Solenergimarkedet vokser med rekordfart

Foto: ABB

Fra 2009 til 2010 vokste markedet for solstrøm med 143 prosent. Solindustrien omsetter for mer enn 100 milliarder euro i året. I store deler av Afrika og i land som Pakistan, Italia og Japan kan solstrøm allerede konkurrere uten subsidier med strøm fra konvensjonelle energikilder.

–  I løpet av de neste 10 årene vil solstrøm nå ”grid parity” i stadig flere land, dvs. at solstrøm kan konkurrere i pris med strøm fra kullkraft, gasskraft, vannkraft og kjernekraft, forteller markedsdirektør Jyrki Leppänen i ABB.

Solenergimarkedet vokser med rekordfart

18:48 Solenergi

Verktøy for miljøklassifisering av bygg

BREEAM-NOR er den norske versjonen av et internasjonalt verktøy for miljøklassifisering av bygg. Bak BREEAM-NOR står en bred koalisjon av bygge- og eiendomsaktører, som selv har tatt initiativet til å innføre den internasjonalt anerkjente sertifiseringsordningen – i tilpasset norsk drakt.

– I Norge har vi fra før en ordning for energiklassifisering av bygg. BREEAM-NOR bygger på den offentlige ordningen for energimerking, men tar for seg et mer omfattende sett miljøkriterier og favner hele byggets livssyklus, forklarer Guro Nereng, rådgiver for energieffektivisering i Bellona.

– Når hele verdikjeden nå stiller seg bak en ordning som bidrar til å heve listen høyere enn det myndighetene har fastsatt, viser det en ambisjon om å bidra aktivt til miljøløsninger for egen maskin. At bransjen ikke bare dilter etter, etter hvert som kravene skjerpes, men ønsker å være en drivkraft, mener Nereng.

I et større perspektiv, tror Bellonarådgiveren at sertifiseringsordningen kan bidra til større etterspørsel etter miljøriktige bygg, og dermed gjøre sertifisering høyt på skalaen til et konkurransefortrinn.

– Dette kan være starten på en god sirkel: BREEAM-NOR vil bidra til å synliggjøre hva et miljøbygg er og hvem som tilbyr dem. Det vil igjen bevisstgjøre flere om at det er mulig å etterspørre miljøbygg. Og når flere etterspør, vil flere se det som et konkurransefortrinn å tilby sertifiserte bygg, mener Nereng.

Kilde: Bellona

Verktøy for miljøklassifisering av bygg

17:38 Bærekraftig arkitektur

Why Cities Grow, Corporations Die, and Life Gets Faster

As organisms, cities, and companies scale up, they all gain in efficiency, but then they vary. The bigger an organism, the slower. Yet the bigger a city is, the faster it runs. And cities are structurally immortal, while corporations are structurally doomed. Scaling up always creates new problems; cities can innovate faster than the problems indefinitely, while corporations cannot.

These revolutionary findings come from Geoffrey West's examination of vast quantities of data on the metabolic/economic behavior of organisms and organizations. A theoretical physicist, West was president of Santa Fe Institute from 2005 to 2009 and founded the high energy physics group at Los Alamos National Laboratory.

Why Cities Grow, Corporations Die, and Life Gets Faster

16:16

Gamle hus er miljøvinnere

Er et gammelt laftehus mer miljøvennlig et nytt lavenergibygg? Riksantikvaren har fått gjennomført en sammenligning av to slike hus. Nå foreligger resultatene i en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Resultatene viser at det gamle huset konkurrerer sterkt med det nye.



Bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene. De fleste gamle hus kan utbedres uten at de kulturhistoriske verdiene blir redusert. Dermed er det mulig å oppnå vesentlig energisparing også for verneverdig bebyggelse.

Rapporten tar for seg de samlede klimagassutslippene, som inkluderer selve byggingen av et nytt lavenergihus samt en oppgradering og isolering av et gammelt laftehus. Regnestykket inkluderer også 60 års bruk av begge hus. Resultatet av sammenlikningen er at det gamle huset, totalt sett, kommer litt bedre ut enn det nybygde lavenergihuset. I beregningene er det forutsatt at det gamle huset er oppgradert med isolasjon og nye innervinduer. Det er også tenkt effektivisering av el.spesifikt forbruk (moderne energieffektive apparater med mer) og omlegging av energiforsyningen slik at dette er tilnærmet likt for de to husene.

I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima.

I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.

Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Dette viser

• At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
• At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
• At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.

Les rapporten fra Civitas her

Kilde: Riksantikvaren

Gamle hus er miljøvinnere

01:40 Innemiljø , Kulturminner , Miljøtiltak

Hva er norsk natur verdt?

For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg  skal beregne verdien av naturmangfoldet i Norge slik at vi blir bedre i stand til å se verdien av en velfungerende natur og de tjenestene naturen gir oss. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet.

Kostnadene av naturødeleggelser blir ofte først synlige i etterkant av utnyttelse av naturens ressurser. Nå jobber FN for at vi skal bli flinkere til å ta riktige valg for en langsiktig, bærekraftig utvikling til gagn for fremtidens generasjoner og de fattige i verden. Gjennom det nyopprettede utvalget skal Norge følge opp våre forpliktelser under FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Hva er norsk natur verdt?

00:34 Miljøpolitikk , Miljøtiltak

Strid om visualisering av Bergen i middelalderen

Historieeksperter er ikke nådige i sin kritikk av Filmen om Bergen i 1350.



-  Det er en veldig flott film. Men det må da være et enormt sløseri med penger. Filmmakerne har jo ikke brukt kildene de har hatt til rådighet, sier Hans Emil Lidén, som er professor i kunsthistorie og bygningsvern.

-  Hadde filmmakerne virkelig studert de eksisterende kilder og hørt på innvendingene fra fagfolkene, så hadde filmen fått et faglig forsvarlig innhold med en gang. Slik den nå fremtrer, er den dessverre blitt en flopp uten faglig relevans, helt uverdig Byantikvar og Riksantikvar som faginstitusjoner, sier Hans Emil Lidén.

Kilde: bt.no

Strid om visualisering av Bergen i middelalderen

19:49

Økohuset - tett med naturmaterialer

Økohuset i Biestøa, tegnet av siv.ark. Bjørn Berge i GAIA Lista, benytter alternative metoder for tetting av bygget. Det blir gjort uten bruk av tape og tettemasser. I stedet er alle skjøter tettet med strimler av Tyvek-duk som er klemt fast med lekter av vinterhogd, tettvokst gran. Lektene er så skrudd fast med skruer med slett hals.

Konstruksjonen diffusjonsåpen og huset skal i størst mulig grad benytte materialer som er miljømessig forsvarlige og sikrer et godt inneklima. Vel verd å merke seg er at huset kun benytter naturlig ventilasjon.

Byggherrene ha inngått et samarbeid med fagmiljøet på UiA, slik at fagfolk og byggingeniørstudenter kan følge med på byggearbeidene.

– For våre studenter er det veldig interessant å ha et slikt unikt prosjekt som dette å kunne følge med på og lære av, sier universitetslektor Magne Våge ved Uia. – Når huset er ferdig og tatt i bruk, skal vi også inn her med instrumenter for å måle energiforbruk og inneklima. Tanken er at man dermed skal få fagmessig dokumentasjon på denne byggemetoden, der en helhetlig miljøtankegang ligger til grunn.

Økohuset: Trykktest: 0,22 - noen bedre?

Økohuset - tett med naturmaterialer

00:22 Alternative byggeteknikker , Bolighus , Innemiljø

Isobo Aktiv

Sandved Vest er en feltutbygging som startet våren 2008 og avsluttes sommeren 2011. Feltet har vært delt opp i 3 byggetrinn og består av 12 eneboliger, 18 eneboliger i kjede, 36 rekkehus og 16 leiligheter. På feltet er det også bygget 12 stk Jadarhus Isobo lavenergibygg (basert på Husbanken sine kriterier fra 2004). Dette gjelder 3 stk eneboliger og 9 stk eneboliger i kjede.

Et av målene ved dette ISOBO Aktiv bygget er å få testet ut flere tekniske løsninger i et enkelt bygg. Et annet mål er å se på hvilke tiltak som en bør gjøre for å få til et mest mulig optimalt inneklima, der spesielt det med overoppheting skal unngås. Det brukes fasade- og takvinduer som hjelp til utlufting av boligen. Ved å velge aktiv lufting av bygget så vil en bruke flere takvinduer en normalt.
Ved å bruke takvinduer så får en også andre positive effekter som bedre dagslys (mer lux) og mer spredning av dagslyset. Et takvindu slipper inn dobbelt så mye lys som et vindu i en vertikal vegg. Ved å få inn mer naturlig dagslys vil bruk av elektrisk lys reduseres, som gir energigevinst og økt livskvalitet.

Boligen vil bygges som et bindingsverkshus med tradisjonelle sperre konstruksjon. Ved å bruke vår faste samarbeidspartnere innen for konstruksjon så vil alle konstruksjonselementer leveres som precut, produsert industrielt av Optimera. Det vil si at alle konstruksjonsvarer leveres tørre til byggeplass for sammensetning/montering.

Isobo Aktiv - Jadarhus

Isobo Aktiv

00:44

Enkel innsetting av 3D-objekter i fotografier

Videoen nedenfor demonsterer hvordan en kan sette naturtro 3D-modeller inn i eksisterende fotografier uten at det krever ekstra målinger på stedet der bildet ble tatt. Med relativt enkle midler skapes en fysisk modell av scenen som er egnet for realistisk gjengivelse av objekter med matt, blank, og til og med glødende overflate.



Et bruksområde er nok spillbransjen, men teknologien åpner helt klart for enklere visualisering av design, arkitektur etc.

Kevin Karsch via Digital Foto & Video

Enkel innsetting av 3D-objekter i fotografier

00:25 Visualisering

Null hull ved Stad

Spillet om Stad Skipstunnel er ikke over. Nå er det den 18. runden siden tidlig 90-tall.

Les også: Skipstunell nå!

I januar i år, ble den 17. utredningen lagt frem. For første gang konkluderte Kystverket med at tunnelen ikke var "lønnsom". Sintef kom til en helt annen konklusjon.



Er det de samme lønnsomhetskriteriene som er brukt når man bygger bro til 72 innbyggere for 230 mill? Eller ny Holmenkollbakke til 1 mrd. ??

Kilde: Vox populi

Null hull ved Stad

21:37 Planer , Politikk , Transport

Isbreer som forsvinner i Himalaya

En serie imponerende bilder fra Himalaya, som viser omfanget av issmeltingen de siste 80 årene, er utstilt i Royal Geographical Society i London.



I perioden 2007 og 2010, Gikk David Breashears i fotsporene til fotgrafiske pionerer, som E O Wheeler, George Mallory og Vittorio Sella, i et forsøk på å gjenskape deres bilder.

Breashears er grunnleggeren av GlacierWorks - en non-profit organisasjon som kombinerer kunst og vitenskap for å øke folks bevissthet om konsekvensene av klimaendringer i Himalaya.

Kilde: BBC News via Digital Foto & Video

Isbreer som forsvinner i Himalaya

16:11

- Slutt å sykle, kjør heller bil

General Motors (Opel, Chevrolet, Cadillac, GMC og flere merker), forsøkte å gjøre suksess hos studenter med en nasjonal annonsekampanje i USA.



«Virkeligheten suger» fortalte GM, og viste en syklist som blir forbikjørt av en lykkelig student bak rattet. Videre fortalte annonsen «stop pedaling, start driving».

Nå innser General Motors at annonsen var totalt skivebom, og beklager både annonse og budskap, og forsøker til og med å fjerne bannere og gigantiske annonseboards langs veien for å legge kampanjen død.

Skjønt på kampanjens nettsted synes budskapet å leve videre. Her er det imidlertid fotgjengere som får gjennomgå:

- Slutt å sykle, kjør heller bil

23:11 Biler , Samferdsel

Advarer mot kunnskapsmangel i totalentrepriser

RIFs fagutvalg for tekniske installasjoner ser at trenden de siste årene går mot mer bruk av totalentreprise som kontraktsform.

- Vi opplever at denne kontraktsformen er kommet for å bli, og den blir stadig mer benyttet og utviklet, sier Roar Smelhus. Samtidig advarer han mot at lav kunnskap når det gjelder roller i en totalentreprise fører til misforståelser, høyt konfliktnivå og dårlige bygg. Blant annet mener Smelhus at feil anvendte totalentrepriser spesielt rammer målet om gode energibygg.

- Vi opplever også at forespørslene i dag ofte har høye ambisjoner i retning lavenergi, passivhus og Breeam. Spørsmålet er om de valg som blir gjort knyttet til kontraktsform er forenlig med de høye ambisjonene prosjektet har, spør Smelhus.

Totalentrepriser preges av at rådgiverne sitter langt fra Byggherren. De er transportert til entreprenøren, er mange ganger langt nede i systemet og får ofte ikke betalt som rådgiver.

- Ofte er det totalentreprenøren som kontraherer rådgiverne, og vi opplever at de ikke alltid har kompetanse til å vurdere rådgiverens ytelser. Honorarene og tjenestene skvises, samtidig tror byggherren han skal få førstehånds rådgivertjenester slik han er vant til fra andre kontraktsformer, sier Smelhus.

Kilde: RIF

Advarer mot kunnskapsmangel i totalentrepriser

18:07

FutureBuilt - Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling

FutureBuilt er et ti-årig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

Målet er å realisere 25-35 forbildeprosjekter – både områder og bygninger - med lavest mulig klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til et godt bymiljø.

Kvalitetskriteriene i FutureBuilt setter høye mål for forbildeprosjektene. På kort sikt skal det realiseres prosjekter med 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, stasjonær energibruk og materialbruk i forhold til dagens praksis. Ambisjonsnivået heves i årene framover, i tråd med visjonen om klimanøytralitet. Forbildeprosjektene skal bidra til et godt bymiljø med hensyn til økologiske kretsløp, helse og opplevelse. I tillegg skal de være universelt utformet og ha god arkitektonisk utforming.

FutureBuilt skal være en arena for innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsformidling, og en læringsarena for alle involverte, som utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, leverandører, kommuner og brukere. I tilknytning til forbildeprosjektene skal det gjennomføres en serie arkitekturkonkurranser for å stimulere til god arkitektur, utvikling og nyskaping. FutureBuilt skal stimulere til tverrfaglige arbeidsmåter og integrert design, og tilby bred faglig rådgiving og erfaringsformidling gjennom workshops, konferanser, seminarer og studieturer.

FutureBuilt skal bidra til utvikling av kommunale arbeidsmåter, rammebetingelser og virkemidler som stimulerer til klimaeffektive løsninger. Programmet skal også gi innspill til utvikling av det statlige virkemiddelapparatet, herunder framtidige revisjoner av lover og forskrifter.

FutureBuilt skal være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt og gi mulighet for bred profilering av alle involverte aktører. Oslo og Drammen skal framstå som nyskapende, visjonære og internasjonalt interessante arkitektur- og miljøbyer.

FutureBuilt.no

FutureBuilt - Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling

18:05

Kompiskjøring med Roadtrain

Ideen er å la en profesjonell sjåfør fungere som ”lokomotivfører” for en konvoi med et antall personbiler. Hver deltager i konvoien måler avstand, hastighet og retning til bilen foran, og tilpasser seg denne. Bilene er ikke fysisk sammenkoblet, og de kan når som helst bryte ut av kjeden. Men mens de befinner seg i konvoien, kan sjåførene bruke tiden til andre gjøremål enn å kjøre bil.

Via BilNorge.no

Kompiskjøring med Roadtrain

17:59

Nå kommer super-elbilen - Tesla S

DN.no har som første norske medie fått en prøvetur i elbilrevolusjonen Tesla Model S, og rapporterer om sensasjonelle kjøreegenskaper. Dette skyldes først og fremst plasseringen av batteripakken, som gir et lavere tyngdepunkt. Lithium-ion batteripakken ligger som et tynt lag i bunnen av bilen.



– Det flate gulvet frigjør dobbelt så mye bagasjeplass som i BMW 5-serie, sier Tesla-sjefen Elon Musk til DN.no.

– Bilen blir billigst i Norge i forhold til resten av Europa, men noe dyrere enn i USA, der den skal selges til i underkant av 300.000 norske kroner, mener Esben Pedersen, sjef for Teslas skandinaviske hovedkontor I København. Prisen forventes å havne på nivå med innstegsutgaven til BMW 5-serie .

Tesla Model S har bilindustriens i særklasse største berøringsskjerm, som fyller hele midtre delen av det art deco-inspirerte instrumentpanelet og strekker seg helt ned til midtkonsollen.

Nå kommer super-elbilen - Tesla S

20:03 Biler , El-biler , Tesla

Tror miljørevolusjonen blir for dyr

I 2008 bestemte EU at 20 prosent av energiforsyningen skal komme fra fornybar energiproduksjon i 2020. I Statoils rapport om makro- og markedsutsikter frem mot 2040 legges det imidlertid ikke inn noen betydelig vekst i fornybar energi. Veksttakten i nye fornybare energiformer beregnes til åtte prosent årlig og veksten i energiforbruket anslås til 1,3 prosent årlig. Dermed vil det ta lang tid før fornybar energi kommer til å utgjøre en betydelig andel av det totale energiforbruket, ifølge Statoil.

Statoil legger samtidig til grunn i sin fremtidsanalyse at også de landene som i dag ikke viser interesse for klimapolitikk kommer til å måtte ta betydelige utslippskutt.

Eirik Wærness understreker at det ikke bare er enkelt å velge det grønneste alternativet. Dersom en vekstnasjon som Kina skal basere seg på elbiler må det ganske sikkert gjøres store grep i strømnettet i etablerte storbyer.

- Det første spørsmålet som må besvares er hvilke bilvaner de delene av verden som ikke kjører bil i dag får? Hvis de får amerikanske bilvaner,så kjører de så mye årlig at det vanskelig å se for seg at en batteribil uten veldig stor utvikling på batterisiden skal fungere. Men får de kontinentale kjørevaner så kan det hende at teknologien i og for seg er på plass, slik at du kan klare deg med en liten elbil som kjører 150 km før den lades. Da er det tilgang på lokal nettkapasitet som kan være avgjørende - at man har nok styrke i transformatoren på hjørnet når alle i kvartalet skal lade samtidig, sier Wærness.

Kilde: DN.no

Tror miljørevolusjonen blir for dyr

18:54