Få kvalifiserte til nordisk boligpris

Av 19 boligprosjekter innsendt av boligbyggelag i Norge, Sverige og Danmark, står tre igjen som kandidater til å vinne NBOs boligpris. I konkurranseteksten heter det at det boligprosjektet som fortjener en pris, er det som på en god måte klarer å forene bokvalitet, miljømessige aspekter og økonomisk rimelige løsninger med god arkitektur.

Som medlem av Byboligaksjonen og tidligere ansatt i Norsk Form, har juryleder og sivilarkitekt Bård Isdahl tidligere tatt til orde for at bokvaliteten i byene i Norge har sunket drastisk, og at boligutbyggere ofte presser tettheten opp i uholdbare høyder. Han mener manglende boligpolitikk har overlatt pris, og dermed kvalitet, til markedskreftene, og at arkitektene i altfor stor grad er med på utviklingen.

- Det bygges for små leiligheter, uterommene er for trange, det blir for mørkt inne, og de fleste nye boligprosjekter ser kjedelige ut. Slike forhold bidrar til at beboerne raskt ønsker å flytte videre. Det skaper igjen ustabile bomiljøer med skjøre naboskap, mener Isdahl.

- Etter min mening er det praktisk talt umulig å finne nye prosjekter i byområder i Norge som oppfyller kriteriene til denne boligprisen, sier han.

Kilde: Aftenposten

Få kvalifiserte til nordisk boligpris

09:14 Bolighus , Debatt , Priser

Ingierstrand bad er fredet

Foto: ukjent, 1945

Ingierstrand bad er et ikon i norsk moderne arkitekturhistorie. Riksantikvaren har nå endelig fredet anlegget.

På 1930-tallet ble fritid en realitet for det brede lag av befolkningen, og badeanleggene ble viktige møtesteder for folk. Ingierstrand bad er ett av mange sjøbad som ble etablert langs norskekysten tidlig på 1900-tallet. Det ble bygget som et rekreasjonssted for hovedstadens befolkning, tegnet av de norske arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad.

Arkitektene uttalte at deres målsetning var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget "så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres". De rene linjene i den funksjonalistiske arkitekturen spilte på modernismens økte vektlegging av hygiene, lys, luft og grønne omgivelser - og sto i sterk kontrast til tidligere byggeskikk med flater som var vanskelige å holde rene, på grunn av snirklet ornamentikk og krummelurer.

Uterestauranten på Ingierstrand kunne betjene tusen gjester. I tillegg hadde anlegget friluftsservering, administrasjonsbygning og garderobeanlegg, samt stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. Spesielt restaurantbygning fikk stor oppmerksomhet både nasjonal og internasjonalt, da den stod ferdig. Den første sesongen hadde Ingierstrand hele seksti tusen besøkende.

I 1934 sto en ny restaurantbygning ferdig, med dansegulv og spisesal med plass til enda fire hundre gjester. Samtidig utvidet M. & H. Ingier parkeringsplassen og forsterket bryggene for den økende båttrafikken.

Ingierstrand bad er fredet

16:22

Tretopphytter

Tretopphytter.no

– Evolusjonshistorisk har mennesker alltid klatret i trær. Det er et instinkt, sier Frode Schei, som står bak tretopphyttene i Veldre Almenning i Brumunddal.

Schei er utdannet skogstekniker og trepleier, og har jobbet i allmenningen i flere år. Interessen for naturen oppsto som barn, økte under den grønne bølgen på 70-tallet, og de mange timene i skogen gjorde at ideen om tretopphyttene tok form.

– Målet mitt er at folk skal kjenne på gleden ved det å være høyt oppe i et tre, men også midt i naturen, sier Frode Schei.

Kilde: DN.no

Tretopphytter

11:27

Hvordan støtte grønne entusiaster?

Staten og de 13 største byene i Norge står bak samarbeidsprosjektet "Framtidens byer", som går på å redusere klimagassutslipp. De norske bykommunene har lagt ut nye boligområder der det planlegges fortettet bebyggelse og grønne, bilfrie områder.

Forskningsmaterialet viser også at det er viktig å ha folk som går i bresjen- entusiastiske beboere som ønsker å vise at det er mulig å leve et liv med lavutslipp. De antas å ville kunne inspirere øvrige beboere i området. Om andre resirkulerer, gjør også du det. Og innarbeidete vaner kan etter hvert bli det naturlige valget.

Et sentralt element i de framtidige bydelene er fortetting. Fokusgruppene i Trondheim har diskutert ideer for hvordan man skal kompensere for mindre boareal per husstand, og luftet tanken om deling av fellesarealer som kjøkken eller vaskerom.

En slik deling vil både støtte en Co2-nøytral livsstil og legge til rette for sosiale og matrelaterte aktiviteter. En annen ting som diskuteres er utlånssentraler; man trenger for eksempel ikke en gressklipper per bolig, men kan ha felles sentraler for utlån av verktøy, kjøkkenmaskiner eller sykler.


I Trondheim er det Brøset som er tenkt som Framtidens bydel

Hvordan støtte grønne entusiaster?

10:59

Pris til soldrevet toalett

Det amerikanske universitetet Caltech (California Tech) har utviklet et toalett som går på solenergi.

Bill og Melinda Gates synes ideen er så god at de har gitt 100 000 dollar (i underkant av 600 000 kroner) til prosjektet. Iifølge Gates-ekteparet er det svært viktig både for miljøet og hygienen at sanitærforholdene forbedres. Spesielt er dette viktig i den delen av verden som sliter med mangel på vann.



Kilde: The Seattle Times via ITavisen

Pris til soldrevet toalett

23:38

Ber om kraftigere satsing på sykkel

Arkitektnytt har snakket med Trond Berget, arkitekt og seniorrådgiver i Syklistenes Landsforening, om Nasjonal sykkelstrategi 2014–2023. Dokumentet er et grunnlag for Nasjonal transportplan (NTP), som setter de nasjonale målene for satsingen på sykkel.

Arkitektnytt spør Berget, som deltok i arbeidet med dokumentet, i hvilken grad man kan kalle rapporten en satsing.

– Jeg vil heller kalle det en svekkelse. De nasjonale målene var, i forrige NTP, at åtte prosent av transportandelen skulle være på sykkel. Målet som nå foreslås til neste NTP, er fortsatt åtte prosent. Det betyr en utsettelse av målet med fire år. Det er en svekkelse.

Det totale antallet reiser har økt og antall sykkelreiser har stått mer eller mindre stille derfor har prosentandelen av sykkelreiser sunket. Fagdirektøren er enig i at utviklingen prosentvis har gått feil vei.

Når det gjelder veiutbygging, gir veianlegg for sykkel størst samfunnsøkonomisk gevinst av alle transportformer. Det er billigere å bygge sykkelvei enn noen annen type veianlegg, forteller Trond Berget.

– Hva konkret kan arkitekter og landskapsarkitekter gjøre for syklistene?

– Jeg holder kurs for planleggere om tilrettelegging for sykkel, og det viktigste jeg sier, er: Start med kryssene. De er det viktigste, de er alfa og omega. Og så er det viktig at syklisten føler seg prioritert i trafikkbildet.

– Arkitekter og landskapsarkitekter skylder ofte på hverandre når ting ikke er bra nok, og mener at vi ikke tar nok ansvar. Hvilke andre er det som bør ta ansvar for å bedre syklingens kår?

– Finansdepartementet må gi økonomiske insentiver til arbeidsreiser med sykkel og kollektivtransport i stedet for til bilbruk, slik det er i dag. Det virker, det vet vi.

Kilde: Arkitektnytt.no

Ber om kraftigere satsing på sykkel

23:04

Her kan unge bo billig

Nikolaos Farmakis hos Utleiemegleren mener det ikke er noe problem å finne en leilighet til en pris som passer et studentbudsjett.

- Vi har ingen boligkrise blant studenter i Norge. Jeg er overrasket over hvor mange fine utleieboliger som vi sliter med å få leid ut, som hadde passet perfekt for studenter. Mange utleieboliger står tomme i Bærum og utkantene av Oslo, med kort avstand til buss, trikk og tog. Men en del studenter er litt "fine på det": De vil bo så sentralt at de helst skal ha gangavstand til både studiested og utesteder, sier Farmakis.

Problemet er at alle følger strømmen og ikke tilegner seg mikrolokalkunnskap, ifølge Nikolaos Farmakis.

- Mange studenter vil bo der alle andre bor og tenker ikke over at de kan bo mye billigere hvis de bare er villige til å ta toget et kvarters tid, sier han.

Kilde: DN.no

Her kan unge bo billig

19:56

Drømmen om den gode diktator

Sten Inge Jørgensen skriver i Morgenbladet at klimaforkjemperne bør skaffe seg en partibok, da ytre politisk påvirkning åpenbart ikke virker.

Det er grunn til å tro at mange norske miljøvernere er ute av stand til å trenge ut av den norske boblen og gå inn i den globale konteksten som en klimakamp nødvendigvis må føres innenfor. Igjen kan vi bruke Naturvernforbundet som eksempel. Dets leder Lars Haltbrekken kom i et leserbrev til Morgenbladet sist uke med følgende påstand:

«Sammenliknet med mange andre europeiske land, er norske miljøorganisasjoner i stor grad orientert mot endringer på politisk nivå framfor et livsstilmiljøvern som privatiserer ansvaret for miljøproblemene.»

Formuleringen er avslørende. Sannheten er jo at miljøverninteressene har sterkere politisk gjennomslag i mange europeiske land enn de har i Norge. Men Haltbrekken er tilsynelatende mer glad i Norge enn i verdens klima, og rakker gjerne ned på utlendinger i en avledningsmanøver for å redde sitt eget selvbilde som innflytelsesrik.

Han burde heller reflektert litt over at norsk ungdom i større grad enn ungdommer fra noe annet land tror miljøproblemene er overdrevne. Det ble avdekket i en fersk internasjonal undersøkelse i forbindelse med FNs klimatoppmøte.

Den norske miljøbevegelsen vil neppe klare å prioritere én sak som overstyrer andre «gode formål» dersom de skulle få reell politisk makt. Men at de ikke kan fylle skoene til en diktator, diskvalifiserer dem ikke til økt innflytelse. Det er all grunn til å tro at miljøvernere som melder seg inn i de store partiene vil bidra til styrke deres klimafløyer betydelig, og det kan ha substansielle konsekvenser.

Kilde: Morgenbladet

Drømmen om den gode diktator

16:25

Stor mangel på livreddande midtdelarar

Sterkt trafikkerte vegar med midtrekkverk har 75 prosent færre dødsulukker, meld nrk.no. I dag er det rundt 70 mil med slikt rekkverk i Noreg. Statens vegvesen meiner det trengst 230 mil, men det vil ta over 10 år å byggje.

Midtrekkverk reduserer talet på alvorlege ulukker betrakteleg, fortel direktøren for trafikktryggleik, miljø og teknologi i Statens vegvesen, Marit Brandtsegg.

– Når statens vegvesen gjer utrekningar på trafikktryggleiken me får av møtefriveg eller det å setja opp midtdelarar, så reknar me at det vil redusera talet på drepne på høgt trafikkerte vegar med opptil 75 prosent, opplyser Brandsegg.

Vegvesenet reknar også med at talet på alvorleg såra vil bli halvert med midtrekkverk.

Via frontkollisjoner.no

Stor mangel på livreddande midtdelarar

18:32