31 juli 2013

Volkswagen e-Up får et design som neppe vil skremme noen
- Flere nye elbil-modeller er med på å skjerpe konkurransen samtidig som vi tror det vil føre til at det totale elbilmarkedet vokser videre, sier generalsekretær Snorre Sletvold i Elbilforeningen til DN.no.

Tesla Model S, leveres til norske kunder fra august og utover, og nylig hadde BMW verdenspremiere på i3. Begge disse modellene vil sette sitt preg på det norske elbilmarkedet. El-versjonen av Ford Focus og mikrobilen Volkswagen e-Up slippes i løpet av høsten.


Mye som skjer på elbilmarkedet

30 juli 2013



Experiments in Speed on Vimeo

Experiments in Speed

27 juli 2013

Om noen tiår trenger en trolig ikke ubåt for å no Nordpolen.
Foto: Larry Lee / US Navy
Når isen i Arktis smelter, vil også permafrosten i de arktiske landområdene kunne tine og begynne å slippe metangass. Forskere regner med at det i disse områdene er lagret flere milliarder tonn med denne gassen, som er mye verre for den globale oppvarmingen, enn CO2, ifølge en pressemelding fra University of Cambridge.

Ved å bruke den samme klima- og økonomimodellen som den amerikanske regjeringen brukte i 2006, har forskerne kommet fram til at kostnadene ved den globale oppvarminegen kan komme opp i  360 000 milliarder norske kroner. Det tilsvarer nesten hele den samlede verdensøkonomien i 2012.

Professor på Insitutt for økonomi ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, kan bekrefte at forskning taler for at man bør ta hensyn til de langsiktige økonomiske konsekvensene av klimaendringer. Hun har samtidig ikke vanskelig for å forstå at nasjoner ser sitt snitt til å tjene penger på at Arkis-isen minker, når kampen for å bremse klimaendringene likevel går trått.
- Det tror jeg ikke man må være økonom for å skjønne, sier Ulltveit-Moe til forskning.no.

Kilde: forskning.no

Kostbar issmelting i Arktis

Høyre-leder Erna Solberg begynner valgkampen med en bussturné på Vestlandet, og lover 50 prosent statlig støtte til utbyggingen av kollektivprosjekter i de store byene. 

Dette gjelder kollektivløsninger av "nasjonal betydning", som bybane eller såkalt bussway i Stavanger-regionen, Fornebubanen til Bærum og T-banetunnel i Oslo, samt videre utbygging av bybanen i Bergen og kollektivløsninger i Trondheim. 

Ikke noe nytt forsåvidt, siden dette ble foreslått i Høyres alternativ til Nasjonal transportplan, i april.

Kilde: DN.no

Vil la staten betale halvparten av kollektivutbygging

23 juli 2013

I 2013 er det 50 år siden den første sportsbilen fra Lamborghini rullet ut av fabrikken i Sant` Agata Bologna i Italia. Bilmerket, som er blitt selve begrepet på italiensk design og ingeniørkunst, skal hylles på Norsk vegmuseum. 20 forskjellige modeller vil bli presentert og dekke det meste av Lamborghinis produksjonshistorie. Bredde, antall og type modeller gjør utstillingen unik i Europeisk sammenheng,- fabrikken i Italia har sågar sagt seg villig til å bidra!

Lamborghin Diablo SV og 70-80-talls ikonet Countach - Foto: Brian Snelson

Stiller ut Lamborghini

22 juli 2013

Verdens største rotorblader til en vindturbin er bestilt av Samsung Heavy Industries, og blir i disse dager flyttet til den skotske kysten. Her skal de monteres på en testturbin. Samsung vil etter pilotprosjektet er over bygge Koreas første offshore vindmøllepark i 2015. Når parken står ferdig skal de 12 gigantiske vindmøllene produsere opptil 84 megawatt.

Ifølge Samsung skal vindturbinen bli verdens største. Hver vinge er 83,5 meter lang - den totale rotordiameter er 171 meter. I løpet av en halvtime kan turbinen produsere det som tilsvarer det årlige energiforbruket i et gjennomsnittlig dansk rekkehus.



Kilde: tu.no/energi

Verdens lengste vindturbinblad

18 juli 2013

Mae Moh-kullkraftverket i Lampang, Thailand
Foto: watanyou intachai
Fra nå av vil kullkraftverk bare få finansiering i svært sjeldne tilfeller, annonserte Verdensbanken denne uken. WWF oppfordrer andre internasjonale finansinstitusjoner til å følge etter.

– Kull er den mest skitne av de fossile energikildene. Det forurenser lokalmiljøer og bidrar til global oppvarming. Verdensbankens beslutning om å begrense finansieringen av nye kullprosjekter er svært velkommen og burde bli normen for alle internasjonale finansinstitusjoner, sier Samantha Smith, leder av WWFs internasjonale klima- og energinettverk.

WWF jobber for at internasjonale investeringer skal vris fra fossil til fornybar energiproduksjon. WWF-Norge har konsentrert mye av dette arbeidet rundt Oljefondet, som viser seg å ha investert i 147 av selskapene i verden som har størst reserver i kull, olje og gass.

De norske investeringene tilsvarer 108 ganger Norges klimagassutslipp.

Verdensbanken vil ikke støtte kullkraft

Elon Musk, som også står bak elbilprodusenten Tesla, presenterte nylig sin visjon om fremtidens transportmiddel – Hyperloop.



Musk ser for seg skapsler som "skytes" gjennom tuber med vakuum. Kombinert med maglev-teknologi skal dette gi helt hinsides hastigheter. Ifølge videoen skal disse tubene ha en maks hastighet på 6.500 km/t, nok til teoretisk å ta deg jorden rundt på om lag seks timer.

Les mer på engelske Wikipedia

Hyperloop - fremtidens langdistansetransport

Må vi i fremtiden reise til utlandet for å se god, historisk 
arkitektur i ren betong? Som Oscar Niemeyer, her med det
franske kommunistpartiets hovedkvarter - 1965-1971
Foto: seier+seier
Paul Irgens skriver i Aftenposten:

Ordene vandrer. De kan komme til et nytt hjemsted der ordet må bære meninger det opprinnelig ikke hadde.

Ettersom de engelsktalende ikke er så sterke i fremmedspråk, gikk det galt med det franske ordet "brut". Det britiske arkitektekteparet Allison og Peter Smithson introduserte begrepet på engelsk. I sin engelskhet ble det for dem til "brutalism". "Brut" hos de fransktalende betyr ikke "brutal", men det som er nært sin egen natur. Ord kan lure deg. Du lærer om barokken. Det viktige blir å gjenkjenne noen dekorelementer.

Le Corbusier hadde tegnet en større boligblokk i Marseille – ferdig på 50-tallet. Det gode ved funksjonalismen var ekthet. Når Le Corbusier brukte utrykket "betong brut", så var det hans glede over at han i Marseille hadde begynt å nærme seg betongens sanne natur. Overflatene var seg selv, uten etterbehandling.
/../
Regjeringsbygget – kunsten og bygningen – er berømte. At det er et internasjonalt pionérarbeid. Kanskje bør det nevnes at det ikke var Viksjø som rev bygningene som sto der fra før. Det var gjort et politisk vedtak langt forut for byggingen. Viksjø var assistent hos Ove Bang som vant konkurransen. Ove Bang døde i 1942, og Viksjø drev kontoret videre.

Kilde: Aftenposten

Brutalismen er ikke brutal

17 juli 2013

Foto: Department of Engineering Science
Det britiske transport-departementet har offentliggjort planer om å teste autonome og sjåførløse biler på britiske veier. De sjåførløse bilene styres av et system med sensorer og kameraer. BBC skrev i går at det er potensielt tryggere enn biler med personer bak rattet.

– Bilene skal kunne holde en trygg distanse fra bilen foran, samtidig som den forholder seg til en satt hastighet og holder seg i filen sin, helt uten en sjåfør, står det beskrevet i rapporten. Hittil har det bare blitt gjort forsøk på private veier, men i rapporten står det at de vil teste bilene på offentlige veier innen utgangen av 2013.

USA og Kina leder an også med sjåførløse biler. I et intervju med USA Today i juni forklarer Michael Toscano, administrerende direktør iAssociation for Unmanned Vehicle Systems International, at teknologien er på plass. Utfordringen er folkets holdninger til biler som kjører av seg selv.

Kilde: tu.no

Britene skal teste sjåførløse biler

Selskapet Fastned ble startet i 2011 av to entreprenører som så nytten av en nasjonalt lade-infrastruktur. Da nederlandske myndigheter la ut et anbud for 245 ladestasjoner i 2011, fikk Fastned konsesjon på 201 av disse.


Ladestasjonene blir levert av ABB og skal kunne lade opp bilder på 15 – 30 minutter. De første stasjonene skal opp i september i år og hele programmet skal være fullført i løpet av 2015. Alle biler vil altså kunne betjenes her, uten at kundene skal behøve vente på at industrien blir enig om en global standard.

Kilde: BilNorge.no

Stor utbygging av elbil-ladestasjoner i Nederland

Foto: Bilfinger SE
Torget på Rjukan er fra naturens side uten sol i mer enn fem måneder i året. Solspeilet som nå er installert reflekterer lyset ned på byens torg. Speilet er på hele 100 kvadratmeter.

- I Tinn kommune har vi et budsjett på 600 millioner kroner. I den sammenheng blir den kommunale andelen på en million kroner nokså beskjeden. Vi tror dette vil styrke reiselivet i Tinn. Det har vært stor mediainteresse rundt dette prosjektet. Vi mener solspeilet også vil representere en inntektsside for lokalsamfunnet, sa rådmann Rune Lødøen da kommunen bestemte seg for å bruke penger på prosjektet.



Telemark arbeiderblad viser til den italienske byen Viganella. Der ble et solspeil satt i  drift for å lyse opp torvet i en landsby med to hundre innbyggere. Speilet på Rjukan gir imidlertid en langt bedre effekt enn anlegget i den italienske byen. Reflektoren i Italia er bygd opp av polerte stålplater. På Rjukan er det derimot montert speil som kan beveges over en horisontal og en vertikal akse.

Kilde: Tinn Kommune

Solspeilet på Rjukan

15 juli 2013

I Europa leder tyskerne an når det gjelder
produksjon av solenergi. Her fra et anlegg i
Bayern. Foto: pgegreenenergy
Kinesiske myndigheter har bestemt seg for å utnytte overkapasiteten i solindustrien til en gigantisk og rask utbygging av solenergien. Kinesisk solindustri har kapasitet til å produsere utstyr for fremstilling av 45 GWh solenergi hvert år. Målet er å øke produksjonen av solstrøm fra 8 gigawatt (GWh) i 2012 til 35 GWh i 2015.

– Kina kan øke produksjonskapasiteten til 21 GWh, men det blir svært vanskelig å nå 35 GWh, sier sjefanalytikeren Jason Cai i rådgivningsselskapet Solarzoom i Shanghai til nyhetsbyrået Reuters.

Kineserne overproduksjon av solcellepaneler og påfølgende prisfall fikk skylden for at det norske børsnoterte REC (Renewable Energy Corp.) måtte avvikle produksjonen i Norge. Nå forsøker REC å etablere seg i Kina for å utnytte det store markedet der.

Kilde: Aftenposten

Kina vil firedoble produksjonen av solenergi

Kunsthistoriker Tommy Sørbø tar til orde for å rive høyblokka i Regjeringskvartalet, men med argumenter som tyder på at han ikke kan ha fulgt veldig godt med mens han var student:

På 1950-tallet ble det såkalte Empirekvartalet revet for å få plass til det nye regjeringsbygget. Kvartalet besto av fredede monumentalbygg fra begynnelsen av 1800-tallet, og det ble revet mot både Riksantikvaren, Oslo bystyre og en bred kulturopinions vilje.

Det var regjeringen som under ledelse av statsminister Einar Gerhardsen (Ap) presset gjennom denne løsningen. Gerhardsen var en nær bekjent av regjeringsbyggets arkitekt, Erling Viksjø, og prosessen rundt rivingen er et talende eksempel på etterkrigstidens skjebnesvangre allianse mellom sosialdemokrati, teknokrati og fremskrittstro.

Men ved en skjebnens ironi er det nettopp de argumentene som utbyggerne ikke lyttet til den gangen, som fredningstilhengerne av Høyblokken nå påberoper seg.


Tilforlatelige argumenter? Spør deg hvilket offentlig bygg. om så arkitektoniske mesterverk, som har blitt bygget som et resultat av folkeviljen. Jeg kommer ikke på et eneste bygg.

Statsfrom arkitektur

14 juli 2013

World EV Parade 2013 gjennomføres for første gang i Oslo 31. august. Initiativtager er den globale organisasjonen Electric Vehicle Union (EVU). Oslo Kommune er hovedsamarbeidspartner, og en rekke ideelle organisasjoner er tilsluttet.

Planen er å sette verdensrekord som skal registreres i Guinness Book of Records

World EV Parade

World EV Parade

Halvparten av blokkene i Operakvarteret
i Bjørvika er planlagt med grønne tak.
Klimaendringene vil føre til at vi vil oppleve flere dager med mye nedbør. Den gjennomsnittlige nedbørmengden vil også øke. Denne utviklingen gjelder hele Norge og for alle årstider.

En rekke norske byer har et underdimensjonert avløpsnett, og utstrakt bruk av grønne tak på bygninger kan være ett egnet tilpasningstiltak for å håndtere større nedbørmengder.

København opplevde et skikkelig styrtregn med store oversvømmelser for et par år siden. Dette har vært med på å gi arbeidet med grønne tak et skikkelig puff fremover.  Danskene regner med at om tre år er 325 000 kvadratmeter tak blitt grønne.Miljøpartiet De Grønne har foreslått for bystyret at Oslo bør følge i Københavns fotspor og vedta at nybygg med tak som heller mindre enn 30 grader skal dekkes med grønt, så langt det lar seg gjøre. Også ved renovering må byggene få grønne tak.

To hovedtyper av grønne tak
Ekstensive tak er det billigste å anlegge og krever minst vedlikehold. Lav vekt gjør i tillegg denne taktypen best egnet for konstruksjoner som ikke er tilpasset stor tyngde. På ekstensive grønne tak er det vanlig å dyrke sedumarter (bergknappfamilien) i et substrat av knust takstein og kompost. Disse plantene har et svakt rotnett, tåler godt tørke og er tilpasset vekst i næringsfattig jord. Når taket er vannmettet kan vekten komme opp i 50 – 130 kilo per m2

Intensive grønne tak i New York
Foto: alykat
Intensive grønne tak beveger seg i retning av tradisjonelle hageanlegg. Taket kan inneholde de fleste plantearter. Et slikt tak krever mye vedlikehold og er også langt mer kostbart å anlegge. Et intensivt grønt tak kan bli tungt, og vekten varierer normalt fra 240 til 900 kilo per m2, avhengig av om det er dyrket busker og trær. Taket må være helt tett, og det er viktig at det legges en rotstoppende membran hvis det anlegges planter med rotsystem som kan ødelegge taket.

Flere gunstige effekter
Grønne tak har lang levetid fordi UV-stråling ikke treffer direkte på taket, samt at temperatursvingningene avtar. Når taket inneholder vann til fordamping virker det avkjølende på bygningen

I et storbyperspektiv har det vært mye oppmerksomhet rundt begrepet ”heat islands”. Varme flater – som det er mye av i en by – produserer varm luft som stiger. Dermed trekker kaldere luftmasser inn over byene. Disse luftmassene trekker gjerne med seg nedbør som er forurenset av utslipp fra industri som har tilhold i utkanten av byene. Grønne tak reduserer oppvarmingen i bykjernene, og bidrar dermed til å redusere den negative effekten med forurenset nedbør.

Kilde: regjeringen.no

Grønne tak er effektiv klimatilpasning

13 juli 2013

Foto: Håkan Dahlström
TNS Gallup har gjennomført en undersøkelse for NAF, som viser at bare én av ti bilister i Oslo og Bergen mener sikkerheten til syklistene er bra. Kun 27 prosent av de som sykler mener det samme, ifølge en pressemelding fra NAF.

I Nasjonal transportplan (NTP) som ble behandlet i Stortinget før sommerferien, er det satt av syv milliarder kroner til utbygging av infrastruktur for sykkel. - Men utfordringen er at transportplanen ikke er forpliktende. Så det er ingen garanti for at satsningen kommer, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.

Av landets storbyer er det Trondheim som oppleves tryggest for syklister. 59 prosent av syklistene i Midt-Norges hovedstad mener det er trygt å sykle i og rundt byen. Bilistene i byen er derimot mer skeptiske; 35 prosent av de på fire hjul mener det er trygt for syklistene. Det er gjennomgående for alle de fire storbyene i landet at syklistene selv er de som oppgir høyest skår på trygghet, ifølge undersøkelsen.

Via DN.no

Slakter sikkerheten for syklister

Foto: Håkan Dahlström
Undersøkelser av folks reisevaner viser et fall i sykkelandelen fra 4,6 prosent i 2005 til 4,3 prosent i 2009. Reduksjonen er så liten at den mest sannsynlig faller innenfor utvalgsundersøkelsens usikkerhetsintervall. Sykkelandelen har derimot vist seg å være nesten konsekvent avtakende siden midt på 80-tallet, men sterkest i første halvdel av perioden. Årsaken beskrives av TØI å ligge i den allmenne samfunnsutviklingen, hvor det norske samfunnet i denne perioden blant annet har blitt mye mer bilbasert. Andre utviklingstrekk, som for eksempel IT-revolusjonen og internett, påvirker også folks mobilitet. Én av konsekvensene ved denne generelle samfunnsutviklingen er at sykkelandelen har gått ned.

Suksesskriterier for økt sykling

11 juli 2013

BMW i3 skal lanseres den 29. juli og de første eksemplarene skal leveres til kunder i november.


De som har prøvekjørt bilen kan melde at forseteplassen er glimrende, samtidig som det også er rimelig god plass i baksetet. En akselavstand på 257 cm bidrar til dette. Bilen har fire dører, men ingen midtstolpe, siden bakdørene er hengslet bak. dørene bak er dessuten svært tynne, siden rutene er faste, noe som bidrar til bedre plass i bredden.

Den elektriske styringen skal være glimrende vektet, og den gir til og med signaler tilbake til føreren. Elbilens andre akilleshæl, bremsen, er også  gjennomført slik det kler en BMW. i3 kommer ikke til å bli noen sinke i trafikken. 0 til 80 går på rundt 6 sekunder, og fabrikken hevder at bilen bruker litt over 7 sekunder til 100.

Det er verdt å nevne at hvis BMW hadde kjørt denne bilen i vanlig sertifiseringssyklus, kunne de skrytt på seg rundt 200 kilometer rekkevidde. BMW er mer realistiske og sier 160 km om sommeren og 130 om vinteren.

Norske priser er ikke kjent, men det ligger an til en pris under 300.000 kroner. I Tyskland vil denne bilen koste like mye som en 320d – dvs i området rundt 400.000. Den norske importøren regner med å selge minst 1000 eksemplarer de første 14 månedene.

Kilde: BilNorge.no

BMW i3 rett rundt hjørnet

I februar 2012 skrev Norsk Forms fagsjef i arkitektur Hege Maria Eriksson og direktør Andreas Vaa Bermann kronikken ”Vern det beste – riv resten” i Dagens Næringsliv. En av deres anbefalinger for regjeringskvartalets fremtid var bevaring av Høyblokka og Y-blokka.

Eriksson understreker også byggenes historiske verdi, både i et lengre perspektiv og i forbindelse med 22.juli.

– Bygningene bærer en historie. Både historien om vårt sosialdemokrati, og det som hendte 22.juli. Om vi mister disse bygningene mister vi også kulturuttrykk knyttet til denne historien.

I fjorårets kronikk understreket Vaa Bermann og Eriksson at ”få bygninger har en så bygningsintegrert og omfattende utsmykning som Høyblokka og Y-blokka”, og at ”kunsten mister sin mening hvis den bevares uten bygningene de er en del av”. Dette aspektet har utrederne sett bort i fra når de velger å se på utsmykningene som selvstendige verk, hvis mening ikke inngår i den større konteksten som blokkene utgjør.

Mer riving enn verning i regjeringskvartalet

- Vi trenger hverdagsarkitektur over hele Norge, skriver Norsk Forms direktør Andreas Vaa Bermann.

For tre år siden lanserte regjeringen en nasjonal arkitekturpolitikk: «arkitektur.nå». Målet er å løfte arkitekturen og heve kvaliteten på våre fysiske omgivelser i Norge. I europeisk sammenheng oppfattes den norske arkitekturpolitikken som ambisiøs og seriøs. Særlig trekkes det positivt frem at det står 13 departementer bak dokumentet og at en tverrdepartemental arbeidsgruppe skal følge opp med tiltak og videreføring. Dessverre blir ikke oppfølgingsarbeidet prioritert like høy i dag som da dokumentet ble laget og lansert med glede og stolthet i 2009.

Foto: Simen Schikulski

For at arkitekturpolitikken skal ha en reell effekt, må vi se det i bedre hverdagsarkitektur over hele landet. Norge kan ikke si seg tilfreds med gode og vakre, statlige og kommunale byggeprosjekter som tinghus, operahus, museer og andre signalbygg. Vi trenger også gode veier, gode omsorgsboliger, sykehjem og gode skoler, som alle oftest er kommunale ansvarsoppgaver.

Les hele kronikken hos Norsk Form

Trenger bedre hverdagsarkitektur

09 juli 2013

Foto: Teigen, ant. 1960
- Jeg mener Høyblokka skal bli stående, sier Bård Vegard Solhjell til NRK. Som Miljøvernminister har han også ansvaret for kulturminner, så detskulle bare mangle.

- Det er et unikt bygg i vår nyere historie, og det er helt spesiell kunst her i verdensklasse hvor man faktisk lagde kunsten i bygget mens det ble bygget opp, sier Solhjell .

Les også "Høyblokka trenger deg nå!"

Et regjeringsoppnevnt utvalg har anbefalt å rive Høyblokka, til tross for at ingen av byggene i Regjeringskvartalet er så skadet at de måtte rives. Folkets røst trekker imidlertid i en annen retning, i alle fall om vi skal stole på VGs lesere: 40 prosent synes Høyblokka bør rives, mens 34 prosent er for bevaring.

- Høyblokka bør ikke rives

05 juli 2013

Sol- og vindkraft fortrenger gasskraftverk i Europas største energimarked. Den tyske overgangen mot en fornybar energiforsyning går med stormskritt, mye takket være støttesystemet for sol- og vindeenergi. Ordningen har vært en formidabel suksess og gjør vind og sol til de mest lønnsomme energibærerne.

Både Statkraft og den tyske kraftgiganten RWE viser til svært lave priser på CO2 som en av de viktigste årsakene til at gasskraft blir utkonkurrert. Det europeiske CO2-kvotesystemet har kollapset etter at målene for CO2-reduksjon er oppnådd i flere land. For få år siden kostet en CO2-kvote 30-40 euro per tonn, nå går den for 4 euro. Dermed setter gasskraftprodusentene sin lit til at markedet vil endre seg.

– Vi sitter igjen med en topp moderne gasskraftportefølje som igjen kan bli bidragsytere til Statkrafts resultater når markedene i Europa bedrer seg. Vi er positive til at markedet skal bedre seg mot 2020, gitt at prisingen av karbonutslipp øker og næringslivets energietterspørsel tiltar, sier kommunikasjonsdirektør Bente Engesland i Statkraft til NTB.

Kilde: DN.no

Fornybar energi fortrenger gasskraft i Tyskland

02 juli 2013

Det svenske boligbyggelaget HSB inviterer allmennheten til å komme med forslag til den neste bygningen de skal bygge i Stockholm. De tar imot designforslag i digital form via dataspillet Minecraft! Som vi har skrevet om tidligere er det flere som tenker i de baner.



Ekte bygning basert på Minecraft

Intersolar er den største messen for solenergi i verden. Årets utgave ble arrangert i München 19.-21. juni, med 50.000 besøkende og 1340 utstillere fra 150 land.

Illustrasjon: sma.de
Allerede i fjor ble det vist frem flere løsninger for smart energistyring og energilagring på Intersolar, og i år var denne trenden enda tydeligere. I all enkelhet sørger disse styringssystemene for at mest mulig av solkraften som produseres på huseierens tak benyttes i eget bygg.

Prisene på solkraftsystemer fortsetter å synke, og  er nå forbi det såkalte «grid-parity»-nivået, ettersom det for en boligeier koster 0,15 euro per kilowattime (ca 1,20 kr) å produsere kraften på taket, mens han kjøper kraften for ca 0,22 euro/kWh fra nettet.

Det kommer nå løsninger for mellomlagring i batteri, noe som ble viet særlig oppmerksomhet på messen, ettersom Tyskland nå har innført en støtteordning for batterier i kombinasjon med solcelleanlegg. I tillegg var naturlig nok elektriske biler i fokus. Flere nye modeller ble vist frem, og da gjerne sammen med en carport med solceller som tak.

En interessant konsekvens av satsningen på smarte styringssystemer er at varmemarkedet og kraftmarkedet nå kobles sammen. Med solceller på taket, varmepumpe, varmtvannstank og smart styring er det klart for konkurranse med olje og gass.

Kilde: Energi og Klima

Trender innen solenergi

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism