30 januar 2013

Ifølge tall fra Prognosesenteret kommer nordmenn like fullt til å pusse opp for 62 milliarder kroner i år.

– Nordmenn er veldig opptatt av hvordan boligen ser ut, sier leder for markedsovervåkning Truls Vasvik i Prognosesenteret.

Tormod Boldvik, leder i Norges Eiendoms-meglerforbund (NEF), har samme oppfatning. Han tror mange synes det er viktigere med en strøken bolig på 100 eller 150 kvadratmeter enn stor bolig med mange ekstra kvadratmeter man ikke har tid eller råd til å pusse opp. Kravene til høy standard kan nemlig gjøre oppussingen svært kostbar.

– Tidligere antok nok mange at de kom i havn med 700.000 kroner til å pusse opp en enebolig. Nå ser mange at de må ut med både 2 og 2,5 millioner, sier Boldvik.

Kilde: DN.no

Nordmenn vil ha høy standard

Stadig mer kan printes, ikke bare små deler i plast,  men
også metalldeler og store objekter i betong (illustrasjon).
Ny teknologi er i ferd med å endre betingelsene for industriell produksjon. Ny, digitalisert produksjons-teknologi er raskere, billigere og mer fleksibel enn tidligere. Et eksempel på slik teknologi er 3D-printeren.

Arkitektkontoret Snøhetta er et eksempel. De bruker 3D-printere til å visualisere bygninger og landskap i ulike faser i et prosjekt. Ved å se på en fysisk modell, og holde den i hendene, få man en bedre forståelse av det som skal bygges enn om man bare ser på enn data-tegning.



3D-printeren legger til rette for småskalaproduksjon på en ny måte. På grunn av lavere produksjonskostnader er man ikke avhengig av store produksjonsvolum. «Skreddersøm» etter kundens ønsker kan nå bli økonomisk lønnsomt. I USA ser man vekst i virksomheter som spesialiserer seg på småskalaproduksjon.

Thingiverse.com er en nettside hvor man kan dele egne designtegninger med andre. Siden er et eksempel på en voksende kultur for å samarbeide med andre på nett, og der produksjonsprosesser åpnes opp for andre enn etablerte virksomheter . Enhver kan i prinsippet bli sin egen produktutvikler. Man kan finne tegninger for å printe bruksgjenstander som deksler til iPhone, sykkeldeler, pyntegjenstander eller brikker til spill.

3D-printing og fremtidens industriproduksjon

29 januar 2013

Det internasjonale energibyrået IEA kommer med en ny rapport om nordiske energiperspektiver. Rapporten er laget i samarbeid mellom nordiske forskere og IEA, og blir lansert i begynnelsen av februar.

– Det er mulig for Norden å bli karbonnøytralt innen 2050, sier Anne Cathrine Gjærde, direktør i Nordisk energiforskning. Hun presenterte hovedfunnene i rapporten på Enova-konferansen i Trondheim.



Ni av ti personbiler må gå på strøm, større kjøretøy på biodrivstoff, og kraftproduksjonen må fullt ut dekkes av fornybare energikilder. I tillegg kreves betydelig energieffektivisering i bygninger og energi. Kraftkrevende industri må i langt større grad ta i bruk CO2-lagring.

Enovakonferansen

Norden kan bli CO2-nøytralt innen 2050

Dovre Group og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalg for Intercitystrekningene (IC). Analysene viser at full utbygging innen 2025 i hele Intercityområdet er meget ulønnsomt. Alt tyder på at Intercityområdet er definert for stort, og at det ikke finnes passasjergrunnlag som kan forsvare de store investeringene som foreslås.

Hvis full utbygging av Intercity fungerer som tiltenkt, og dermed gir regionforstørring og sterk vekst i tettstedene omkring Oslo, vil dette føre til økt bilkjøring og ingen besparelse av klimautslipp.

Dimensjonerende hastighet for eventuelle nye strekninger på Intercitytriangelet bør være 200 km/t. Med den stasjonsstrukturen og det stoppmønsteret som foreslås, vil det ikke være mulig, eller driftsøkonomisk riktig, å benytte seg av en topphastighet på 250 km/t.

Vi finner ikke gode grunner for å intensivere investeringene i Intercitysystemet. I lys av lønnsomhetsberegninger for de gjenstående strekningene, som hovedsaklig finnes i de ytre delene av IC triangelet, er det egentlig vanskelig å forsvare den utbyggingsintensiteten som finnes i dag.

Samferdselsdepartementet skal nå behandle KS1-rapporten og kommer tilbake til utbyggingen av InterCity-strekningene i Nasjonal transportplan 2014-2023.
Kilde: Transportøkonomisk institutt

Ulønnsom intercityutbygging

28 januar 2013

Fjordbyplanen, vedtatt i bystyret 27. februar 2008, gir føringer om at det skal anlegges en havnepromenade langs hele sjøen som er gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet.

Havnepromenaden er et av de bærende elementene i Fjordbyen og skal ha en gjennomgående struktur som knytter havnefronten sammen fra Frognerkilen i vest til Alnas utløp i øst. Promenaden skal tilrettelegges for opphold for ulike brukergrupper og ha et variert møte med vannet innenfor hvert delområde på strekningen.

Havnepromenaden i Oslo

I en kronikk i Dagbladet kritiserer tidligere kulturminister Åse Kleveland Statsbygg. Hun mener at Statsbygg ikke fyller den oppgaven som forbilde, som de er tildelt gjennom den statlige arkitekturpolitikken.

Statsbygg har mange ganger vist at de kan framskaffe gode, i noen tilfeller fremragende, bygninger. Nesten alle har til felles at de er resultat av arkitektkonkurranser. På Statsbyggs hjemmesider understreker man i tråd med arkitektur.no, at «Statsbygg strever etter breidde i konkurranseformer med ei rimelig fordeling mellom plan- og designkonkurranser, anbodskonkurransar og andre former.» Men hvordan kan det da ha seg at Statsbygg, til tross for de to siste årenes store oppdragsportefølje - med ett unntak- ikke har avholdt noen arkitektkonkurranser som har som har arkitektonisk kvalitet som fremste målsetting?

Seminaret i november avdekket at Statsbygg stort sett kjører anbudskonkurranser på arkitekttjenester. I praksis viser det seg da at laveste pris vinner. Dette er spesielt problematisk, fordi staten, som landets største byggherre, setter en standard - på godt og ondt. Statsbyggs praksis kan dermed legitimere en endimensjonal framgangsmåte i forhold til andre offentlige etater.

Hvordan har det blitt slik? Regjeringens politikk er ambisiøs og tydelig. Statsbygg har ca. 800 velkvalifiserte ansatte. Er det noe ved Statsbyggs mandat og posisjon som står i veien for at de fullt ut kan fylle sin rolle som forbilde? Eller er det nok et utslag av den regelredsel som tidens public management-tenkning har medført hos mange offentlige organer, hvor det enkleste kan være å gi det billigste oppdraget til den rimeligste tilbyderen? Eller kan det være et resultat av at de bestillende departementer ikke uttrykkelig ber om slike konkurranser?


Kilde: Dagbladet.no

Arkitektonisk abdikasjon fra Statsbygg

«Et annerledes hus. Annerledes enn alle hus jeg noensinne har tegnet», skriver Oscar Niemeyer i et brev til den norske kunst- og antikvitetshandleren Kaare Berntsen jr. på slutten av 1990-tallet. Den brasilianske stjernearkitekten som døde, 104 år gammel, i forrige måned, fortalte at han hadde prøvd ut mange løsninger, for omsider vendt tilbake, slik han så ofte gjør, til sine opprinnelige skisser.

Grunnplanet skulle stå på en søyle én meter over bakken, soverommet nede i søylen. «Den tekniske og strukturelle delen av huset tilfredsstiller meg spesielt». «Jeg har jobbet veldig hardt med denne løsningen, og føler meg veldig komfortabel med å forsvare den», skrev Niemeyer, som nok er best husket for å ha stått bak alle offentlige bygninger i Brasilia, Brasils hovedstad. Han tegnet omkring 600 prosjekter i løpet av sitt liv, men relativt få privatboliger.

En modell, samt originaltegningene, er det nærmeste «Casa Oslo» er kommet å bli en realitet. Prosjektet strandet av flere grunner: Selv om Niemeyer fikk en innføring i det norske klimaet, tegnet han huset med et tynt og uisolert betongskall; en boligentreprenør ga nordmennene et anslag på 18 millioner kroner for å isolere den nærmere 300 kvadratmeter store boligen. Norske byggtekniske krav er nok fremdeles ganske forskjellige enn de Niemeyer var vant med i Brasil.

Kilde: DN.no

Casa Oslo

24 januar 2013

Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er i sterk vekst, og Studentsamskipnaden i Ås bygger nå 254 studentleiligheter fordelt på to 8 etasjes blokker som en utvidelse av studentbyen Pentagon. Leilighetshusene bygges med bærekonstruksjoner – gulv, vegger og tak – i massivtre.



Byggingen startet høsten 2012 og skjer som en utvidelse av den eksisterende studentleilighetsbebyggelsen. Etter planen skal leilighetene stå klar til bruk for studentene høsten 2013. Går alt etter planen, har SiÅs planlagt å utvide Pentagon med i alt 6 blokker. Disse er tilpasset terrenget med varierende høyde og vil bygges i fra 3 til 8 etasjer. Totalt vil dette gi 500-600 hybler.

Studentboliger i massivtre

23 januar 2013

Miljøverndepartementet ønsker å inspirere til diskusjon om grønne veivalg og inviterer til en aktuell møte- og debattserie på Litteraturhuset i 2013. Først ute er frokostmøtet "Oslo som framtidsby – høyere, grønnere og sunnere?" som arrangeres den 24 januar.

I Oslo må det bygges om lag 100 000 boliger de neste 20 årene for å få plass til alle som vil flytte til hovedstaden. Tempoet i boligbyggingen må opp, men det er også et spørsmål om hvor og hvordan Oslo kan vokse slik at den blir grønnere og triveligere å bo og leve i. Oslo som framtidsby er første temaet i den nye møteserien til Miljøverndepartementet, Grønn Agenda.

Oslo som framtidsby - høyere, grønnere og sunnere?

Det er det nederlandske arkitekten arkitektfirmaet Universe Architecture har utviklet et konsept for et helt hus, hvor de enkelte delene skal bli produsert av en 3D-printer. Huset har fått navnet Landscape House.



Huset skal lages ved hjelp den italienske 3D-printeren D-shape. Denne printeren bruker sand og et bindemiddel, som ender opp i form av et materiale som minner om sandstein. Det skal printes ut elementer som fylels med betong for nødvendig styrke og stabilitet.

Det første huset skal settes opp i Irland, men arkitekten håper på å kunne bygge flere hus også i andre land.

Kilde: ComON

Det første huset fra en 3D-printer

Det var to offensive avsnitt om kamp mot klimaendringer i president Barack Obamas innsettelsestale mandag. Selv om han ikke fikk igjennom noen ny klimalov, har Obama brukt fullmaktene han har i eksisterende lovverk. Kravene til biler er skjerpet, og det har fått utslippene ned. Kravene til ny kraftproduksjon skjerpes, og det vil gjøre det uaktuelt å bygge ny kullkraft.

Nå kan det komme nye reguleringer. Mest aktuelt er utslippskrav til eksisterende kraftverk, skjerpede energikrav til bygninger og nye effektivitetskrav for tyngre kjøretøyer. Det kan også komme strengere pålegg om tiltak for å hindre lekkasjer av den potente klimagassen metan fra USAs voksende skifergassindustri.



Obamas klimaløfte

22 januar 2013

Jeg husker godt vinteren 2010, da Bergen ble overfalt av en god og gammeldags kulde- og snøvinter, for første gang på flere år. Da satt jeg innestengt i heimen og skrev kommentarer om «giftlokket», og ble mer og mer forbauset over hvor hellig selve trafikken i Bergen er.

Smoggen ligger tett i Bergen, selv i områder langt fra sentrum.

Den gangen var det helt tydelig at næringspolitiske hensyn stod fremst i køen, helsepolitiske hensyn ble forvist til venteværelset.

Til halsen i gass

21 januar 2013

Det er økende interesse for bruk av tre i store bygg og anlegg. De siste årene har det vært realisert flere større byggeprosjekter med utstrakt bruk av tre. Dette skyldes blant annet økende kompetanse i bruk av tre, et økende miljøfokus og utvikling av nye konsepter og løsninger. For å markere den positive utviklingen og sette fokus på innovativ trearkitektur og spennende bruk av tre, vil Treteknisk og Trefokus sammen med Byggeindustrien, dele ut prisen ”Årets trebyggeri 2012” under Byggedagene 6. mars.

Det nomineres tre byggerier. Av disse deles det ut en 1. premie og med ”hederlig omtale” til de to andre. 1. premie er en treskulptur til byggherren med diplom til arkitekt og rådgiver.

Prisen kan deles ut til ulike typer byggeri med utstrakt trebruk som f. eks. boliger, næringsbygg, landbruksbygg, høyspentmaster, broer etc. Her er noen kriterier for bedømning:
  • Innovativ og/eller spennende trebruk 
  • Høy arkitektonisk kvalitet 
  • Miljøfokus/passivhus/lavenergi standard
  • Arealeffektivt og økonomisk byggeri 
  • Bidratt til kompetanseutvikling hos involverte aktører 
  • Bidratt til leverandørutvikling
Kilde: Treteknisk

Ønsker kandidater til årets trebyggeri 2012

19 januar 2013

Litt Tesla-reklame. Model S ble enstemmig valgt til årets bilav Motor Trend Car. Det skal visstnok ikke ha skjedd før.
Det blir ganske mye prat i begynnelsen. Du kan hoppe over det første 9 minuttene...



Motor Trend Car of the Year Event

Motor Trend Car of the Year Event

18 januar 2013

Foto: Espen Klem
Harald Røstvik, professor ved BAS, argumenterer for at bruk av tre/ved/bio er ekstremt farlig. Det er følgelig slett ikke koselig med peis! På vinterstid i norske storbyer ligger eimen av brent ved i neseborene og lungene. Vi vet ikke hva folk brenner, mye kan være svært farlig. Likevel lukter vi det vi lukter og gjør ikke noe ved det. Det er nå på høy tid å pusse støv av en død debatt om hyggen ved peis og vedovn.

Ifølge EU-regelverket kan kjøretøy som har oppnådd en viss alder avskiltes dersom de ikke har vært inne til EU-kontroll og eventuelt blitt oppgradert. Slik avskilting skjer daglig både av hensyn til miljøet (høye utslipp) og sikkerheten. Vi har imidlertid ingen lignende ordning for vedfyring. Det burde vi få, ifølge Røstvik.

Røstvik mener at feiervesenet burde avskilte ovner som ikke har minimale utslipp. Bare nye peiser og vedovner med god forbrenning og rensefiltre burde få drifts- tillatelse. Gamle ovner slipper ut fem-seks ganger mer svevestøv enn slike nye ovner.

Vedfyring er ekstremt farlig - BT.no

Vekk med peisen

17 januar 2013

Nye Straume skal være knutepunktet for Fjell, Sund og Øygarden. Totalt er det planlagt opp mot 6000 boliger og 500.000 kvadratmeter næringsareal, og det skal investeres 15 til 20 milliarder kroner i området de neste ti årene.



Planen innebærer en forvandling av Straume og Bildøy til et urbant bysentrum med butikker og serveringssteder, gågater, plass og grøntområder.

Grunnlaget for utviklingen på Sotra er den sterke befolkningsveksten. SSBs prognoser viser at innbyggertallet på Sotra vil stige med nesten 30 prosent frem til 2030.
Finalistene er klare

29 arkitektteam, både norske og utenlandske, har konkurrert om å få utforme den sentrale plassen i kystbyen, med blant annet et tilhørende signalbygg på 13 etasjer.

Kilde: bt.no

Ny by planlegges utenfor Bergen

15 januar 2013

Norske domstoler stiller strengere krav til hva boligkjøpere burde ha oppdaget dersom boligkjøperne tar med seg bygningskyndige fagfolk på visning.

Boligkjøpere som oppdager feil og mangler etter overtagelse av ny bolig får det ekstra tøft om de tok med bygningskyndige på visning. En førstegangskjøper med fagfolk på laget regnes som «proff».

– Det er faktisk blitt slik at det kan slå tilbake på boligkjøpere at de har hatt med fagfolk på visning dersom det oppstår rettstvist om skjulte feil og mangler, sier advokat Ola Fæhn i Forbrukeradvokaten.

Kilde: DN.no

Farlig med eksperthjelp ved boligkjøp

14 januar 2013

Mark Thornton ved Ludwig van Mises Institute i Alabama, hevder i artikkelen «The Oslo Housing Bubble Syndrome» at irrasjonelle nordmenn avviser og ignorerer alle tegn til at boligmarkedet er inne i en boble, skriver Dagens Næringsliv.  Thornton omtaler boligmarkedet i hovedstaden som utslag av «Oslos boligboblesyndrom».

– Dette psykologiske fenomenet er det «irrasjonelle» svar fra mennesker som lever i en bobleøkonomi. De ignorerer eller avviser tegn på bobler, og tilskriver i stedet deres hell – for eksempel høye boligverdier – til «fundamentale faktorer», hevder Thornton overfor DN.

I USA er Thornton kjent for i 2004 å ha varslet kollapsen i det amerikanske boligmarkedet. Ifjor sommer varslet også den amerikanske sentralbanken om mulig boligboble i norsk økonomi.

Kilde: DN.no

Varsler norsk boligboble

Foto: Aventa AS
Solenergibedriften Aventa AS har investert i en ny produksjonslinje for solfangere. Anlegget automatiserer store deler av produksjonsprosessen for Aventa, sikrer høy og jevn kvalitet og sørger for en årlig kapasitet på 40 000 m2 solfangere på ett skift.

– Det var nødvendig for oss å øke produksjonshastigheten, samtidig som det var viktig å tilbakelegge stadiet med manuelle prosesser og den risiko for produksjonsfeil som ligger i det. Ved å velge en av de aller beste leverandørene av produksjonslinjer som samarbeidspartner, opplever vi å ha fått en svært effektiv produksjonsprosess og stor trygghet for at produktene som lages til enhver tid er 100 prosent, sier daglig leder i Aventa John Rekstad, i en pressemelding.

Aventa er et norsk solenergiselskap, etablert i 2005. Holmestrandsbedriften har, i samarbeid med hovedpartner Chevron Phillips Chemicals, utviklet og satt i produksjon en ny solfanger (AventaSolar) i avanserte polymermaterialer.

Effektiviserer solfanger-produksjon

07 januar 2013

Roar Ousland og Marit Grinaker Wright har skrevet en prosjektrapport for Husbanken fra realiseringen av økohuset i Biestøa i Grimstad. Målet har vært å formidle kunnskap om en bærekraftig, kretsløpsorientert måte å bygge hus på: Forbruke lite, vare lenge, ikke forurense.
Det er lagt stor vekt på å velge økologisk forsvarlige løsninger. Det som kjennetegner byggeprosjektet er en mest mulig helhetlig og gjennomført kretsløpstankegang som er lagt til grunn både ved utnytting av tomta, utforming av huset og ved valg av materialer og løsninger.

Hovedmål med prosjektet har blant annet vært å sikre kvaliteten i det ferdige bygget, tilføre ny fagkompetanse for fagfolk og andre interesserte og legge til rette for målinger av energibruk og inneklima. Huset skal framover i bruksfasen kunne benyttes til forskning for å dokumentere egenskaper og effekter av denne byggemåten og bidra til å utvikle et lavteknologisk alternativ til passivhusstandarden fram mot TEK 15.

Kilde: Agder Wood

Egenrapport om økohuset i Biestøa

05 januar 2013

2000 studenter står i kø for studentbolig i Oslo. Samtidig sliter samskipnaden med å finne nok studenter til boligene i Lillestrøm. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har har sett seg nødt til å leie ut 40 studentboliger i Lillestrøm til personer som ikke er studenter.

– Det jo klart at boligene skal brukes til studenter, men så lenge vi ikke har søkere mener vi at det ikke er økonomisk å la de stå tomme, sier Trond Bakke, boligdirektør i SiO, til P4.

Bakke forteller om studenter i Lillestrøm som bor i studentbolig i Oslo, og på den måten gjør det vanskeligere å få studentbolig i Oslo.

– Vi er klar over at det er mange som studerer i Lillestrøm, men som ønsker å bo i Oslo. Vi mener det ikke er vår oppgave å fortelle studenter hvor de skal bo, sier Bakke til P4.

Sliter med å fylle studentboligene

03 januar 2013

Ved årsskiftet ble landets første rundkjøring på sjø etablert i Rogaland for mer sikrere og effektiv trafikkavvikling. Rundkjøringen er en del av et nytt trafikkseparasjonssystem som er etablert i Skudenesfjorden og ved Feistein.

Rundkjøringen i Skudenesfjorden utgjør et område på 450 meter i diameter. Rundkjøringen er ikke en fysisk etablert infrastruktur som kan ses med det blotte øyet, men blir merket og synlig for sjøfarende i offisielle sjøkart.

Det nye trafikkseparasjonssystemet er gjeldende for kommersielle fartøyer som seiler innenfor virkeområdet til Kvitsøy sjøtrafikksentral. Fartøy med lengde over 24 meter, og fartøy uansett størrelse når det fører farlig og/eller forurensende last blir berørt av den nye ordningen.

Norges første rundkjøring på sjøen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism