juni 2012 ~ Arkitektur & Miljøteknologi

29 juni 2012

Velo-city Global er verdens fremste konferanse for planlegging av sykkelbruk. Det fire dager lange konferansen samler delegater fra hele verden med formål å skape sykkelvennlige byer, hvor sykler er en del av daglig transport og rekreasjon.

Siden 1980 har konferanser vært holdt i byer som København, Paris, Dublin, Brussel, Barcelona, Perth, München og Montreal. Basert på erfaring i disse byene og med økt global interesse for sykling, forventer en at Velo-city Global 2012 skal samle 1500 delegater.

Velo-city bringer sammen politikere, ingeniører, planleggere, arkitekter, akademikere, forskere, miljøvernere, talsmenn, lærere og representanter for industrien. De går sammen om å fremme transnasjonalt samarbeid. til arrangementet kommer også eksperter fra beslektede områder, som helse, økonomi og miljø.

Velo-city Global 2012

Velo-city Global 2012

23:05 Sykling

I flere av landets største byer, og da særlig i Oslo, Bergen og Trondheim, overskrides grenseverdiene for NO2. TØI har på oppdrag fra Statens vegvesen vurdert lavutslippssoner som et virkemiddel for å redusere utslippene fra biltrafikken.

Slike soner er i utstrakt bruk i Europa, men da særlig for å begrense partikkelutslippene. Hvis ikke bilene tilfredsstiller utslippskravene, får de ikke kjøre inn i sonen. Alternativt må de betale et gebyr.

Forurensingsforskriften for NO2 trådte i kraft i 2010, og tiltak for å komme under grenseverdiene skal være gjennomført innen tre år. Fristen kan utsettes ytterligere etter søknad, det vil si frem til 2015. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Insentiver for å redusere salget av dieselbiler i byene til fordel for bensinbiler og hybridbiler, er et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten. Et annet tiltak er å skifte ut dieselbusser med gassbusser.

Signaler om at det i framtiden kan bli innført lavutslippssoner i byene, eller andre restriksjoner på bruk av dieselbiler, kan bidra til at folk i økende grad kjøper bensinbiler eller hybridbiler med lave utslipp av NO2.

Lavutslippssoner. Tiltak for å redusere NO2-utslippene. TØI rapport 1216/2012

Kilde: Transportøkonomisk institutt

Restriksjoner på bruk av dieselbiler

20:28 Forskning , Miljøpolitikk , Transport

28 juni 2012

En høyhastighetsbane som vil redusere avstanden mellom Oslo og København til to og en halv time kan være på plass i 2025 til en pris rundt hundre milliarder kroner. Visjonen presenteres gjennom «The Scandinavian 8 million city», et samarbeid mellom 14 kommuner og fylker i korridoren Oslo-København.

- Tanken er å knytte sammen hele denne regionen på alle måter, og da er velfungerende kommunikasjoner helt avgjørende, sier Floire N. Daub til Aftenposten.no.

Utspillet må ses i sammenheng med høringsfristen for Nasjonal transportplan, som går ut i disse dager.
Oslo og Akershus kommer med dette med et forslag om å prioritere en høyhastighetsbane ut av landet foran baner mellom de største norske byene. Vestlendingene vil derimot bruke pengene i Norge først.

- For oss på Vestlandet er det aller viktigste å ha en sikker helårsbane som garanterer at gods og personer kan komme til Oslo i løpet av fire timer. Deretter kommer en veiforbindelse som er sikker hele året. Husk at vi er den regionen i Norge som står for den største verdiskapningen og den største eksporten, sier byrådsleder Monica Mæland (H) i Bergen til Aftenposten.no.

Kilde: Aftenposten

Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet

22:45 Høyhastighetsbane

Norgesgruppen ble i Borgarting lagmannsrett i fjor dømt for å ha kopiert Tripp Trapp-stolen gjennom salget av sin egen Kina-produserte Oliver-stol. Høyesterett har nå endelig forkastet anken til Norgesgruppen i striden mellom selskapet og møbelprodusenten Stokke.

Høyesterett slår fast at Tripp Trapp-stolen utvilsomt måtte anses som et åndsverk. Dette er i samsvar med lagmannsrettens konklusjon: Tripp Trapp-stolen er «et resultat av en særpreget, individuell kunstnerisk innsats», og stolen nyter derfor opphavsrettslig beskyttelse.

Høyesterett har per definisjon rett, men det er flere som stusser over denne dommen. Jurist Olav Torvund kommer med flere betraktninger om svakheter i dommen:

De skråstilte bærestagene med en cantilever-konstruksjon er en teknisk løsning, og dessuten ikke original for Tripp-Trapp.
Om jeg våger meg på å spekulere litt, så vil jeg anta at valget av skråstag er hensiktsmessig ut fra funksjonen, fordi det nærmest automatisk til større horisontal avstand mellom elementene når den vertikale avstanden øker, og at den dermed tilpasses personens størrelse. Sannsynligvis vil vinkel i noen grad være styrt ut fra slike hensyn.
At to sidestag er festet sammen med noen tverrstag eller –bjelker og at sitteflate, ryggstøtte m.m. bidrar til å stabilisere konstruksjonen, er en teknisk løsning og ikke original. Jeg antar også at plasseringen av disse tverrelementene i stor grad dikteres av hensynet til å lage en stødig konstruksjon, men det har jeg ikke sett nærmere på.
Man kan selvfølgelig velge mellom mange materialtyper. Min barkrakk har ramme av metall, klappstolen av enkelt tre, lenestolen (i den grad den billigste IKEA-stolen kan fortjene en slik betegnelse) er laget av limtre.
Å plassere sitteflate, ryggstøtte og fotstøtte mellom stagene er en teknisk løsning, kanskje en idé. Som designelement er de ikke originale.
At sitteflate og fotstøtte er justerbare er neppe originalt, og uansett bare en idé. Mye av den konkrete utformingen vil uansett måtte bli diktert av funksjon.

Høyesterett diskuterer i liten grad hvilke elementer som er fri. Det synes jeg er en svakhet ved dommen.

Kilde: DN.no

Høyesterett: Tripp Trapp-stolen er et åndsverk

19:35 Design

Byrådet i Bergen vil endre reguleringsplanen for Nygårdstangen i forhold til utbygging og samordning av ulike byutviklingsprosjekt mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann.

Planforslaget åpner for ca 152.000 m2 ny bebyggelse til forretninger, kontorer, servicefunksjoner og boliger, kollektivterminal og ambulansehelikopterbase.

Planområdet er på 120,6 daa og omfatter området mellom hovedveikrysset og godsterminalområdet på Nygårdstangen, samt Bygarasjen og Fjøsangerveien/Vestre Strømkai.

Forslaget om å endre reguleringsplanen på Nygårdstangen er koordinert med oppstart av reguleringsplanarbeid for et parkeringsanlegg under Smålungeren. Et nytt parkeringsanlegg gir grunnlag for å rive dagens bygarasje.

Forslaget åpner for videre tilrettelegging og bruk av arealene i sjøfronten til park- og friluftsformål. Det er planlagt et badeanlegg i området ved helikopterbasen, og det legges til rette for utbygging av flere nye offentlige gaterom og plasser for gang- og sykkelferdsel.

En viadukt over godsterminalområdet vil skape en bedre gang- og sykkelforbindelse på tvers av Nygårdstangen. Kanalen mellom Store og Lille Lungegårdsvann (Smålungeren) reetableres.

Kilde: Bergen kommune

Vil etablere ny bydel på Nygårdstangen

19:15 Byplanlegging

22 juni 2012

Ifølge det slovakiske IT-sikkerhetsselskapet Eset har dataormen, døpt ACAD/Medre.A, antakelig kapret over ti tusen AutoCad-tegninger uten at ofrene har merket det.

Det spesielle med spredningen av ormen er at de aller fleste infiserte maskinene er i Peru. De andre er fordelt på andre land i Latin-Amerika, samt USA og Kina. Versjoner av AutoCad fra 14.0 til 19.2 er utsatt for angrep. Ormen sprer seg gjennom nettverk, kopierer seg til flere mapper på pc-en, og søker særlig å infisere mapper med AutoCad-tegninger.

Det dreier seg om store mengder e-post. Hver av de 22 mottakerkontoene i Kina var sprengt, med innbokser på over 100 000 meldinger hver.

Kilde: Digi.no

AutoCAD-tegninger havner i Kina

18:13

18 juni 2012

Fallende priser på solenergi har på noen få år gjort solcellestrøm konkurransedyktig. Under gunstige betingelser kan solenergi levere opp mot halvparten av det tyske kraftforbruket. Konsekvensen er at de fossile kraftprodusentene taper store inntekter fordi kraftprisene faller.

I Tyskland er det nå nesten 1,1 millioner små solkraftverk. Etter hvert som nye markeder modnes, vil utrullingen av solenergi kunne oppnå vekstrater som vi kjenner fra it- og telekomsektoren.

Det samme skjer også andre steder. Ved årsskiftet hadde omkring 3000 dansker solceller på taket. Ved utgangen av mai var tallet 7500 og innen utgangen av året regner en med at antallet har økt til 25000. Den tradisjonelle danske energibransjen ser åpenbart veksten som en trussel.

Nå ber den svenske solenergisektoren om en tilsvarende ordning som i Danmark. De store energiselskapene Vattenfall og Fortum har i vår begynt å selge solcelleanlegg til sine kunder og kjøper tilbake overskuddet.

Kilde: Energi og Klima

Solenergi blir konkurransedyktig

11:08 Solenergi

17 juni 2012

I siste utgave av Økonomisk analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tar for seg fremtidige priser og produksjon i det nordiske kraftmarkedet. Grønne sertifikatener vil øke norsk kraftproduksjon med rundt 10 prosent. I tillegg kommer energitiltakene fra det statlige energispareorganet Enova og økt nedbør, noe som kan øke tilgangen på kraft med ytterligere omtrent 30 TWh. I sum kan krafttilgangen øke med så mye som 46 TWh fram mot 2020. Det tilsvarer dagens samlede forbruk i norske husholdninger, inklusive jordbruket. Slår anslagene til vi strøm stå for 180 TWh i 2020.

I mars kom en offentlig energiutredning, hvor det konkluderes med at det er sannsynlig med et betydelig kraftoverskudd i Norge og Sverige mot 2020 og i årene etter dette. En må tilbake til midt på 1970-tallet for å finne en like stor økning i krafttilgangen.

Kilde: Aftenposten

Tidenes kraftutbygging

23:59 Energiproduksjon

Nye regler for såkalt universell utforming, har fått både opposisjonspolitikere og byggenæringen til å protestere. De hevder at reglene innebærer at særlig de minste boligene blir betydelig dyrere å bygge på grunn av behov for større bad og liknende, og krever at det må åpnes for å bygge et visst antall mindre boliger som ikke er tilpasset rullestolbrukere.

I studentboliger er det nok at 20 prosent av de nye boligene er tilgjengelige for alle, men flere unntak fra regelen kommer ikke på tale, ifølge statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Dag-Henrik Sandbakken. Han la vekt på at det per i dag kun er syv prosent av boligmassen som er tilgjengelig for rullestolbrukere.

- Vi må stille så strenge krav til universell utforming, for at nok skal skje, sa Sandbakken før han henvendte seg direkte til stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen fra Frp:

- Problemet er at vi har så få av de boligene som passer for 80-åringer i dag, at om vi ikke bygger flere vil du og jeg måtte bo i kollektiv sammen når vi blir 80, sa Sandbakken til latter fra salen.

Kilde: DN.no

Strid om omfanget av universell utforming

11:48

16 juni 2012

Jan Ludvig Andreassen i Terra-gruppen mener Norge skiller seg ut fra resten av Europa, ved at det er problematisk sterk befolkningsvekst i kombinasjon med problematisk få boliger. Han tror ikke på en boble som sprekker etterfulgt av dramatisk prisfall, men ser heller en videre prisøkning.

- Med «bombe» mener jeg da at det vil bli vanskeligere og vanskeligere å få en familiebolig i sentrale strøk. Det vil føre til et klasseskille mellom de som er født med egenkapital og de som ikke er det, sier Andreassen til Aftenposten.no.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningsveksten i fjor var den sterkeste siden 1920, med en økning på 1,3 prosent. Befolkningen vil vokse fra 5 til 6 millioner de neste 16 årene.

Aadministrerende direktør i NBBL, Thor Eek, mener det er foruroligende med en betydelig nedgang i igangsatte boliger. Nesten 15% prosent så langt i år.

- Vi har også kommet med et forslag om et statlig stimuleringstilskudd til kommuner med særskilt utbyggingsbehov, for eksempel i form av 100.000 kroner pr. ferdigstilte bolig, sier Eek.

Kilde: Aftenposten

- Vi har en boligbombe

21:13

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om byggepolitikk, som blant annet åpner for å kutte byråkratiet i byggesaker.

- Enkle tiltak på egen eiendom opptil en viss grense vil bli fritatt søknadsplikt, sa kommunal- og regionsminister Liv Signe Navarsete.

Søknadsfritaket gjelder for eksempel tilbygg opptil 50 kvadratmeter og frittstående bygg som ikke benyttes til boligformål, som garasje og uthus, på opptil 70 kvadratmeter.

Dagens byggemeldingen er den første i sitt slag, og Navarsete har lenge varslet at det her blant annet legges vekt på å kutte byråkratiet i byggeprosesser for å spare mange måneder i saksbehandlingstid.

Kilde: Aftenposten

Blir lettere å bygge på huset

16:42 Byggesak

En ny oversikt over fremmede arter i norsk natur svartelister sitkagran, den vanligste fremmede tresorten i norsk skogbruk. Dette har ført til jubel blant miljøvernere, og tilsvarende raseri blant skogeiere.

- Gran hører naturlig ikke hjemme på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Vi er forpliktet etter FNs biokonvensjonen å fjerne arter som ikke hører hjemme her, påpeker WWFs skogbiolog Trude Myhre.

- I motsetning til mange av de andre fremmede artene, som har kommet hit utilsiktet, har staten betalt skogeiere for å plante ut sitka. Spesielt etter krigen. Da skulle landet bygges ved å kle kysten og fjellene med gran. Vi er nå i den absurde situasjon at staten subsidierer utplanting av sitkagran i skogbruksområder, samtidig som den betaler for å fjerne sitkagran der den har spredt seg utenfor skogbruksområdet, sier Myhre.

- Skal vi hugge bort all sitkagran, tilvarer det 500.000 mål skog. Det tilsvarer igjen 1 million tonn CO2 - like mye som man har som mål om å rense på Mongstad i løpet av ett år. Det er temmelig spesielt at en miljøorganisasjon kommer med et slikt krav, sier sier Jarle Einar Holberg, næringspolitisk sjef i Allskog.

- Jeg synes det foreligger dårlige vitenskapelige bevis for at sitka har store negative effekter på artsmangfoldet i norsk natur. Det er tvert undersøkelser fra våre naboland som viser at det er positive effekter av å få inn flere treslag. Med tanke på kystbefolkningens mulighet for rekreasjon og utsikt kan det være innvendinger mot Sitka. Det kan bli vanskeligere å ta seg frem i terrenget. Men dette handler mest om estetikk, mener Bernt Håvard Øien ved Norsk institutt for skog og landskap.

Trude Myhre i WWF mener sitkagran ikke har den positive klimaeffekt som skogeierne hevder, og at Norge heller bør satse på vern av naturlig skog.

- Skogeierne måler bare CO2 lagring i trestammen i sine regnestykker. De glemmer alt som lagres i jordsmonnet. Humuslaget i naturlig skog er stappfullt av karbon. Jo større humuslaget blir, jo mer karbon akkumuleres. Derfor er skogvern et viktig klimatiltak. Hvis du besøker en granplantasje er bakken helt død. Der er det ikke noe humuslag men en fullstendig monokultur - som en brunsvidd ørken. Det er et viktig klimaperspektiv som skogbransjen bevisst utelater å nevne.

Kilde: Aftenposten

Vil utrydde granskog på Vestlandet og i Nord-Norge

16:38

by Trevor Haldenby

Marit Justine Haugen skriver om planlegging av gode møteplasser i Arkitekturnytt. Hennes hovedpoeng er vesentlig: det er ikke spektakulært utformede byrom, store torg og ekstravagante plasser som får folk til å være glad i en bydel. Attraksjonen i et godt byrom er menneskene i seg selv. Den gode møteplassen er et sted hvor man har lyst til å henge litt lenger fordi det er fylt av andre mennesker.

Europarådets Plass ved Jernbanetorget i Oslo er et eksempel på hvor galt det kan gå. Denne plassen er nylig opprustet og er tenkt å være en myldreplass og en møteplass for Oslos mest befolkede knutepunkt - i alle fall ifølge ambisjonene. Haugen er på ingen måte enig:

I praksis er det den mest tristeste plassen jeg vet om i Oslo og det med 150.000 mennesker i bevegelse gjennom den daglig. På sitt beste sitter det noen personer på kalde granittbenker og lurer på hvorfor det står et vannfall i skyggen langt borte. Skulpturene til Per Ung og Elena Engelsen er usynlige og syrinene henger med hodet. Det er mindre folk på den plassen en under skytingen i Sarajevo, sa min befaringspartner. Litt lenger opp mot vest ligger enda et opprustningsprosjekt under samme regi, Lille vinkels Plass. Plassen som tangerer funkisbygget vinkelgården ved Majorstuakrysset, har potensial til å bli en perle av et lite byrom men lider under samme estetikktyranni. Sånn sett ingen stor overraskelse når hovedkriteriet for utformingen er at den skal være lett å måke.

Siviliserte byrom er langt fra ensbetydende med levende byrom. De nylige opprustede siviliserte byrom er rutinepregete og etablerte, de er forutsigbare planlagt og dørgende kjedelig definert. Byrommene som bygges er for like både estetisk og funksjonelt. Følgelig kan de ikke innby til levende liv.

Befri oss fra arkitekttegnete møteplasser

12:54

Frode Bjerkestrand skriver i Bergens Tidende med henvisning til DnBs konserndirektør, som sier at norske selskaper tenker altfor lite ambisiøst når de bygger nytt. I Bergen gjør hennes egen kollega og divisjonsdirektør det hun kan for å bekrefte tesen.

I Oslo bygger banken nybygg i oppsiktsvekkende form og farge, et bygg så radikalt at du ikke kan stille deg likegyldig til det. I Bergen bygger samme bank nybygg ”uten friskhet og spenst”, til halve prisen.
At bankens lokale representant går ut offentlig og erklærer sin mangel på ambisjoner er en ting. Like ille er det at banken ikke ser muligheten i å bekrefte og styrke sitt rykte og sin historiske merkevare i en by med behov for bedre og mer spennende arkitektur.

Både GC Rieber og DNB kunne scoret goodwill-poeng herfra til neste århundre, om de hadde brydd seg om kontekst, bysamfunn, trivsel, den gode følelsen av å bo i et ettertraktet samfunn der A4 ikke er standardformatet.

DNBs nye hovedkvarter i Solheimsviken er allerede uløselig knyttet til begrepet ambisjonsløshet, lenge før det er ferdig. Mer problematisk er det at de som har ressurser til å gjøre noe spektakulært nytt og moderne, bekrefter at Bergen er byen for de forspilte arkitektoniske muligheter.

Kilde: BT.no

DNBs provinsbygging i Bergen

12:28

Hva gjør din kommune når dere ønsker å etablere gode uterom og møteplasser for byens borgere, men ikke har raust med kommunale midler?

Rundt omkring i landet finnes uterom som er bygget for en gunstig pris. Bylab og Senter for Byøkologi har grepet fatt i et knippe av disse og presenterer dem i rapporten Uterom for en billig penge (5Mb).

Rapporten inneholder i alt 7 eksempler på uterom for en billig penge. Selve begrepet ”billig” er like vanskelig som det er ønskelig. Vi har latt det være opp til kommunene å definere hva de selv opplevde som en rimelig penge. Avveiningen gjøres opp mot hva man mener å ha fått igjen for investeringen og tar høyde for forholdet mellom investering og driftsbudsjett.

Kilde: Norsk Form

Uterom for en billig penge

12:18

15 juni 2012

Regjeringa la 15.06.12 fram Stortingsmeldinga ”Gode bygg for eit betre samfunn” om bygningspolitikken. Det er den første meldinga i sitt slag.

- Regjeringa vil leggje til rette for energieffektive bygg med god kvalitet. Samstundes skal byggjereglane bli enklare. Ein skal bruke mindre tid, pengar og papir på byråkrati, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Stortingsmeldinga varslar eit forenklingsarbeid som skal redusere tidsbruk og kostnader for involverte partar. Regjeringa vil mellom anna at fleire enkle byggjetiltak skal kunne bli sett i verk utan å søkje kommunen først. Målet er å redusere omfanget av saker med 30 prosent.

- I dag må utbyggjarar gjennom mange byråkratiske trinn frå tidleg plan til ferdig bygg. Dei møter ofte uventa hindre og må ta omkampar. Byggjesøknadar og kommunane si handsaming skal innan 2015 skje digitalt og meir brukarvennleg, seier Navarsete.

Som varsla i Klimameldinga tidlegare i vår, vil regjeringa skjerpe energikrava for nye bygg.

Regjeringas bygningsmelding lansert

18:29

Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn bestemte seg for å "bryte reglene". Praktisk talt ingen i det politiske Norge snakker om det: At den gunstige boligbeskatningen bidrar til å blåse opp boligprisene.

- Det er jo dette som er elefanten i rommet. Man må faktisk se at reglene om skattefradrag for renter er en massiv usoidarisk overføring av penger fra de som står utenfor boligmarkedet til de som allerede er i boligmarkedet. Både IMF og OECD advarer mot at 40 milliarder kroner i skattesubsider som dette utgjør, bidrar til å blåse opp det mange er en boligboble, sa Rotevatn.

Rotevatn nøyde seg ikke med å gripe tak i den kanskje mest glohete poteten innen norsk politikk, med den ledige hånden tok han like gjerne tak i en annen: At boliger lignes mye lavere enn reell markedsverdi, og dermed er et gunstig investeringsobjekt for dem som er i posisjon for formueskatt.

- Reglene for formueskatt fører også til at det overinvesteres i boliger i Norge, sa Rotevatn, før han la til følgende om forsøkene på å hindre boligboble.

- Ingen er villige til å snakke om det egentlige problemet, boligskatten. Derfor gjør de i stedet sånne ting som å innføre 15-prosents krav til egenkapital.

Kilde: DN.no

- Elefanten i rommet

00:48

12 juni 2012

Statens Bymiljøpris 2012 tildeles Oslo kommune for utviklingen av gamle industriområder langs Akerselva. Fornyelsen av Vulkanområdet er et godt eksempel på dette.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell kunngjorde pristildelingen på en konferanse tirsdag. Tema for årets bymiljøpris er gjenbruk av gamle bygninger og områder. Prisen består av en plakett og 250.000 kroner.

– Gammel industri ligger ofte midt i byen, og disse områdene må brukes i stedet for å ligge brakk. Det er spennende å se hvor fint det kan bli når de fornyes. Dette er områdene langs Akerselva et godt eksempel på. Her kan du jobbe, bo, sykle, bade, gå på konsert og sitte på kafé, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

I begrunnelsen for prisen sier juryen at Vulkanområdet viser hvordan en gammel by- og bygningsstruktur kan gi et generøst bidrag til en framtidsrettet byutvikling. Oslo kommune har gjennom flere tiår samarbeidet med staten og private krefter for å skape nytt liv i områdene langs Akerselva.