31 mai 2013

Kommende Teslaeiere har et usedvanlig engasjement. Nå har gravearbeid resultert i interessant nytt om norske Superchargers. Det er gode grunner til å ta det som god fisk.

Tesla kjører i racerfart i Norge, helst under radaren for ikke å skape for mye forventninger. Men det som kommende eiere av Model S har funnet av info, er det grunn til å feste lit til. I diskusjonstråden Detektivarbeid: Finne fremtidige Superchargers? ser vi resultatene av søk i postjournaler, telefonsamtaler, litt sladder her og der m.m.



Elbil.no kan med sikkerhet fastslå at kommende eiere av Model S kan få Teslas dedikerte Superchargers  på følgende lokasjoner:

Superlading for Teslas elbiler i Norge

27 mai 2013

Hvem eier byen og hvem har rett til å utfolde seg der? Hvem bestemmer over byrommene? Og hvordan fungerer dette i praksis? Hvilke muligheter finnes for vanlig folk å påvirke byutviklingen, både organiserte og uorganiserte?

Dette er noen av spørsmålene du kan få svar på i Bystyresalen, Oslo Rådhus, torsdag 30. mai 2013 kl. 09:00 - 15:00

Norge opplever velstandsøkning, men økende forskjeller og krisen i Europa er med på å forsterke dette. Hvordan kan planleggere gjøre for å dempe friksjonen som oppstår i det offentlige rom på bakgrunn av dette?

Konferansen er et samarbeid mellom Tverrfaglig arena for byutvikling (TAB) og Byutviklingskomitéen i Oslo (BUK) og arrangeres hvert år i Oslo Rådhus. Årets konferanse er den sjuende i rekken.

Retten til byen

Innen 2020 skal samtlige av de rundt 30 millioner husstandene i Storbritannia få automatiske strømavlesere. Nå frykter ekspertene at folk skal kunne greie å manipulere målerne, slik at de kan jukse med strømregningen.

Opprinnelig var de planlagt at samtlige norske husstander skulle få automatiske strømmålere innen 2018. Men nå er planen skjøvet fram i tid. En utredning om emnet med anbefalinger når det gjelder valg av teknologi skal være klar innen 1/1 2019.

- Vi kan foreløpig ikke si når vi starter med utrullingen her i landet. Vi ser fortsatt på ulike teknologier og løsninger, og har ikke landet ennå, sier informasjonssjef Kjell Stamgård i energiselskapet Hafslund til ITavisen.

Kilde: ITavisen.no

- Enkelt å hacke strømmåleren

Norsk brannvernforening står bak en ny studie som viser at nær halvparten av alle dødsbranner involverer personer som har vært alkoholpåvirket. Over halvparten av disse hadde selv forårsaket brannen.

- At dødsbranner ofte involverer alkoholpåvirkede personer er ikke nytt. Det nye og mest interessante funnet i vår studie, var at over halvparten av de omkomne selv hadde forårsaket brannen, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.

Det er først og fremst kombinasjonen; menn som drikker i helgene og som tilbereder mat på eller i komfyren, som bidrar til slike høye tall. - I vårt utvalg er det en betydelig overrepresentasjon av menn. Hele 85 prosent av alle som omkom med påvist alkohol i blodet, var menn, opplyser Kalheim.

Dødsbranner ofte knyttet til alkoholrus

24 mai 2013

Entra Eiendom lanserte sine visjoner for en storstilt oppgradering av Tullinkvartalet for snart halvannet år siden. Siden har selskapet støtt på ulike utfordringer, og ideene måtte stokkes om på. Nå lanserer Entra sin bearbeidede plan, som omfatter hele Tullinkvartalet, men der nybygget fortsatt er et soleklart blikkfang. Men Byantikvaren mener det kræsjer med indrefiletene i det historiske Oslo.



Nybygget blir 13 etasjer høyt, med et toppunkt på drøyt 50 meter over bakken. Dermed sprenges høydebegrensningene i området. Men ifølge prosjektsjef for Entra Eiendom, Kristin Haug Lund, vil gesimsen følge omkringliggende bygg i Kristian Augusts gate. Det er i bakkant at nybygget vil strekke seg mot skyene.

Vil bygge 50 meter høyt påTullinløkka

Først et lite hjertesukk. Av en eller annen grunn synes det som om Tesla er den eneste produsenten som har innsett at en elbil ikke trenger se ut som noe annet enn andre biler. Kanskje er det fordi Tesla ikke konkurrerer med seg selv, slik de fleste andre produsenter gjør med sin langt støre protefølje av biler med forbrenningsmotorer.



Modellen som kommer for salg ligner denne, men med fire dører.

Hjertesukket til side. Til høsten, nærmere bestemt i november, kommer BMW i3 til Norge. Den ser ikke så ille ut, selv om slektskapet til BMWs øvrige modeller er vanskelig å se. Prisen er ennå ikke endelig fastsatt, men i Tyskland vil den koste 40.000 euro. Trekker vi fra tysk moms og legger til null norske avgifter betyr det en pris på rundt 250.000 kroner.

BMW i3 kommer i november

Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av eksisterende bygningsmasse. Bærekraftig kvalitet i boliger og bygde omgivelser reduserer miljøbelastningene og bedrer livskvaliteten også for kommende generasjoner.

Etter rundt 25 år er ofte flate tak med foliebelegg eller asfaltbelegg modne for utskifting. I mange tilfeller skjer slik utskifting uten at taket etterisoleres.

– En av årsakene kan være at byggets eier har liten økonomisk gevinst av etterisoleringen, dersom strømregningen betales av en leietaker. Uansett bør etterisolering seriøst vurderes i sammenheng med omlegging av takbelegg, sier seniorforsker Peter Blom ved SINTEF Byggforsk.

Forspiller muligheten for lønnsom etterisolering



Illustrasjon av flytrafikken, tall fra 1998. I dag er det mye å legge til trafikkgrunnlaget.
Ill: Norsk Bane AS
Eirik Glambek Bøe, Anders Waage Nilsen og Endre Tvinnereim skriver om høyhastighetsbane over Haukeli, i Bergens Tidende:

Avstanden mellom Norges tre største byområder, Oslo, Bergen og Stavanger er ikke større enn at man til en overkommelig kostnad kan bygge en toglinje som vil betjene millioner av passasjerer allerede det første året banen står ferdig. 4,29 millioner passasjerer reiser årlig med fly på disse strekningene. Dette gjør rutene til noen av Europas mest trafikkerte. Kun 20 prosent reiser i dag med tog mellom Bergen og Oslo. Med reisetider ned mot 2 timer, vil derimot 80 prosent eller flere sannsynligvis velge toget.
/../
Haukelibanen vil forbedre næringslivets rammebetingelser, redusere miljøbelastningen og styrke grunnlaget for samfunnsutvikling i store deler av Sør-Norge. Likevel er det pr. dags dato bred enighet om at denne banen ikke skal bygges. En av skeptikerne er samferdselsminister Marit Arnstad: Det er for dyrt sier hun, og støtter seg på konklusjonene i Høyhastighetsutredningen til Jernbaneverket fra 2011. Her regnet man seg på finurlig vis frem til at Haukelibanen var verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig.

Jernbaneverket konkluderte isteden med at 130 milliarder kroner bør brukes på å bygge et nytt tognett rundt Oslo kalt Intercity-Triangelet. Vi som tviler på disse konklusjonene er ikke bare vestlendinger som daglig ser den store flytrafikken som går mellom landets tre største byområder. Tvilerne inkluderer også eksperter fra Deutsche Bahn som selv har finregnet på hva et lyntognett i Sør-Norge vil kunne bety. 8,1 milliarder kroner i årlig overskudd har de kommet frem til for Haukelibanens del – dersom man baserer seg på dagens NSB-priser. I Høyhastighetsutredningen la man derimot inn billettpriser som lå på ca. halvparten av dagens togbilletter (!).
/../
Franske TGV. Vi er vant med å tenke at forholdene er større ute i Europa. Når det gjelder persontransport er vi imidlertid store i Norge også.
Foto: extranoise
Haukelibanens store utfordring er at ideen representerer et brudd med vante tankebaner. Det er ikke mer av det vi kjenner, men noe nytt. Prosjektet er ikke forankret i eksisterende og sterke fagmiljøer som Statens vegvesen eller Jernbaneverket, men lansert av et lite, privat firma ved navn Norsk Bane AS. Det er en respons på det som skjer i Europa og et uttrykk for store ambisjoner på Vestlandets vegne. Men om det noen gang skal realiseres trengs modige politikere med forestillingsevne og handlekraft. 

