31 juli 2012

I Aftenposten skriver Andreas C. Halse leder, leder i Sosialistisk ungdom, om boligadelen. de som sitter i tunge posisjoner i landets største partier og blokkerer rettferdig politikk, ifølge Hasle.

En kan ha sympati med sosialistisk ungdom i mange saker, men ofte er ikke analysen særlig god. Heller ikke her, selv om mange av forholdene som Hasle viser til er høyst reelle: Privat kapital foretrekker minst mulig risiko. Skattesystemet gjør fast eiendom til en investering sikrere enn banken. En kan også være enig i, om enn med en annen begrunnelse, at vi i trenger offentlig boligbygging.

Hasle tar til orde for at velstandsøkningen må fordeles på flere. Velstand er i denne sammenhengen knytter han muligheten til å eie - antar han mener i sentrale strøk. Løsningen som foreslås er å fjerne rentefradraget fra og med bolig nummer to, at innføre en nasjonal eiendomsskatt og bruke pengene på en storstilt offentlig utbygging.

Jeg sier som Erling Dokk Holm i et innlegg i Dagens Næringsliv. Boligmangelen er langt på vei en konstruksjon: "Dra til Furuset, en drabantby med kveldssol, nærhet til marka og 14 minutter med t-banen til Oslo sentrum. Der koster en 3-roms leilighet med høy standard under 2 millioner. Det gir en kvadratmeterpris på 25.000 kroner. I dag koster det sjelden under 30.000 kroner per kvadratmeter å oppføre en boligblokk, og da kommer tomteprisen i tillegg."

Boligmangel eller mangel på urbanitet

22:08
Oslo ikke i nærheten av å bygge boligene som trengs leser jeg i Aftenposten, men i samme artikkel står det at Oslo allerede i dag har rundt 22 000 byggeklare boligtomter. Problemet er at utbyggere kvier seg for å bygge ut før veier, kollektivtrafikk og annen infrastruktur er på plass. Området Gjersrud/Stensrud i Søndre Nordstrand er et slikt eksempel, med potensial for 5000 boliger.

-  Uansett hva kommunen hadde gjort på Gjersrud/Stensrud, hadde det ikke kommet i gang noen utbygging. Interessen fra utbyggerne har ikke akkurat vært enorm, sier Folke Fredriksen (H).

Modell av Torshovkvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet.
Albumtittel: "Fotografier over Kristiania kommunes boligbebyggelse".

Det litt "morsomme" er jo at dette er det "frie" markedet i praksis. Pengene søker dit hvor avkastningen er størst, og det er ikke i de østlige delene av Oslo, eller for langt unna sentrum.

Boligbygging i kommunal regi er noe som begynner å bli en hundre år gammel ide. Kanskje på tide å vekke den til live igjen.

På tiden med ny kommunal boligbygging?

21:31
Oslos nyeste bydeler langs fjorden markedsføres som urbane, trendy og fulle av liv. Men de vil trolig bli befolket av de på 60 pluss, skriver Dagens Næringsliv. Kjøpergruppen rundt pensjonsalder dominerer eiendomsmeglernes kjøperstatistikk.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2007, synes 41 prosent av aldersgruppen mellom 50 og 66 år at boligen er for stor. Samtidig viser en undersøkelse fra Nordea utført i 2008 at en tredjedel av oss ønsker å flytte til en mer egnet bolig, mens noe færre ønsker å bo mindre.

Nordea har utført beregninger som viser at ikke alle vil spare penger på å bytte fra bolig til leilighet. Bare i Oslo vil man spare penger på å flytte fra en villa på 200 kvadratmeter til en byleilighet på 100 kvadratmeter.

Kilde: DN.no

Villa veksles inn i byluksus

21:06
Vindu i begge ender, bad mellom oppholdsrommet og soverommet og balkong for to meget nære venner.

«My container is my castle» står det på en fasade i Keetwonen, som ansamlingen av konteinerhybler heter. Keet betyr både tilfluktssted og fest, wonen betyr å bo. Det forklarer Quinten de Gooijer, administrerende direktør i Tempohousing, firmaet som reiste Keetwonen i 2005.

Keetwonen.

Studentene i Amsterdam skrek etter losji. Hvorfor ikke innkvartere dem i skipskonteinere, tenkte de Gooijer høyt. Og snart strøk han avsted til Kina, der han bestilte skipskonteinere i standardstørrelse av utmerket stål. I Amsterdam ble de isolert og innredet, stablet, skrudd sammen og forbundet med utvendige trapper. En "quick fix", sier direktøren tilfreds.

"Direktørmodellen", eller husvære for et studentpar?

Hvor lang tid må han ha for å bygge 500 studenthybler i Stavanger?

- Etter at konteinerne er kommet til Stavanger, og tomten med fundamentet er klar, trenger vi mellom 12 og 16 uker. Siden klimaet er kaldere hos dere, ville vi ha isolert dem litt ekstra, gjerne på utsiden. Da blir fasaden penere, sier de Gooijer.

Les også: Containere blir studenthybler

Ser dette litt for kassete ut etter din smak. Husk at dette er bygninger som lett kan flyttes på. For en mer permanent løsning: sjekk ut  danske Lungaard og Trandebergs prosjekt NeuBlack i København.



Kilde: Aftenbladet.no

Studenthybelen i boks

01:49
Nye tall fra plan- og bygningsetaten viser at Oslo kommune så langt i år har regulert til 650 nye boliger i Oslo. Målet pr. år ligger på 4500. Nytt lovverk medførte både i 2010 og 2011 en tyngre saksgang, som ga et økt antall byggesaker til etaten.

I fjor flyttet 14 000 nye mennesker til Oslo. Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, har tidligere anslått at det frem til 2030 er behov for mellom 95 000 og 100 000 nye boliger i Oslo. Det vil si at mellom 5600-5900 boliger må stå ferdig hvert år. I fjor ble kun 1362 boliger ferdige, ifølge statistikk fra SSB. Boligmangelen er med på å presse prisene på boliger opp.

Alle de største boligprosjektene har de siste årene vært øst i Oslo, mens utbyggerne Aftenposten har snakket med ønsker å bygge ut vest i Oslo, der profitten pr. bolig er størst. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker nå å starte utbygging også i vest.

Selvaag oppgir at bransjen har en 10-12 prosents margin, men med nytt regelverk er det vanskeligere å klare disse marginene på de minst attraktive områdene.

- Dersom man ikke tjener penger på prosjektene er det heller ingen som ønsker å drive med dette, sier Selvaag-direktør Baard ­Schumann, som forteller at det er hovedårsaken til hvorfor selskapet vil bygge vestover.

Kilde: Aftenposten

Boligbyggingen i Oslo stanser opp

00:14

30 juli 2012

Foto: Daniel Schwen
Sommerværet kan være skiftende, noe en strandkurv kan gjøre det lettere å leve med. Denne 130 år gamle oppfinnelsen fikk jeg skikkelig sans for. Fin blanding av offentlig og privat.
Foto: BineHerzog
Inne i kurven er det plass til to, ryggen kan legges ned, og foran er det en solskjerm som kan reguleres, et lite bord som kan slås opp og to fotskamler som kan trekkes ut. Det er som å bo i et lite, lunt rede, høyt hevet over all sanden som ellers smyger seg inn over alt på en slik strand.

Manne bak dette var hoffkurvfletter Wilhelm Bartelmann fra Rostock. Han laget den første i 1882, og påfunnet ble raskt en suksess, og i dag skilles det mellom to typer: den avrundede østersjøtypen og den firkantede nordsjøtypen.


Kilde: Aftenposten

Strandkurv - en minihytte ved sjøen

23:58
Byplanlegging, utvikling og fortetting er ingen enkel øvelse, spesielt ikke i en by der en ikke har tradisjon for å stille strenge krev til private utbyggere. BIT Teatergarasjen og bystyrepolitikere føler seg nå lurt av utbyggerne som rev et eksisterende teaterlokale, og nå sier det er uaktuelt å erstatte det. Det etter at kulturargumentene ble brukt for å få gjennom en høy utnyttelsesgrad.



- Neumann har brukt oss i systemet for å få reguleringsplanen gjennom. Premisset for forhandlingene var at Teatergarasjen skulle bygges ut. Det var klinkende klart. Oss bekjent gikk Constructa inn i prosjektet med åpne øyne, og var informert om forpliktelsene som lå i prosjektet da de kjøpte det, sier Sven Åge Birkeland, teatersjef ved BIT Teatergarasjen.

Samtlige bystyrepolitikere BT har snakket med, som var med i behandlingen av reguleringsplanen i 2007, oppfattet det også som at det var en soleklar forutsetning at Neumann Eiendom skulle erstatte teaterbygget som ble revet.

- Tatt ved nesen av Nøstet-utbyggere

22:58

28 juli 2012

Renault Twizy er nå i produksjon. Den kan frakte to personer og synes å være et ideelt kjøretøy for urban transport - les: matpakkekjøring. Den er sikrere enn en tohjuling, og samtidig mer letthåndterlig i trafikken enn en tradisjonell bil. føreren sitter også beskyttet mot vær og vind.



Twizy kommer i to hovedversjoner, Twizy 45 og Twizy. Elmotoren i Twizy 45 yter beskjedne fem hestekrefter kontinuerlig og ni maksimalt, og kan kjøres uten førerkort i en del land. Den større versjonen yter 10 hk kontinuerlig og 17 hk maksimalt. Rekkevidden for begge modellene er rundt ti mil.

Inkludert batteripakken veier Twitsy 450 kilo, og med dreiemomentet på 57 newtonmeter tar den seg relativt raskt fram i bytrafikken.

Prisene ligger rundt 50.000 kroner, men modellene er dessverre ikke i salg i Norge.

Renault.com

Renault Twizy

01:01
Dagens næringsiv skriver om hvordan en tilsynelatende normal skipscontainer er gjort om til en hybel, med komplett kjøkken, soverom og flislagt bad. Minimalistisk innredet, men like fullt en hybel på 28 kvadratmeter.

To gründere fra Stavanger står bak prosjektet, men ideen er imidlertid langt fra ny. Containercity ble grunnlagt i London for mer enn ti år siden.

Container City - London. Foto: Magnus D

Dersom en legger Statsbyggs normale kalkyler til grunn kan containerhyblene leies ut for rundt 2000 kroner måneden, forutsatt dagens rentenivå. Kostnaden med en hybel som denne vil være et sted mellom 300.000 og 400.000 kroner. Da får en også en hybel som er større enn det som er vanlig å tilby studenter, sier de to gründerne.

Seks containere, to ved siden av hverandre og tre i høyden, planlegges plassert på universitetsområdet. Men først må godkjenninger på plass. Deretter må containeren godkjennes av Sintef for at den skal kunne tas i bruk. Det er særlig isolasjonen av containeren som vil bli et diskusjonstema.

Markedet er i alle fall der. Bare i Stavanger regner de med at antall studenter ved universitetet skal dobles fra dagens 9000 innen 2040.

Kilde: DN.no

Containere blir studenthybler

00:23 ,

27 juli 2012

Patentstrider når parodiske høyder for tiden, men dette er også ganske skummelt. Apple fremstår som versting, med mye penger og lite gangsyn. Skulle de vinne fram med sine urimelige krav kan bare en forestille seg det potensielle rabalderet i andre markeder.

I forbindelse med den pågående patent-striden mot Samsung er Apple nødt til å legge frem en rekke beviser. The Verge har fått kloa bilder av prototyper, og dokumenter som avslører at Apple-designer Shin Nishibori fikk i oppgave å lage en iPhone-prototype, som mildt sagt henter mye inspirasjon  fra Sonys prototyper.

Det skjer lignende ting her hjemme også, blant annet har norsk Høyesterett kommet til at en stol kan være et åndsverk (les dommen). Her er det nok delvis utviklingen i EU, og bak der igjen i USA, som påvirker rettstilstanden i Norge.



Et fromt ønske om at Apple taper

19:04 ,

22 juli 2012

Det er et skrikende behov for ingeniører i norsk næringsliv, men samtidig er det få bedrifter som er interesserte i å gi studentene relevant arbeidserfaring. Bare halvparten av ingeniørstudentene har denne sommeren en relevant sommerjobb, og over 80 prosent ønsker de hadde det, ifølge en undersøkelse utført av NITO denne våren.

- Min erfaring er at nettverk er noe av det viktigste du kan ha fordi mange jobber ikke blir utlyst, men formidles gjennom kjente, sier kommunikasjonsrådgiver i Ticato og nettverksbyggingsekspert Catherine Lemaréchal til DN.no.

Hun holder foredrag om nettverksbygging, blant andre for studenter og ingeniører ved organisasjonen Norges Ingeniør- og TeknologIrganisasjon (NITO). Lemaréchal mener det beste en student kan gjøre er å bli aktiv på å bygge nettverk. Dra på arrangementer og ikke vær redd for å hilse på fremmede. 

Kilde: DN.no

Nettverk ofte viktigere enn relevant sommerjobb

14:40

16 juli 2012

Den nye fergen, som koster nesten 200 millioner, skal trafikkere strekningen Oppedal - Lavik fra og med 2015. Han regner med at fergen er rundt 20 prosent dyrere enn vanlige, nye ferger. Fergen går på strøm, og den vil bli ladet opp mens bilene kjører på og den ligger ved kai.

- Gjennom en spesialutviklet ladeplugg ved hvert fergeleie skal ren kraft fylle opp moderne batterier. Vi har utviklet et helt nytt ladesystem for denne fergen, sier teknisk direktør i rederiet Norled, Sigvald Breivik.

Fergen vil ha en hastighet på rundt 10–11 knop. Det er det som er vanlig for korte fergesamband. Vi håper og tror at dette vil være fremtidens ferge i Norge, sier Breivik.

Kilde: bt.no

Elektrisk ferge inntar Sognefjorden

22:36
Om halvannet år blir trolig Hangar 4 revet for å gi plass til Fornebus neste store hovedkontorprosjekt – en kontorkoloss på iallfall 60.000 kvm, med kjøpesenter tvers over veien og T-banestasjon med direkte forbindelse til Majorstuen «mer eller mindre i kjelleren».

Grunneiere og utbyggere på Fornebu rir på en bølge av optimisme nå når Fornebubanen rykker nærmere – takket være utsiktene til et spleiselag av offentlige og private midler.



Nøkkelen til en slik fellesskapsfinansiering er at grunneierne får lov til å bygge mer enn dagens regulering tillater – mot at de bidrar økonomisk til utbygging av metroen. Ruter anslår at private må spytte inn om lag 600 nye millioner på toppen av tidligere grunneierbidrag. Det indikerer en arealmessig merutnyttelse på 75.000 kvm fordelt ut over Fornebulandet.

Flere tror det er rom for opptil 200.000 kvm merutnyttelse langs den nye banetraseen.

IT Fornebu Properties mener hele Koksa-området må reguleres på nytt, og vil ta dette opp med kommunen etter ferien. Boligutbyggingen på området tilhører neste utbyggingsfase, og er ennå ikke regulert.

Kilde: Budstikka

Kontorkoloss på Fornebu under planlegging

21:52

14 juli 2012

Audi viste for en tid tilbake en prototype på en elsykkel god for 80 km/t. Nå spørs det om bilprodusenten Audi noensinne vil bry seg om å serieprodusere denne. Da er trolig sjansene langt større for at sykkelprodusenten Specialized kommer til å lansere sin elsykkel, Turbo:

Specialized Turbo

21:55

13 juli 2012

Google Maps lanserer norske sykkelruter på nett, for de fire største byene i Norge. I Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kan du la Google Maps vise vei, også når du sykler.

Tjenesten har vært tilgjengelig i USA og Canada siden 2010, og skal ha blitt enormt populær. Norge et av de første ti landene i Europa hvor dette nå testes ut.

Sykkelfunksjonen i Google Maps inkluderer både sykkelstier, sykkelfelt og andre veier. Funksjonen gjør det mulig for deg som syklist å finne raskeste vei, skreddersy din egen tur, samt finne sykkelvennlige ruter der du unngår bratte bakker og trafikkerte gater.

Nå er Bergen en ganske vanskelig sykkelby, og det er slett ikke sikkert korteste vei er den beste ruten på sykkel. Ber en om veien sørfra, inn til det kommende høgskolebyget på Kronstad, ender en opp med en rute som nok ikke er helt optimal med tanke på en god sykkelopplevelse.

Men en så kan en i alle fall selv justere ruten, og tjenesten blir nok enda bedre etter hvert. Positivt tiltak er det i alle fall.

Kilde: ba.no

Google viser vei på sykkel

09:16

11 juli 2012

Solar Decathlon Europe begynner så smått å nærme seg. Arrangementet forgår i Madrid i slutten av september. Arrangementet samler deltagere fra 20 universiteter fra fire kontinenter, som skal konkurrere om å lage verdens beste nullenergihus.

NTNU stiller med ZE+hytte (PDF), en 75 kvadratmeter stor som produserer sin egen energi og ikke gir klimautslipp. Bygningen skal være helt uavhengig av infrastruktur, ved å ta i bruk naturressurser på en smart måte. Det skal også kunne fjernes etter bruk uten å etterlate spor i naturen.



Behovet for slike hytter bør være økende, ikke minst fordi vi har sett en jevn økning i energiforbruk og tilhørende CO2-utslipp fra fritidsboliger.

Etter at konkurransen i Madrid skal bygningen demonteres og fraktes tilbake til Trondheim. Her skal det brukes som forsøkshus med tanke på å finne fram til løsninger for det norske markedet.

Solar Decathlon Europe

13:47
 Foto: stilfizk 
Alexander Thorstvedt fra Stavanger katedralskole vant førsteprisen i 2012-utgaven av Fritt Ords ungdomskonkurranse med artikkelen:

“Utviklingen og mangfoldet i Stavangers gatekunstscene” er en artikkel som tar for seg hvordan Stavanger har blitt en av verdens mest fremtredende byer innenfor gatekunst.

Fra gatekunstens urgamle tradisjoner til detaljerte analyser av lokale Stavangerverk; artikkelen gir et overblikk over gatekunstens historie så vel som Stavanger sin spesefikke utvikling, og hvordan disse to aspektene naturlig har påvirket hverandre.

Vhils
Gatekunst i sin moderne form oppsto i New York på 70-tallet, da lokale kunstnere laget artistnavn eller tagger, som de prøvde å gi størst mulig eksponering rundt omkring i byen. Det ble på mange måter en markering av territorium. Videre flyttet disse artistene inn på gallerier, og gatekunsten utviklet seg stadig i en mer estetiskfokusert retning.

Idag domineres gatekunsten av en stil som kalles post-graffiti, som fokuserer mer på helhetlig design og baktanke rundt kunstverkene. Det er denne stilen som har preget den fremtredende gatekunsten i Stavanger, og det er denne stilen som ligger til grunne for gatekunstfestivalen Nuart som har preget byens urbane kunst siden dens spede oppstart i 2001.”

 Fritt Ord

Utviklingen og mangfoldet i Stavangers gatekunstscene

00:40

10 juli 2012

Luftkvaliteten i flere store norske byer er nå så dårlig at den forårsaker betydelige helseproblemer, og i verste fall kan luftkvaliteten bli enda verre i årene som kommer. Særlig NO2 utgjør en helsemessig risiko, idet gassen forårsaker økt sykelighet og dødelighet for personer med hjerte-karsykdommer og lungesykdommer. Frem til i dag har man tillatt langt høyere NOX-utslipp fra dieselbiler enn fra bensinbiler, men i 2014 blir det innført strengere krav til NOX i hele EØS-området.

