desember 2012 ~ Arkitektur & Miljøteknologi

31 desember 2012

Street Art i Finnmark begynner nærmest og bli en gjenganger, men Andrew Tellings film om Conor Harringtons arbeider i Vardø er likevel vel verd å få med seg.

Arbeidene ble til under årets Komafest i Vardø, et arrangement hvor den norske gatekunstneren Pøbel er primus motor.

Vardø Komafest 2012

Old Norse - Komafest 2012

16:41 Arrangementer

28 desember 2012

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal om kort tid avgjøre om Nordic Mining skal få lagre avfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane.

Flere gruveselskaper har søkt om å lagre industriavfall i norske fjorder, men blant befolkningen sier 77 prosent nei til å la gruveselskaper få lagre avfall i norske fjorder. Dette ifølge en spørreundersøkelse Sentio har utført for Nationen.

Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har anslått at bare i Nord-Norge kan de være mineralverdier til mellom 1500 og 2000 milliarder kroner. I denne landsdelen er folk også noe mer positive, men selv her sier 63% nei.

Kilde: Nationen.no

Tre av fire sier nei til å lagre gruveavfall i sjøen

19:04

26 desember 2012

Statens vegvesen ferjefritt veisamband langs E39, mellom Kristiansand og Trondheim. Avstanden er nesten 1.100 km, og inkluderer åtte ferjeturer.

Den lengste overfarten er Sognefjorden, som er 3.7 kilometer bred mellom Oppedal og Lavik. Løser en denne oppgaven blir de andre fjordene bare peanuts.

Fem ulike brukonsepter utredes. Om en velger hengebru vil dennefå gigantiske dimensjoner. Bruspennet vil være 3.700 meter, nesten tre ganger så langt som Hardangerbrua som er under bygging. Brutårnene i hver ende vil rage 450 meter opp over havoverflaten for å gi brua en seilingshøyde på 70 meter.

Flere muligheter finnes, blant annet en rørbru, der trafikken går i kjempestore betongrør ca. 20 meter under havoverflaten. Brua holdes oppe av flytende pontonger. Et annet alternativ er en flytebru, enten forankret i begge ender eller en skråstagbru der flere flytende tårn holder brua oppe og er forankret i bunnen. Ideen til det siste alternativet er hentet fra offshoreindustrien.

Kilde: vegvesen.no

Ferjefritt over Sognefjorden

00:30

25 desember 2012

Forskere ved Universitet i Jaén har kommet fram til en metode der de bruker avfall fra papirindustrien til å lage murstein med lav varmeledningsevne. Bruken av avfall fra papirindustrien kan gi en økonomisk og miljømessig gevinst, gjennom å gjenbruke som råstoff regnes som avfall.

Murstein produsert av papiravfall

16:15

23 desember 2012

Instant Vantage & Brenda-Starr

God jul!

14:54

"Ludeboden", leilighetskomplekset "Skuten" og det kontroversielle nybygget.

Bergen er en tradisjonell by, på godt og vondt. Dessverre ofte mest på vondt. Utbyggingen i Sandviken kan tjene som en illustrasjon på dette.

Danaboeiendommen "Skuten" i sin tid ble bygget, ble politikerne lurt av utbygger, og bygget ble betydelig høyere enn den gamle "Ludeboden". Det eneste som knytter Skuten til den tradisjonelle bebyggelsen er trepaneler og saltak. At en nå forsøker å tenke annerledes på nabotomten burde være et gode.

Fylkesmannen la imidleritd ned innsigelse mot det foreslåttebygget. Fylkesmannen mente at utbygger skulle åpne opp for offentligheten ved å anlegge en kaipromenade på utsiden av bygget. Et svært fornuftig sysnpunkt etter min mening, men innspillet møtte kraftig motbør fra både byantikvar og fylkeskonservator, som mente at en slik promenade ville bryte med den historiske strukturen i Skuteviken.

«Det som karakteriser sjøboder at de går rett i sjøen. Sjøbodene var lagerhus. (...) Det er av stor kulturminneinteresse at denne logikken opprettholdes. Sjøboder skal ikke ha noen ferdselsåre på utsiden,» skriver byantikvar Johanne Gillow.

Det er liten tvil om at byantikvaren har rett i at bygget bryter med tidligere tiders struktur, men skal vi til evig tid bygge nytt fordi en på 1700-tallet forteok transport per båt. Ingen beveger seg med båt i dagens Sandviken, og vil heller ikke komme til å gjøre det i fremtiden.

Dessverre har Fylkesmannen trukket sin innsigelse mot prosjektet, noe som betyr at det er opp til bystyret å avgjøre hva som skal skje med det nye bygget.

Skal vi fortsatt bygge "kvasitradisjonelt"?

14:11 Debatt

Foto: Ole Jørgen Bratland / Statoil

Statoil-bygget på Fornebu, tegnet av norske a-lab for IT Fornebu, gikk til topps i klassen ”Commercial Sector” i WAN Awards 2012. WAN Awards deles ut av World Architecture News (WAN), som av mange regnes som et av verdens viktigste arkitekturnettsteder. Ifølge juryen er konstruksjonen, med sin fleksible innredning og dramatiske utkragninger, spesielt interessant.

Bygget på 67.000 kvadratmeter ble nylig solgt for knappe 3 milliarder kroner.

Det eneste norske bygget som tidligere har mottatt en pris fra WAN, er Operahuset i Oslo tegnet av Snøhetta.

Prosjektet konkurrerte med kandidater fra Hong Kong, Doha, Abu Dhabi, Los Angeles og Silicon Valley i samme kategori. En av forhåndsfavorittene var NASAs roterende “Sustainability Base” i Silicon Valley.

Kilde: Budstikka

Statoil-bygg vant arkitekturpris

12:24 Priser

21 desember 2012

– Evalueringen av norsk klimaforskning tidligere i år pekte på at vi bør gi større mulighet for brede problemstillinger og kreativitet. Vi må styrke den tverr- og transfaglige forskningen og få inn, sier Camilla Schreiner, direktør for klima- og polaravdelingen i Forskningsrådet.

Camilla Schreiner ønsker å utvide definisjonen av klimaforskning for å finne bedre løsninger for å motvirke klimaendringer og for å tilpasse oss de endringene som vil eller kan komme.

– I samfunnsfag og humaniora er det mange som tenker at «klima – det er naturvitenskap og det er teknisk». Men mennesket og samfunnet er både hodet og halen på klimaspørsmålet. Det er mennesket som endrer klimaet og det er faren for blant annet menneskelig lidelse som gjør klimaendringer til en av vår tids aller største utfordringer, sier Schreiner og legger til at:

– Derfor trenger vi flere samfunnsvitere og humanister i klimaforskningen, gjerne i samarbeid med naturvitere og andre realister.

Kilde: Norges forskningsråd

Inviterer nye problemstillinger og miljøer inn i klimaforskningen

17:36

Model S blir billigere enn tidligere spådd: med de minste batteripakke koster 446.600 kroner. Da får du et batteri på 60 kWt, og en rekkevidde på 370 kilometer. For å få det største batteriet på 85 kWt og en rekkevidde på 482 kilometer, er prisen 506.700 kroner.

Minst 800 nordmenn skal ha forhåndsbestilt bilen, noe som gjør Norge til det viktigste markedet utenfor USA.

Tesla Model S er priset

00:31 El-biler , Tesla

20 desember 2012

Myndighetene har gjennom lov og forskrift tidligere bestemt at alle landets rundt 2,5 millioner strømkunder skal få smarte strømmålere innen 2017. De smarte strømmålerne gjør at kundene slipper å lese av strømmåleren, de vil bli fakturert for sitt eksakte forbruk og vil kunne følge forbruk og strømpriser fra time til time. De nye målerne vil også bidra til at kraftnettet kan drives mer effektivt.

Vurderer å utsette smarte strømmålere

19:44

I Norge har kvalitet i utdanning og forskning frem til nå, i hovedsak handlet om studietilbud, lærekrefter som tilbys og forskningsmidler og fasiliteter. Bygg som innsatsfaktor i undervisning og forskning har ikke vært høyest på dagsorden og dermed har heller ikke campus som potensiell konkurransefordel i kampen om studentene og de beste forskerne vært i fokus.

Statsbygg har gjennom Campusutviklingsprosjektet prøvd ut en modell for å lage langsiktige utviklingsplaner, der institusjonens behov settes inn i en regional sammenheng og knyttes nærmere til de kommunale planprosessene. I tillegg har vi utarbeidet en statuskartlegging for alle våre 25 UH-campus med inspirasjon fra internasjonale eksempler på campusutvikling.

Campusutvikling

19:35

19 desember 2012

Det er lov å sykle i kollektivfeltet, men det vet bare halvparten av de syklende, og bare en tredjedel velger kollektivfeltet fremfor fortauet. Mange syklende føler seg utrygge i kollektivfeltet, der de imidlertid har god fremkommelighet – og der deres nærvær ikke synes å medføre store trafikksikkerhetsproblemer. Kollektivfeltet har dermed potensial til å bli en god løsning for syklende ved å øke bredden på det, endre skilting og oppmerking samt forbedre drift og vedlikehold

Les utredningen om sykling i kollektivfelt

Selv om syklende har lov til å benytte kollektivfeltet, betraktes dette i Norge generelt ikke som en god tilrettelegging for syklister. Rundt halvparten av de syklende mener at dette ikke er en brukbar løsning, mens bare ti prosent mener det er en god løsning. Fire av ti mener løsningen er brukbar i noen tilfeller.

Busser og drosjer som forbikjører i høy fart eller presser syklistene bakfra, bidrar til økt utrygghetsfølelse blant syklistene. Problemet kan minimeres med økt bredde, bedre oppmerking og skilting samt bedre drift og vedlikehold av kollektivfeltet.

Kilde: Samferdsel

Kollektivfeltet en bedre løsning for syklistene

19:44

16 desember 2012

Advokat og økonom Dag Jørgen Hveem gir følgende tips på DN.no:

Sett deg inn i boligmarkedet i regionen du vurderer å kjøpe. Studer boligannonser og gå på visninger. Ha med kyndig bistand.
Kjøpe sammen eller alene? Vær oppmerksom på at ved sameie følger risiko.
Få flere banker til å vurdere ditt lånepotensiale og egenkapitalkrav. Sjekk gjennom banken muligheten for startlån i kommunen (Husbanken).

Hvordan komme inn i boligmarkedet?

12:16

15 desember 2012

Manifest Analyse har laget en rapport, «Når boligboblen brister», der de sammenligner boligbobla i Irland med situasjonen på boligmarkedet i Norge. De siste 20 årene har norske boligpriser vokst langt raskere enn reallønningene, noe som banker og byggnæring forklrer med manglende boligbygging. Andre politiske grep, som fjerning av rentefradrag, økt eiendomsskatt eller strengere regulering av bankene, mangler politisk støtte.

Last ned rapporten «Når boligboblen brister» her.
Les kort faktaark om rapporten her.

Manifest Analyse

«Når boligboblen brister»

22:20

I fem år har Sparebanken Vest forsøkt å komme rundt en innsigelse fra Fylkesmannen i Hordaland, som nektet å godkjenne det antallet parkeringsplasser banken ville ha i tre underetasjer. For å få lov til å bygge, måtte banken ta til takke med en etasje med parkeringsplasser.

Det tidligere antallet p-plassene til de ansatte ved sparebanken brøt med de nasjonale rettningslinjer. Når det er gode parkeringsmuligheter og kort vei til kollektivtransport, sier nasjonale retningslinjer at parkeringsdekningen skal være lav. Bygget ligger i umiddelbar nærhet til et parkeringsanlegg med 650 plasser.

Heldigvis tar banken til vettet og bygger i samsvare med nye normer for parkeringsplasser. På plussiden kommer også betydelige besparelser ved å bygge mindre under bakken. Tomten ligger nær sjøen og en dyp byggegrop ville ført til betydelige utfordringer knyttet til vanntrykk.
Hadde bergenspolitikerne fått styre alene ville bygget trolig fått 245 parkeringsplasser. Det taler sitt tydelige språk om at pengemakta rår, også i lokalpolitikken. I slike situasjon beviser fylkesmannsembetet sin berettigelse.

Kilde: bt.no

Også finansnæringen må begrense bilbruken

19:24

14 desember 2012

- Hybelkaniner kan være et sunnhetstegn, fordi de viser at støvet faller ned på gulvet og at støvpartikler ikke svever konstant rundt i luften. I mange nye, tette bygg med moderne ventilasjonsanlegg er det ofte få hybelkaniner, sier Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Et velfungerende ventilasjonsanlegg skal sørge for riktig utskiftning av luft, men luft resirkuleres stadig mer i ventilasjonsanlegg. Lite frisk luft slipper inn, noe som skyldes økte krav til energieffektivitet.

- Dessverre er det ikke slik at de mest miljøvennlige løsningene automatisk er det beste for oss mennesker. For lite utskiftning av inneluften er et helseproblem som både byggebransjen og helsevesenet vet lite om, sier Mohn Jenssen.

Kilde: VVSForum.no

Ja til hybelkaniner

19:56

13 desember 2012

Kunsthistoriker Tommy Sørbø introduserer En sort bok om arkitektur:

En sort bok om arkitektur

00:35

Audun Engh kommer med en rekke gode poeneger i et debattinnlegg i Arkitektnytt. Han skriver blant annet:

Vi har sett en rekke eksempler på at store aktører har utlyst arkitektkonkurranser uten at de grunnleggende spørsmål som gjelder byplanlegging og reguleringsbestemmelser å forhånd er avklart på en demokratisk måte. Noen ganger velger politikerne å sette seg selv på sidelinjen ved å delegere viktige samfunnsmessige avgjørelser til en konkurransejury. Enkelte konkurranser ser ut til å ha til formål å «kuppe» viktige avgjørelser, ved at utlyser spekulerer i at det er høy terskel for å avvise resultatet av en arkitektkonkurranse etter at en vinner er utpekt, selv om de folkevalgte er lite begeistret.

Det er et demokratisk problem at konkurransepremisser skrives og jurymedlemmer utpekes uten at folkevalgte organer har satt de sentrale premissene. Ulike egeninteresser arbeider i denne retning: Utbyggeres ønske om økonomisk gevinst, institusjoners ønske om å få bygge stort og flott uten politisk styring og fagfolks ønske om å kunne styre estetikken uten innblanding fra den gemene hop.

Problemet med Lambda-konkurransen (og flere tidligere konkurranser) er at man har gjort flere slike alvorlige feil i prosessen, noe som samlet tilser at de folkevalgte må kunne stå fritt til å revurdere saken og avvise Lambda. Prosessen har ikke hatt en demokratisk forankring som tilsier at Lambda fortjener lojalitet:

Konkurransen ble styrt an en halvprivat aktør, Havnevesenet, som i utlysningsteksten la stor vekt på at museet skulle bidra til kommersiell utvikling på utlysers egne nabotomter. Herreros tilbød dem ni lamellblokker i bakkant av Lambda. Man utpekte et vinnerprosjekt som brøt med gjeldende regulering (maks seks etasjer), noe som ga et stort utbyggingstillegg for tomteeier.
Les hele innlegget: Lambda-konkurransen fortjener ikke lojalitet fra folkevalgte og arkitektkolleger

Arkitekt-konkurranser og politikernes ansvar

00:13

12 desember 2012

For de som ønsker å bygge hus som leverer fornybar strøm på nettet var gårsdagens behandling av byggmeldingen i Stortinget en hyggelig slutt på dagen. Byggmeldingen ble vedtatt med bred oppslutning om at et forenklet regelverk for energiproduserende bygg må etableres.

Et flertall i kommunal- og forvaltningskomitéen har samlet seg om en merknad til byggmeldingen, der de etterlyser et fast regelverk som gjør det mulig for hus å bli strømleverandører. I tillegg var det flere politikere på talestolen for å uttrykke sin støtte til plusshus under behandlingen av meldingen.

Med flertallets merknad til byggmeldingen har vi fått et politisk signal fra det politiske flertallet på Stortinget om at hus som leverer fornybart strøm på nettet er en ønsket utvikling. Dette er god klimapolitikk, og en politisk forpliktelse til gode løsninger som kan kutte utslipp i Norge.

Hus skal få levere strøm

16:56

10 desember 2012

Arkitektstudentene på videregående kurs i bygningsvern skal lage prosjekter for ny bruk av Bryggene i Kjøpmannsgata i Trondheim. Tre priser deles ut til prosjektene som er best på tilgjengelighet.

Bryggene i Trondheim er ikoner for byens lange historie som handelssentrum og sjøfartsby. I dag står mange av dem tomme, og det er en utfordring å finne ny bruk som samtidig ivaretar deres kulturhistoriske verdi. Herunder er det en stor utfordring å finne skånsomme måter å gjøre bryggene tilgjengelige for alle.

Foto: Anne Cathrine Nyberg

Temaet for prisen er tilgjengelighet. Begrepet omfatter i denne sammenhengen også «kulturell tilgjengelighet», det vil si hvordan tiltaket gjør bygningen til en kulturell/opplevelsesmessig ressurs for ulike brukergrupper.

Studenter foreslår ny bruk av bryggene i Trondheim

22:44

09 desember 2012

Odd Nerdrum nå tatt pennen i egne hender. Sammen med arkitektnabo Ole Martin Raugland har han tegnet et nytt Munch-museum, på stedet der han mener Edvard Munch selv ville lagt et museum. Mellom Vigeland-museet og Bymuseet - på Frogner. Basert på Nerdrums skisser har Raugland tegnet prøveutkast av bygningen.

Dette blir det andre «uavhengige» forslaget i debatten, fra før har Fredrik Torp, og to andre arkitekter tegnet et alternativ på Tøyen. Hvis Nerdrum og Raugland får god respons, er de klare til å gå i dialog med Oslo kommune og videreutvikle prosjektet.

Nerdrum med forslag til Munch-museum

00:31

08 desember 2012

Flere tar nå til orde for å la det totale energiregnskapet være avgjørende, ikke bare selve bygningskroppens egenskaper, og at dette bør gjelde alle typer bygg.

- I passivhus-konseptet har det etter min oppfatning blitt overfokusert på selve bygningskroppen. Kanskje er dette fordi konseptet er utviklet av bygningsingeniører og arkitekter. Jeg mener at framtidens boliger og yrkesbygg må både ha en god bygningskropp og varme- og kjøletekniske installasjoner av høy kvalitet, sier energispesialist Jørn Stene hos COWI AS.

- Som et eksempel på hva høyeffektiv varmegjenvinning, hva en energieffektiv varmepumpe (med overhetningsvarmeveksler) og et termisk varmelager kan gjøre med energibruken i en helt vanlig bolig bruker jeg å vise til boligen til professor Per Fahlén i Sverige: I boligen helt fra 1979 på 150 m2 har professoren greid å redusere totalt årlig varmebehov fra 25.000 til ca. 9 000 kWh/m², sier Stene.

Slike løsninger vil gi større fleksibilitet mht. termisk inneklima, dvs. ingen problemer med overtemperatur og dårlig termisk komfort om sommeren.

Kilde: VVSForum.no

Det totale energiregnskapet bør være avgjørende

16:59

05 desember 2012

«Norge skal på sikt bli verdensledende på offshore vind,» lovet daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i 2010. To år tidligere hadde Energirådet på oppdrag fra daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) kommet med en krystallklar anbefaling om å satse på offshore vind.

Tre år senere er realitetene ganske annerledes. Selskapet Vestavind har brukt 210 millioner kroner på det som skulle bli landets første vindmøllepark til havs. Nå er organisasjonen er bygget kraftig ned, og alle ingeniørene er sagt opp.

Daglig leder Anne Grete Ellingsen mener at olje- og energiminister Ola Borten Moe har sviktet dem. Ellingsen tenker på årets statsbudsjett. Der varslet Olje- og energidepartementet at grunnlaget for utbygging av norske offshore vindmølleparker vil være markedsprisen for kraft og inntekter fra elsertifikater, også omtalt som grønne sertifikater.

- Du klarer ikke å finansiere disse prosjektene med grønne sertifikater, ordningen finansierer kun utprøvd og kjent teknologi, sier Ellingsen.

- Hva er vitsen med å bruke store penger på forskning og utvikling hvis vi ikke har en industri som kan utnytte det, spør Asle Lygre, daglig leder i Arena Now, en bergensbasert interesseorganisasjon for bedrifter som vil satse på offshore vind. Han forteller at stadig flere rømmer næringen til fordel for olje- og gass.

Direktør i Sway Michal Forland synes det er vanskelig å se for seg en fremtid i Norge uten av rammebetingelsene bedres.

- Myndighetene har valgt Enova og Innovasjon Norge som instrument for å satse på vindkraft til havs. Støtteordningene deres er gode, men de krever en sterk medvirkning fra private investorer. Det er vanskelig å skaffe disse pengene fra det private markedet. Det vi trenger er et statlig selskap som kan gå inn og investere i prosjekter de tror på.

Kilde: bt.no

Turbulente tider for vindkraft

23:20

Forskerne ved NILU publiserte nylig en artikkel der de gjennomgikk ulike tiltak mot lokal luftforurensning. Der advares det mot å innføre datokjøring som rammer både bensin- og dieselbiler.

- Datokjøring kan fungere for å redusere omfanget av svevestøv. Men når problemet er NO2-utslipp (nitrogendioksid fra eksosen), er det et uhensiktsmessig tiltak, sier seniorforsker Dag Tønnesen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

All forskning viser at dieselmotorer er den store synderen når det gjelder NO2-utslipp. En dieselbil slipper ut opptil 70 ganger så mye NO2 som en bensinbil. Tyngre kjøretøy, som busser og lastebiler, er enda verre. En dieselbuss har utslipp tilvarende 300 bensinbiler.

Bbilparken i Norge består av rundt 60 prosent bensinbiler og 40 prosent dieselbiler. Det er altså de 40 prosentene som skaper det aller meste av NO2-forurensningen.

Kilde: bt.no