Økt kunnskap om passivhus

På oppdrag fra Husbanken har SINTEF Byggforsk laget rapporten "Systematisering av erfaringer med passivhus" (PDF). Rapporten gir en systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. Utredningen bygger på en gjennomgang av eksisterende litteratur samt nærmere analyse av noen utvalgte norske prosjekter.

Rapporten konkluderer med at passivhus i hovedsak har de samme utfordringene som andre nyere boliger etter Byggteknisk forskrift. Passivhus som et helhetlig, stedstilpasset konsept medfører imidlertid større kvalitetssikring ved prosjektering og bygging, og konseptet er mer robust for å takle ulike brukervaner. I Norge er forskjellen mellom aktuelle forskriftskrav og krav til passivhus mye mindre enn i andre land, slik at konseptet lettere bør kunne tas i bruk av vanlige aktører i bransjen.

Erfaring fra prosjektering og byggeprosess
Erfaringer viser at god og jevnlig oppfølging på byggeplassen er nødvendig og må kunne bygge på presist formulerte krav samt detaljerte tegninger og beskrivelser. Prosjekteringen må inkludere korrekte og nøyaktige energiberegninger under reelle forutsetninger som klima på byggested. Konvensjonelle forenklede beregningsprogrammer er ikke egnet.

Planleggings- og optimaliseringsprosessen kan være mer krevende i Norge enn i Mellom-Europa ettersom mange aktører ikke er vant til nye tekniske løsninger og ikke alle komponenter er tilgjengelig i introduksjonsfasen av passivhus. Erfaringene med norske passivhusprosjekter viser at byggevareprodusentene kan være viktige samarbeidspartnere for å finne gode tekniske løsninger.

Byggskader og helserisiko
Studier fra andre land viser at konsentrasjon av muggsopp er lavere i passivhus enn i konvensjonelle bygg. Disse funnene henger tett sammen med bruken av balansert mekanisk ventilasjon. Noen studier refererer også bedring i selvrapportert helse hos beboerne. Ingen studie rapporterer spesielle byggskader eller større behov for vedlikehold av bygningskroppen i passivhus.

Gjennomsnittlig energibruk og variasjoner i energibruk
Norske og utenlandske studier viser at energibruk i mange lavenergi- og passivhus avviker i forhold til energiberegninger; noen er bedre og noen er verre enn forventet. Det er lite som tyder på at avvikene er større i passivhus enn i andre undersøkte hus. I studier som sammenligner passivhus og andre lavenergihus, har passivhus gjennomgående lavere energibruk.

Flere beboere velger en høyere innetemperatur enn den som er lagt inn i energiberegningen. Dette øker forbruket noe. Tilsvarende gjelder om beboere sover med åpent vindu på soverommet, men passivhuskonseptet er robust og fungerer også med slike brukervaner. Energiforbruket er likevel betydelig lavere enn i konvensjonelle nye bygg.

Brukervennlighet
Norske og utenlandske brukerevalueringer av passivhus viser at inneklima er godt, og rapportert som bedre enn i konvensjonelle boliger. Brukerevalueringer som sammenligner passivhus med konvensjonelle boliger, viser at konvensjonelle boliger oppleves varmere på sommertid enn passivhus.

Problemer med overtemperatur ser ut til i første rekke å være knyttet til store glassflater og manglende solskjerming, og til dels dårlige muligheter for vinduslufting – ikke til passivhuskonseptet som sådan. Tvert imot: I passivhus kan en bevisst prosjektering for å redusere varmetap fra tekniske anlegg bidra til å redusere overtemperaturproblemer.

God informasjon om bruk og drift av tekniske anlegg i et passivhus er avgjørende for effektiv bruk av bygningen. Dette gjelder imidlertid alle boliger som har balansert ventilasjon eller utstyr som varmepumper og solfangere.

Økt kunnskap om passivhus

23:11 Passivhus

Åtte nominerte til Statens Byggeskikkpris 2012

- Det er et helt annet tilfang av bygg med gode kvaliteter nå enn da denne juryen trådte sammen for fire år siden, sier Erling Dokk Holm, leder av juryen for Statens Byggeskikkpris.

Juryen har nominert åtte bygg til vurdering for Statens byggeskikkpris. Blant dem finner vi studentboliger, et bibliotek, et kulturhus og et militært idrettsanlegg. 51 bygg var påmeldt. Byggene ligger i Bodø, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Vennesla, Bergen og på Dovre.

- Generelt vil jeg si det er en god bredde blant de nominerte byggene. De representerer blant annet næringsbygg, kulturbygg og undervisningsbygg. Mange er offentlig drevet. Det er tydelig at det offentlige tar byggeskikk, universell utforming og energi og miljøkvaliteter alvorlig, sier Erling Dokk Holm. Han mener det er langt flere bygg som tilfredsstiller prisens krav til universell utforming og energi nå enn for fire år siden da den nåværende juryen trådte sammen for første gang.

De nominerte byggene er

Teknobyen studentby, Trondheim
MEK Architects



Juryens sier: Dette er et infillprosjekt (felt inn mellom to eksisterende bygg) som er innovativt i utformingen av fellesløsninger. Prosjektet har en kraftfull form med utstrakt bruk av tre.


Westerdals, Vulkan, Oslo
Arkitekt: Kristin Jarmund Arkitekter AS



Juryen sier: Distinkt bygg, sterk og tydelig bruk av farger. Belysning av arealet under bakken skjer fra vinduer langs bakken hele veien rundt. Bygget er en del av bytransformasjonen på Vulkan i Oslo.


Kilden Kulturhus, Kristiansand
Arkitekter: ALA Arkitekter AS, SMS Arkitekter AS og Multiconsult AS



Juryen sier: Et signalbygg som er et markant anslag i byområdet. Det er et ambisiøst bygg, materialvalget er lokalt fra nærområdet. Her er brukt høyteknologi på gammelt tradisjonelt trevirke.

Vennesla bibliotek, Vennesla
Helen & Hard arkitektkontor AS



Juryen sier: Nok et infillbygg. Et flott bygg i en bysituasjon som gir mye og er et løft til omgivelsene. Bygget blir et møbel som gir karakter til rommet. Har utpregede kvaliteter.


Meterologisk institutt, Oslo
Arkitekt: Pir II Olso AS



Juryen sier: Serverrommet varmer hele bygget. Det er et lite og skulpturelt bygg. Høyt uttalt fokus på miljø. Er del av Future Built.


Tverrfjellhytta, Hjerkinn, Dovre
Arkitekt: Snøhætta AS



Juryen sier: En undervisningspaviljong, innovativ trebruk. Bygget er nensomt tilpasset de vernede naturomgivelsene. Bygget har et sterkt uttrykk, men likevel nedtonet volum. Krever hverken strøm eller energi.


Militært treningsanlegg, Bergen
Arkitekt Longva Arkitekter AS



Juryen sier: Dette er et stort idretts- og treningsanlegg som er gitt en flott arkitektur. I forhold til landskapet er de 25000 kvadratmetrene godt integrert. Materialvalget er robust og tåler røff bruk. Sjeldent stort volum som virker nedskalert.


Luftfarttilsynet, Bodø
Arkitekt: Space Group Arkitekter AS



Et infillprosjekt i en urban situasjon. Bygget ligger på en vanskelig tomt og er tilpasset eksisterende bygg på god måte. Et formgitt bygg der siktlinjene er opprettholdt. Koblingen til gaten er gjennom et annet bygg.

Kilde: Husbanken

Åtte nominerte til Statens Byggeskikkpris 2012

19:35 Priser

Foreslår egen boligstatsråd

Et Ap-utvalg som denne uken legger frem sin rapport, konkluderer etter det Aftenposten erfarer med at flere kontroversielle tiltak må til for å øke byggingen av nye boliger. Viktige stikkord i forslaget til ny boligpolitikk for Ap er:

• Sterkere statlig styring og kraftigere press overfor kommunene, alt i regi av en egen boligminister.
• Snevrere adgang til å klage på boligutbygging for fylkesmenn og statlige etater.
• Forenkling av regelverk og krav om raskere saksbehandling i byggesaker.

Utvalgsleder Håkon Haugli (Ap) bekrefter at utvalget vil foreslå en egen ministerpost for bolig – en statsråd med makt til å tvinge kommunene til å få fortgang på reguleringsarbeidet som mange steder er en flaskehals.

– Vi trenger en egen statsråd for bolig. Skal vi få opp boligbyggingen er det nødvendig å samle ansvaret ett sted, hos en statsråd som kan være en sterk pådriver og rydde av veien hindringer, sier Haugli.

Kilde: Aftenposten

Foreslår egen boligstatsråd

20:47 Arkitekturpolitikk

Framtidens Aktivhus

Endelig et eksempel på noen som tenker helthetlig og ser energisparing, energiproduksjon og bomiljø i sammenheng. I Stjørdal i Nord-Trøndelag er det oppført en slags hybrid mellom et passivt og et aktivt hus med spennende kvaliteter.

På utsiden av huset er det montert solfangere på til sammen 18,5 kvm som sørger for 51 prosent av varmtvannsbehovet til boligen på årsbasis. Den årlige innsparingen fra solfangerne er beregnet til å være rundt 3600 kWh.

Les også: Med solfangere som hovedvarmekilde

- På en soldag i mars leverte solfangere væske på 100 grader inn i varmtvannsberederen, sier Richard Ligård.

I taket er det plassert vinduer som har noe høyere U-verdi enn kravet til passivhusstandarden. Bakgrunnen for dette valget er at de skal sørge for varme til boligen på dager med sol. Når sola går ned dekker såkalte screens for rutene slik at varmen holdes i boligen utover kvelden og natta. Om det blir for varmt i huset så åpner takvinduene ved hjelp av et styringssystem som regulerer temperaturen i huset. - Huset skal fungere aktivt om sommeren, og passivt på vinteren, sier Ligård.

Framtidens Aktivhus

00:29 Bolighus

727 studentboliger stoppes av vinden

Studentsamskipnaden i Bergen bygger 727 studentboliger i Møllendal, men ingen vet når beboere kan flytte inn. En prosjekteringsfeil har ført til at hvis det blåser mer enn 18 meter per sekund (tilsvarer sterk kuling), vil de som jobber der bli nektet å ta seg inn i bygningene.

Hvis det måles sterk kuling vil også området rundt bli avsperret i tilfelle husene skulle velte.



Dette kommer på toppen av bygningens visuelle uttrykk som dessverre ikke er mye å skryte av. Min spådom er at man her bygger en "moderne" versjon av Fantoft studentby. Det er synd, fordi Møllendal kunne hatt potensiale til å bli en flott bydel. I stedet ser den nå ut til å bli ødelagt av bygninger med lav kvalitet. SiB har selvsagt en utfordring, siden det helt klart er et mål å bygge rimelige boliger til studentene. Likefullt er resultatet noe som bringer tankene i retning av en forslumming av området.

Boligdirektør Thorbjørn Haug vil ikke opplyse hvem som er skyld i prosjekteringsfeilen. Han bebuder imidlertid erstatningssak. Det er entreprenørselskapet Faktor Industrier AS som har hatt ansvaret for byggeprosjektet, med en rekke underleverandører.

Haug vil ikke gå i detaljer om feilen, men på SiBs hjemmesider omtales forsinkelsen av byggeprosjektet slik:

«Ved utvidet kontroll av prosjektet fant vi at det var mangler i deler av prosjekteringen. Dette er svært alvorlig for et prosjekt i den størrelsen Grønneviksøren er. I tillegg er det svært overraskende da det er velrenommerte byggtekniske rådgivere som har ansvaret for prosjekteringen. Disse feilene var såpass alvorlige at videre bygging ble stoppet til vi fikk oversikt over hva man skulle gjøre for å rette dem. Det er helt uakseptabelt for SiB å overta et prosjekt, og flytte inn studenter før vi er 110 prosent sikker på at byggene på alle mulige måter er sikre».

Via bt.no

727 studentboliger stoppes av vinden

23:50 Studentboliger

Betongplattformene blir stående i Nordsjøen

Noen av de bunnfaste betonginnretningene på norsk sokkel nærmer seg endt levetid, og det er lite erfaring med fjerning og opphugging av betonginnretninger, og det er lite data å basere analyser på.

Det er ikke risikofritt å fjerne innretninger. Ilandføring av betonginnretningene for opphugging og materialgjenvinning kan medføre risiko for utslipp til sjø, og rivingsoperasjoner på land vil generere støy og støv. Det kreves tilgjengelig arealer, både på land og i sjø, og det kan oppstå konflikter med nærmiljøet.

Etterlatelse av betonginnretninger på stedet er et alternativ til ilandføring, som også kan ha sikkerhetsmessige fordeler og være miljømessig akseptabelt. Etterlatelse vil i liten grad påvirke fiskepopulasjoner, men vil kunne komme i konflikt med fiskeriinteresser på grunn av båndlegging av areal. Etterlatte innretninger må påmonteres lys og navigasjonsutstyr, og faren for konflikt med skipstrafikk vil da være relativt liten.

• Les mer: Disponering av betonginnretninger (pdf-format)

Kilde: Oljedirektoratet

Betongplattformene blir stående i Nordsjøen

22:37

- Bygg tradisjonelt

Alexander Z. Ibsen Ph.D.-kandidat i sosiologi ved The University of Arizona, skriver i Aftenposten i forbindelse med at Oslo bystyre skal vedta Kommuneplanen 2013. Perioden 2013-2030 er den tredje av Oslos store byggefaser i moderne tid, ble det forklart på den nylig avsluttede utstillingen på DogA i regi av Plan- og bygningsetaten. Igjen skal det altså bygges, i den farlige kombinasjonen «mye og fort».

Svarene på Oslos fremtid finnes i byen fra før: Lær av Ullevål Hageby og St. Hanshaugen.
Foto: ukjent

Ifølge Ibsen er det som mangler i høringsutkastet til Kommuneplan 2013, er arkitektonisk profil. Kun en sped setning om at Oslo må gis «en arkitektonisk attraktiv karakter» er sneket inn blant alle andre praktiske og materielle vurderinger.

- Bygg tradisjonelt

20:24 Byplanlegging , Debatt

Bejublet bibliotekarkitektur, et tilbakeskritt?

Foto OAØ

- Er dette et bibliotekrom bygd for framtida? spør rådgiver Marit Andersen Somby ved Troms fylkesbibliotek i en nettkommentar til at Venneslas nye bibliotek blant annet er innstilt til Statens Byggeskikkpris i gruppa kulturbygg.

I forrige uke forsøkte Andersen Somby å starte debatter om dette bygget i kommentarfeltene til oppslag på Arkitektnytt.no og på Bygg.no. Hun stilte flere kritiske spørsmål som arkitektene, byggherren og/eller Vennesla bibliotek burde ha kunnet svare på, men foreløpig uten resultat:

Fremtidens bibliotekrom må tilpasses for utadrettet formidling av fysiske og digitale media på nye måter, for nye brukergrupper, nye læremetoder og aktiviteter skapt av brukerne. Møteplassfunksjonen er og vil bli, tror vi, det viktigste for bibliotekene i fremtiden. Mange snakker om biblioteket som "samfunnets torg" eller "det tredje sted". Disse "nye" rollene krever at vi har ikke bare estetiske rom, men rom som er funksjonelle og fleksible, og som tar opp i seg alle disse nye rollene og den nye digitale tida. Bibliotekets nye roller krever ny kompetanse og nye rom tilpasset samfunnsoppdraget, lokalsamfunnet og brukernes forskjellige behov. Jeg er veldig interessert i å få vite mer om hvordan arbeidsprosessen har vært og i hvilken grad de ansatte på biblioteket har vært involvert i utformingen av bibliotekrommet. Er dette er bibliotekrom bygd for framtida? For meg virker rommet veldig statisk og skulpturelt.

Marit Andersen Somby er leder for det treårige prosjektet "Bibliotekrom i Troms" og blant annet også hovedstyremedlem i Norsk Bibliotekforening. Hennes spørsmål og ankepunkter går ikke på estetikken – det er et vakkert lokale – men på funksjonalitet og fleksibilitet.



Kilde: Bibliotekforum

Bejublet bibliotekarkitektur, et tilbakeskritt?

17:20 Debatt

Fremtidens veikryss?

Førerløse biler styrt av datamaskiner virker ikke lenger så fjernt som det en gang var. Nylig vedtok den amerikanske delstaten Nevada at førerløse biler skal bli lovelige på deres veier.

- Teknologien er mer eller mindre der allerede, sier Peter Stone, en forsker ved universitetet i Austin, Texas til theatlanticcities.com



Stone har tenkt på hva som vil skje når (og hvis) det ikke lenger bare er en og annen maskinstyrt bil som farer rundt i gatene. Hva om alle styres av maskiner? Da må de begynne å samhandle, og dette mener Stone vil gi langt mer effektive veikryss enn i dag.

Kilde: DN.no

Fremtidens veikryss?

20:56 Transport

Vakre vegers pris 2012: Bybanen i Bergen

For første gang på flere tiår har en i en by her til lands fått et nytt skinnegående kollektivtransportsystem som er bygget opp helt fra grunnen av. Bybanens første byggetrinn fra Byparken til Nesttun ble åpnet den 22. juni 2010, 45 år etter at trikken i Bergen ble nedlagt. Traséen er 9,8 km. lang og kostet ca. 2,2 mrd. Nkr. (2007). Bybanen er største enkeltprosjekt i Bergensprogrammet; et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og trafikanter i Bergen (bompenger).



Juryens uttalelse
Juryen mener at målsettingene i prosjektets designprogram er gjennomført på en overbevisende måte. Markbelegg, kanter, tunnelportaler, plattformer, léskur, kontaktledningsmaster m.m. har god form, farge og materialbruk og utgjør til sammen en helhetlig design. Bruken av vegetasjon er gjort nennsomt og bevisst, og de realiserte delene av kunstprosjektet bidrar ytterligere til å heve bybanens opplevelsesverdi og estetiske kvaliteter.

Juryens hovedanliggende er de estetiske sidene av samferdselsprosjekter. For helheten er det likevel svært viktig at de overordnede målsettingene for kollektivtrafikk og byutvikling så langt vært vellykkede. Det foregår allerede en utstrakt byfornyelse med nyetableringer, opprusting og fortetting langs bybanen. Presseoppslag og annen omtale er også i hovedsak entydig på at bybanen i Bergen har blitt en suksess. Den store tilstrømningen av trafikanter gir de samme signaler.

Bybanen I Bergen vant den 5. oktober 2011 prisen som "Worldwide Project of the Year" av Light Rail Transit Association i London, UK.

Tiltak i nærområdene
Foruten bygging av selve banen ble det også gjort tiltak i banens nærområder, samt opprusting av VA, tele, elektro, fjernvarme m.m. Byggetrinn 2 fra Nesttun til Rådal er igangsatt og planlagt åpnet i 2013. Byggetrinn 3 fra Rådal til Flesland er foreløpig planlagt åpnet i 2016. Prosjektering er igangsatt. Aktuelle utvidelser av bybanen er avgreininger nordover til Åsane og vestover til Loddefjord. Disse er ikke tidsberammet ennå.

Byutvikling og kollektivtiltak
Bybanen skal utvikles til en hovedstamme i byens kollektivtrafikk, og første byggetrinn er viktigste element i en fornyelse av kollektivtrafikken i Bergensdalen sør for sentrum. Samtidig er intensjonen at bybanen også skal være et byplanmessig grep som skal fremme nyetableringer og opprusting av bydelene langs banen.

Design og kunst
Det har vært stort fokus på formgivning og materialbruk i bybaneprosjektet, og vinnerutkastet fra en internasjonalt utlyst designkonkurranse er lagt til grunn for den fysiske utformingen av bybaneanleggene. Designprosjektet skulle gi en helhetlig design for prosjektet, og involverte fagområdene landskapsarkitektur, industridesign, grafisk design, tekstildesign og merkevarebygging. Brukeren ble satt i fokus, og brukervennlige løsninger med universell utforming i alle ledd var viktigste forutsetning for arbeidet.

Selv om dette ikke var et formulert krav er det også under gjennomføring et kunstprosjekt for bybanen. Etter en innbudt konkurranse blant kunstnere er dette prosjektet nå under realisering. Kunstinstallasjonene har lys som tema, og følgende prosjekter er realisert eller under arbeid: Lysskulptur ved Florida, lysstaver i Fageråstunnelen, bølgende lyslinjer i Paradistunnelen og lysskulptur ved Nesttunvannet.

Kilde: Vegvesen.no

Vakre vegers pris 2012: Bybanen i Bergen

23:10

Energiforskningskonferansen 2012

24. mai arrangeres den årlige Energiforskningskonferansen i Oslo.

Konferansens første del vil ta for seg energiforskningen i Norge i et internasjonalt perspektiv. Du vil få en bred og grundig oversikt over energiforskningen i EU, samt en presentasjon av Forskningsrådets internasjonale FOU-satsing. I tillegg vil konferansen gi et innblikk i hvordan Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova samarbeider for å gi et helhetlig tilbud til aktørene.

Det vil også bli foredrag fra en bedrift som har erfaring fra internasjonalt forskningssamarbeid, samt fra Bellona som vil presentere sine tanker om norsk energiforskning fra et miljøperspektiv.

Nytt stort energiforskningsprogram – innspill ønskes!
Konferansens andre del vil presentere Forskningsrådets planer for energiforskningen i årene fremover. Ettersom RENERGI-programmet går mot slutten, er det etablert en ny programplankomité som er i full gang med utformingen av et nytt program. Birte Holst Jørgensen, leder for programplanutvalget, vil presentere foreløpige konklusjoner og problemstillinger og konferansedeltagerne vil inviteres til å gi sine innspill til programplankomiteens videre arbeid.

Energiforskningskonferansen arrangeres av Forskningsrådet i samarbeid med Enova og Innovasjon Norge.

Konferansen er gratis. Program legges ut fortløpende på Forskningsrådets nettsider.

Energiforskningskonferansen 2012

21:39

Det moderne verdenskartets far 500 år

Bjørn Geirr Harsson, seniorrådgiver i Statens kartverk, har skrevet om Gerhard Mercator. 5. mars 2012 er det nemlig 500 år siden Mercator ble født. Han var mannen bak det som i dag kalles mercators kartprojeksjon, en kartprojeksjon som nærmest har vært enerådende blant sjøfarere, og en kartprojeksjon som brukes den dag i dag av Statens kartverk i sin fremstilling av topografiske kart.

Mercator var religiøst engasjert, og det første kartet han laget var et som fremstilte Palestina (1537). I 1552 flyttet han til byen Duisburg (i dag Ruhr-området i Tyskland) hvor han levde resten av sitt liv, og her engasjerte han seg sterkt i kartografisk virksomhet. To år efter at han kom til Duisburg, utga han et Europa-kart i seks deler.

I 1569 utga han også et sjøkart hvor meridianene ble konstruert som parallelle linjer, og dermed fikk han frem noe av det som er karakteristisk for mercators kartprojeksjon. Mercator publiserte et atlas ni år senere. Han døde som en respektert og velholden mann i 1594.

Det moderne verdenskartets far 500 år

21:29

Økende Enova-støtte til passivhus

Enovas årsrapport viser at man i 2011 mottok søknader på totalt 100 millioner kroner til nybygging og rehabilitering til passivhusstandard. Dette er en sterk økning fra 2010, og interessen for passivhus viser en tydelig økendetrend.

Siden 2010 har over 1 200 byggherrer og planleggere deltatt på startkurs i passivhus i regi av Enova, noe man forventer vil påvirke den fremtidige omleggingen av byggeskikken.

Last ned hele rapporten

Økende Enova-støtte til passivhus

21:22

Velferdsteknologiske muligheter og utfordringer

SINTEF har på oppdrag fra Husbanken laget en oversikt over og vurdert muligheter og utfordringer knyttet til nåværende og fremtidige teknologiske løsninger i private hjem. Rapporten går gjennom ulike teknologiske løsninger og utfordringer og muligheter knytte til dem. Teknologien blir viktig når befolkningen lever lenger, sykdomsbildet endrer seg og det blir mangel på helse- og omsorgspersonell. Forskerne peker på at eldre i fremtiden vil kreve å leve et aktivt liv i større grad enn i dag. Dette omfatter blant annet å velge bosted og boform.

Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell, heter det i rapporten "Velferdsteknologi i boliger", utgitt av SINTEF Teknologi og samfunn.

 Kilde: Husbanken

Velferdsteknologiske muligheter og utfordringer

20:14 Bolighus , Teknologi , Universell utforming