Beregninger utført av NILU for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) i 2011 viste at luftkvaliteten i Oslo i 2025 vil bli enda verre, hvis utviklingen i personbilsalget fortsetter som i dag.

Dialog med myndighetene I 2007 ble det innført en avgiftsendring som gjorde dieselbiler mer attraktive, fordi de har lavere utslipp av klimagassen CO2 enn bensinbiler. I 2011 la Regjeringen fram et nytt forslag til endring i drivstoff - avgiftene, men denne gangen kom endringen etter et stort møte der både NILU, Helsedirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Transportøkonomisk institutt, NAAF og kommunesektoren hadde dialog med statssekretærene fra de berørte departementene.

Kilde: Norsk institutt for luftforskning

Dårlig luft i norske byer

22:14

09 juli 2012

Statsbygg har laget en kort dokumentarfilm om opprydnings- og sikringsarbeidene etter terrorangrepet på Regjeringskvartalet


Dokumentar om arbeidet etter 22/7

19:42

05 juli 2012

I 2.kvartal ble det solgt 881 elbiler. Cirka samme tempo i utrullingen som i 1.kvartal. Så nå er det i 2012 totalt 1.808 nye elbiler på norske veier.

Salget for 2011 var totalt 2.242 elbiler. Vi vil mest sannsynlig passere dette antallet allerede i månedsskiftet august / september. Skal vi driste oss til en spådom, vil elbilsalget i 2012 bli rundt 50% høyere enn i 2011.

Nissan LEAF er den dominerende modellen. I år har de en markedsandel på 59% av elbilsalget. Riktignok litt lavere i 2.kvartal etter at forhåndsordrene var delt ut. Ja, LEAF er også nummer 16 på modellstatistikken for alle biler.

Kilde: Elbil.no

Bra trøkk i elbilsalget

19:48
Kommende sykkelfelt på Ilevollen i Trondheim.
Statens vegvesen vil fra 2010-2013 bygge sykkelveger for om lag en milliard kroner. Men Vegvesenet vil bygge færre kilometer enn planlagt, på grunn av økte kostnader. [05.07.2012]

Retningen i Nasjonal transportplan er klar: I byområder skal sykkel, gåing og kollektivtrafikk ta trafikkveksten i årene som kommer.

- Vi er nå inne i tredje år i handlingsprogramperioden som går fra 2010-2013. Ved utløpet av 2012 vil vi ha brukt ca. 70 % av midlene som er planlagt til sykkelveg i fireårsperioden, sier direktør for trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen i Statens vegvesen, Marit Brandtsegg.

Når det gjelder selve byggingen av gang- og sykkelveger, har kostnadene økt slik at det koster mer å bygge per kilometer enn Statens vegvesen estimerte. - Det betyr at vi får færre kilometer enn planlagt, sier Brandtsegg.

Utkastet til budsjett for 2013, som ble sendt fylkeskommunene i mai måned, innebærer at i løpet av neste år vil ca. 95 % av rammen for fireårsperioden bli brukt. Men det er først når budsjettet legges fram i oktober at vi får den endelige fasiten på hva vi skal bygge sykkelveger for neste år, sier Brandtsegg.

Bygger sykkelveger for en milliard

19:32

04 juli 2012

For litt over to år siden satte et kinesisk arbeidslag verdensrekord ved å bygge en 15-etasjers hotell på mindre enn en uke. Et år senere toppet de dette ved å reise en 30 etasjers hotellet på 15 dager. Nå kan det se ut til at det hele bare en generalprøve.

I november håper Broad Sustainable Building Group å begynne arbeidet på Sky City, en av 838 meter høy bygning, som vil bli verdens høyeste. Planen er å fullføre de 220 etasjene i løpet av 90 dager.

Det hele er mildt sagt ambisiøst, særlig med tanke på at det tok utbyggere i Dubai mer enn fem år å bygge det som per i dag er verdens høyeste bygning, den 828 meter høye Burj Khalifa.

Via SmartPlanet

Vil bygge verdens høyeste bygg i løpet av 90 dager

22:54
Arkitektnytt.no slår et slag for å bedre syklingens kår i byene, og starter en ny nettserie om sykling i byen. Dette er et tema som også opptar undertegnede, ut fra en rekke forskjellige miljøperspektiv: folks helse, forurensning, støy og ikke minst bymiljøet generelt. 

Det kan se ut som om det begynner å bli fart i satsingen på sykkel, i alle fall dersom en skal ha tro på at handling kommer etter at folk har snakket om saken. Vi har i alle fall fått et nasjonalt nettverk for sykkelbyer og i september er det en nasjonal sykkelkonferanse i Trondheim. Et lite hjertesukk i den forbindelse: arrangøren sikter tydeligvis ikke mot bred deltagelse på konferansen, med en deltageravgift på 5.200 kr. Nå retter selvsagt ikke en konferanse seg mot folk flest, men dog.

Siden undertegnede for det meste sykler i Bergen er det fristende å henge seg på kommunenes uttalte ambisjoner som sykkelby, noe som forplikter. Bergen har noen utfordringer, men byråd Filip Rygg lover å bruke penger på sykkel. 

Det første byråden i Bergen kan begynne med er å ta tak i det som blir en av byens største arbeidsplasser om et par år. Om vi inkluderer studenter vil i alle fall 6-8000 mennesker daglig transporteres til og fra Høgskolen i Bergens nybygg på Kronstad. Noe er forhåpentligvis på gang, men i forhold til sykkel har ikke planleggingen vært den beste.

Dette henger dermed sammen med introen til denne artikkelen. En kan nemlig lure på om det er for få arkitekter, areal- og veiplanleggere som faktisk sykler. I Bergen er det i alle fall blitt tatt noen dårlige valg med tanke på å legge til rette for syklister, som kunne vært unngått. Ofte handler dette om detaljer, men her ligger som kjent djevelen. Derfor er det å håpe at en bredere oppmerksomhet omkring sykling vil føre med seg et sterkere fokus på dette i planleggingsarbeid i årene som kommer.

Sats på sykkel i byene

20:25 ,
Strategien er begrunnet i regjeringens mål om mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet og et universelt utformet samfunn. Formålet med rulleringen er en enda bedre tilrettelegging for sykling som transportform og å bidra til at flere sykler – Sats på sykkel!

Revisjon av Nasjonal sykkelstrategi er en del av NTP 2014-2023 og er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Helsedirektoratet, Miljøverndepartementet, Syklistenes Landsforening og representanter fra kommuner og fylkeskommuner utpekt av Kommunesektorens organisasjon (KS).

Hovedmålet om 8 prosent sykkelandel innebærer at syklingen i omfang minst må dobles, siden det totale antall reiser forventes å øke. Det er størst potensiale i byene: Der bør sykkelandelen være på 10-20 prosent avhengig av lokale forhold.

Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023 - Sats på sykkel!

Via Sykkelby.no

Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023

19:53 ,

01 juli 2012

I perioden 1900–1910 studerte flere unge norske arkitekter ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. De mest kjente var Arnstein Arneberg, Andreas Bjercke, Georg Eliassen og Magnus Poulsson. Utstillingen er basert på verk fra museets samling.

Fra 1899 til 1910 var det 16 norske hospitanter ved Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm. Her er fokus lagt på fire av de mest kjente; Arnstein Arneberg, Andreas Bjercke, Georg Eliassen og Magnus Poulsson. Utstillingen er basert på museets samling, og utforsker tidlige verk fra disse arkitektenes ouvre.

De norske arkitektene i Stockholm arbeidet som assistenter på toneangivende kontorer, og tok opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye motiver fra den tradisjonelle norske byggeskikken i tre, og nordisk steinarkitektur fra 1500 og 1600-tallet.

Arnstein ArnebergEidsvold folkehøiskole, 1907

Via Stockholm? Norske arkitekter ved Kungliga Tekniska Högskolan

13:33 ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism