Velo-city Global 2012

Velo-city Global er verdens fremste konferanse for planlegging av sykkelbruk. Det fire dager lange konferansen samler delegater fra hele verden med formål å skape sykkelvennlige byer, hvor sykler er en del av daglig transport og rekreasjon.



Siden 1980 har konferanser vært holdt i byer som København, Paris, Dublin, Brussel, Barcelona, Perth, München og Montreal. Basert på erfaring i disse byene og med økt global interesse for sykling, forventer en at Velo-city Global 2012 skal samle 1500 delegater.

Velo-city bringer sammen politikere, ingeniører, planleggere, arkitekter, akademikere, forskere, miljøvernere, talsmenn, lærere og representanter for industrien. De går sammen om å fremme transnasjonalt samarbeid. til arrangementet kommer også eksperter fra beslektede områder, som helse, økonomi og miljø.

Velo-city Global 2012

Restriksjoner på bruk av dieselbiler

I flere av landets største byer, og da særlig i Oslo, Bergen og Trondheim, overskrides grenseverdiene for NO2. TØI har på oppdrag fra Statens vegvesen vurdert lavutslippssoner som et virkemiddel for å redusere utslippene fra biltrafikken.

Slike soner er i utstrakt bruk i Europa, men da særlig for å begrense partikkelutslippene. Hvis ikke bilene tilfredsstiller utslippskravene, får de ikke kjøre inn i sonen. Alternativt må de betale et gebyr.

Forurensingsforskriften for NO2 trådte i kraft i 2010, og tiltak for å komme under grenseverdiene skal være gjennomført innen tre år. Fristen kan utsettes ytterligere etter søknad, det vil si frem til 2015. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Insentiver for å redusere salget av dieselbiler i byene til fordel for bensinbiler og hybridbiler, er et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten. Et annet tiltak er å skifte ut dieselbusser med gassbusser.

Signaler om at det i framtiden kan bli innført lavutslippssoner i byene, eller andre restriksjoner på bruk av dieselbiler, kan bidra til at folk i økende grad kjøper bensinbiler eller hybridbiler med lave utslipp av NO2.

• Lavutslippssoner. Tiltak for å redusere NO2-utslippene. TØI rapport 1216/2012

Kilde: Transportøkonomisk institutt

Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet

En høyhastighetsbane som vil redusere avstanden mellom Oslo og København til to og en halv time kan være på plass i 2025 til en pris rundt hundre milliarder kroner. Visjonen presenteres gjennom «The Scandinavian 8 million city», et samarbeid mellom 14 kommuner og fylker i korridoren Oslo-København.

- Tanken er å knytte sammen hele denne regionen på alle måter, og da er velfungerende kommunikasjoner helt avgjørende, sier Floire N. Daub til Aftenposten.no.

Utspillet må ses i sammenheng med høringsfristen for Nasjonal transportplan, som går ut i disse dager.
Oslo og Akershus kommer med dette med et forslag om å prioritere en høyhastighetsbane ut av landet foran baner mellom de største norske byene. Vestlendingene vil derimot bruke pengene i Norge først.

- For oss på Vestlandet er det aller viktigste å ha en sikker helårsbane som garanterer at gods og personer kan komme til Oslo i løpet av fire timer. Deretter kommer en veiforbindelse som er sikker hele året. Husk at vi er den regionen i Norge som står for den største verdiskapningen og den største eksporten, sier byrådsleder Monica Mæland (H) i Bergen til Aftenposten.no.

Kilde: Aftenposten

Høyesterett: Tripp Trapp-stolen er et åndsverk

Norgesgruppen ble i Borgarting lagmannsrett i fjor dømt for å ha kopiert Tripp Trapp-stolen gjennom salget av sin egen Kina-produserte Oliver-stol. Høyesterett har nå endelig forkastet anken til Norgesgruppen i striden mellom selskapet og møbelprodusenten Stokke.

Høyesterett slår fast at Tripp Trapp-stolen utvilsomt måtte anses som et åndsverk. Dette er i samsvar med lagmannsrettens konklusjon: Tripp Trapp-stolen er «et resultat av en særpreget, individuell kunstnerisk innsats», og stolen nyter derfor opphavsrettslig beskyttelse.

Høyesterett har per definisjon rett, men det er flere som stusser over denne dommen. Jurist Olav Torvund kommer med flere betraktninger om svakheter i dommen:

• De skrå­stilte bæres­ta­gene med en cantilever-konstruksjon er en tek­nisk løs­ning, og dess­uten ikke ori­gi­nal for Tripp-Trapp.
• Om jeg våger meg på å spe­ku­lere litt, så vil jeg anta at val­get av skrå­stag er hen­sikts­mes­sig ut fra funk­sjo­nen, fordi det nær­mest auto­ma­tisk til større hori­son­tal avstand mel­lom ele­men­tene når den ver­ti­kale avstan­den øker, og at den der­med til­pas­ses per­sonens stør­relse. Sann­syn­lig­vis vil vin­kel i noen grad være styrt ut fra slike hensyn.
• At to side­stag er fes­tet sam­men med noen tverr­stag eller –bjel­ker og at sitte­flate, rygg­støtte m.m. bidrar til å sta­bi­li­sere kon­struk­sjo­nen, er en tek­nisk løs­ning og ikke ori­gi­nal. Jeg antar også at plas­se­rin­gen av disse tverrele­men­tene i stor grad dik­te­res av hen­sy­net til å lage en stø­dig kon­struk­sjon, men det har jeg ikke sett nær­mere på.
• Man kan selv­føl­ge­lig velge mel­lom mange mate­rial­ty­per. Min bar­krakk har ramme av metall, klapp­sto­len av enkelt tre, lene­sto­len (i den grad den bil­ligste IKEA-stolen kan for­tjene en slik beteg­nelse) er laget av limtre.
• Å plas­sere sitte­flate, rygg­støtte og fot­støtte mel­lom sta­gene er en tek­nisk løs­ning, kan­skje en idé. Som design­ele­ment er de ikke originale.
• At sitte­flate og fot­støtte er jus­ter­bare er neppe ori­gi­nalt, og uan­sett bare en idé. Mye av den konkrete utfor­min­gen vil uan­sett måtte bli dik­tert av funksjon.
  
  Høy­este­rett dis­ku­te­rer i liten grad hvilke ele­men­ter som er fri. Det synes jeg er en svak­het ved dommen.

Kilde: DN.no

Vil etablere ny bydel på Nygårdstangen

Byrådet i Bergen vil endre reguleringsplanen for Nygårdstangen i forhold til utbygging og samordning av ulike byutviklingsprosjekt mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann.

Planforslaget åpner for ca 152.000 m2 ny bebyggelse til forretninger, kontorer, servicefunksjoner og boliger, kollektivterminal og ambulansehelikopterbase.

Planområdet er på 120,6 daa og omfatter området mellom hovedveikrysset og godsterminalområdet på Nygårdstangen, samt Bygarasjen og Fjøsangerveien/Vestre Strømkai.

Forslaget om å endre reguleringsplanen på Nygårdstangen er koordinert med oppstart av reguleringsplanarbeid for et parkeringsanlegg under Smålungeren. Et nytt parkeringsanlegg gir grunnlag for å rive dagens bygarasje.

Forslaget åpner for videre tilrettelegging og bruk av arealene i sjøfronten til park- og friluftsformål. Det er planlagt et badeanlegg i området ved helikopterbasen, og det legges til rette for utbygging av flere nye offentlige gaterom og plasser for gang- og sykkelferdsel.

En viadukt over godsterminalområdet vil skape en bedre gang- og sykkelforbindelse på tvers av Nygårdstangen. Kanalen mellom Store og Lille Lungegårdsvann (Smålungeren) reetableres.

• Illustrasjonsplan for Nygårdstangen[3.6 Mb] 
• Bergenhus, Smålungeren, Nasjonal arealplan. Melding oppstart områdereguleringsplan og forslag til planprogram og konsekvensutredning.[131 Kb]

Kilde: Bergen kommune

AutoCAD-tegninger havner i Kina

Ifølge det slovakiske IT-sikkerhetsselskapet Eset har dataormen, døpt ACAD/Medre.A, antakelig kapret over ti tusen AutoCad-tegninger uten at ofrene har merket det.

Det spesielle med spredningen av ormen er at de aller fleste infiserte maskinene er i Peru. De andre er fordelt på andre land i Latin-Amerika, samt USA og Kina. Versjoner av AutoCad fra 14.0 til 19.2 er utsatt for angrep. Ormen sprer seg gjennom nettverk, kopierer seg til flere mapper på pc-en, og søker særlig å infisere mapper med AutoCad-tegninger.

Det dreier seg om store mengder e-post. Hver av de 22 mottakerkontoene i Kina var sprengt, med innbokser på over 100 000 meldinger hver.


Kilde: Digi.no

Solenergi blir konkurransedyktig

Fallende priser på solenergi har på noen få år gjort solcellestrøm konkurransedyktig. Under gunstige betingelser kan solenergi levere opp mot halvparten av det tyske kraftforbruket. Konsekvensen er at de fossile kraftprodusentene taper store inntekter fordi kraftprisene faller.

I Tyskland er det nå nesten 1,1 millioner små solkraftverk. Etter hvert som nye markeder modnes, vil utrullingen av solenergi kunne oppnå vekstrater som vi kjenner fra it- og telekomsektoren.


Det samme skjer også andre steder. Ved årsskiftet hadde omkring 3000 dansker solceller på taket. Ved utgangen av mai var tallet 7500 og innen utgangen av året regner en med at antallet har økt til 25000. Den tradisjonelle danske energibransjen ser åpenbart veksten som en trussel.

Nå ber den svenske solenergisektoren om en tilsvarende ordning som i Danmark. De store energiselskapene Vattenfall og Fortum har i vår begynt å selge solcelleanlegg til sine kunder og kjøper tilbake overskuddet.

Kilde: Energi og Klima

Tidenes kraftutbygging

I siste utgave av Økonomisk analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tar for seg fremtidige priser og produksjon i det nordiske kraftmarkedet. Grønne sertifikatener vil øke norsk kraftproduksjon med rundt 10 prosent. I tillegg kommer energitiltakene fra det statlige energispareorganet Enova og økt nedbør, noe som kan øke tilgangen på kraft med ytterligere omtrent 30 TWh. I sum kan krafttilgangen øke med så mye som 46 TWh fram mot 2020. Det tilsvarer dagens samlede forbruk i norske husholdninger, inklusive jordbruket. Slår anslagene til vi strøm stå for 180 TWh i 2020.

I mars kom en offentlig energiutredning, hvor det konkluderes med at det er sannsynlig med et betydelig kraftoverskudd i Norge og Sverige mot 2020 og i årene etter dette. En må tilbake til midt på 1970-tallet for å finne en like stor økning i krafttilgangen.

Kilde: Aftenposten

Strid om omfanget av universell utforming

Nye regler for såkalt universell utforming, har fått både opposisjonspolitikere og byggenæringen til å protestere. De hevder at reglene innebærer at særlig de minste boligene blir betydelig dyrere å bygge på grunn av behov for større bad og liknende, og krever at det må åpnes for å bygge et visst antall mindre boliger som ikke er tilpasset rullestolbrukere.

I studentboliger er det nok at 20 prosent av de nye boligene er tilgjengelige for alle, men flere unntak fra regelen kommer ikke på tale, ifølge statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Dag-Henrik Sandbakken. Han la vekt på at det per i dag kun er syv prosent av boligmassen som er tilgjengelig for rullestolbrukere.

- Vi må stille så strenge krav til universell utforming, for at nok skal skje, sa Sandbakken før han henvendte seg direkte til stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen fra Frp:

- Problemet er at vi har så få av de boligene som passer for 80-åringer i dag, at om vi ikke bygger flere vil du og jeg måtte bo i kollektiv sammen når vi blir 80, sa Sandbakken til latter fra salen.

Kilde: DN.no

- Vi har en boligbombe

Jan Ludvig Andreassen i Terra-gruppen mener Norge skiller seg ut fra resten av Europa, ved at det er problematisk sterk befolkningsvekst i kombinasjon med problematisk få boliger. Han tror ikke på en boble som sprekker etterfulgt av dramatisk prisfall, men ser heller en videre prisøkning.

- Med «bombe» mener jeg da at det vil bli vanskeligere og vanskeligere å få en familiebolig i sentrale strøk. Det vil  føre til et klasseskille mellom de som er født med egenkapital og de som ikke er det, sier Andreassen til Aftenposten.no.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningsveksten i fjor var den sterkeste siden 1920, med en økning på 1,3 prosent. Befolkningen vil vokse fra 5 til 6 millioner de neste 16 årene.

Aadministrerende direktør i NBBL, Thor Eek, mener det er foruroligende med en betydelig nedgang i igangsatte boliger. Nesten 15% prosent så langt i år.

- Vi har også kommet med et forslag om et statlig stimuleringstilskudd til kommuner med særskilt utbyggingsbehov, for eksempel i form av 100.000 kroner pr. ferdigstilte bolig, sier Eek.

Kilde: Aftenposten

Blir lettere å bygge på huset

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om byggepolitikk, som blant annet åpner for å kutte byråkratiet i byggesaker.

- Enkle tiltak på egen eiendom opptil en viss grense vil bli fritatt søknadsplikt, sa kommunal- og regionsminister Liv Signe Navarsete.

Søknadsfritaket gjelder for eksempel tilbygg opptil 50 kvadratmeter og frittstående bygg som ikke benyttes til boligformål, som garasje og uthus, på opptil 70 kvadratmeter.

Dagens byggemeldingen er den første i sitt slag, og Navarsete har lenge varslet at det her blant annet legges vekt på å kutte byråkratiet i byggeprosesser for å spare mange måneder i saksbehandlingstid.

Kilde: Aftenposten

Vil utrydde granskog på Vestlandet og i Nord-Norge

En ny oversikt over fremmede arter i norsk natur svartelister sitkagran, den vanligste fremmede tresorten i norsk skogbruk. Dette har ført til jubel blant miljøvernere, og tilsvarende raseri blant skogeiere.

- Gran hører naturlig ikke hjemme på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Vi er forpliktet etter FNs biokonvensjonen å fjerne arter som ikke hører hjemme her, påpeker WWFs skogbiolog Trude Myhre.

- I motsetning til mange av de andre fremmede artene, som har kommet hit utilsiktet, har staten betalt skogeiere for å plante ut sitka. Spesielt etter krigen. Da skulle landet bygges ved å kle kysten og fjellene med gran. Vi er nå i den absurde situasjon at staten subsidierer utplanting av sitkagran i skogbruksområder, samtidig som den betaler for å fjerne sitkagran der den har spredt seg utenfor skogbruksområdet, sier Myhre.

- Skal vi hugge bort all sitkagran, tilvarer det 500.000 mål skog. Det tilsvarer igjen 1 million tonn CO2 - like mye som man har som mål om å rense på Mongstad i løpet av ett år. Det er temmelig spesielt at en miljøorganisasjon kommer med et slikt krav, sier sier Jarle Einar Holberg, næringspolitisk sjef i Allskog.

- Jeg synes det foreligger dårlige vitenskapelige bevis for at sitka har store negative effekter på artsmangfoldet i norsk natur. Det er tvert undersøkelser fra våre naboland som viser at det er positive effekter av å få inn flere treslag. Med tanke på kystbefolkningens mulighet for rekreasjon og utsikt kan det være innvendinger mot Sitka. Det kan bli vanskeligere å ta seg frem i terrenget. Men dette handler mest om estetikk, mener Bernt Håvard Øien ved Norsk institutt for skog og landskap.

Trude Myhre i WWF mener sitkagran ikke har den positive klimaeffekt som skogeierne hevder, og at Norge heller bør satse på vern av naturlig skog.

- Skogeierne måler bare CO2 lagring i trestammen i sine regnestykker. De glemmer alt som lagres i jordsmonnet. Humuslaget i naturlig skog er stappfullt av karbon. Jo større humuslaget blir, jo mer karbon akkumuleres. Derfor er skogvern et viktig klimatiltak. Hvis du besøker en granplantasje er bakken helt død. Der er det ikke noe humuslag men en fullstendig monokultur - som en brunsvidd ørken. Det er et viktig klimaperspektiv som skogbransjen bevisst utelater å nevne.

Kilde: Aftenposten

Befri oss fra arkitekttegnete møteplasser

  by  Trevor Haldenby 

Marit Justine Haugen skriver om planlegging av gode møteplasser i Arkitekturnytt. Hennes hovedpoeng er vesentlig: det er ikke spektakulært utformede byrom, store torg og ekstravagante plasser som får folk til å være glad i en bydel. Attraksjonen i et godt byrom er menneskene i seg selv. Den gode møteplassen er et sted hvor man har lyst til å henge litt lenger fordi det er fylt av andre mennesker.

Europarådets Plass ved Jernbanetorget i Oslo er et eksempel på hvor galt det kan gå. Denne plassen er nylig opprustet og er tenkt å være en myldreplass og en møteplass for Oslos mest befolkede knutepunkt - i alle fall ifølge ambisjonene. Haugen er på ingen måte enig:

I praksis er det den mest tristeste plassen jeg vet om i Oslo og det med 150.000 mennesker i bevegelse gjennom den daglig. På sitt beste sitter det noen personer på kalde granittbenker og lurer på hvorfor det står et vannfall i skyggen langt borte. Skulpturene til Per Ung og Elena Engelsen er usynlige og syrinene henger med hodet. Det er mindre folk på den plassen en under skytingen i Sarajevo, sa min befaringspartner. Litt lenger opp mot vest ligger enda et opprustningsprosjekt under samme regi, Lille vinkels Plass. Plassen som tangerer funkisbygget vinkelgården ved Majorstuakrysset, har potensial til å bli en perle av et lite byrom men lider under samme estetikktyranni. Sånn sett ingen stor overraskelse når hovedkriteriet for utformingen er at den skal være lett å måke.

Siviliserte byrom er langt fra ensbetydende med levende byrom. De nylige opprustede siviliserte byrom er rutinepregete og etablerte, de er forutsigbare planlagt og dørgende kjedelig definert. Byrommene som bygges er for like både estetisk og funksjonelt. Følgelig kan de ikke innby til levende liv.

DNBs provinsbygging i Bergen

Frode Bjerkestrand skriver i Bergens Tidende med henvisning til DnBs konserndirektør, som sier at norske selskaper tenker altfor lite ambisiøst når de bygger nytt. I Bergen gjør hennes egen kollega og divisjonsdirektør det hun kan for å bekrefte tesen.

I Oslo bygger banken nybygg i oppsiktsvekkende form og farge, et bygg så radikalt at du ikke kan stille deg likegyldig til det. I Bergen bygger samme bank nybygg ”uten friskhet og spenst”, til halve prisen.
At bankens lokale representant går ut offentlig og erklærer sin mangel på ambisjoner er en ting. Like ille er det at banken ikke ser muligheten i å bekrefte og styrke sitt rykte og sin historiske merkevare i en by med behov for bedre og mer spennende arkitektur.

Både GC Rieber og DNB kunne scoret goodwill-poeng herfra til neste århundre, om de hadde brydd seg om kontekst, bysamfunn, trivsel, den gode følelsen av å bo i et ettertraktet samfunn der A4 ikke er standardformatet.

DNBs nye hovedkvarter i Solheimsviken er allerede uløselig knyttet til begrepet ambisjonsløshet, lenge før det er ferdig. Mer problematisk er det at de som har ressurser til å gjøre noe spektakulært nytt og moderne, bekrefter at Bergen er byen for de forspilte arkitektoniske muligheter.

Kilde: BT.no

Uterom for en billig penge

Hva gjør din kommune når dere ønsker å etablere gode uterom og møteplasser for byens borgere, men ikke har raust med kommunale midler?

Rundt omkring i landet finnes uterom som er bygget for en gunstig pris. Bylab og Senter for Byøkologi har grepet fatt i et knippe av disse og presenterer dem i rapporten Uterom for en billig penge (5Mb).

Rapporten inneholder i alt 7 eksempler på uterom for en billig penge. Selve begrepet ”billig” er like vanskelig som det er ønskelig. Vi har latt det være opp til kommunene å definere hva de selv opplevde som en rimelig penge. Avveiningen gjøres opp mot hva man mener å ha fått igjen for investeringen og tar høyde for forholdet mellom investering og driftsbudsjett.

Kilde: Norsk Form

Regjeringas bygningsmelding lansert

Regjeringa la 15.06.12 fram Stortingsmeldinga ”Gode bygg for eit betre samfunn” om bygningspolitikken. Det er den første meldinga i sitt slag.

- Regjeringa vil leggje til rette for energieffektive bygg med god kvalitet. Samstundes skal byggjereglane bli enklare. Ein skal bruke mindre tid, pengar og papir på byråkrati, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Stortingsmeldinga varslar eit forenklingsarbeid som skal redusere tidsbruk og kostnader for involverte partar. Regjeringa vil mellom anna at fleire enkle byggjetiltak skal kunne bli sett i verk utan å søkje kommunen først. Målet er å redusere omfanget av saker med 30 prosent.

- I dag må utbyggjarar gjennom mange byråkratiske trinn frå tidleg plan til ferdig bygg. Dei møter ofte uventa hindre og må ta omkampar. Byggjesøknadar og kommunane si handsaming skal innan 2015 skje digitalt og meir brukarvennleg, seier Navarsete.

Som varsla i Klimameldinga tidlegare i vår, vil regjeringa skjerpe energikrava for nye bygg.

- Elefanten i rommet

Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn bestemte seg for å "bryte reglene". Praktisk talt ingen i det politiske Norge snakker om det: At den gunstige boligbeskatningen bidrar til å blåse opp boligprisene.

- Det er jo dette som er elefanten i rommet. Man må faktisk se at reglene om skattefradrag for renter er en massiv usoidarisk overføring av penger fra de som står utenfor boligmarkedet til de som allerede er i boligmarkedet. Både IMF og OECD advarer mot at 40 milliarder kroner i skattesubsider som dette utgjør, bidrar til å blåse opp det mange er en boligboble, sa Rotevatn.

Rotevatn nøyde seg ikke med å gripe tak i den kanskje mest glohete poteten innen norsk politikk, med den ledige hånden tok han like gjerne tak i en annen: At boliger lignes mye lavere enn reell markedsverdi, og dermed er et gunstig investeringsobjekt for dem som er i posisjon for formueskatt.

- Reglene for formueskatt fører også til at det overinvesteres i boliger i Norge, sa Rotevatn, før han la til følgende om forsøkene på å hindre boligboble.

- Ingen er villige til å snakke om det egentlige problemet, boligskatten. Derfor gjør de i stedet sånne ting som å innføre 15-prosents krav til egenkapital.

Kilde: DN.no

Statens Bymiljøpris til Oslo kommune

Statens Bymiljøpris 2012 tildeles Oslo kommune for utviklingen av gamle industriområder langs Akerselva. Fornyelsen av Vulkanområdet er et godt eksempel på dette.



Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell kunngjorde pristildelingen på en konferanse tirsdag. Tema for årets bymiljøpris er gjenbruk av gamle bygninger og områder. Prisen består av en plakett og 250.000 kroner.

– Gammel industri ligger ofte midt i byen, og disse områdene må brukes i stedet for å ligge brakk. Det er spennende å se hvor fint det kan bli når de fornyes. Dette er områdene langs Akerselva et godt eksempel på. Her kan du jobbe, bo, sykle, bade, gå på konsert og sitte på kafé, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

I begrunnelsen for prisen sier juryen at Vulkanområdet viser hvordan en gammel by- og bygningsstruktur kan gi et generøst bidrag til en framtidsrettet byutvikling. Oslo kommune har gjennom flere tiår samarbeidet med staten og private krefter for å skape nytt liv i områdene langs Akerselva.

• Les Juryens begrunnelse for tildelingen av Statens Bymiljøprs 2012.

Verdens mest energivennlige hotell

Nye teknologiske løsninger skal gjøre det kommende hotellet på Lerkendal i Trondheim til verdens mest energieffektive. Bygget blir 75 meter høyt, fordelt på 20 etasjer - og verdens mest energieffektive. Målsettingen er at hotellets beregnede leverte energi skal være lavere enn 50 kWh per kvadratmeter, noe som er under en fjerdedel av dagens energikrav til hoteller.

For å nå de høye de høye ambisjonene må bygget i tillegg produsere en del energi til eget bruk. For å dekke halvparten av energibehovet til tappevann, skal man bruke solfangere for å varme opp vann.



Hotellet skal også deles opp i soner der romoppvarming, ventilasjon og belysning styres via hotellets booking-system. På denne måten unngår man at det brukes energi i deler av hotellet som ikke er i bruk. Ved booking må gjester installeres per halve etasje, og fortrinnsvis nedenfra og oppover.

Satsingen innebærer flere merkbare endringer for godt vante hotellgjester. For eksempel vil det ikke være kjøleskap i minibaren eller varmekabler på badet. Det blir installert sparedusjer med tidsstyring, og solavskjerming du som gjest ikke kan overstyre. Heisene i hotellet skal være tilkoblet en dynamo som lades når heisene går nedover.

Kilde: Byggeindustrien

Elever bygger kommunale passivhus

Det er et stort behov for å øke kompetansen om energieffektiv bygging og rehabilitering i byggenæringen. Regjeringen har i klimameldingen signalisert at passivhusnivå vil være standard fra 2015. Når elevene i Åfjord i høst bygger boliger etter passivhusstandard de få en kompetanse som vil bli etterspurt de kommende årene.

Prosjektet i Åfjord er tuftet på Blakstadmodellen fra Froland kommune i Aust-Agder. Der har Blakstad VGS siden 2009 bygget boliger etter passivhusstandard på oppdrag fra kommunen. Det var Husbanken, Byggopplæringskontoret og Sør-Trøndelag fylkeskommune som lanserte ideen om Blakstadmodellen kunne være noe for flere kommuner og skoler i Sør-Trøndelag gjennom to seminarer som ble arrangert høsten 2011.

Houens fonds diplom 2012

Kulturminister Anniken Huitfeldt og NALs president Kjersti Nerseth delte ut Norges eldste og mest høythengende arkitekturpris til fem arkitekturprosjekter.

• Hamsunsenteret, Hamarøy. Arkitekt: Steven Holl Architects / Ly Arkitekter AS
• "Veiskillet", boliger for bostedsløse i Trondheim. Arkitekt: Sivilarkitekt MNAL Bård Helland
• «V-House» (Villa Varner), Nesøya i Asker. Arkitekt: Space Group Arkitekter AS
• Juvet Landskapshotell, Valldal. Arkitekt: Jensen og Skodvin
• Operaen i Bjørvika, Oslo. Arkitekt: Snøhetta arkitektur og landskap AS

Peter Zumthor på Arkitekthøgskolen i Oslo

de av oss som ikke fikk med oss Peter Zumthor på Arkitekthøgskolen i Oslo får nøye oss med et tidligere intervju (på tysk)



En lyssky superstjerne

Verdens høyeste trehus nærmere realisering

Bygget, slik det kan fremstå ved Puddefjorden i Bergen.

Verdens høyeste trehus vil bli et pilotprosjekt basert på bærekonstruksjoner i limtre og leiligheter bygget som byggmoduler. Konseptet tar utgangspunkt i at byggmodulene stables i fire etasjer, og at det bygges to plattformer (i 5. og 10. etasje) som forankres til et bæresystem i limtre. Plattformene i 5. og 10. etasje forsterkes med 3 m høye gitterdragere i limtre. Så stables nye byggmoduler i 4 etasjer. På denne måten kan det bygges inntil 14 etasjer.

Den største utfordringen med å bygge et trehus i 14 etasjer, er å hindre at bygget svaier ved sterk vind. Limtrekonstruksjonen er derfor forsterket med diagonale limtrestaver, samt at modulene kobles sammen med bæresystemet for å dempe svingninger i konstruksjonen.

For å beskytte bærekonstruksjonene i limtre vil bygget få innglassede balkonger på to sider. Dette vil gi bygget en helt særegen arkitektur, der limtrekonstruksjonene vil være synlige på innsiden av fasadeglasset. Gavlveggene blir fóret ut og isolert. Dette gir mulighet for at prosjektet kan bygges som et passivhus, noe som ytterligere vil styrke prosjektets profil som et miljøbygg.

FN slår alarm om planetens utvikling

Om to uker samles toppledere fra hele verden i Rio for en FN-konferanse om jordens utvikling – 20 år etter at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland gjorde uttrykket «bærekraftig utvikling» til et kjent begrep på den første verdenskonferansen i den samme brasilianske byen.

Spørsmålet nå er hvor bærekraftig jordens utvikling har vært i disse årene. Og svaret?

Det ble offentliggjort av FNs miljøpogram (UNEP) onsdag. Den såkalte GEO-5-rapporten benytter seg av innspill fra over 600 eksperter, og den tegner et svært dystert bilde av Jordens tilstand.

• Les hele rapporten her

Kilde: Aftenposten

Verdens miljøverndag

5. juni er verdens miljøverndag og markeres hvert år. Tema i år er grønn økonomi. Dagen ble opprettet av FN i 1972 for å øke bevisstheten omkring miljøspørsmål samtidig med at UNEP, FNs miljøprogram ble opprettet.


Idéen om grønn økonomi ble lansert etter at finanskrisen brøt ut. Ifølge UNEP er grønn økonomi en økonomi som gir økt menneskelig trivsel og sosial likhet, samtidig som den ivaretar hensynet til miljøet. Utgangspunktet for ideen er at vi står overfor en tredobbel krise: økonomisk krise, klimakrise og matvarekrise.

Studentboliger med bæring i massivtre

Veidekke Entreprenør skal bygge studenthybler  med 254 hybler for Sudentsamskipnaden på Ås.

Det er et stort behov for studenthybler ved universiteter og høyskoler i Norge, og på Ås planlegger Studentsamskipnaden en større utbygging av mellom 500 og 600 hybler de neste årene.

Blokkene Veidekke har fått kontrakt på planlegges som et miljøprosjekt med passivhusstandard, forutsatt at det gis støtte fra Enova. Blokkene i åtte etasjer skal bygges med en bærekonstruksjon av massivtre. Konseptet er utviklet av 5b Prosjekt AS i nært samarbeid med Trebruk AS, som er støttet av trebasert innovasjonsprogram ved Innovasjon Norge.

Kilde: Byggaktuelt

Studentboliger med bæring i massivtre

Veidekke Entreprenør skal bygge studenthybler  med 254 hybler for Sudentsamskipnaden på Ås.

Det er et stort behov for studenthybler ved universiteter og høyskoler i Norge, og på Ås planlegger Studentsamskipnaden en større utbygging av mellom 500 og 600 hybler de neste årene.

Blokkene Veidekke har fått kontrakt på planlegges som et miljøprosjekt med passivhusstandard, forutsatt at det gis støtte fra Enova. Blokkene i åtte etasjer skal bygges med en bærekonstruksjon av massivtre. Konseptet er utviklet av 5b Prosjekt AS i nært samarbeid med Trebruk AS, som er støttet av trebasert innovasjonsprogram ved Innovasjon Norge.

Kilde: Byggaktuelt

Fremtiden er elektrisk

Elektrisitet vil spille en avgjørende rolle for å nå de langsiktige klimamålene. Det viser den ferske rapporten "Elektrisitet som fremtidens energibærer". Økt produksjon og bruk av elektrisitet vil også gi grunnlag for økt årlig verdiskaping på 35-40 milliarder kroner, og økt sysselsetting på nesten 15.000 årsverk. Dette er en av hovedkonklusjonene i en rapport som THEMA Consulting Group AS har utarbeidet for Stiftelsen Elektroforum.



Den økte betydningen av elektrisitet kan øke verdiskapingen i Norge med 35-40 milliarder kroner i faste 2012-kroner i 2030, økende til 65-70 milliarder kroner per år i 2050. Det tilsvarer en økning på nivå med dagens verdiskaping i kraftsektoren. Omstillingen vil også gi grunnlag for økt sysselsetting på nærmere 15.000 årsverk i 2030, økende til omlag 25.000 årsverk i 2050.

Oslos nye storbibliotek

Deichmanskes hovedbibliotek skal være utadvendt, også på innsiden. I bygningens første etasje er det kafeer, aviskiosker og informasjonsskranker. Men det er også plass til stillhet i det nye biblioteket. Bygget blir roligere jo høyere man kommer, med en egen etasje for fordypning på toppen.



Deichmanske i Bjørvika vil bli Norges første passivhus (et bygg med lavt energibehov) i sin bygningskategori. Bygget tilfredsstiller kravet om 50 prosent kutt i klimagassregnskapet. Fasaden er laget av glass og komposittmateriale, en byggemasse som gir svært god isolasjon.

For å sikre lys inne i det dype biblioteket, slynger tre lyssjakter seg gjennom bygget. Sjaktene henter sollys fra taket, som kastes videre ned i bygningen.

- Vi kan foreløpig ikke si noe om prisen. Forprosjektet må først kvalitetssikres av et eksternt selskap. Det vil skje i sommer og til høsten. Deretter skal bystyret ta endelig stilling til prosjektet i desember. Da vil også prisen komme på bordet, sier Gunnar A Leganger.

Om bystyret godkjenner det store Deichmanske-prosjektet, vil byggingen starte i 2013 og det ferdige biblioteket vil stå ferdig i 2016.

Kilde: Aftenposten

Serpentine Gallery Pavilion 2012

Herzog & de Meuron og den kinesiske kunstneren Ai Weiwei står bak årets Serpentine Pavillion, som åpner i morgen. Årets paviljong vil ta de besøkende med under plenen med et flytende plattformtak, 1,4 meter over bakken. Det samme teamet var ansvarlig for Fugleredet , som ble bygget til Beijing OL i 2008.

Paviljongen står frem til 14. oktober i Kensington Gardens, London.

For mer informasjon om paviljongen, se Serpentine Gallerys nettsider.