Bjørvika 2020

Filmen er basert på en digital 3D-modell og forsøkt satt omtrent ti år fram i tid. Den viser med andre ord ikke nødvendigvis akkurat hvordan det blir, men antyder hvordan byrommene fungerer. Filmen skal være tro mot reguleringsplanen og byromsprogrammene.

Filmen ble laget i 2010 på oppdrag for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.

Bjørvika 2020

22:57

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design vil bli et av de største nye museumsanleggene i Europa, med et totalt areal på 54.000 kvadratmeter. Bygget får en utstillingsflate på 12 500 kvadratmeter.



Det nye museumskvartalet er tegnet av Kleihues + Schuwerk Gesellschaft Architekten, som vant den åpne plan- og designkonkurransen i november 2010.

Nasjonalmuseet

22:32 Museer , Offentlige bygg , Prosjekter

Enovas senter for publikasjoner

Det er i dag stor fokus på tiltak som kan redusere global oppvarming. Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering av bygninger er det enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltaket. Passivhus kjennetegnes ved at byggene er mer lufttette, har mer isolasjon og har balansert mekanisk ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. I rapporten stilles spørsmål om dette ensidige fokuset på energisparing, og "endring" av byggemåte kan ha en negativ effekt på inneklima og folks helse.

Rapporten belyser innvirkning av energieffektiviserende tiltak i bygninger på inneklima gjennom en omfattende litteraturstudie. Mulige mål-konflikter mellom energisparing, inneklima og brukeratferd skal avdekkes og beskrives.

Basert på funn fra studiene er det lite som tyder på at inneklima i passivhus er dårligere enn i konvensjonelle hus. Både målinger og brukernes opplevelse av inneklima er stort sett positive. En stor andel beboere er fornøyde eller veldig fornøyde med å bo i passivhus.

Studiene peker imidlertid også på mulige vinter- og sommerproblemer med innetemperaturen. Luftkvalitet avhenger mer av ventilasjonsprinsippet enn av byggestandard, dvs. passivhus eller lavenergihus. Installasjon av balanserte ventilasjon med tilstrekkelig luftskifte må anses som avgjørende for å kunne opprettholde bra luftkvalitet og termisk komfort i vintermånedene i bygninger med høy isolasjonsstandard og lave luftlekkasjetall.

Last ned rapporten

Enovas senter for publikasjoner

19:17

For mange kjøpesentre?

Kjøpesentre blir ofte etablert med en lokalisering, utforming og et innhold som fører til at de utkonkurrerer sentrum eller nærsenteret. Følgene er skjebnesvangre for nærmiljøet, og det motsatte av en bærekraftig arealutvikling.

Utviklingen førte til Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, vedtatt i 2008. Formålet var å unngå videre byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil.

De rikspolitiske bestemmelsene har tilsynelatende ikke dempet utbygging av større kjøpesentre, men det kan være at bestemmelsene har ført til en større kreativitet ved utformingen av kjøpesentre.

Følgene av at flere ønsker å bosette seg sentralt i byene, er at kjøpesentereierne flytter etter. Dette skaper nye utfordringer. De nye kjøpesentrene etablerer nye offentlige rom fordi bruken forandres.  I private offentlige rom er det sentereieren som bestemmer om du skal få være der og hva du kan få lov til å gjøre der.

• Les en PhD "Fra shoppingcenter til by : en undersøgelse af det integrerede shoppingcenter" av forsker Peter Hemmersam ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.

Kilde: Norsk Form

For mange kjøpesentre?

00:25 Byplanlegging

Trehus med "mur-look"

Mange kunder ønsker seg et murhus, men i Norge har vi en svært lang tradisjon for å bygge i trematerialer. En stor del av småhusbransjen er etablert som trehusbyggere og tilgangen på råvarer, samt utviklingen av tekniske løsninger har stort sett dreid seg om å bygge hus i tre.





- Norske trehus er blant de aller beste boligene i verden, ingen tvil om det. Men nå kan vi tilby en kombinasjon av trehus med et fasadeuttrykk i mur, og det åpner for helt nye produktløsninger, forteller en engasjert prosjektleder Jonas Jalmerbrandt fra Weber.

Husene som nå lanseres fra Systemhus har en utvendig luftet kledning. Fasaden er pusset. Det er også utviklet fasadeuttrykk som kombinerer mur og tre.

Via Byggeindustrien

Trehus med "mur-look"

01:02 Alternative byggeteknikker , Bolighus

World's First Rotating Tower

Construction Digital

World's First Rotating Tower

22:02

Kunsthøgskolen i Bergen - totalt omarbeidet

Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) skal huse 300 studenter og 100 ansatte og skal bygges på en gammel industritomt ved sydenden av Store Lungegårdsvann. Byggets arkitektur skal ifølge Statsbygg "legge til rette for spennet melIom åpenhet og formidling til innadvendthet og utforskning".

Mange vil nok huske Snøhettas vinnerutkast, som ville blitt et skikkelig signalbygg, her i en omarbeidet versjon:

Spennende løsning, som vakte berettiget entusiasme, men slik skulle det dessverre ikke gå.

- Vi er nå kommet så langt at vi på alvor kan ta samlokaliseringen med i kunsthøgskolens faglige utvikling, sier Paula Crabtree, styreleder og rektor ved kunsthøgskolen på KHIBs nettsider. Der kan vi også lese at Kunnskapsdepartementet har uttrykt vilje til å realisere prosjektet...

Fine ord, men det fullstendig omarbeidede vekker knapt samme entusiasme som det opprinnelige forslaget. Mitt førsteinntrykk var rett og slett at dette var temmelig triste greier:

Nå tviler jeg i og for seg ikke på at dette vil bli et bygg med gode kvaliteter, men ytre sett fremkaller ikke dette de store superlativene. Vel kan man legge "veggplatene med varierende avstand", slik at den "framstår som mange små og store skuffer som er trukket mer eller mindre ut", og åpne opp fasaden i form av store glassvegger og karnapper, men en kommer ikke unna at dette er mye kjipere enn hva Bergen var forespeilet.

Departementet har ennå ikke tatt stilling til om prosjektet skal legges frem for Stortinget for eventuell godkjenning og bevilgning. Før det er i boks vil nok alle involverte holde munn, og tankene går i retning av den smått fortvilte prosessen med Høgskolen i Bergen. Rett nok vil en her få et stort nytt bygg, men alt for lite. Planlagte for mange hundre færre ansatte og flere tusen færre studenter enn det en vil ha i 2014.

Hvorfor blir det slik? Jo for på utdanningsfronten fungerer prosessene så dårlig at aktørene rett og slett ikke våger å fremme sine egentlige ønsker og behov. Risikoen for at den politiske viljen snur er for stor, så alle går i stilltiende enighet i retning av løsninger man egentlig ikke er tjent med. der Høgskolen i Bergens nybygg skulle vært større, skulle Kunsthøgskolens nybygg vært bygget mer i samsvar med de opprinnelige planene. I begge tilfeller er det kalkulatorfolka som rår, og Bergen får dårligere løsninger enn byen fortjener. Trist.

Flere detaljer hos Statsbygg

Kunsthøgskolen i Bergen - totalt omarbeidet

01:17 Undervisningsbygg

Romheisen

Romheisen er en kjempekonstruksjon første gang påtenkt i 1895 av Konstantin Tsiolkovskij. Romheisen skal kunne transportere materiale bort fra en planet eller annet himmellegeme uten hjelp av raketter. En slik heis vil være en miljømessig og økonomisk forbedring i forhold til dagens oppskytninger.



Den vanligste romheismodellen er en streng holdt oppe av sentrifugalkraften. Strengen strekkes med planetens rotasjon av en motvekt utenfor geostasjonær bane. For jorden er den geostasjonære banen i en høyde på 35 790 km. En slik himmelelevator ville bestå av følgende deler: Basen, som må befinne seg i nærheten av ekvator; strengen som heisene følger opp til verdensrommet; Vogner som frakter last til og fra omløpsbaner omkring planeten og en motvekt som holder himmelstrengen oppe.

For å kunne lage en heisstreng sterk nok til en elevator av denne typen er det foreslått å bruke karbonnanorør. Det er ikke noe annet kjent materiale som kan tåle de enorme strekk-kreftene som ville oppstå i en romheis.

Romelevator - Wikipedia

Romheisen

12:14

Tesla Model X

Tesla Model X ble presentert i Teslas designstudio i Los Angeles, og kommer på markedet mot slutten av 2013. Dette er en større utgave av Model S med mulighet for firehjulstrekk. Prisen skal være i samme klasse som Model S.



Tesla skal starte produksjonen i slutten av 2013, men får først opp volumene i 2014. Men allerede fra idag kan du gjøre en reservasjon.

Teslas nettsider for Model X.

Ettersom den nye modellen bygger på samme plattform som Model S kan denne videoen fortelle oss en del om hva som skjuler seg under panseret:

Tesla Model X

22:18 El-biler , Tesla

40.000 elbiler solgt i 2011

Foreløpige tall for de viktigste markedene i verden tyder på at det ble det solgt rundt 40.000 elbiler i 2011.

Kan vil vi se tilbake på 2011 som "år 0" innen elektrifisering av veitransporten? Det er verdt å nevne at elbiler har hatt sine gullaldre før - ikke minst for omtrent 100 år siden. Det anslås at det i 1910 rullet nærmere 30.000 elbiler bare i USA.

Elbilsalget i 2011 er fortsatt marginalt, men trenden peker riktig vei. For første gang i nyere historie er de store bilprodusentene i gang med å produsere og selge elektriske biler.

Kilde: Grønn Bil

40.000 elbiler solgt i 2011

21:46 El-biler

Regjeringskvartalet og "vulgærfunksjonalismen"

Jan Carlsen tar i et debattinnlegg i Morgenbladet til orde for at diskusjonen om regjeringskvartalet må utvides til å omfatte følgende påstand: "Høyblokken og Y-blokken representerer – i likhet med fremtoninger som Ammerud-blokkene og Tveita-blokkene i Groruddalen – en byggemåte som gjenspeiler sosialdemokratiets maktarroganse og strenge rasjonaliseringstenkning. Arbeiderpartiets enevelde etter 1945 fikk den arkitekturen det fortjente."

Han spør samtidig om "hva slags byggekunst ville Norge ha fått hvis den politiske eliten hadde gitt noen av de store oppdragene til en begavet formgiver som Sverre Fehn? Sammen med en håndfull andre faglige dissidenter kunne han ha vist en ny vei i arkitekturen. Men i likhet med Edvard Munch i sin tid ble geniet Fehn ignorert av de ledende oppdragsgiverne. Konforme fagfolk som Erling Viksjø tilfredsstilte den herskende smak og fikk de store bestillingene."

Hvordan hadde Regjeringsbygget sett ut om Fehn hadde fått oppgaven? En vanskelig, tilbakeskuende øvelse, men det spørs om Carlsen plasserer skapet et annet sted enn der han tror det bør stå - for å formulere det litt kryptisk.

Mer konkret: Sverre Fehns første større bygg ble tegnet sammen med Norges fremste "brutalist", muligens med unntak av netttopp Viksjø, nemlig Geir Grung. Det bør kanskje nevnes at stilens navn kommer fra fransk der beton brut – viser tilubehandlet betong. I Norge har dette blitt til «brutalisme», en retning som både Viksjø, Fehn og Grung var eksponenter for. Brutalismen var betongens glansperiode hvor flere store prosjekter ble lansert parallelt med fremveksten av det sosialdemokratiske Norge. etterkrigstidens fremtidstro handlet blant annet om industrialisering og masseproduksjon, og betong ble et naturlig materiale.

Fehn og Grung tegnet museumsbygget for de Sandvigske samlinger, et bygg som i høyeste grad gjør bruk av bar betong. I 1955 tegnet de Økern alders og sykehjem:

Foto: Anne-Sophie Ofrim

Fehn var nok heldigere med flere av byggene han tegnet i mindre formater, hvilket gir anledning til å ta en kikk på hvordan Viksjø løste en mindre bygning. Bakkehaugen kirke, opprinnelig tegnet av Ove Bang, ble omarbeidet av Viksjø. Opprinnelig var kirken tegnet i naturstein, men Viksjø valgte sin spesialitet Naturbetong.

Foto: David Castor

 

Vender vi tilbake til siste del av Fehns karriere finner vi Gyldendals bygg, med en konstruksjon som nok også Viksjø ville kunne kjenne seg igjen i.

Foto: Hans A. Rosbach

Og poenget er: Carlsens fabuleringer om hva som ville skjedd hvis... er både ufruktbare og dårlig forankret i den arkitekturhistorien han viser til. Når det gjelder Regjeringsbygget kan en gjerne la være å like det, men det står der som et symbol på gjenreisingen av Norge etter krigen. I seg en historisk arv som vi godt kan minnes i form av bygninger. Etter 22, juli har bygningens symbolkraft blitt forsterket ytterligere. Den må få stå!

Regjeringskvartalet og "vulgærfunksjonalismen"

23:20 Arkitekter , Arkitekturhistorie , Debatt , Regjeringskvartalet

Mer makt til plan- og bygningsetaten

Gaute Brochmann tar i Morgenbladet til orde for at om politikerne ikke sitter med kompetansen til å håndtere et komplekst lovverk, har de plikt til å rekruttere noen som gjør det. Vanskeligheten med å få gjennomført enkelttiltak demonstrerer tydelig at en ny helhetstenking på alle nivåer er helt nødvendig.

Første målsetning må være å ta ansvar for situasjonen. For så å skaffe en presis oversikt over hvor mange boliger Oslo trenger, hva som er de best egnede tomtene, og hvor hurtig de lar seg bygge ut. Parallelt med en omfattende nytenkning i måten å drive disse byggeprosessene på. En nytenking som jeg tror beror på to viktige faktorer: For det første burde kommunen besørge en planmyndighet med et utvidet mandat for aktiv planlegging. Gjennom tilrettelegging av enkeltprosjekter – og ikke minst en koordinering av disse – slik at den situasjonen vi har hatt i tredve år med punktvis og tilfeldig byutvikling kan avløses av en mer sammenhengende strategi. For det andre trengs et tettere og mer forpliktende offentlig-privat samarbeid i selve utbyggingsfasen. Ikke ved at kommunen sprøyter inn kontanter eller prøver seg som spekulant i eiendomsmarkedet. Men ved at den kompetansen den innehar kanaliseres bedre i en situasjon der tillit og troen på felles interesser avløser gammel mistenksomhet og konfliktlinjer.

Dette kunne bety at plan- og bygningsetaten fikk betydelig økning av makt og innflytelse. Men enda mer effektivt ville det være med en ny etat med en definert utøvende rolle, der gjennomføring og realisering er like sentralt som kontroll. En etat som hadde myndighet til å forme egne utviklingsselskaper sammen med private aktører og aktivt drive prosjekter fremover, med politisk mandat og byråkratisk forkjørsrett.

Kilde: Morgenbladet

Mer makt til plan- og bygningsetaten

20:59

Elektrisk sammenleggbar bil for storbybruk

En fullskalaversjon av den sammenleggbare, elektriske bybilen Hiriko ble nylig presentert ved EU-kommisjonens hovedkvarter. Bilen er basert på en modell utviklet ved MIT, og den er i ferd med å bli kommersialisert av et konsortium av bilindustrileverandører i den baskiske regionen i Spania. Bilden ble presentertpå  den 24. januar 2012.

Merket "Hiriko" er basert på en modell utviklet i prosjektet MIT Media Lab CityCar. Den har et sammenleggbart chassis og tar derfor svært liten plass når den er parkert. Bilen har en rekke innovative løsninger, blant annet hjul med integrert elektrisk drivmotor, styring, fjæring og bremser. Siden 2009 har MIT Media Lab samarbeidet med Denokinn, en industriell sponsor fra Vitoria, Spania, og deres partnere å finslipe design og teknologien.

CityCar-prosjektet er en del av større satsing ved MIT Media Lab der en ser på ulike systemer for urban mobilitet.

Hiriko

Elektrisk sammenleggbar bil for storbybruk

20:01 Biler , El-biler , Transport

Solpaneler blir et reelt alternativ i fattige land

I India er elektrisitet fra solenergi nå billigere enn det som produseres med dieselaggregater. Dette vil forsterke landets ambisjoner om å installere 20.000 megawatt solenergi innen 2022, en utvikling som også kan ha betydning for andre utviklingsland.

Tall fra markedsanalytikere Bloomberg New Energy Finance (BNEF) viser at prisen på solcellepaneler har falt med nesten 50 prosent i 2011. Prisen er nå bare en fjerdedel av hva de var i 2008. Det gjør solcellepaneler til en kostnadseffektivt alternativ for mange mennesker i utviklingsland.

En fjerdedel av mennesker i India har ikke tilgang til elektrisitet, ifølge International Energy Agency 2011 World Energy Outlook-rapporten. De som er koblet til det nasjonale strømnettet opplever dessuten hyppige strømbrudd. Mange boliger og fabrikker installere derfor dieselaggregater, noe som fører med seg mange ulemper. Eksos fra aggregater har blitt et betydelig miljøproblem, som også knyttes til helseproblemer fra problemer med luftveiene og hjertesykdommer til kreft.

Via New Scientist

Solpaneler blir et reelt alternativ i fattige land

19:08 Energiproduksjon , Solenergi

Avgrunnen - Byer i forfall

Fotoutstillingen "Avgrunnen" viser forlatte byer og samtidsarkitektur i ruiner.

Utstillingen vises på Doga fra 21. mars til 15. april. Fotografiene av moderne ruiner i USA, Asia og Europa forteller historien om vekst og fall. Utstillingen dokumenterer arkitekturen som blir igjen når finanskriser slår til.

Økonomihistoriker Jan Jörnmark og kunstneren Annika von Hausswolff skildrer både grelt og vakkert konsekvenser av vår tids globalisering og profittjag.

- Detroit sentrum ser ut som en krigssone, skriver Jan Jörnmark i boken "Avgrunden". Han peker på at kapitalismen brutalt preger omgivelsene med drivet etter billig arbeidskraft og produksjonsmidler.

På 1950-tallet var bilbyen Detroit rik og sydende med nær 1,9 millioner innbyggere. I 2010 var befolkningen sunket til drøyt 700 000 og byen er preget av høy arbeidsledighet, kriminalitet og lav levestandard.

Flukten fra enkelte byer og steder til hovedsteder og områder med sterkere vekst er høyaktuell i Europa og etterhvert i Skandinavia, ikke minst på grunn av finans- og eurokrisen.

I utstillingen på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter vises også eksempler fra Skandinavia på økonomidrevet byforfall.



Kilde: Norsk Form

Avgrunnen - Byer i forfall

21:53 Utstillinger

Stirlingmotor som hjemmekraftverk

OBS! Overskriften er misvisende, da dette dreier seg om en motor basert på en variant av Organic Rankine cycle (ORC). Se kommentar nedenfor.

Viking Development Group i Kristiansand har utviklet minikraftverket CraftEngine, som produserer vannbåren varme eller kjøling og elektrisitet etter behov. Og tidvis mer strøm enn du har bruk for – Hver mann sitt kraftverk. En gang var det en visjon. Underveis utviklet visjonen seg til en ambisjon. Nå er ambisjonen en realitet.

Den grunnleggende teknologien er på ingen måte ny, men CraftEngine skal være den eneste småskalamaskinen (1-10 kW elektrisk effekt) i verden som kan produsere vannbåren varme eller kulde og dessuten strøm fra fornybare energikilder som biomasse, pellets, flis, sol eller spillvarme. Til omtrent halvparten av dagens markedspris.

- CraftEngine har mye til felles med kjent dampteknologi, som er sentral i nesten all energiproduksjon. Det handler om å skape høyt trykk med lav temperatur, å drive et stempel og derved skape energi. Mange andre oppfinnelser er gjort, men virkningsgraden er for lav og prisen for høy i slike små anlegg. Vi mener å ha lagt et Columbi egg: CraftEngine baserer seg på en ny termodynamisk syklus, den er driftssikker, effektiv, billig og miljøvennlig, sier Harald Nes i Viking Development Group.

- Testene gjennomføres ved Institut for Produktudvikling på Danmarks Tekniske Universitet i København. De er blant Europas høyest rangerte miljøer innen engineering. Maskinen går som den skal, lønnsomheten er udiskutabel. Prisen blir mellom 5.000 og 10.000 Euro, avhengig av størrelse, og investeringen spares inn på få år, sier adm direktør Tor Hodne i VDG.

- I 2014 tror vi på store leveranser, men det avhenger av et par forhold. Først skal Prototype B bestå nye tester som starter i mai hos AVL List GmbH – et internasjonalt selskap med over 4.000 ansatte som omsetter for fire milliarder kroner årlig. Vi tror virkningsgraden kommer opp i 10-15 prosent og så skal maskinen optimaliseres for serieproduksjon. Neste trinn er å finne en internasjonal partner som kan håndtere markedsføring, salg, installasjon og vedlikehold. Det verken kan eller vil vår lille organisasjon på 14 medarbeidere. Vi er gründere, oppfinnere, innovatører og har tenkt å fortsette med det, sier Hodne.

Stirlingmotor som hjemmekraftverk

21:22 Energiproduksjon