Patterned by Nature

Patterned by Nature ble bestilt av North Carolina Museum of Natural Sciences (naturalsciences.org) i Raleigh, North Carolina. Installasjonen er 10 meter bred og 90 meter lang. Den snor seg gjennom et fem etasjers atrium i museet og er laget av 3600 LCD-skjermer. Animasjoner er skapt av uavhengig varierende gjennomsiktigheten på hvert stykke glass. Det hele trekker omtrent 75 watt, mindre strøm enn en bærbar datamaskin.

Daniel Palacios » Waves

Daniel Palacios » Waves

Høyhus skal redde bylufta

Eivind Selvig har arbeidet med klima- og energiutfordringer i over 20 år, og sier at en fortettet bebyggelse vil senke utslippet til den jevne Oslo-borger betraktelig.

– Hvis et bygg blir bygget sentralt i Oslo vil det senke klimagassutslippene til transport med mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med et tilsvarende bygg plassert uten god kollektivtrafikktilknytning utenfor Oslo.

Han forteller at både næringsbygg og private boliger kan tjene på å bli bygget sentralt i byene. I Norge står transport for rundt en firedel av landets samlede klimagassutslipp, så det er mye å spare hvis man lokaliserer bygg riktig, forteller Selvig.

Han har på oppdarag fra Statsbygg ledet utviklingen av en modell som kan beregne hvor mye klimagasser et bygg forårsaker. Beregningene gjør det mulig å forutsi hvordan ulik lokalisering, energibruk og -forsyning påvirker karbonfotavtrykket for både store og små hus.

I denne videoen fra Statsbygg kan du se hvordan modellen kan brukes:



Kilde: NRK Nyheter

Pris for industridesign til trebygg

Industridesigner Ole Petter Wullum ble under klimakonferansen Technoport 2012 tildelt landets gjeveste pris for industridesign. Prisen fikk han for sitt Småhus-prosjekt utviklet for Rindalshytter AS; et modulbasert system for fritidsboliger. Prisen er på 150.000 kroner og er innstiftet av Institutt for Produktdesign ved NTNU og foreningen Norske Industridesignere.

Prisvinneren har med inspirasjon fra tradisjonelle setertun og gårdsgrender utviklet et helt nytt konsept for hytte- og fritidsbolig. Systemet er modulbasert, og man kan selv sette sammen et hyttetun bestående av en eller flere småhus, helt etter egne ønsker og behov. Blant mange fortrinn fremheves det at systemet gjør det mulig å ta vare på naturen på tomta gjennom å berøre lite areal og ved at flere enheter tilpasses tomta og plasseres individuelt.

Utdelingen av en av Norges gjeveste designpriser, Design Award 2011 Technoport, fant sted i Trondheim 17. april. Blant 6 nominerte kandidater endte man altså opp med et miljøvennlig og bærekraftig trekonsept som vinner. Bak prisen står Institutt for produktdesign ved NTNU i samarbeid med Norske Industridesignere NID og Partnere for nyskaping; NTE, SpareBank1 SMN, SINTEF og NTNU. På de syv årene prisen har eksistert har den klart å bli en av landets mest høythengende priser for designere, og de nominerte holder hvert år internasjonalt nivå.

Klimameldingen offentliggjort

Nå er det forskjell på ord og handling, men Regjeringen sier i alle fall at den vil gjennomføre en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og skape teknologiutvikling. Noen av de viktigste tiltakene er et nytt klima- og energifond, økt CO2-avgift på sokkelen og satsing på kollektivtrafikk.

Regjeringen la i dag fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Klimamålene, slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008, ligger fast. Tiltakene for å få ned klimagassutslippene omfatter de fleste sektorer i Norge. Det blir opprettet et klima- og energifond for å utvikle teknologi som gir reduserte utslipp. CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 200 kroner per tonn.

– Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling. En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Regjeringen vil opprette et klima- og energifond med utgangspunkt i Enova til teknologiutvikling i industrien. Målet er teknologiutvikling som får ned klimagassutslippene. Fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013 slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Det skal gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2020.

Denne listen gjør boligen en halv million dyrere

- Vi kan godt bygge mer vi, sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig til DN.no.

Schumann mener at en av de viktigste årsakene til at det bygges for få boliger i Norge, er at det er så dyrt å bygge at markedet blir for lite.

Selvaag har sett på kostnadene ved de endrede rammebetingelsene til boligprodusentene siden 2007. Dette er prisene per leilighet, beregnet med utgangspunkt i en toromsleilighet i en blokk på tre etasjer.

• Saksbehandlingsforskriften: 1000 kroner
• Tredjepartskontroll: 30.000
• Elektroforskriften NEK 400: 10.000
• Energiforskriften: 245.000
• Energimerking: 1500
• Brannforskriften: 25.000
• Lydkrav: 15.000
• Radon: 2000
• Tilgjengelighet: 264.000
• Garanti: 1500
  TOTALT: 595.000

De økte byggekostnadene smerter mest for dem som ikke er stinne av penger, og det er ofte unge og innvandrere, sier Schumann.

Han bruker et av Selvaags egne prosjekter som eksempel. Prosjektet på Mortensrud ble merkbart dyrere fra byggetrinn 1 til 2. Byggetrinn 2 ble nemlig bygget etter 2010-forskriftene, mens det var 2007-forskriftene som gjaldt fa første trinn ble bygget. Boligene her selges i stor grad til innvandrere.

Kilde: DN.no

Ekspressveger for sykkel

Foto: Stephen Craven 

Michael Sørensen, forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI), skriver i Samferdsel at det de siste fem årene er det kommet fart i planlegging av sykkelekspressveger, også i Norge. En positiv effekt for syklistene er bl.a. økt sykkelfart, noe som kan få flere pendlere til å velge sykkelen fremfor bilen for avstander mellom 5 og 20 km. TØI anbefaler derfor å inkludere tiltaket i Sykkelhåndboka (Statens vegvesens veileder for utforming av sykkelanlegg).

En gjennomgang av tiltaket i 15 land viser at det på er bred enighet om hva som kjennetegner ekspressveger for sykkel:

• En sammenhengende sykkelveg av høy stan­dard, forbeholdt syklister (ingen fotgjengere her).
• Spesielt tilrettelagt for høy fart (opptil 40 km/t) og for tilbakelegging av lengre avstander (5–20 km) mellom eksempelvis boligområder, arbeidsplasskonsentrasjoner, utdanningsinstitusjoner, kollektivtrafikknute­punkter og bysentre.

Formålet med prosjektene er å få flere til å velge sykke­len fremfor bilen. Økt oppmerksomhet omkring tiltaket kan sees i sammenheng med både økt klimafokus og voksende trengselsproblemer på innfartsvegene til større byer.

I Norge ser begrepet ut til å ha blitt intro­dusert i Stavanger rundt 2006. Der forventes da også anlegging av den første norske syk­kelekspressvegen å bli påbegynt i 2014. Det dreier seg om en ca. 13 km lang strekning mel­lom Stavanger og Sandnes. Også Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand ønsker å etablere sykkelekspressveger, men her er planleggingen ikke kommet så langt som i Stavanger.

I Danmark har tiltaket begynt å få oppmerk­somhet, spesielt i de største byene, i løpet av 2007–2010. Etablering av sykkelekspressve­ger ble påbegynt i 2010–2011, og flere vil bli etablert i 2012 i både København, Aarhus og Aalborg. Især planen for København-området er veldig ambisiøs. Her planlegges et nett bestå­ende av 26 såkalte cykelsuperstier med en sam­let lengde på 300 km.

I London startet planleggingen av såkalte cycle superhighways i 2010, og de fire første av 12 planlagte slike ble anlagt i 2010–2011.

Slik bør det gjøres i Norge
Med utgangspunkt i anbefalinger fra de gjen­nomgåtte land, oppsummerer vi hvordan sykkelekspressveger bør utformes og driftes i Norge:

• Sykkelvegen bør være sammenhengende – uten hindre og delstrekninger med redusert fremkom­melighet. Den må være fysisk skilt fra motor­kjøretøyer og fotgjengere.
• Sykkelvegen vil vanligvis ligge i egen trasé og være tilrettelagt for sykling i begge retninger, med minimum ett felt i hver retning.  Den bør være minimum 4 meter bred og ha skuldre foruten et godt, fast og jevnt belegg. Det må være belysning langs sykkelvegen.
• Antall kryss må reduseres til et absolutt minimum, og eventuelle kryss bør være plan­skilte eller slik utformet at syklistene har forkjørsrett.
• Sykkelvegene bør ha en særlig identitet og gjenkjennelighet ved bruk av felles logo/ symbol, spesiell skilting og oppmerking samt rutenummer og rutenavn.
• Det må holdes en høy drifts- og vedlike­holdsstandard på sykkelekspressvegen hele året.

Det øvrige sykkelvegnettet vil i noen grad tjene som tilføringsruter til sykkelekspressvegen. Det betyr at implementering av sykkel­tiltak i tilstøtende områder til sykkelekspressvegen medvirker til å gi en forbedring på hele ruten fra dør til dør. Slik helhetlig satsing kan ha betydning for hvor mange som vil komme til å bruke sykkelekspressvegen.

Forbedringene for syklistene bør suppleres med restriksjoner – eksempelvis vegprising og parkeringsrestriksjoner – som gjør det lang­sommere og/eller dyrere å bruke bilen. Dette er viktig dersom målet om å overflytte pendlere fra bil til sykkel skal oppfylles.

Man bør ha et relativt ferdigutbygd hoved­nett for sykkel før man begynner å anlegge syk­kelekspressveger. Planleggingen av sykkelek­spressveger tar tid, så planleggingen av slike kan med fordel foretas parallelt med etablerin­gen av et planlagt hovednett for sykkel.

Referanse
Sørensen, Michael W. J. (2012). Sykkelekspressve­ger i Norge og andre land – Status, anbefalinger og erfaringer, TØI-rapport 1196, Transportøkonomisk institutt.

Kilde: Samferdsel

Tesla Model S i Norge

Jeg er dessverre ikke blant de 325 nordmennene som har bestilt en Tesla Model S. Til det kjører jeg rett og slett for lite, sykler til jobben og parkerer sjelden i byen. det er ensten så jeg synes det er litt synd.

På verdensbasis er det forhåndsbestilt 9000 biler, men Norge er faktisk det nest største markedet etter USA. Prisen i Norge blir rundt 500.000, men da får du en bil i superklassen, samt en rekke fordeler som gratis parkering, ingen bompengeavgifter, lov til å kjøre i kollektivfeltet, lave driftkostnader mm.

Dynamisk fasade

Spennende. Antallet forskjellige fasadeuttrykk blir nærmest uendelig, skjønt det passer kanskje best i et showroom, som her, og i mindre grad til et kontorbygg. Løsningen burde kunne la seg kombinere solceller, for dobbel effekt.



Kiefer Technic

30-etasjes bygning satt opp på 15 dager

Kineserne får det til:

Moderne stråbygning

14 meter lange seksjoner ble fylt med hardpakket strå. Elementene ble prefabrikert under tak og forseglet før de ble satt opp.



The University of Nottingham - The Gateway Building

Metropol Parasol, Sevilla

Skyskrapere bygget av tre

I stedet for betongjungelen som vi finner i mange byer, kunne vi i stedet hatt urbane skoger av skyskrapere av tre?

Arkitekter med miljøambisjoner tenker på å bytte sement og stål med tømmer, og planlegger høyhus over hele verden. Arkitekt Michael Green har planer for en 30-etasjers skyskraperen tre i Vancouver, mens det også er planer i Norge og Østerrike for 17 - og 20-etasjers bygninger med  tre som hovedmateriale.

"Vi tror vi kan bygge høyere enn 30 etasjer", sier Green. "Vi stoppet utforskingen av tre som materiale rundt 100 år siden, men nå ser vi på helt nye byggemåterSkyskapere bygget av tre som bruker ulike former for massivtre."


Kilde: CNN.com

Historien om Concorde

Aérospatiale-BAC Concorde (ofte referert til bare som Concorde) var et turbojet-drevet supersonisk passasjerfly. Flyet var et resultat av et anglofransk samarbeid, hvor engelske BAC og franske Aérospatiale samarbeidet om å utvikle flyet. Concorde fløy første gang i 1969 og ble satt inn i rutetrafikk i 1976.

Skaper lyd til elektrisk bil

Tøffe biler blir enda tøffere med lyd. Det er et av elbilenes problemer, som Audi tar på alvor:



AUDI e-sound for electric cars

Kronleuchter

Nesten merkelig at ingen har designet noe som dette tidligere. Skjønt jeg skal ikke påstå at jeg har full oversikt. Uansett, denne fikk jeg sansen for:



Kronleuchter Lamp by Denise Hachinger

Men faktisk er det IKEA som kommer ganske nær:

Architecture of Consequence. Arkitektur for framtiden

Utstillingen viser hvordan arkitektur kan skape en mer bærekraftig framtid og bidra til å løse globale utfordringer.

I Ulltveit-Moe-paviljongen presenterer ti anerkjente nederlandske arkitektkontorer mulige svar på samfunnsmessige problemstillinger innen matproduksjon, helse og omsorg, energi, tid, rom og sosiale sammenhenger.

Utstillingen Ildsjeler i Buchersalen knytter temaet til norske forhold. Her tar arkitektkontoret Helen & Hard utgangspunkt i enkeltindivider som brenner for sine ideer og tiltak. I et større perspektiv kan nettopp lokale ildsjeler og deres prosjekter påvirke samfunnet i en mer bærekraftig retning.

Utstillingen er produsert av Netherlands Architecture Institute og presenteres i samarbeid med Nasjonalmuseet. «Ildsjeler» er produsert i et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Helen & Hard.

Les mer om den nederlandske delen av utstillingen:www.architectureofconsequence.nl



Utstillingen er aktuell i forhold til samfunnsfag Vg1 og Vg2 i internasjonale forhold og formgivingsfag, design og arkitektur. Se nærmere program i vedlagt PDF.

Faktaark (PDF) om utstillingen

Nasjonalmuseet

Forsinket debatt om Fjordbyen

Julie Sjøwall 
Oftedal tar opp en rekke viktige problemstillinger i et debattinnlegg i Aftenposten.

Havneområdet Filipstad er like stort som Oslo sentrum og bydelen blir en viktig brikke i utviklingen av Fjordbyen. Siktemålet er en sammenhengende havnepromenade og tydelige forbindelseslinjer ned til sjøen, med muligheter for rekreasjon for hele byens befolkning.

Mandag var høringsfristen for Plan- og bygningsetatens fire ulike forslag om hvordan byen skal bli på Filipstad, men selv blant arkitekter og planleggere er det bare spesielt interesserte som orker å ta fatt på de 280 sidene med massiv og kompleks informasjon.

Utbyggingsavtaler mellom offentlige og private aktører vil legge rammer her som i Bjørvika, og mMediene har ikke tatt jobben med å vise hva som står på spill og hvem som spiller.

– Miljøprodukt vil ødelegge Apple

I kommentaren How the Love Affair With Apple Might End (Hvordan kjærlighetsforholdet til Apple kan ende) skisserer hun en fremtid der Apple gradvis vil oppleve tilbakegang, får så å få det endelige nådestøtet av en konkurrent som tenker miljø og etikk framfor profitt og ytre design.

Rawsthorn sammenligner Apples historie med det tyske selskapet Braun, som feiret triumfer med barbermaskiner og lydutstyr og på 1960 og 1970-tallet. Selskapet ble likevel langsomt irrelevant, før de til slut bare sto igjen med barbermaskinene og Bang & Olufsen overta tronen som designlydsjef.

Problemet er at det som er tøft og nyskapende design akkurat nå ikke varer så veldig lenge. Og at det er uhyre vanskelig å tolke hva markedet egentlig ønsker seg rent utseendemessig.


Kilde: ITavisen