De styrende i Oslo-området kommer ikke til å stå på barrikadene for dette. Det er Rogaland og Hordaland som må få prosessen på skinner igjen.

Les hele innlegget i Bergens Tidende

Få Haukelibanen på skinner igjen

Seniorrådgiver Frian Årsnes i Pöyry har kritisert Jernbaneverkets samfunnsøkonomiske analyser av lyntog for å være fullstendig feil. Jernbaneverket har lagt forutsetninger som minsker inntektene for høyhastighetsbanene med mange milliarder. Det dreier seg bl.a. om ekstremt lave billettpriser, veldig lav markedsandel i forhold til fly og utelatelse av gods-, InterCity og annen regionaltrafikk. Sistnevnte står også i skarp kontrast til Stortingets vedtak, som ba om at det spesielt arbeides med høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept.

Kilde: norsk bane

Milliardinntekter utelatt fra Jernbaneverkets lyntogutredning

23 mai 2013



Flere stortingsrepresentanter har tatt til orde for at huseiere som er spesielt flomutsatte, kan bli nødt til å flytte i stedet for å bygge opp igjen huset. Leder i kommunalkomiteen på Stortinget, Aksel Hagen (SV), sier til Aftenposten at hvis en bolig blir ødelagt gang etter gang, så må den bygges opp igjen et annet sted.

Vurderer byggeforbud i flomsoner

22 mai 2013

Foto: Lans8/Wikipedia
Det finnes totalt 250 humlearter i verden. 34 av disse finnes i Norge, hvorav seks arter er utrydningstruet, Dette skyldes blant annet det stadig mer intensive landbruket med få plantearter og bruk av sprøytemidler. Også klimaendringene slår uheldig ut for humler, bier og andre insekter. Varmere vær fører til endringer i vekstsesongene og gjør det vanskeligere for insektene og plantene å møtes til riktig tidspunkt, når pollenkornene har behov for hjelp til å komme seg til andre planter, og insektene trenger mat.

I tillegg til en mangfoldig hage hvor sprøytemidler er bannlyst, er det også viktig å ha de rette plantene til rett tid, slik at humlene finner rikelig med nektar og pollen når de har størst behov for det, opplyser Tove Berg, direktør i Det norske hageselskap.

Hageeiere kan stanse humlens flukt

21 mai 2013

Bruken av tre på nye måter i bygg og trearkitektur er voksende i Norge og standarden på norsk trearkitektur har fått en internasjonal høy kvalitet. Norsk arkitektur har markert seg både nasjonalt og internasjonal gjennom flere utmerkelser.

Den nasjonale konferansen for trearkitektur skal dekke et voksende behov for en nasjonal møteplass hvor næringsliv, forskning, myndigheter og brukere av arkitektur kan treffes for å samtale og inspirere hverandre om muligheter og begrensninger knyttet til bruk av tre i arkitektur.

Norsk trearkitektur i fokus

20 mai 2013

Boligeiere får nå nesten like mye i husleie for en rimeligere bolig på Oslos østkant, sammenlignet med det en får i husleie for en dyr bolig på Oslo beste vestkant.

Statistikk over markedspriser på husleie som Oslo kommune fører (boligbygg.no), viser for eksempel at en 3-roms leilighet i bydelene Alna, Stovner, Bjerke og Grorud på Oslo Øst, nå koster i snitt 12.279 kroner i måneden å leie. I de vestlige bydelene Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern koster en leilighet av omtrent samme størrelse 12.831 kroner å leie i måneden, altså bare drøyt 500 kroner mer.

Markedsprisen på selve boligene er derimot vidt forskjellige. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris i de nevnte bydelene i Oslo Øst er nå 35.500 kroner, mens boligene i Oslo Vest er drøyt 50 prosent dyrere, 54.500 kroner per kvadratmeter.

Kilde: DN.no

Oslo øst gir best avkastning på utleieboliger



HYPNOSF

360º Building Capture

17 mai 2013

Foto: Henning Larsen Arkitekter
Konserthallen i Reykjavik, "Harpa", er tegnet av danske Henning Larsen Arkitekter og de to islandske kontorene Batteríið Architects og Studio Olafur Eliasson. Prisen er EUs pris for samtidsarkitektur og blir delt ut annethvert år. Den regnes som den høyest hengende arkitekturprisen i Europa.

I en pressemelding fra Mies vand der Rohe-stiftelsen heter det at bygningen har forandret og revitalisert havneområdet i Reykjavik og bragt havneområdet og byen nærmere hverandre.

Finalistene blant de 335 foreslåtte bygningene i år var:

  • Market Hall i Gent i Belgia, av Arkitekter og Marie-José Van Hee Arkitekter.
  • Superkilen i København, av BIG Bjarke Ingels Group, Topotek1 og Superflex.
  • Home for Elderly People i Alcácer do Sal i Portugal, av Aires Mateus Arkitekter.
  • Metropol Parasol i Sevilla i Spania, av J. Mayer H.
Foto: Henning Larsen Arkitekter

Vinner av Mies van der Rohe-prisen

06 mai 2013

Lis­ten over ver­dens 20 beste syk­kel­byer lagt fram uten en eneste norsk by. 150 byer har blitt vur­dert, og 20 av disse er ran­gert. Vinneren er, ikke uventet, Amster­dam. Deretter føl­ger Køben­havn, med Utrecht som nr. 3. Der­etter føl­ger Sevilla og Bor­deaux på delt 4. plass.

Verdens ledende sykkelbyer

05 mai 2013

Over tusen nordmenn venter visstnok på sin Tesla Model S, og salget går så det suser i Nord-Amerika. Tesla leverte 4750 Model S til kunder i årets første kvartal, og slår med det Nissan Leaf med 1055 biler, ifølge Automotive News.

Tesla henvender seg imidlertid til mer kjøpesterke kunder. Mens Leaf koster fra 25.000 dollar begynner Tesla Model S på 69.900 dollar. Dette gjør elbilen til en dyr fornøyelse i USA, men i Norge blir den relativt rimelig på grunn av avgiftsfritaket.

Det er imidlertid velkjent at skal en virkelig selge mye bilder i Norge, da er det stasjonsvogn som gjelder. Derfor kan vi kanskje vente oss en utgave som den Theophilus Chin har manipulert seg fram til. Teslaen er bygget på en svært fleksibel plattform, så dette burde kunne la seg gjøre uten de alt for store kostnadene.

Tesla Model S(tasjonsvogn)

01 mai 2013

Statsbyggs sluttrapport, ‘Tre for bygg og bygg i tre’sammenstiller kunnskapsstatus for bruk av tre i bygg. I sluttrapporten framhever Statsbygg at tre, brukt på rett måte, er et godt miljømessig alternativ og bidrar til oppfyllelse av klimamål for offentlig virksomhet. Samtidig er det viktig at tre benyttes på treets premisser, og at det tidlig tas høyde for bruk av tre når bygg planlegges.

Kunnskapen om bruk av tre er generelt mangelfull, og måten byggeprosjekter gjennomføres og organiseres i det offentlige med tidvise avbrudd på grunn av bevilgningsordninger og behov for nye anskaffelser, er vesentlige barrierer for valg av tre. Et viktig tiltaksområde for å senke terskelen for å bruke tre vil være at staten går foran og bidrar til flere prosjekter i tre som fremmer standardløsninger, som enklere kan overføres fra ett bygg til et annet. Det offentlige kan være en "krevende kunde" som kan stimulere til bruk av både nye og etablerte løsninger og systemer, og gjennom det bidra til kunnskapsspredning og markedsutvikling.

Statsbygg anbefaler at bygg- og materialstatistikken i Norge forbedres slik at man får en bedre oversikt over og kunnskap om faktisk bruk av tre i bygg. Det bør også iverksettes tiltak for å styrke datainnhenting- og sammenstilling knyttet til teknisk og miljømessig dokumentasjon: Verktøy for beregning av miljøeffekter i livsløpsperspektiv (LCA), videreutvikling av beregningsverktøy for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og livssykluskostnader (LCC). Tre bør dessuten innlemmes i preaksepterte løsninger knyttet til byggtekniske forskrifter, og det bør iverksettes tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse om tre i den byggfaglige utdanningen, og videreutdanning i næringen.

Tre for bygg og bygg i tre

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism