29 april 2011

Utflytende byer, såkalt ”urban sprawl”, er en kilde til uønsket transportvekst. TØI har foretatt en litteraturgjennomgang for å identifisere drivkrefter bak urban sprawl i Europa, en byutvikling karakterisert av blant annet lav tetthet og ineffektiv bruk av areal.

Bosatte i bysentra og tettsteder har kortere reiser og lavere bilandel enn de som bor mer spredt. Medisinen har derfor vært at byer bør praktisere en tett arealutbygging i tilknytning til eksisterende sentra.

Mange faktorer kan imidlertid virke i motsatt retning og føre til byspredning. Dette kan for eksempel være krav om god tilgjengelighet for transport av varer og tjenester, konkurranse mellom byer som fører til at man åpner nye områder for boligbygging og næringsutvikling, tomtepriser, samt et generelt ønske fra folk om å bo i grønne og landlige omgivelser.

Drivkrefter bak byspredning

26 april 2011

Trafikkstøy stjeler mange friske år av menneskers liv. WHO har for første gang tallfestet omfanget av helseskader fra trafikkrelatert støy i Vest-Europa. Minst en million år med god helse går tapt årlig, i EU og andre vesteuropeiske land, som følge av trafikkstøy. Bare luftforurensning er en større årsak til helseplager fra omgivelsene enn trafikkrelatert støy. Det viser undersøkelsen fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

− Dette er en historisk rapport. Det er første gang WHO tallfester helseskader fra trafikkstøy. WHO legger til grunn at trafikkstøy også gir somatiske plager, som hjerte- og karsykdommer, sier forsker Gunn Marit Aasvang, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).

Trafikkstøy kan forkorte liv

23 april 2011

Marit Nybø, Olav Selvaag og Martin Mæland tar til orde for at vi må diskutere de sosiale spørsmålene i boligmarkedet like mye som de økonomiske. De advarer mot det de kaller glassklokker i boligmarkedet: Skjermede verdener der en bestemt type mennesker med en bestemt type økonomi får leve sine liv. Andre tvinges til å bo utenfor, selv om de daglig pendler inn i glassklokkene for å pleie syke, undervise barn, selge mat og servere kaffe. Det er slike glassklokker vi frykter er i ferd med å senke seg over norske byer, og det skjer tilsynelatende uten at politikere på nasjonalt eller lokalt plan er bekymret.

I de store norske byene kommer en stor tilflytting på toppen av den generelle befolkningsveksten. Det betyr for eksempel at Oslo i løpet av de neste 20 årene kan bli en by med nærmere 900000 innbyggere, mot dagens 600000. Uten en boligpolitikk som gjør det mulig å bygge og selge rimelige boliger, kan ikke sykepleieren, renholderen, servitøren, læreren og den butikkansatte bo og leve sine liv sentralt i de store norske byene, dersom de ønsker det.

Vil vi ha glassklokkebyer?

Kollektivknutepunkter som Vinderen, Slemdal, Røa, Grorud, Økern, Sæter og Holtet er regulert til bymessig fortetting. Da Vinderen ble regulert til bymessig fortetting ble tomtene i den lille stikkveien attraktive for utbyggere som vil rive og sette opp leilighetskomplekser.



Arkitekturforsker Erling Dokk Holm mener det er liten gevinst i å fortette slik det gjøres på Vinderen.
Forskeren ved Arkitekthøgskolen i Oslo, mener fortetting er en god ting. Men han mener det må fortettes i områder som tåler det.

–Ikke ødelegg velfungerende boligområder som Vinderen og Holtet. Disse trafikknutepunktene er for små til å tåle fortetninger som baserer seg på utbyggere som kjøper opp store hus og bygger leilighetsbygg i hagene. Disse områdene har heller ikke godt nok utbygget infrastruktur på veiene. Mye av villafortettingen fører heller ikke til spesielt gode bomiljøer. Blant annet blir det dårlig med lekeplasser innimellom, mener Dokk Holm.

Kilde: Aftenposten Bolig

Hele nabolaget rives

17 april 2011

På et møte arrangert av Arkitektbedriftene 3. mars i år kom Siri Legernes med skarp kritikk av bransjeforeningen Arkitektbedriftene og gjorde det klart at uten betydelige endringer ville hun melde Link, Norges største arkitektfirma, ut av organisasjonen innen et år.

Kritikken mot Arkitektbedriftene går blant annet på at organisasjonen legger for liten vekt på rammebetingelser, næringspolitikk, utforming av NS-kontrakter, og påvirkningsarbeid overfor store byggherrer. Den skal også være for sterkt rettet mot de minste arkitektbedriftene.

Kikde: Teknisk Ukeblad

Arkitektbedriftene samler seg

Kraftintensive bedrifter som Norske Skog og Yara slipper å betale for elsertifikatene. Dermed må vanlige huseiere ta en større del av regningen.

– Det er bare å føre det opp på listen over ting vi har sett før. Først veltet de hovedtyngden av nettleien over på vanlige forbrukere. Industrien betaler ikke noe særlig avgifter, ikke Enova-avgift heller, til tross for at de ikke betaler et øre i avgift til Enova. Og så får vi dette på toppen, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund.

Politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i OED avviser kritikken fra Huseiernes Landsforbund og sier grønne sertifikater vil gi billigere strøm.

– Grønne sertifikater vil øke tilbudet av kraft og trekke markedsprisen på strøm ned. Det er flere beregninger som viser at nettoeffekten av el-sertifikatpris på den ene siden, og redusert markedspris på den andre vil føre til billigere strøm for forbrukerne. Dette i tillegg til at det bidrar til økt forsyningssikkerhet og mer klimavennlig kraftproduksjon. Når vi i tillegg får skjermet konkurranseutsatt virksomhet og arbeidsplasser så bør dette glede alle innbyggere i Norge, sier han til Teknisk Ukeblad.

Kilde: Teknisk Ukeblad

Industrien slipper elsertifikater

16 april 2011


Byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland, frykter at sentrum snart blir som Manhattan i New York - et sted hvor folk kommer for å jobbe, men bare de rikeste har råd til å bo. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en blokkleilighet i hovedstaden er nå oppe i 45818 kroner.

- Innen 2020-25 vil kvadratmeterprisen innenfor Ring 3 nå opp i 100000 kroner, mener Erling Dokk Holm, forsker ved Markedshøyskolen og Institutt for urbanisme og landskap på Arkitekthøgskolen i Oslo.

- Miljøene vil bli mer klassedelte, ved at det er bare øvre middelklasse og oppover som vil ha råd til å kjøpe eller bli boende. De som har mulighet for å selge en toroms på Tøyen for å realisere et rekkehus i Lørenskog, vil gjøre det. Ullevål sykehus har allerede solgt sine leiligheter. Store grupper offentlig ansatte, som sykepleiere og lærere, vil tvinges ut av sentrum. Det vil legge enormt press på Oslo kommune, både for å finne transportløsninger, men også for å betale høyere lønninger, mener forskeren.

Kilde: VG Nett om Boligmarkedet

- Oslo sentrum kan bli for dyrt

14 april 2011

Statsbygg har mottatt løsningsforslagene fra de seks prekvalifiserte prosjekteringsgruppene i plan- og designkonkurransen for utvidelse av Arkeologisk museum i Stavanger.



Arkeologisk museum, som er en del av Universitetet i Stavanger, har behov for å utvide utstillingskapasiteten, oppgradere magasinene og øke kvaliteten på formidlingstilbudet.

Kulturdepartementet har derfor gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge et tilbygg som vil bli i underkant av 5.000 kvadratmeter. Med utgangspunkt i dette gjennomfører Statsbygg en begrenset plan- og designkonkurranse for rådgivergrupper bestående av arkitekt, landskapsarkitekt og rådgivende ingeniører innen bygg, varme/ventilasjon/sanitær og elektro.

Arkeologisk museum: Se forslagene

Helge Skarphagen, som til daglig jobber ved Norsk institutt for vannforskning (Niva), og er kjent som aktiv deltaker i diskusjoner om varmepumper. Et av Skarphagens innspill til lønnsomhetsberegningene er arealtapet i passivhus.

Utgangspunktet for ressonementet er et tenkt "passivkubehus" på 200m2 (10 x 10 m)i to etasjer med 40 cm tykk veggisolasjon, sammenlignet med et standardhus med 20 cm isolasjon. 20 cm ekstra isolasjonstykkelse medfører et arealtap på til sammen 16 m2.

– Det er nøkternt å regne 20 000 kr / m2 for nybygg. Det tapte arealet representerer en merinvestering på 16 m2 x 20 000 kr/m2, det vil si 320 000 kr, kommenterer Skarphagen.

– I stedet for å putte pengene i potte tett dampsperre, tykke vegger, små, energieffektive vinduer og vedlikeholdskrevende roterende varmegjenvinner i et balansert ventilasjonsanlegg, synes det bedre å investere i en bergvarmepumpeløsning, mener Skarphagen.

Kilde: Norsk VVS

– Passivhus er en kortvarig trend

13 april 2011

Først en film om den profesjonelle glassblåseren Kiva Ford.



Deretter en klassiker, den eksperimentelle dokumentarfilmen Glas, av Bert Haanstra. Filmen fikk Oscar for beste dokumentar i 1959.

Glassblåsere

12 april 2011

OSLO har hatt en røffere tilnæringsmåte. Der har nullvisjonen virkelig vært bokstavelig ment og autoritært gjennomført. Øyeblikkelig varsling, fjerning, etterforskning og sviende bøter har skremt vannet av nesten en hel generasjon taggere/gatekunstere. Så kan man sarkastisk spørre om Oslo er blitt en vakrere by av dette.

I boken «Street Art» skriver Aftenposten-fotograf Rolf M. Aagard at "Bergen er den byen der sjablongkunsten blomstrer mest. Det virker som om bergenserne har en større toleranse for gatekunsten".

DET HAR HAN RETT I. Byrådets intensjoner bekrefter dette, på tross av nullvisjoner og sånt. I Bergen ønsker kommunen å samle graffiti på spesielt utvalge vegger, for å hindre spredning, gjøre kunsten attraktiv, og skille mellom god og dårlig graffiti.

Men skal man følge graffitiens indre logikk, vil mange kunstnere kanskje føle at det er total «sellout» å pynte opp offentlig godkjente flater. Fordi grafittien med det mister sin subversive effekt, den blir servil og redusert til .. nettopp pynt.

Kilde: bt.no

Frykt og avsky i forfallsbyen

11 april 2011

Det var mange gode kandidater som var påmeldt årets Statens byggeskikkpris. Over 90 bygg ble påmeldt konkurransen. Av dette rekordhøye antall bygg har juryen plukket ut syv som går videre i årets konkurranse. Byggene skal befares av juryen, før det kåres en endelig vinner. Vinneren offentliggjøres 7. juni 2011.

Nominerte til Statens Byggeskikkpris 2011

10 april 2011



Wall-painted animation by BLU

BIG BANG BIG BOOM



Filipstad planlegges utbygget med 3000 boliger, park, strandpromenade og 9000 arbeidsplasser. Plan- og bygningsetaten (PBE) jobber med reguleringsplanen for hele Filipstadområdet. Oslo Havn, som eier store områder på Filipstad, foreslår et 130 meter høyt hotell i den planlagte fjordbyen. Det 33 etasjer høye hotellet er plassert på en av tomtene nærmest Hjortneskaia.

– Dette er tenkt som et integrert hotell- og konferansesenter. Da kan Oslo få det konferansehotellet den trenger og være en by som kan ta imot store internasjonale gjester, sier Bernt Stilluf Karlsen, styreleder i Oslo Havn KF.

Oslo Havn ønsker å ta imot flere cruisebåter i fremtiden. Et nytt terminalbygg er tidligere tegnet inn (langs E18) mot bebyggelsen på Skillebekk, men er nå tatt ut av planen.

– Publikum kan bruke området aktivt på flere måter, med strandpromenade, park og hotell. Samtidig ivaretar forsalget næringsinteresser for Oslo som dynamisk by, med større plass til cruiseskip og ferger enn vi har i dag og muligheter for å huse de aller største konferansene, sier styrelederen i Oslo Havn KF.

Vil ha 33 etasjer på Filipstad

08 april 2011

Under Nasjonalt Fuktseminar trakk Tor Helge Dokka, dr.ing og byggmester, Sintef Byggforsk, frem fire nøkkelutfordringer for hvordan man bør bygge passivhus.

  1. Ikke bygg fukt inn i konstruksjonene.
  2. Reduser/fjern fuktighet med effektiv ventilasjon.
  3. Unngå at fuktig luft trenger inn i konstruksjonene.
  4. Ha ”tilgivende” konstruksjoner med uttørkingsmuligheter.

– Forholder vi oss til dette er passivhus en veldig sunn måte å bygge på, sa Dokka.

Problemet er muligens at Dokkas fire punkt nærmer seg "catch all". Mye som kan gå galt ligger gjemt under disse fire punktene.

Kilde: Norsk VVS

– Passivhus er sunt, forutsatt...

07 april 2011

Riksantikvaren går til midlertidig fredning av et område rundt Villa Dammann i Oslo, for å sikre nasjonale kulturminneverdier.

Riksantikvaren er ikke imot utbygging på tomta ved siden av Villa Dammann, men huset som er foreslått bygget må bedre tilpasses den fredede naboeiendommen. Utbyggingsplanene er også i strid med reguleringsplanen ("Småhusplanen") for området.

─ Villa Dammann er et svært viktig bygg i norsk arkitekturhistorie, sier riksantikvar Jørn Holme. – Gjennom å frede et mindre areal i området, vil Villa Dammann kunne oppleves slik det var tenkt. Fredningen innebærer at nabobygget kan realiseres i ønsket volum, men at det må forskyves noen meter.

Fredningen vil i framtida også påvirke flere eiendommer rundt villaen. Den midlertidige fredningen omfatter et arealbelte med bredde på ni meter. Et tilsvarende belte vil bli varslet permanent fredet i bakkant av alle tomter i Anne Maries vei som grenser mot eiendommen.



Villa Dammann ble fredet i 1997 med hageanlegget inkludert. Bygningen og hageanlegget har vesentlig betydning innenfor norsk funksjonalisme og er også viktig innenfor internasjonal modernistisk arkitektur på 1930-tallet.

Les vedtaket her (pdf)

Riksantikvaren

Nybygg må tilpasses fredet villa

Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren laget en veileder for kommuner som ønsker å utarbeide en landskapsanalyse til bruk i kommuneplanleggingen.

En god forståelse av hva som kjennetegner landskapet i de ulike delene av kommunen, gir mulighet for å planlegge arealbruken best mulig. Slik kan det som særpreger kommunens landskap og kvalitetene i det bli godt ivaretatt og utvikling skje uten at viktige verdier forrringes.

Målgruppen for veilederen er i tillegg til kommunene også konsulenter og regionale fagmyndigheter.

Last ned rapporten her (pdf)

Kilde: Riksantikvaren

Metode for landskapsanalyse i kommuneplan

06 april 2011

Spotify-boksen er en prototyp utviklet av Jordi Parra ved Designhøgskolen i Umeå. Målet med prosjektet er å kunne lytte til Spotify i hjemmet på en mest mulig enkel måte. Man kan spille av spillelister fra musikktjenesten gjennom magnetiserte RFID-disker.



RFID-diskene inneholder ikke noe musikk i seg selv, men hver tag har en unik ID som forteller boksen hvilke spillelsiter som skal spilles av.

Kilde: Audiovisuelt.no

Konsept: Spotify-boks

05 april 2011

Foreløpige tall tyder på at boligbyggingen økte markant i januar og februar 2011 sammenlignet med samme periode året før. Antall igangsatte boliger gikk opp med 24 prosent, mens bruksareal til andre bygg enn boligbygg gikk noe ned.

Det ble gitt igangsettelsestillatelse for til sammen 5 031 nye boliger i januar og februar i år, en oppgang på nærmere 1 000 boliger sammenlignet med samme periode i fjor. I alt er det satt i gang nesten 1,7 millioner kvadratmeter bruksareal, en oppgang på 9 prosent.

I januar-februar er det registrert igangsatt 753 200 kvadratmeter bruksareal til næringsbygninger. Dette er 3 prosent lavere enn i samme periode i fjor.

Fritidseiendommer, garasjer med mer gikk tilsvarende opp 2 prosent.

Kilde: SSB

Vekst i boligbyggingen

04 april 2011

Baard Schumann i Selvaag Bolig har sett på alle regelendringene som er kommet i løpet av få år og summert dem til nær 600.000 kroner for en toroms leilighet i en blokk på tre etasjer.

Blant de dyreste er krav til tilgjengelighet. Det skal være snusirkler for rullestol i alle rom, heis med plass til båre i alle bygg på tre etasjer eller mer, trinnfri adkomst ute og inne og økte krav til størrelse på rom.
Disse kravene utgjør tilsammen 264.000 kroner i Schumanns regnestyrke. Heis i tre etasjers blokker betyr 140000, snusirkel i alle rom anslår han til 110000 kroner og trinnfri adkomst til 14.000 kroner.

Energiforskriftene påvirker også byggekostnadene kraftig og kommer samlet opp i 245000 kroner. Krav til fornybar energikilde med vannbåren varme er det dyrt å installere, det er satt til 75.000 kroner. Balansert ventilasjon anslår Schumann til 70.000 kroner dyrere enn den gamle typen uten varmegjenvinning, bedre vinduer og tykkere isolasjon koster også 70.000 kroner ekstra.

Kilde: Aftenposten.no - Aftenposten Bolig

600.000 kroner dyrere med nye regler

Det er få boliger til salgs for tiden, noe som har medført at prisene på meglertjenester har stupt.

- Sånne meglere kunne spart seg bryderiet med å ta opp studielån for å kaste bort tre år på BI og heller funnet på noe annet. De burde heller jobbe i kassa på Rimi, sier Anders Langtind, megler og partner hos Privatmegleren ifølge DN.no.

Langtind viser blant annet til at møte med en kunde som ble avlyst dagen før det skulle holdes, da kunden gikk til en konkurrent som tilbød en meglerprovisjon på 0,85 prosent av en antatt salgssum på tre millioner kroner.

Trekker man fra merverdiavgift av i dette tilfellet en provisjon på 25.500 kroner, og sier at megleren får 35 prosent av dette i egen lomme som provisjonslønn, sitter vedkommende igjen med 7.140 kroner før skatt. Med en skatteprosent på 35 vil megleren sitte igjen med 4.641 kroner.

Klarer man et salg i uka, i 47 av årets uker, ender man med en brutto inntekt på 335.580.

Men en megler bør kanskje kunne få 45% av provisjonen, om bransjen effektiviserer litt. Den er tross alt ikke veldig avhengig av produksjonsutstyr oa.... Da ender megleren opp med en brutto lønn på 431.460, og nærmer seg dermed lønnen for en universitetslektor.

En dyktig megler med fornuftige priser får kanskje to salg i uka. I så tilfelle snakker vi om en brutto årslønn på 862.920.

Dette forteller meg at i underkant av 1% av salgssummen høres ut som en noenlunde rimelig provisjon for meglertjenester. Et fornuftig lønnsnivå kan dessuten føre til at bransjen trekker til seg andre typer mennesker, uten at tjenestene behøver å bli noe dårligere av den grunn.

Det er ingen grunn til å synes synd på meglerbransjen.

Kilde: DN.no

"Horetilstander" - eller riktig pris for eiendomsmegling

03 april 2011

De fleste i Norge har sykkel. Og mange av reisene våre i hverdagen er korte, så vi kunne brukt sykkelen på disse. Politikerne ønsker at flere skal sykle. Likevel er det færre som sykler nå enn før. I aldersgruppen 13-17 år har ni av ti tilgang på sykkel. Likevel er det så få som en av ti, som sykler til skolen.

I Nasjonal Transportplan er målet at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Vi må innse at vi er veldig langt fra målet. Vi vet at det er viktig å etablere gode vaner tidlig. Hvis foreldre lærer barna å bruke sykkelen til skolen, kan dette bli en god vane de tar med seg videre i livet. Med tanke på klimautfordringene vi står overfor, er det trist lesning at andelen som sykler til skolen går ned.

Bruk sykkelen mer!

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism