DN.no

- For dyrt med vindmøller til havs

20:18
Klimabelastninga frå dagens byggverk er i stor grad knytt til drift, vedlikehald og utvikling av bygg. Når bygga blir meir energieffektive, vil klimabelastninga frå byggjematerialane utgjere ein relativt større del av den totale klimabelastninga til bygget.

Det kjem fram i ein ny litteraturstudie frå Østfoldforskning. Studien blei bestilt i samband med arbeidet med stortingsmelding om bygningspolitikken og samanliknar dei ulike byggjematerialane sin klimabelasting gjennom å nytte livsløpsanalysar.

Studien syner også at klima- og miljøbelastninga frå bygg er samansett, og at dei ulike faktorane må sjåast i samanheng for å sjå den totale miljøbelastinga. Undersøkinga gjev ikkje grunnlag for å hevde at ein type bygningsmaterial skal ha prioritet framfor ein annan, ut frå omsynet til klima- eller miljøbelastingar.

Østfoldforskning tilrår forslag til vidare oppfølging, på to hovudområde:
  1. Vidareutvikle berekningsmetodikk for livsløpsanalysar av byggjevarer, til dømes gjennom utvikling av like produktkategorireglar for byggjevarer, og for samansette bygningsdelar som til dømes ytterveggsløysingar, takkonstruksjonar, etasjeskilje.
  2. Stimulere til auka bruk av livsløpsanalysar i avgjerdsprosessar og politikkutforming.
Departementet vil vurdere korleis ein skal følgje opp tilrådingane i samband med arbeidet med stortingsmelding om bygningspolitikken som etter planen blir lagt fram hausten 2011.

Miljø- og klimabelastning frå byggjematerialar

19:46
Over halvparten av dei spurde kommunane saknar kunnskap om universell utforming. Det viser ei gransking som Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) har gjennomført.

Granskinga kartlegg kompetansebehovet i ulike målgrupper. Med utgangspunkt i granskingsresultata skal det utviklast eit målretta kompetanseprogram for universell utforming, som ein seinare skal tilby aktørar regionalt og lokalt. Meir enn halvparten har altså i løpet av det siste halvåret opplevd behov for eller ønske om meir uu-kompetanse.

Saknar kompetanse om universell utforming

19:42
Ingen fikk spesialprisen Design for alle på den årlige Designdagen 16. mars. "Design for alle"-prisen skal gis til noen som har utviklet en utmerket løsning med særlig fokus på brukervennlighet og god universell utforming.

Prosjektleder Maja Arnestad i Forskningsrådets IT Funk-prosjekt trekker en parallell til den debatten som har pågått om kravet til universell utforming av nye boliger i den nye plan- og bygningsloven. Da klaget store utbyggere som Selvaag og OBOS over at alle leiligheter, og ikke bare spesielle boliger, må bygges slik at de er tilgjengelige for alle typer beboere.

– Man kan jo lure på mangelen på gode kandidater til spesialprisen er uttrykk for en slik manglende forståelse i næringslivet for hva universell utforming og et tilgjengelig samfunn dreier seg om, sier Arnestad.

Les mer om Design for alle-prisen hos Norsk Designråd.

Kilde: Miljo.no

Svakt nivå- og ingen Design for alle-pris

12:00

16 mars 2011

Designen er inspirert av Saabs flyarv, med cockpiten som strekker seg over kupeen. Og dråpeformene gir en følelse av flytende metall.



Saab PhoeniX har elektrisk drift av bakhjulene, og en 200-hesters 1.6-liters turbomotor som drar på forhjulene. Til sammen utgjør dette en hybrid-firehjulsdrift, som skal kunne gi kjøreglede, med et CO2-utslipp på 119 g/km.

Både på utsiden og innsiden viser PhoeniX designideer og teknologiløsninger som kommer til å finnes i fremtidens biler fra Saab.

Kilde: Nilnorge

Saab PhoeniX

18:07
Hva er tanken bak en duk som blir ny ved vinsøl? Hvorfor blir et lysende elghode en salgssuksess? Hvordan blir en norsk møbelprodusent stor i utlandet? Ove Rogne fra Northern Lighting, Arild Åkre fra Variér og Kristine Bjaadal gir noen av svarene:

100% norsk design

16:16 ,

14 mars 2011

Den nye plan- og bygningsloven har gitt kommunene mulighet til å ta store gebyrer i forbindelse med selv små byggeprosjekter. Intensjonene med loven er selvsagt de beste, men konsekvensene kan, paradoksalt nok, bli at folk i økende grad tar hammeren fatt.

Noen eksempler høres hårreisende ut, som 18500 kroner i gebyr for å få byggesaksbehandlet en sykkelbod på ni kvadratmeter, og 12.190 kroner for å pusse opp et bad.

- Kommunene kan ikke ta mer enn hva de koster dem å saksbehandle, eller så kan de subsidiere gebyrene. Vi skal nå kartlegge bruken av selvkostprinsippet, fordi vi ser store sprik mellom kommunene. Det forundrer oss, sier Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken, til E24.

Problematiske gebyrer

01:35
Earth Hour ser ut til å nå historiske høyder i år. To uker før kampanjen er over tusen byer påmeldt rundt om i verden. Det er tredje gang Norge deltar i Earth Hour. WWF er global arrangør, med et mylder av samarbeidspartnere rundt omkring. I fjor deltok nesten annenhver nordmann i klimakampanjen. Til sammen slukket deltakerne seks millioner 40 watts lyspærer.



Sammen med en rekke andre organisasjoner benytter WWF årets Earth Hour til å fremme kravet om en egen norsk klimalov. Klimaloven er tema for årets Earth Hour-seminar. Der skal jurister forklare om bakgrunnen for lovforslaget, og miljøvernminister Erik Solheim skal få overrakt organisasjonenes oppfordring om en klimalov.

Gjør noe viktig før du slukker lyset - støtt oppropet om en norsk klimalov!

Kilde: WWF Norway

Earth Hour 2011

01:11

11 mars 2011

”120HOURS presenteres som en konseptuell konkurranse på arkitekturfeltet, og strekker se over fem dager.

- Drivkraften bak prosjektet var at vi ønsket et høyere engasjement blant arkitektstudentene, samt gi dem en ny og uavhengig arena å vise seg fram på. Vi ønsker å etablere en plattform for profilering og promotering av Norske arkitektstudenter. Dette gjøres mulig gjennom en konkurranse som er skreddersydd for studiesituasjonen, slik at den fanger en størst mulig mengde av studentene, på kryss av årskull og institusjon. Konkurransen vil være samfunnsaktuell og engasjere studentene til å delta i den arkitektoniske debatten, sier Hans Martin Frostad Halleraker.

Han viser til at det blir stadig vanskeligere å få byggeoppdrag som ung arkitekt.

120 Hours

10:08
Det finnes ikke sikker kunnskap om hvor mye energi slike bygg faktisk bruker, verken i Norge eller i lignende land. Xrgia har på vegne av Energi Norge undersøkt hvor mye energi passiv- og lavenergibygg bruker i praksis, og sammenlignet dette med hvor mye det ble beregnet at byggene skulle bruke i forkant.

Rapporten viser at det er store avvik i faktisk forbruk sammenlignet med beregnet energibruk i passiv- og lavenergibygg. Gjennomsnittlig avvik er omlag 50 % i absolutte verdier, men opptil flere hundre prosent i enkeltobservasjoner (enkelte leiligheter eller hus).

I sum bruker likevel byggene vesentlig mer energi enn beregnet målt i prosent. I reelle tall blir det ikke voldsomme mengder energi pr bygg, da beregnet forbruk til oppvarming for passivhus er lavt (15 kWh/år per m2). For et 100 m2 bygg utgjør de en overskridelse på 200 % bare noen få tusen kWh.

Les hele rapporten her.

Energibruk i lavenergi- og passivbygg

00:58

07 mars 2011

Riksantikvaren går til innsigelse mot alle tre planalternativene for nytt Munch-museum i Oslo. Begrunnelsen er at bygget blokkerer et historisk svært viktig område, uten at bebyggelsen i Kongsbakke-kvartalet utenfor Middelalderparken er redusert.

– Vi kan ikke akseptere en så blokkerende bygning i ett av Norges viktigste historiske byrom. Munch-museets plassering strider mot Oslos kommunes egen opprinnelige reguleringsplan. Vi har hele tiden understreket at en større åpning i Kongsbakke-allmenningen er nødvendig for at vi skal kunne akseptere den nye reguleringsplanen. Kommunen har hatt ett år på seg til å komme med en løsning uten at noe har skjedd. Derfor må det nå bli innsigelse, sier riksantikvar Jørn Holme.

Hvordan Kongsbakken-allmenningen kan bli med 88 meters bredde.
Illustr.: Ole A. Krogness/ www.perspektiver.no
Innsigelsen har to hovedpunkter:

Innsigelse mot nytt Munch-museum

17:51 , , ,
Foto:  Morten Henden Aamot
- fra annonsen på Finn.no
Planetveien 12 var Arne Korsmo og Grete Prytz-Kittelsens hjem, og regnes som et av etterkrigstidens mest spesielle hus og privathjem. Huset er nå til salgs.

Arne Korsmos hjem til salgs

17:22 , ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism