Hvordan bli en sykkelby?

I Bergen er det kun 4% som bruker sykkel som transportmiddel.I Umeå i Sverige, som ligger like langt nord som Levanger, er sykkelandelen derimot på 19 prosent. Det er blant annet fordi de har et sammenhengende sykkelveinett med helårsdrift av sykkelveiene, sa Runar Gjøs i Syklistenes landsforening til NRK Hordaland i mars.

Det er på tide å innse at bærekraftig byutvikling er god byutvikling. En by der folk kan sykle til jobben har mindre klimagassutslipp, et hyggeligere sentrum og sunnere innbyggere. Skal Norge forvandles til sykkelnasjon, må handling følge ord. Derfor er det ekstra beklagelig at gater fremdeles oppgraderes uten visjoner om å få flere til å velge sykkelen som fremkomstmiddel.< Ifølge sykkelantropolog Mikael Colville-Andersen fra Copenhagenize kan alle byer bli sykkelbyer. For 40 år siden var det bilene som regjerte i København, men nå sykler over halvparten av københavnerne til jobben. Grunnen? Over 1000 km med sykkelveier i Stor-København. “Copenhagenizing is possible anywhere”.

Pia Bodahl i Arkitektnytt.no

Hvordan bli en sykkelby?

01:42

Audi med elsykkel god for 80 km/t

Her er det i høyeste grad snakk om en prototype, men så definitivt en fungerende sådan. Sykkelen er bygget rundt en karbonramme på bare 1,6 kilo, men vekten øker til 21 kilo med motor, batteri, pedaler og hjul på plass.

Dersom du kun benytter elmotoren kan du kjøre i rundt 50 kilometer i timen. Hjelper du til med pedalene skal farten visstnok kunne nå 80 km/t.

Audi med elsykkel god for 80 km/t

20:19 El-sykler

"Å leve med verdensarven"

14.-16. mai 2012 arrangeres en større konferanse om verdensarv på Røros. Konferansen har fått navnet ”Å leve med verdensarven”. Hovedtemaet er verdensarv og bærekraftig utvikling med særlig fokus på lokalsamfunn.

Konferansen er et ledd i markeringen av at det i 2012 er 40 år siden UNESCOs verdensarvkonvensjon ble vedtatt. Målet er å skape et forum for dialog mellom globale, nasjonale og lokale aktører, og styrke samarbeidet mellom eksperter, forvaltere og lokale representanter.

Valg av konferansested er ikke tilfeldig: Røros er ett av de syv norske stedene på UNESCOs verdensarvliste. Byen har et aktivt lokalmiljø som lever tett på verdensarven.

Konferansen legger hovedvekt på Europa og Afrika. I forkant av konferansen vil representanter fra de tre norske verdensarvstedene Røros, Vestnorsk fjordlandskap og Vega møte representanter fra de to sør-afrikanske verdensarvstedene Richtersveld og iSimangaliso. Erfaringene og dialogen fra disse møtene vil danne et viktig utgangspunkt for diskusjonene på konferansen i mai, i tillegg til kunnskap og analyser fra eksperter, UNESCO og fagorgan.

"Å leve med verdensarven"

14:17 Bygningsarv

- Malplassert fremmedelememt

- Clarion-hotellet er ikke bare en mur mot fjorden. Det har dimensjoner som hører hjemme i en større by, skriver Trygve Lundemo i Adressavisen.

Lenge før Clarion-hotellet åpnet dørene for gjester og publikum i går, var det opplest og vedtatt at bygningen er en vederstyggelighet. Byens befolkning har på lang avstand kunne se at hotellet stenger utsikten mot fjorden. Høyden er ikke det største problemet, men vinkelen på de fire bygningskroppene komplekset består av. De står på tvers mellom byen og vannet og fortoner seg som en vegg.

Hotellet har en arkitektur som gjør det malplassert på Brattøra. Effekten av den dominerende arkitekturen kunne vært dempet noe hvis prosjektet hadde skapt tiltrekkende byrom rundt seg. Når man går langs fasaden på den store, mørke konferansesalen, søker blikket automatisk bort. Resten av hotellet er lyst, men de frostete vinduene, som mange trodde var en midlertidig beskyttelse i byggeperioden, gir en følelse av at bygningen er pakket inn i plast.

Det strenge inntrykket som de rektangulære bygningskroppene skaper, er forsøkt myket opp av den såkalte gullstjerna som ligger som et samlende lokk over det hele. Men stjerna fortoner seg slett ikke som en stjerne fra bakkeplan, bare som en oppstykket, uhåndgripelig form. Space Group Architects har forsøkt seg på et dristig, futuristisk grep, men resultatet er forvirrende og gammeldags. Ideen gir assosiasjoner til 80-tallet.

- Malplassert fremmedelememt

13:15 Byplanlegging