27 mars 2013

Europan Norge inviterer arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere til å komme opp med dristige, provoserende, spekulative, utfordrende, kritiske og forløsende ideer for utvikling av Oslo-regionen. Denne regionen er utgangspunktet for årets European 12, skriver Europan Norge i en pressemelding:

«Fra nå og frem til 2050 ventes Oslo-regionen å få en halv million nye innbyggere. I løpet av de neste 25 årene vil Oslo kommune få 170 000 nye innbyggere, i Akershus fylke er økning nesten 160 000. Antall reiser med offentlig transport vil øke fra dagens 300 millioner til 800 millioner i 2060. Noen sentre i regionen forventes å doble sin størrelse. Det snakkes om å etablere helt nye byer som skal absorbere befolkningsøkningen.»

«Europan 12 – Adaptable City» skal utfordre unge arkitektertil å utforske eksisterende bymiljøer, og byenes evne til å fange opp de endringene europeiske byer er utsatt for.

Europan 12 – Adaptable City

Den amerikanske ambassaden i Oslo.
Karl Teigens fotografier.
USAs ambassade i Oslo er tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen (1910–1961). Da ambassadebygget ble innviet i 1959 var Saarinen en internasjonal størrelse, det nærmeste vi kommer vår tids ”starchitects”. Han tegnet også den amerikanske ambassaden i London, som ble ferdigstilt i 1960. Andre av hans prosjekter er David S. Ingall Hockey Rink på Yale University i New Haven, Connecticut (1956) og Trans World Airlines Terminal på JFK International Airport i New York (1956–62).

Våren 1959 ble den amerikanske ambassaden i Oslo fotografert av Karl Teigen (1884–1969). Fotografiene av ambassadebygget er blant høydepunktene innen norsk modernistisk arkitekturfotografi, og ble brukt i presentasjonen av ambassadebygget i fagtidsskriftet Byggekunst.

Det utstuderte uttrykket i arkitekturfotografier er lett gjenkjennelig, og ofte karakterisert av store tomme flater og streng orden. Mennesker er ofte fraværende, hvis de i det hele tatt er til stede i motivene er det ofte som dekorative elementer eller skalaangivere. Karl Teigen arbeidet som regel i tråd med det etablerte modernistiske arkitekturfotografiet.

Teigens ambassadebilder er også en verdifull dokumentasjon av hvordan Saarinens bygning opprinnelig var utformet og innredet. Aambassaden skal nå flytte ut av bygningen.'

Kilde: Nasjonalmuseet.no

Den amerikanske ambassaden i Oslo

26 mars 2013



Motorville by Patrick Jean on Vimeo

Motorville

25 mars 2013

Europa har vedtatt ambisiøse mål for kutt i utslippene av CO2, og enkeltland satser stort på fornybare energikilder som trenger en stabil og regulerbar strømkilde som backup. Denne posisjonen har norsk gass ønsket seg. Men kombinert med atomkraftfrykt, billige utslippskvoter og finanskrise har det i stedet ført til en dobling av kullforbruket flere steder i Europa.

Norsk gass blir et for dyrt alternativ til billig amerikansk kull som er utkonkurrert av renere skifergass. Ironisk nok ender ambisiøse Europa opp med kullet fra USA.

- USA oppfyller nesten de forpliktelser som ville tilfalt dem dersom de hadde signert Kyoto-avtalen. Ikke fordi de ville det, men fordi de fant skifergass, oppsummerte utenriksminister Espen Barth Eide før helgen på First Securities Nordic Energy Summit.

Kilde: DN.no

Rimelig amerikansk kull øker CO2-utslipp i Europa

24 mars 2013

Tate Britan viser for tiden en utstilling med verker av Kurt Schwitters. Utstillingen omhandler Schwitters tid i England, men han tilbrakte lange perioder i Norge, i tiden mellom 1929 og 1940. Først på grunn av en fascinasjon av den norske naturen, men senere også på grunn av den politiske situasjonen i hjemlandet Tyskland.

I dag fremstår Schwitters som en av de mest toneangivende og nyskapende kunstnerne innen den eksperimentelle kunsten på 1900-tallet. Han fikk stor betydning - ikke bare innenfor kunstmaling, men også for installasjonskunstnere og arkitekter gjennom sine såkalte Merzbau.

Hans «Merz»-bilder er collager sammensatt av billetter, emballasje o.l. Noen av kunstverkene kunne fylle et helt rom, og er tidlige eksempler på det som senere har fått betegnelsen installasjoner. Hans egen leilighet i Hannover var et slikt «Merzbau». Den ble ødelagt i et bombeangrep under 2. verdenskrig, men er senere blitt rekonstruert i Sprengel-museet i Hannover.



Kurt Schwitters - Merzbau

22 mars 2013

Regjeringa la i dag fram ein proposisjon om nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Med eit bruttoareal på 54 600 kvm, vil dette verta eit av dei største kulturbygga i Noreg. Prosjektet har ei kostnadsramme på vel 5,3 mrd. kroner. Det vil ta om lag seks år å gjennomføra prosjektet frå det tidspunktet Statsbygg får i oppdrag å setja i gang arbeidet.

Utstillingsarealet i nybygget på over 13 000 kvm, vil vera om lag dobbelt så stort som arealet Nasjonalmuseet disponerer til utstillingar i dag.



Kilde: regjeringen.no

Kostnadsramme for Nasjonalmuseet på Vestbanen

21 mars 2013

Byrådet i Oslo vil nå tillate leiligheter under 40 kvadratmeter i indre by, men i Plan- og bygningsetatens forslag til ny bolignorm vil også minimumsgrenser gjelde for studenthybler: Minstestørrelsen for hybler med eget kjøkken og bad bør heretter være 20 kvadratmeter. For hybler som deler fellesareal, bør minstestørrelsen være 12 kvadratmeter, mener etaten

- Det er studentene som styrer dette tilbudet, gjennom representasjon i Studentsamskipnaden. De bestemmer også hvilke grupper som skal prioriteres, utfra behov nå og i fremtiden. Det er samskipnaden som er økonomisk ansvarlig for boligene, og når vi tar den risikoen, mener vi det er naturlig at vi må bygge det studentene etterspør, sier Lisbeth Dyrberg, direktør i Studentsamskipnaden i Oslo.

Hun påpeker også at statens krav til samskipnadene er at ingen leiligheter kan koste mer enn 700.000 kroner pr. hode.

Kilde: osloby

Oslo kommune vurderer å forby studenthybler under 20 kvm

7 av 10 vinnerprosjekter til nye skoler slipper inn mindre dagslys enn de prosjektene som ikkenådde opp. Forsker Leif Houck spør om dagens kompakte skolebygg for dårlig dagslys i klasserommet? Mye kan tyde på det. Han har sammenlignet vinnere og tapere i ti arkitektkonkurranser om nye skoler. Resultatene er oppsiktsvekkende.

Skolebyggingen i Norge ser ut til å være inne i et paradigmeskifte, sier Houck. Mens det tidligere var vanlig å utforme skolebygg med fingerstruktur, viser undersøkelser at det nå er kompakte skolebygg som vinner arkitektkonkurransene. Men er denne endringen til elevenes beste? Mye tyder på at kompaktskolene gir for dårlig dagslys i klasserommet.

Arkitektur N nr.2-13 presenterer Houcks forskningsartikkel.




Kilde: Arkitektur N

Mindre dagslys i nye skolebygg

20 mars 2013

Reiulf Ramstad Arkitekter hentet hjem førsteprisen dan den internasjonale arkitekturprisen Architizer A+ Awards ble offentliggjort. Med Trollstigplatået vant de både i kategorien offentlige bygg og landskap/parker. I begge kategoriene fikk firmaet utmerkelser fra både brukernes avstemning og juryens. 150.000 besøkende har vært innom nettstedet og stemt.
Trollstigplatået. (Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter AS)
- Det er veldig inspirerende å motta internasjonale priser og heder på denne måten. Selvsagt er det morsomt at andre, både arkitekter og arkitekturinteresserte, verdsetter arbeidet vi gjør. Vel så viktig er likevel signalet om at arkitektur har en større betydning internasjonalt enn her hjemme, sier arkitekt Reiulf Ramstad i en kommentar til prisen..
Prisutdeling tar sted på Architizer A+ Awards galla i New York den 16. mai.

Kilde: Byggfakta

Trollstigplatået fikk Architizer A+ Awards

Jiri Havran er født i Tsjekkia i 1953. Han har bodd i Norge siden 1974 og arbeidet som frilans fotograf siden 1981. Han har fotografert arkitektoniske motiver siden slutten av 80-årene, og fotografering av arkitektur gjennom mange år har nok påvirket hans kunstnerisk virksomhet, og preger alle hans nyere prosjekter.

Utstillingen på ROM for kunst og arkitektur bygger rundt to eksisterende prosjekter, Røde Rom (2010, fra et større mønstring ”Årdal – Hva?”) og Suldal Kraft (2009, fra bygda Nesflaten, bygd på 60-tallet rundt et kraftverk), supplert med noen mindre serier av brutalistisk arkitektur fra Norge og Tsjekkia (2011/2012).
Brutalisme i arkitekturen fra 60- og 70-tallet er også hovedtema for utstillingen. Samtidsarkitektur er representert i store naturpanoramaer fra prosjektet ”Nasjonale turistveger”.

"from architecture" - jiri havran

19 mars 2013

- Til sammen er det 60 påmeldte bygg til Statens byggeskikkpris. Det er svært gledelig at det er så stor interesse og engasjement rundt prisen. Dette viser at bevisstheten rundt god byggeskikk stadig blir større, sier sekretariatsleder for Statens byggeskikkpris i Husbanken Lene R. Edvardsen.
Spennende bygg fra hele landet

Det er foreslått en rekke spennende bygg til statens byggeskikkpris 2013. Det er påmeldt flest bygg fra Oslo, Trondheim, stavanger og Tromsø. Statens byggeskikkpris er en hederspris for bygninger som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken gjennom utførelse, materialbruk og samspill med sted og miljø.

60 bygg kjemper om Statens byggeskikkpris

18 mars 2013

Prisene på brukte boliger på Oslos østkant er for lave til at det er attraktivt å bygge nye boliger, ifølge  OBOS og Selvaag. De mener at Oslo kommunes planer om «nye Furuset» ikke er gjennomførbare.

Oslo kommunes planer for Furuset omfatter blant annet 2.000 klimavennlige boliger. Dem får de ingen til å bygge, sier informasjonssjef Åge Pettersen i OBOS.

Slik kan det bli på furuset, dersom E6 legges under bakken. Ill: a-lab

– Det er ikke mulig slik markedet er i dag. Bruktboligprisene på Furuset er så lave at hvis vi skulle bygge nye boliger der, så ville de, særlig på grunn av byggekostnadene, koste veldig mye mer enn bruktboligene. Vi vil ikke få noen kjøpere til de boligene, sier Pettersen.

– Området har en snittpris på rundt 25.000 kroner per kvadratmeter. Når byggekostnadene ligger på rundt 30.000 kroner per kvadratmeter uten å regne med tomteprisen, så sier det seg selv at det blir vanskelig å få til, sier Baard Schumann i Selvaag Bolig til NRK.

Kilde: DN.no

Vil ikke bygge nytt på Oslos østkant

120 HOURS har utviklet seg til verdens største studentdrevne arkitektkonkurranse med deltakere fra over 40 land. I begynnelsen av februar fikk deltakerne 120 timer på seg til å ta stilling til forholdet mellom arkitektur og natur. Årets oppgave gikk ut på å designe en cruiseterminal i Geiranger.

Konkurransens mål er å engasjere arkitektstudenter og å oppfordre til debatt rundt aktuelle problemstillinger. 120 HOURS ble startet i 2011 av tre studenter ved AHO som et svar på det de så som mangelfullt engasjement i studentmassen. Resultatet er på alle måter en suksess,  med over 700 lag påmeldt til konkurransen, og 249 innleverte prosjekter.

Vinneren ble prosjektet «Untitled», laget av studenter Ecole Speciale Architecture i Paris. Jurymedlem Joakim Skajaa, som åpnet utstillingen av vinnerprosjektene, berømmet dette prosjektet for å skape en fysisk sammenheng mellom natur og arkitektur. Prosjektet ble beskrevet som monumentalt, artistisk, elegant og sublimt.


Utstilling: 120 hours

16 mars 2013

Foto:  Sun Pictures / Lakshman
I Dagbladet forteller miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at regjeringen vil satse på bygging av sykkelveier de neste ti årene. Sykkelvei-satsingen innebærer at 690 millioner kroner bevilges hvert fra fra 2014 til 2023 - totalt 6,9 milliarder kroner.

- Vi lager et spleiselag der regjeringen stiller med 6,9 milliarder kroner og med milliarder til avtaler med byene om å satse på kollektivtrafikk, miljø og sykkel i stedet for flere veier og økt biltrafikk, sier Solhjell, og legger til at en del av den økte sykkelinnsatsen skal også gå til en egen belønningsordning for byer som satser offensivt på sykkel.

Norge skal bli et moderne sykkelland

15 mars 2013

Foto: Hamed Saber
Selv om absolutt all planlagt kollektivutbygging i Oslo-regionen innen 2030 gjennomføres, vil det  fortsatt være plassmangel på T-bane og tog, og folk vil sitte i lange bilkøer, ifølge en rapport fra Urbanet Analyse.

Skal en klare å løse dette problemet må veksten i persontrafikken tas med kollektiv, sykkel og gange. Virkemiddelet er Nasjonal transportplan (NTP), som innebærer en satsing på 26,1 milliarder statlige kroner til kollektivtransport i de største byene i neste tiårsperiode.

Vil tvinge bilene ut av norske byer

Regjeringa la 8. mars 2013 fram Meld. St. 17 (2012-2013) til Stortinget med tittelen Byggje - bu - leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar.

Bustadmeldinga 2013

14 mars 2013

Norges bank skyver på utsiktene for neste renteheving helt til våren 2014. Etter boligprisstigningen på drøyt 8 prosent ifjor, vil boligprisene vokse i underkant av 8 prosent i år, og oppgangen fortsetter frem til 2016, ifølge Norges Banks anslag.

Norges Bank venter at antall fullførte boliger, som anslås til om lag 28 000 boliger i år, vil nærme seg veksten i antall husholdninger. Norske boligpriser vokser raskere enn husholdningenes disponible inntekt. Målt i forhold til disponibel inntekt er boligprisene nå høyere enn det historiske, poengterer Norges Bank.

Kilde: DN.no

Stigende boligpriser fram til 2016

13 mars 2013

Det norske oljefondet lånte i fjor 61 milliarder til Tyskland til en rente på 1.8 %. Pengene skal gå til bygging av tyske motorveier, mens norske veier forfaller fordi man krever 6,5 % rente på slike investeringer her. Av samme grunn må samferdselsministeren se etter ”bompengeløsninger” for å få finansiert opprusting av norsk jernbane.

Totalt sett befinner norsk infrastruktur seg på plass nr 42, sammen med Jordan og Tunis. Vår Jernbane er rangert mellom Bulgaria og Botswana som nr 54. Det er flyplassene våre som redder totalrangeringen.

I følge Aftenposten leter jernbanedirektøren etter ”bompengeløsninger” for å få finansiert modernisering og utvikling av jernbanen. Det meste av jernbanenettet følger 100 år gamle traseer. For å ta igjen det tapte har en arbeidsgruppe foreslått større prosjekter organisert som egen selskap etter mønster av utbyggingen av Gardermoen. En investeringsmulighet for Oljefondet?

Kilde: Tekna

Oljefondet investerer i infrastrukturInfrastruktur, men ikke i Norge

Mange av produktene vi omgir oss med er laget i land med lavere kostnader, men markedet for slike ferdigvarer gjennomgår endringer. Og disse går Norges vei ifølge Lars Skjelstad, logistikk- og produksjonsspesialist ved SINTEF.

Kampen om forbrukerne i økende grad handle om å lage varer som er tilpasset ønskene til enkeltkunder – og samtidig oppnå de besparelsene som store serier gir. Skal slik serieproduksjon med kundetilpasning lykkes, må en rekke viktige beslutninger fortløpende treffes på “gølvet”, framholder SINTEF-forskeren. Han påpeker at organiseringen av norsk arbeidsliv matcher dette som hånd i hanske.

Skreddersydd samlebåndsproduksjon

FOTO: H.M. AARHØNEN
Hytta til byggstudentene ved NTNU er kåret til «Årets trebyggeri 2012». Det er Treteknisk og TreFokus som har tatt initiativ til prisen i samarbeid med Byggeindustrien. Prisen skal oppmuntre til videre utvikling av tre som materiale i byggeprosjekter.

Linjeforeningen H.M. Aarhønen kjøpte tomt i Selbu i 2011. Omtrent samtidig ble arkitektstudentene ved NTNU invitert til en konkurranse om å tegne hytta. Byggearbeidene startet i 2011. Studenthytta stod klar til H.M. Aarhønens hundreårsjubileum i januar 2013. 

«Årets trebyggeri 2012»

Kommunal- og regionaldepartementet offentliggjør en rapport om kostnadene knyttet til TEK10, og hevder at bransjeb har brukt mediene til å tegne et feilaktig bilde av merkostnadene ved de økte kravene.

- Enkelte aktører har i media hevdet at merkostnadene er på 6.000 til 12.000 kroner per kvadratmeter bruttoareal. Nye tall viser derimot en merkostnad på 1.000 kroner per kvadratmeter. Det tilsvarer 50.000 kroner for en leilighet på 50 kvadratmeter, sier Navarsete i en pressemelding fra departementet.

Kostnadsvurdering av nye byggekrav

07 mars 2013

Regjeringens løfter gjelder totalt åtte fjordkrysninger, de håndfaste pengene i første rekke til ett. Senest i 2015 starter arbeidet tunnel under Boknafjorden. Fire felt. To tunnelløp. 25 kilometer. 390 meter under havoverflaten. Det blir verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel.

Deretter følger ytterligere syv fjordkrysninger mellom Stavanger og Trondheim. De andre prosjektene får kun mindre planleggingsbevilgninger.

Illustrasjon: Aas-Jakobsen
Totalprosjektet er estimert til å koste 150 milliarder kroner.
  • Boknafjorden (Rogfast 10 mrd. kroner)
  • Bjørnafjorden (Hordfast 21 mrd. kroner)
  • Sognefjorden (ikke er utredet. Byggeperioden kan bli 2030-2035. Pris: 14 mrd. kroner)
  • Nordfjorden+Storfjorden (16 mrd. kroner)
  • Møreaksen (13 mrd. kroner)
  • Halsafjorden (11 mrd. kroner)
  • Ryfast-sambandet er allerede under bygging (prislapp 5,5 mrd 2012-kroner).

Om og hvordan disse skal bygges ut vil først bli klart når neste transportplan legges frem om fire år. Det kan som kjent være med en helt annen regjering og stortingssammensetning som da får ansvaret for å følge opp løftene som nå gis.

Regjeringen tar et forbehold om at det er praktisk mulig å få til en realistisk krysning av Sognefjorden med bro og/eller tunnel. Et slikt prosjekt vil medføre betydelig ingeniørmessig nybrottsarbeid.

Kilde: NRK Nyheter

Fergefritt vestland om 20 år

06 mars 2013

Per Jæger i Boligprodusentenes Forening tar for seg påstanden om at passivhus kunne være mer lønnsomme enn tidligere antatt. Bakgrunnen er en forskningsrapport fra Multiconsult og SINTEF Byggforsk hvor tilbakebetalingstiden for en enebolig på 175 m2 BRA i passivhusutførelse ble beregnet til 12 år i forhold til en utførelse etter gjeldende krav i teknisk forskrift (TEK10).

Jæger mener det er klare mangler ved rapporten som gjør at den ikke gir et dekkende bilde av merkostnadene og lønnsomheten for passivhus. Dette gjelder både antatt merinvestering, beregnet årlig energibesparelse og det faktum at de har sett helt bort fra diskontering i den økonomiske vurderingen. Den nevnte rapporten tar heller ikke hensyn til arealtapskostnaden for tykkere vegger i passivhuset.

Jæger beregner seg fram til en merinvestering for passivhuset på 960 kr/m2, og en årlig energibesparelse på 52 kW/m2. Med samme energipris (1 kr/kWh), blir dette 52 kr/m2 spart hvert år. Med 4 % realrente, merinvestering 960 kr/m2 og årlig besparelse 52 kr/m2, får vi en beregnet tilbakebetalingstid på hele 34 år!

Myndighetene har signalisert skjerpelse av energikravene i forskriften. Det er bekymringsfullt om slike mangelfulle konsulentrapporter skal danne grunnlaget for de nye kravene. 

I stedet for å krangle offentlig om hva som er fakta, anbefaler Boligprodusentenes Forening at det opprettes et teknisk beregningsutvalg hvor både myndigheter og boligbransje deltar, og hvor målet er å bli omforent om hva som er fakta og hva som påvirker kostnadsbildet. 

Kilde: Bygg.no

Lettvinte konsulentrapporter

Teslas toppsjef Elon Musk var en snartur innom Norge, vel vitende om at Norge er det nest største markedet etter USA for det amerikanske elbilmerket.

Musk kunne fortelle at Tesla vil bygge ut såkalte «Superchargers», som gir Tesla-eiere mulighet til å lade bilen gratis. Superladerne er ladestasjoner som er langt kraftigere enn tradisjonelle elbilladere.

- De første superladerne utenfor USA kommer til Norge. Det samme gjelder leveransene av Model S.



Snart kan du lade Tesla gratis i Norge

Med innlegget ”Norsk arkitektur etterspurt og anerkjent” tok arkitekt Niels Torp for seg norsk arkitektur, som han mener fortjener å bli eksportvare.

‑ Jeg tror det er fornuftig at vi i Norge har et magemål når det gjelder arkitektur. Det kan godt hende vi har en arkitektur som ikke er typisk norsk, men at vi har noen dyktige arkitekter som hver for seg skaper noe særegent og fortjener å bli eksportert, sier han.

Torp mener det finnes flere eksempler på gode arkitektoniske arbeider der arkitektene har bygd byggene inn i terrenget på en respektfull måte. Han trakk blant annet fra Saunders Architecture, Reiulf Ramstad Architechts og Lund Hagem Architechts som arkitekter som tenke på denne måten og som fortjener å bli eksportvare.

Norsk arkitektur etterspurt og anerkjent

05 mars 2013

Chris Butters i Gaia Arkitekter skriver at dagens vedtatte sannhet er at alle fremtidens bygg skal være av type passivhus, der balansert ventilasjon med varmegjenvinning er en av hovedkomponentene. Her følger en forkortet versjon av innlegget.

Målet er store reduksjoner i energibruk og klimautslipp. Samtidig kommer arkitekter, ingeniører og utbyggere med nye prosjekter som tar hensyn til et større bilde, inklusiv byggematerialenes livssyklus, inneklima, økologiske kretsløp og annet. På flere måter ligger disse ildsjeler foran både forskningsmiljøene og bygningslovgivningen.

Gitt energi- og klimaspørsmålene trenger vi innovasjon og nytenkning. Men utviklingen i Norge preges av noen få eksperters mening. Alternative løsninger må spesialdokumenteres, noe som i praksis er en straff som utelukker nytenkning.

Det har vært økende interesse for alternative ventilasjonsstrategier i andre land, men lite i Norge. Her utvikles det et fåtall prosjekter med hybrid ventilasjon, og det er et knippe bygg signert GAIA arkitekter med rent naturlig ventilasjon. I en ny bok, "Fra Passivhus til sunne hus" er budskapet at det finnes flere veier til målet – gode, klimavennlige og sunne hus. Den viser eksempler på et langt mer helhetlig tilnærming enn det vi ser hos både myndighetene og forskningsmiljøene.

Fra Passivhus til sunne hus

03 mars 2013

Hvilken dimensjon må trebjelken ha for å tåle belastningen? Nå kan du bruke en gratis app fra Norsk Trelastkontroll for å finne ut dette raskt og sikkert. Du får også en tabell for dimensjonering av terrasse med i appen.

Bjelkelagstabellen er et verktøy for dimensjonering av etasjeskiller. Appen lar deg variere mellom ulike alternativer for materialdimensjoner, styrkeklasser og lysåpninger, og finner den riktige kombinasjonen. Terrassetabellen fungerer på samme måte. Appen kan lastes ned på AppStore (for iPhone) eller Google Play for Android.

Appen fungerer ikke lenger. I stedet kan du benytte en kalkulator på nett, f eks Kjeldstad trelast sin bjelkelagskalkulator.

Bjelkelagstabell som gratis app

Ut ifra krysslimt massivtre er det mulig å lage et lyddempende element med ganske enkle midler. Dette kommer fram i en detaljert rapport fra Treteknisk institutt.

En Helmholz-resonator, også kalt ”flaskeresonator”, oppstår når luftmassen i ”flaskehalsen” svinger i resonans mot det fjærende, avstengte luftrommet i flasken. Også i et massivtreelement kan luftrom dannes ved å fjerne lameller i midtsjiktet, og ”flaskehalsen” blir slissen som sages inn fra eksponert side. Hulrommet dempes med en fiberduk under slissen eller, mer praktisk, fylles med et lydabsorberende materiale.

Massivtre med integrert akustisk demping

01 mars 2013

Byrådet i Oslo kom i dag med sin innstilling til hvor Munch-museet skal ligge. Her vraker de alternative lokaliseringene, og anbefaler bystyret å ikke gå videre med de alternative plasseringene.

- Vi har nå sendt vår sak over til bystyret, som er en direkte utkvittering på det bystyret ba oss om for ett år siden. Vi har kommet fram til at vi ikke vil anbefale å gå videre med de to andre alternativene, sier byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke til Dagbladet.


Byrådet i Oslo gir seg ikke mht Lambda

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism